Oppdrift og glede. Eit liv på skinner. System, orden og struktur. Men også fantasien buldrandes vulkan. Slik vil eg ha det.
Slik er det ikkje. For tida går eg i motbakke…….motbakke med myrunderlag. Flyten i livet kryssar seg. Økonomien er eit sørgjeleg grin. Og dette er i ferd med å verta ei sørgjeleg historie. Så i dag treng eg ein ventil.
Eigentleg har eg lyst til å frigjera meg for alt som raspar og skrapar opp. -For følelsen av ein kniv som raspar rurane av ned til kjøtet. Av alt og alle som dreg i meg, som eg føler dreg. Så her krev nok sortering og gule lappar på veggen.
Noko kan eg nok rydda vekk frå tankane, noko krev handling og noko må eg leva med. Det er slik det er.
Eg har hatt ei tid med konvoluttfobi………eg samla dei forskjelleg stadar…….UÅPNA. Skal ta det i morgon har eg tenkt. Men som kjent kjem aldri morgondagen, for det er alltid ein ny morgondag. Dette er nok den beste måten å handle om ein har lyst til å miste oversikta.
I går opna eg tre brev!
I det eine sto det innkalling til møte, og kjem du ikkje går det deg ille og du får ikkje leva lenge i landet. Eg skulle møta……eller møtt…..for……..nokre timar sidan. Og på det tidspunktet møtet skulle væra var eg i nabobygget til der eg skulle møta…….
I dag tok eg den fortvila telefonen, etter og ha tenkt på dette kvart minutt eg var vaken. No viste det seg at denne etaten skaut med lauskrut, for utan brev med paragrafer var dei imøtekomandeheita sjølv……..for alle kunne gløyme sa dei. Og avtale om nytt møte var på veg i brev heilt utan konsekvensar sa dei smilande.
Eg må sortera og gjera det eg må. Ryggen har vorte mykje betre, ikkje bra, men greier meg fint utan smertestillande. Og da, når eg slepp og ha så mykje vondt, da fungerer hovudet betre.
Så får eg prøve å taka alt framom meg på strak arm, påska og pinsa med jula for døra.
I dag har eg siste dagen før påska med MÅ, ein litt lang dag uana i forma. Men får omforma den til spanande i hovudet mitt. For eigentleg er den det. Greier eg å spade saman ein dunge energi kan den verta kjempeartig og fantastisk.
I morgon kjem jentene heim, på søndag køyrer vi nedover til sonen og kjærasten, som blir med opp att i midten av neste veke. Og få ha barna heime nokre dagar er svært fint, sonen er ikkje så ofte heime og han er saman med ei superjente. Så dette blir så bra. Skal og besøkje ei venninne i Oslo som eg ikkje har sett på eitt år ……trur eg. Heime igjen er tanken å feira den ufeira 18 årsdagen. Så det bør vera klart før vi køyrer nedover.
Så her er det berre å stupa inn i gjeremåla. For når alt er plassert, parkert, vaska og steikt………da vil alt vera mykje betre.
Da har eg fått ventilert litt…..det gjorde godt……..for meg.
Så håper eg du som las ikkje fekk mein av guffen min.
Eg vil i alle fall ønske deg ein fantastisk fin torsdag, for det er alltid noko som er fint om vi ser etter.
det kan gjøre godt å få utt litt guffe ja :)) så håper eg att ting ordner seg for deg etterhvert,innen da får du hygge deg med barna dine
Huff og huff…jeg begynte å lese, og trodde det var meg du skrev om et lite øyeblikk. For jeg kjenner veldig godt til den der konvolutt fobien. Jeg har i tillegg telefon fobi. Det ligger en del uåpnede konvolutter og slenger rundtom her også. Så vit det du kjære, at du er ikke alene i marerittet.
Heldigvis glemte jeg ikke selv møtet jeg skulle på i dag. Det tør jeg ikke, nettopp pga truslene. Jeg åpner alt som kommer fra den kanten. Alltid med vondt i magen mens jeg åpner. Og så setter jeg telefonen på alarm, for ikke å glemme. Men det meste annet forblir uåpnet. Lenge.
Du er flink som faktisk klarte å ordne opp denne gangen. Det beundrer jeg veldig <3
Nå håper jeg at du også finner noen gleder i dagen. Og at du koser deg med de kjekke tingene du har planer om å gjøre. Vi må suge til oss alt som er kjekt.
Ha en fin resten av dagen 🙂
Klem <3
Jeg kjenner igjen det med konvoluttfobien… Det er ikke noe akutt her nå, men jeg må finne meg en mer stabil jobb – ellers kan det fort BLI det…. Godt at du klarer å glede deg over det som er – et godt forhold til unga, for eksempel. Av motgang blir man sterk, heter det….. Man blir sliten også – i alle fall innimellom….(Jeg fikk ikke men av å lese innlegget ditt!) 🙂
fruensvilje: Ja, det er det :))).
Alt order seg og uordner seg igjen, det er vel dette som er å leve :)))).
Men barna er til glede, til tross for at der også kan det være humpete.
Eva: Vi ramler visst litt i de samme grøftene du og jeg Eva, men vi får prøve å motivere hverandre til det som er bra for oss. Vi skal ikke leve i mareritt, for det har vi ikke fortjent.
Jeg gleder meg faktisk til møtet mitt, for jeg ønsker meg oversikt…syns det for slapt. Nå blir det etter påske. Men dette systemet er fryktelig firkanta.
Jeg greier stort sett å ordne opp, men er forskrekka over hva det å havne i dette kan gjøre med mennesker, har nok blitt mye mer ydmyk….og skjønner hvor lite jeg har grunn til å takke meg selv.
I kveld fant jeg en enormt stor glede, du skulle sett fargene da jeg kjørt mot havet, solen som farget himmelen purpur bakom skyene og som laga et fantastisk fargespill…og sjøen behold en kald blå/turkis farge. Men jeg hadde ikke tid til stoppe for å ta bilde.
Kem <3
karidansen: Du kjenner dette du også ja, jeg har nok ikke hatt det så ille før som nå…så må nok ta meg kraftig sammen. Håper det går bra med deg på jobbefronten ?! Jeg burde jobbet med mer kreativitet. Ellers er jeg på en måte heldig, for jeg aksepterer og greier å glede meg ganske mye. Bare av at av og til når man en grense…..ja, en blir sliten. :)))
Ja, helt tydelig er grøftene ganske tiltrekkende for sånne snille jenter som oss 😉 Men vi klarer på magisk vis å klatre opp igjen gang på gang. Selv om det kan være utrolig slitsomt. Og vi klarer også å finne gleden i de små ting. Det er ikke alle som klarer det. Motgang gjør sterk, og jeg tror at vi omtrent må være de sterkeste mennesker på kloden nå 😉
Den himmelen du her forteller om, skulle jeg veldig gjerne ha sett. Høres helt fantastisk ut. Og at sjøen var turkis, er jo i grunnen ikke et vanlig syn på disse breddegrader 😉
Synd du ikke fikk tatt bilde. Men beskrivelsen var også et vakkert bilde 🙂 Tusen takk <3
Klem til deg, med ønsker om en deilig helg <3
Eva: Vi har vel bare dette ene valget….OPP igjen! Og vi får styrke + at vi lærer en par tre ting som gjør at vi forstår litt mer.
Synet i går…..ja, burde hatt tid til å stoppe. Men hadde invitert befolkninga i kommunen på kveldsmat, så måtte skynde meg vei å gjøre klart.
Håper helga di blir super :).