Dagar med skiftande vær, som det var undertøy. Alt frå snø til strø til ingenting…..på vegane altså. Eg skiftar tankar og diskuterar med meg sjølv.
Tysdagskvelden er mest som slutten av veka for meg, eg har fri. I alle fall i morgon. Dagane i det nye året har også tempo. Men jula har eg i hus enno. Trur eg vil starta å pakka den saman i morgon. Saman med gåtur og vasking av kler……og rydding i all alminnelegheit.
Eg kjenner desse dagane eg har attom meg i det nye året har vore krevjande. Så mykje vil eg ikkje påstå eg er til. Ikkje enno. Fekk spørsmål om eg kunne tenkje meg å stå fram. Stå fram som eit utbrent menneske. Gje det eit ansikt. Ser plutseleg for meg denne utbrente fyrstikka medan eg skriv. Men eg er ikkje svart som den. Eg ser nokså likt ut som andre menneske, med dei naturlege variasjonane innan temaet. Men innsida mi ser ingen, føler ingen…..akkurat som det er likt for oss alle. Vi ber våre eigen følelsar einsame.
Eg er for opaheit. Det er så mange bører vil vel å drassa på, så mange unødvendige bører. Vi trur vi må fordi reglene er så stramme rundt oss. Det er derfor eg skriv ein blogg som eg gjer. Om at av til er det utfordringar. Og det er mange dagar med solskin og glede, og det er riktig godt. Men livet er alt dette, og det må det ha lov til å væra. Det er sjølve livet som sliper på oss. Sliper oss til vakre edelsteinar. Livet er mykje meir enn ein perfekt fasade.
Så når energien tek slutt, når ein sluttar å virka så er det ikkje noko ein treng å væra flau over i tillegg. Men eg trur mange er det fordi dette ikkje høyrer inn under opplevinga av det perfekte livet. Ein har vorte ein tapar som ikkje greidde.
Denne børa er ikkje noko nokon treng. Derfor vurderte eg å stå fram, men ville forhøyra meg med andre eg lit på. Dei tre menneska eg hittil har spurt har alle svara det same. Dei har råda meg frå det. Fordi dette er såpass negativt og det er for stort rom for mistolking. I eit lite samfunn og kanskje i dei store også, på sitt vis. Dette er eit tankekors. At det i 2015 er så negativt om ein har strekt seg for langt så ein bør ikkje snakka ope ut om det. Fordi folk vil misforstå og feiltolke. Eg vil verta den mislukka taparen som ikkje greidde betre.
Men eg er ingen tapar, eg sit inne med mykje lærdom. Det er kanskje ikkje ein gong så ille at ting ikkje går slik ein har sett for seg, når ein er gjennom det, -etterpå. For det fører berre til auka forståing av kva eit liv er. Ein får større respekt, større empati og mindre ego…….noko eg synest er heilt greitt. Eg trivest i alle fall godt saman med menneske som er der. Men dette skal vi ikkje snakka om. Vi kan snakka om utsjåande, klede, gardiner og hus. Kjøpe oss skakke på ting, ting og ting…….apropos, januarslet er kanskje i gong no??
Så vert vi lykkeleg og får leva lenge i landet. Og så må vi stå på, stå på slik at vi kan kjøpe alt dette som fortel om oss, at jau, eg har riktig lukkas. For eg har frykteleg mange ting, så eg er ein vinnar som tel. Og ingen ser tomheita i hjarta, men vi fyller opp med ting for å døyva slik at tankane slepp å tenkja.
Erfaringane frå eit liv må vi ikkje visa, for riper og skrukker etter livet skal ikkje synast, vi skal være unge, lukkeleg og rike. Og det skal synast!
Stiller eg ansiktet mitt fram som den svarbrente fyrstikka? Eg veit ikkje. Kanskje vil det berre bli frykteleg slitsamt å gå på butikken å spekulera kva dei eg møter tenkjer. Dei små samfunna har ikkje alltid stor takhøgde. “For kva trur dei andre?” er viktig. Og det handlar ikkje berre om meg, det må eg og vera klar over. I mitt liv er det mange andre.
Eg er ikkje heilt kome fram til svaret. Men eg trivest best i Öppna Landskap.
Ååå det var fint skrevet..selv om det var en sår undertone i det 🙂
Om du vil stå frem med ting eller ikke må du jo avgjøre selv..
Jeg har alltid vært åpen om ting som har vært vanskelige i mitt liv..og det som omhandler bare meg selv kan jeg fortelle om f.eks på bloggen ..men om det handler om andre synes jeg ikke det er rette stedet..
Jeg tenker på deg som ett flott menneske..Klem fra meg <3
annebe: Tusen takk, så fint og godt svar. Det varmet:). Det er veldig fint at du er åpen, og på bloggen velger jeg å være ganske åpen. Men å stå fram i avisa, som det her er snakk om, veit jeg ikke, Veit ikke om det er lurt når jeg er midt i perioden for å bli frisk. Etterpå, når jeg er tryggere på energien min, kanskje da.
Jeg ønsker åpenhet, og har ikke problemer med å snakke om dette direkte – da er det enklere å forklare om det blir misforståing.
Klem til deg også, du er flott både utenpå og inni :)))).
Får bare lyst å gi deg en klem, en god og ekte klem …
Ha en fin natt du! <3
Får bare lyst å gi deg en klem, en god og ekte klem ….
Ha en fin natt du! <3
Veit du ,eg synes virkelig ikke att det er dumt å skrive om det å være utbrendt,ikke synes eg du er misslykket av den grunn heller.Av det du skriver så ser eg ei sterk kvinne med et godt hjerte.Jeg har fantisk fulgt 2 bloggvenninner i et år som har vært utbrendt,langtidssykmeldte for så å komme tilbake i både jobb og skole som et helt nytt menneske:) ja jeg har 3 ganger vært på muritunet rehabelitering,en gang var der en mann som var det pga att han var trist og lei,jobben til oss andre i gruppa var å gjøre ham glad igjen :)) i løpet av oppholde fant han kjærligheten :)) og to ble ett etter 3 uker.
Ting snakket jeg og mine venninner om i går da eg hadde besøk,vi var alle tre enige om att mennesker har for mye ting,lykken for oss er ikke å sitte inne og nyte tinga våre,men komme sammen og ha det fint ilag,gå turer eller bare vite att en har gode mennesker rundt seg.
Om du føler att livet er tungt så håper eg du kommer deg opp igjen ,no går vi mot lettere og lysere tider og av det jeg leser så liker jeg deg som den personen du er :)klem fra ei som ser det indre i et menneske 🙂
Åååhh dette var ett sårt, men fint innlegg!Om du vil stå frem, så er jo det bare opp til deg. Om det involverer andre så er det jo opp til de også.
Jeg har vært der hvor du er. Men etter en lang reise og iherdig kamp, så svever jeg nå i lyset. Overskudd, lykke, energi og glede er mine følgesvenner hver dag. Og jeg følger drømmene mine. Men all livserfaringen min ligger som en god grunnmur i bunnen. Jeg nyter alt det gode som nå er i livet mitt. Lagrer alle de gode opplevelsene og følelsene. For livet har lært meg at det går i bølgedaler, og at det finnes en viss balanse, så det vil nok komme mørke daler igjen. Men da kan jeg også bruke erfaringene mine, og lærdommen min til å komme meg opp igjen 🙂
Ha en flott dag, fine du <3
mrcalvin: …så kosetrivelig :). Sov riktig godt, håper natten din var fin også :).Klem
fruensvilje: Takk for fint og godt svar. Heldigvis har jeg det ikke tungt, syns det er mye både morsomt og bra rundt meg. Og jeg ser også av det du skriver at du har et bankende varmt hjerte. Og alle de fine turene dine du deler med oss. Du motiverer i alle fall meg mye :). Og så fint at du forteller om bloggvenninnene dine som er tilbake i sporet, og ikke minst han som fant kjærligheten igjen. Livet er fullt av overraskinger og forundringspakker.
Det jeg kan bli lei av er at det av og til kan være for “liten” plass til å være den en er….og dette sier jeg generelt. Om jeg velger å stå fram er jeg ikke sikker på ennå, kan være jeg kan gjøre det jeg ønsker like bra på et annet vis. For det er ikke sikkert fokuset blir riktig. Men jeg ønsker å arbeide for en større åpenhet der mennesker kan få lov til å være den de er uten å tilpasse seg det som er det “riktige” til en hver tid. Tror det er bedre både for den enkelt og samfunnet.
Fruemmel: Takk for nydelig kommentar. Ja, livet er en vandring gjennom varierende landskap. Det er så godt å lese om alt det fine som skjer i rundt deg, at du tar vare på deg selv og ikke minst at du har gode mennesker rundt deg,
Innlegget mitt var nok et lite utbrudd over begrensninger et samfunn kan ha. Det var det jeg møtte i går da jeg spurte om råd. Råda var velmenende og speila samfunnet vi bor i. Så de var ikke dumme, men det som er dumt er at det finnes så begrensa mønster å bevega seg etter. Jeg føler jeg har styrken til å stå fram, men kanskje er det dumt i en oppbygningsfase, kanskje er det bedre etter en har lagt det bak seg. Kanskje vil jeg ha en bedre stemme etter jeg er friskmeldt. Heldigvis kjenner jeg at jeg har mer styrke, men oppbyggingsfasen går sakte. Jeg ønsker å være med på å gjøre en forskjell til det bedre, for meg og for andre. Riktig flott dag til deg også :).
Dette var nyttig, pent, og samtidig litt sårt skrevet. Og jeg kjenner meg igjen. Jeg har sagt det flere ganger den siste uken, at jeg føler meg mislykket. At jeg ikke får til det alle andre klarer.
Samtidig vet jeg at jeg ikke er mislykket. Tvert om, jeg har, til tross for all motbør, klart meg, og er fortsatt oppegående. Jeg er sterk som en løvinne. Og blir sterkere for hver dag som går. Noen dager er tunge og vanskelige, men jeg klarer likevel å komme meg ut av det vanskelige.
Jeg er også åpen om meg og mitt. På den måten unngår jeg ryktemakeri. Og så bryter jeg litt tabuer også. Tror det er viktig akkurat det. Men det å stå frem i det offentlige, som du har blitt tilbudt, tror jeg kanskje ikke jeg ville maktet. Ikke på det nivået jeg er nå, hvor jeg har det beintøft, og kjemper desperat for å komme videre.
Du må selv føle hva du klarer, og hva du har lyst til. Kanskje vil det gjøre noe godt for deg, eller kanskje vil det gjøre ting vanskeligere. Men det skal du ha, du er en tøff dame, som jeg virkelig liker å lese 🙂 Og hva du enn velger å gjøre, så har du min fulle beundring og respekt <3
God og varm klem fra meg <3
Eva: Vi er IKKE mislykka Eva, og du veit det. Vi samler bare erfaringer :). Det er fint ¨høre du føler deg sterkere. Jeg gjør det jeg også. Føler meg sterkere. Men er ikke løve riktig ennå.
Syns åpenhet er viktig, og jeg syns det er helt greit å snakke om det foran mennesker jeg kjenne….og her på bloggen. Men kanskje jeg bør ha kommet meg mer på plass før jeg evt. går ut offentlig. Men jeg syns ingen skal behøve og føle seg dårligere fordi en har prøvd for hardt. Syns det er kjempebra du bryter tabuer.
Vi skal opp og gå, ikke sant :)??!!
Og vi skal få til det vi velger å få til :D.
Glad for at jeg har blitt kjent med deg her på bloggen. Klem :))