Kan du trylle med hovudet mitt?

 

Det regnar nitrist. Det er så vått og grått at det kjennes. Eg ser mistrøstig ut og prøver å huke meg fast i noko positivt. Ser lista er lang. På det som er negativt.

 

Framtida, tenkjer eg. Jula. Det er ein bra tanke. Eg gleder meg til den, til maten, varmen og ljosa. Dele tid med dei eg er glad i. Fekk og ein invitasjon i dag som gjorde meg glad. Frå kjærasten til sonen. Leilegheita dei hadde flytta til var slik omtrentleg ferdig og dei hadde fri i helga, så dei ville invitere meg nedover. Men bil som treng reperasjon og billettar som er høge i pris så nære inntil, så må eg berre seia nei…. no. Likevel skal eg ta turen nedover, snart.

 

Det regnar.

 

Eg er eit vrak og ikkje snill verken med eller mot meg sjølv. Eg et lakris og anna usunt, om det er berre er i helger så er aktiviteten på eit lågmål i tillegg. Den har vore det lenge no. Lenge nok. Det har eg tenkt ei stund. Og resultatet let seg ikkje skjulast. Eg ser gravid ut. Gravid med mi eiga usunnhet. Nokså tragisk eigentleg.

 

Her om dagen opna eg lokket på nokre vitaminer. Ei positiv utvikling. Eg tok omega3. Det er nok både alfa og omega. Og eg trur at eg er mindre stiv i ledda når eg reiser meg opp no etter eg starta å ta lokke av og ta kapslane opp for å putte i munnen. Så kva skal eg gjera for og koma meg vidare?

 

Eg vil ikkje sitja og sjå trist ut på verda fordi eg har så dårleg form. Så eg må.

Må!

Eg seier det til meg sjølv opp mot mange gong om dagen. For eg har ikkje planar om å bli ei gamal kjerring enno. Ikkje på mange år skal eg dit. Så eg må. Må, må og må.

 

Kanskje det hjelper å skrive om det, tenkte eg. For og setja søkelyset på det. Kanskje det kan skje noko i tankemønster og handling da, tenkte eg.

 

Det regnar.

 

No får eg berre sjå om det var noko hjelp i å skrive om elendigheita. Men forventar nok uansett ikkje joggetur i morgon.

 

Men har du, som no kanskje har greidd å lese gjennom heile innlegget, nokre gode tips og koma med for og koma seg i gong og i form…..ja, så er eg skikkeleg takksam for det.


Korleis overtyda seg sjølv om at ein må koma seg over dørstokken? 


5 kommentarer
    1. Bjørn Hansen: Hvorfor jeg må komme meg ut??? Fordi det erfaringsmessig hjelper til på energinivået. (Bedre å være ute i regnet enn sitte inne og syns det er dårlig vær).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg