Søndagen har gått stille i dørene. Det er godt og berre let det væra stilt, fordi her i huset orkar vi ikkje så mykje.
Da vi flytta hit for sju og eit halvt år sidan var eg så sliten at eg visste ikkje kva for farge eg skulle måla kjøkenet i. Slikt har eg alltid visst, smaken min har alltid vore sjølvsikker. Men så hadde eg like før gått gjennom ein prosess som hadde kosta, og som til slutt enda med sal av hus og klargjering til neste eigar. Derfor var det ikkje så rart eg var sliten. For slikt gjer seg ikkje sjølv.
Flytting frå huset vårt i 2007
Her var det mykje å ta tak i, og vi flytta inn etappevis. Kjøkenet vart måla kaldt, ljosegrønt med golv i sjakkmønster i eit forsøk på ein 60-tals touche. Heilt greitt, utanom at kjøkenet var bakvendt og eit dårleg arbeidsrom. Slik det var fram til vatnlekkasjen for akkurat 13 månader sidan i dag på dagen.
Riving av gamalkjøken i gong etter lekkasjen
Nytt kjøken utvida og montert
I dag er kjøkenet godt, nytt og eg trudde ei stund det ikkje gjekk og få det rotete. Men det gjer det.
Absolutt.
Og eg er så sliten som ein jammerdal mykje av tida, og det fører i grunn til dåleg struktur i kvardagen sine ting og tang.
“Eg er så sliten” seier yngste når ho er heime. Ho flytta ut for vidaregåande skule og hybelliv for eit og eit halvt år sia. Dei første to åra var vi tre i huset, tre damer, eldstemann flytta til faren for vidaregåande der. Sakte og sikkert budde vi oss til.
“Det gjekk ei lita, gamal dame attom deg”, sa yngste ein dag. “Eg såg ho da du gjekk gjennom gongen”. Ein litt rar kommentar i og med det ikkje var nokon gamal dame her. Eg fekk forklart korleis den gamle dama såg ut. Ho vart ikkje sett noko meir.
Eg fekk bestilt elektrikar for å kontrollera straumtilgongen, for det gjekk så fort desse ljospærene. Men det viste seg at spenninga var tilnærma normalt. Så det var berre å skifta til nye pærer etter kvart som dei gjekk.
Jentene mulla i at dei trur det må spøka her. Men huset føles godt og trygt, og så er det bygd i 1986. Ikkje har det døyd nokon i huset heller.
Elles er eg open for at det finnes mykje mellom himmel og jord, og eg veit det eg veit – utanom at det er mykje eg ikkje veit.
Jentene var sikker på at dei hadde høyrd lyd frå pianoet i gongen fleire gong. Og da søster mi flytta inn nede med dotter si, trur eg dette kunne væra eit tema rett som det var mellom dei tre jentene.
Ein dag fekk eg vite ad omveier at det var nokon hos oss som ikkje skulle vera her. Ei eldre dame. Ho vart oppfanga av nokon som budde milevis her i frå. Seinare fekk vi og vitjing av nokon som følte sterkt og såg det vi andre ikkje såg. Vi fekk vite at dama var i rundt oss og kven det var. Det var og ein logikk i dette, at denne dama var her. Skulle det vera nokon var det ikkje rart det var henne.
Eg skal innrømme eg er redd for det overnaturlege, men eg føler ingen redsel. Når hunden gjev seg til å bjeffe frenetisk om natta tenkjer eg at det er lydar han høyrer utanfrå. Men han kan bjeffa mykje like etter vi har lagt oss.
I går fortalte yngste at da ho vakna om morgonen nede på rommet sitt og sette seg opp i senga, vart ho vars eit ljos på golvet som ikkje kom nokon stad frå………..
Det er derfor eg er så sliten, for det tapper energi har eg fått vita. Så er det derfor eg heile tida er så klar, vondt i hovudet og kan sova utan ende?
Det er ein rar situasjon og ha hamna i. Har vi rett og slett i huset vårt nokon som ikkje skal væra her? Og skal vi få i nokon som reinskar hus for slikt? Og svaret mitt på det er ja. Men i himmel og hav korleis går ein fram for å finna nokon som kan gjera slikt?
Som eg seier, ein rar situasjon og ha hamna i. Men uansett bør eg nok prøva. Tenk om det fører til at eg ikkje føler meg så tappa av energi heile tida………
Så det bør nok testas ut før eller seinare. Fann ut eg ville skriva om dette, for å høyra om nokon av dykk der ute har syn og erfaring på slikt?
Eg er glad i menneske, men eg vil helst omgje meg med dei som lever og ikkje dei som er gått bort.
Wow! flott innlegg! Ny fast leser her hvertfall!
Tine Fiskaa Håvak: Hei, hyggelig med kommetar……men mister troverdighet når jeg ser akkurat samme kommentar på flere innlegg. Leser du innlegga?
Så kjempefint kjøkkenet ble..og ja rot blir det etterhvet..i allefall her 🙂
Jeg er ikke slik at jeg “tror”på det overnaturlige..men er heller ikke slik at jeg utelukker det helt…for man vet aldri 🙂
Og om dere føler det er noe som tapper for energi i huset…er det jo verdt et forsøk å gjøre noe med det…men jeg vet ikke hvordan man går frem…Du kan jo forsøke å søke på nettet..for tips fra folk som holder på med slikt :)Håper det roer seg og at energien din kommer tilbake 🙂 Fin søndag videre<3
Micheal Winger renser hus…..han er fantastisk…..Liv Bjøringsøy gjør det via telefon….folk trenger ikkje ha dødd i et hus for å besøke det….kan henge ved gjenstander eller tilhøre området rundt…..noen ganger er de tiltrukket de som bor der…..veldig forskjellig. Hvertfall kjenner eg flere som renser hus så bare gi en lyd så kan eg hjelpe deg med kontakt om du ønsker 🙂 Ha en super søndag
lekkert nytt kjøkken 🙂
Jøss, dette var spennande og litt nifst. Ein periode såg eg på Åndenes makt, og syns det var underhaldande, men etter kvar så merka eg at eg blei fælen når eg var åleine i huset, så eg er ikkje så ivrig til å sjå programmet no. Stundevis trur eg på slike “spøkelser”, men har ikkje opplevd det sjøl.
annebe: Takk, ja er fornøgd med kjøkkenet. Men det er litt for ofte litt for rotete :).
Vi er vel i overkant slitne her i huset, og om det kommer av det eller det er uvisst. Men det er egentlig dårlig gjort av meg å snakke om slitenhet til noen som plages med ME…..
Vanskelig å gå ut på markedet å liksom bare finne noen, tror det kan være mye humbug i den “bransjen” her. Men vi burde nok ha prøvd det.
Riktig fin søndagskveld til deg også.
cuskima: Skjønner du kjenner til slikt.
Kan skrive til deg, takk skal du ha.
Takk det samme til deg også, riktig fin søndag. Og ja, kjøkkenet fungerer supert, når hodet er slik noenlunde fokusert :))
Oldemorbloggen: He, he, ja – slikt kan en bli skremt av. Så derfor er det så rart jeg ikke blir redd her.
Jeg har nok opplevd litt som er utenfor den naturlige forklaringa, men vil ikke påstå det er mye Og takk og lov for det :)).
[email protected] kan du finne meg på om du trenger det 🙂 ha en smashings dag!
Kjempefint kjøkken, ekstrem forvandling. Veldig kjekt å se 🙂
Jeg kunne sikkert ha skrevet en hel roman om spøkerier. For jeg har opplevd en del rare, og litt skremmende ting selv. Men alt er ikke like skummelt, selv om man ikke kan se eller forstå det. Men jeg kan forsikre deg, om at det å være sliten pga sykdom, og å være sliten pga besøk fra en annen verden, er to helt forskjellige typer slitenhet. Det har jeg kjent på kropp og sjel.
En gang, for mange år siden, tok jeg kontakt med en som kunne se ånder, og lede dem på rett vei. Han hadde en hjemmeside. Og han skrev at han ikke drev med fjernutdrivelse. Han måtte komme på hjemmebesøk. Vel, jeg fikk faktisk aldri svar. Men spøkeriene avtok merkelig nok den gangen. Jeg tok også kontakt med TV Norge, ikke for å være med i programmet Åndenes Makt, men for å få litt tips og råd til hvem jeg kunne kontakte. De svarte bare at de fikk så mange henvendelser at de ikke hadde tid til meg.
Jeg har også funnet ut at jeg har en beskytter i åndeverdenen. Det er mest sannsynlig min farmor. Hun har vist seg for dem som ikke har vært helt snille mot meg, og skremt dem skikkelig. Og jeg har fått en beskrivelse, som ligner veldig på henne. Og mest sannsynlig, er det hun som ved noen få anledninger har strøket meg på kinnet etter at lyset er slukket på soverommet. Dette var mens jeg fortsatt var gift. Hun har ikke vist seg etterpå.
Så ja, dette her har jeg stor tro på. Jeg kan dessverre ikke huske noe navn på medium eller dem som har kontakt med åndeverdenen. Jeg har litt dårlig hukommelse dessverre. Men jeg håper cuskima som har kommentert her, kan veilede deg i akkurat det. Det er fortvilende når man er så sliten at man ikke klarer å komme seg videre.
Lykke til videre med dette. Jeg håper du skriver mer om hvordan det går 🙂
Klem <3
Eva: Forandringen på kjøkkenet ble stor ja, reiv ned to vegger og fikk plass til kjøkkenøy. Det var ferdig i sommer, eller så godt som ferdig…..noe står igjen, det er dette med å få det til, ikke minst økonomisk. Vi kan jobba sammen, slik som i helga, begge døtrene og jeg. Men det blir litt fullt når også boffen vil våre med, han tar plass :).
Så du har erfaring med såkalt overnaturlighet……hvordan mener du forskjellen mellom vanlig slitenhet og påvirka slitenhet er?
Jeg tror jeg syns det er vanskelig å aksjonere med dette, har visst om at det kanskje var flere i snart ett år. Den gamle dama som datteren mi så tenkte jeg mer i retning “beskytter” eller noe i den lei. Vi avviste ikke det hun så med at vi trodde hun tulla.
Jeg får tenke litt mer på dette, for det føles unektelig litt rart, men jeg syns nok det er verdt og prøve. Så får se hvordan jeg angriper dette videre, jeg har nå skrevet om det….litt offentliggjøring på en måte. Det må liksom modnes riktig i meg også, om du forstår..
Skal skrive mer….men det kan kanskje bli en stund til.
Klem
cuskima: Takk :). Håper også din har vært super.
For min del, som nå har to slags slitenhet å sammenligne mellom, så var den åndelige påvirkningen litt sånn følelse av at jeg alltid var trøtt, sånn at jeg hadde behov for å sove mye. Og så frøs jeg mye. Det var liksom alltid kaldt på en måte. Og jeg ble mye mer var for ting…akkurat som at jeg følte jeg ikke var alene. Og det var jeg jo ikke heller. Og jeg tror at tankene, og bevisstheten gjør at man blir sliten. Og så har jeg hørt at åndene suger ut energien din, for å få nok til selv å kunne fungere. Aner ikke om det stemmer da…men…
Den slitenheten jeg har nå, den kommer innenfra på en måte. Den er mye et resultat av hverdagsstress og tankekaos. Og jeg har smerter langt inni kroppen. Jeg klarer ikke å definere eller forklare disse smertene. Og det er ikke sånn at det hjelper å sove. I tillegg har jeg feber veldig ofte. Og fryser og svetter om hverandre, som en konsekvens av temperatur fall og økning.
Dette er jo min forskjell da. På slitenheten altså. Her og nå, er det ikke noen åndelige bevegelser i hjemmet. Og jeg kjenner tydelig forskjellene. Det er noen år siden det var åndelig uro her i heimen. Og jeg håper at det holder seg borte. Sist det var noe, merket jeg det ikke bare på meg selv, men også på katten min 😉 Den oppførte seg ekstremt merkelig noen ganger. Men det er slutt på det nå heldigvis 🙂
Ja, du må ta deg tid, og gjøre det du føler er riktig. Og sånne ting har en tendens til å øke med tiden har jeg hørt. Så etterhvert, om det øker, så vil du nok finne ut hva du kan tenke deg å gjøre med det. Kanskje forsvinner det av seg selv etterhvert også. Det er jo det beste.
Jeg har i alle fall hørt at det ikke er farlig. Men kan jo være skremmende, og oppta tankene en del i det minste.
Lykke til med dette <3
Ja det er mye vi ikke vet…… Om det er noen sjeler som tusler omkring, så behøver de jo ikke være til ubehag. Koselig kjøkken i hvert fall! Før trodde jeg det var unga som rotet….Nå er det bare katta og meg her annenhver uke……… Da MÅ det være KATTA!!
Eva: Takk for det Eva. Foreløpig vil det nok ligge på vent en stund til. Ble faktisk litt reddere like etter jeg skrev innlegget, men nå er jeg mer avslappet igjen. Det beste hadde vært, om det er noe her, at det bare har forsvunnet.
Jeg snakker om min slitenhet, men tror nok du har fått dungen på haugen, det er vondt å skjønne et snev av hvilke plager du har å streve med. Og at du skal ha feber i tid og utide-!
Men det var bra du fikk bort det som ikke skulle være i hus. Etter hvert må jeg nok gjøre noe mer enn skrive om det :).
karidansen: Ja, kanskje det er kattene som står for rotet her også. Og så hunden. Det hadde jeg ikke tenkt på, he, he.
Så var det dette som er mellom himmel og jord….skal visst være mye er det sagt ;)….