Så vanskeleg og så enkelt

 

Synest ein at ein har for lite problem er det enkelt å laga seg nokre fleire.

 

I dag har eg utøva ein utstrakt tankeaktivitet mellom skal og skal ikkje. Slike øvingar er fryktelege synest eg. Hjernen blir så tafsete av det. Så da eg til slutt hadde bestemt meg, trur eg, gjekk eg ut i sol og vår.

 

Der blas det ein spiss vind fylt av sola og utan varme. Eg tok eit blikk på terrassen min som ber sterke vitneprov over kva fjoråret gjekk ut på. Ikkje noko vakkert skode. Plankebitar, steinull og kjøkenskuffer. Eg fann meg ein plastsekk og gjorde eit lite forsøk. Fann og fram hagesaksa og fekk unna noko bringbærkratt. Og vinden blas  vond-i-hovudet inn i mitt stakkars sundtjafsa, runde hovud der det hadde gått heilt rundt i dag.

 

Energien og evna til fysisk utfordringar treng eg ikkje skryta av. Avgjorde eg fekk væra glad for det vesle som vart gjort, da eg gjekk inn for ein kopp kaffi etter ei ikkje utprega lang stund. Medan eg lova meg å gå ut att for å plukka ein forsiktig bukett kvitsymre ……eller kanskje dei berre skal få stå…….

 

Igjen ville eg i dag prøva og finne ut av var kva eg helst ville og kva eg syntest ville væra bra i etterkant. Enn at enkle ting skal væra så vanskeleg.

 

Kva det er snakk om?

 

Jau, eit besøk for å sjå kor mellomste søster har flytta. Ho har fri og vi er bedt. Minste søster var ute og farta og sa ho var attende i morgon før ho reiste. Planane vart lagt etter ho var dratt. Så viste det seg ho ville bli lengre. Og da fekk eg problem med hunden-. Så det har handla om eg skulle reise eller ikkje. For eigentleg har det vore godt og våre i ro heime, men foreldra mine er fastlåst til huset sitt i kvardagen. Dei gledde seg til turen. Søstera mi gledde seg til vi kom. Resultatet var at det var mykje att og fram og rundt omkring. Det har vore mange løysningar oppe.

 

No ser det ut til at vi reiser og tek med oss ein ikkje reiseglad hund. Mellomste jenta mi har organisert, for ho har lyst til å møte Lucas og han er kjempebeigeistra for henne. Sist eg snakka med henne på telefonen sette eg på høgtalaren og hunden sprang bort til vindauga og pistra. Kom ho? Pistringa varte ei lang stund etter samtalen.

 

Det som gjer dette vanskeleg er at ho bor ikkje slik at ho kan ta han og søster mi har ein mann som er negativ til å få hund inn i huset. Sjølv om han ikkje er der om kvardagane. Derfor er det nok ingen god ide at hunden er der.

 

Så dette har eg bruka stor kapasitet på, og fleire med meg. Ein heilt unødvendig bruk om eg hadde sagt at eg må sjekke opp med veslesøster først og om ho kunne passa boffen. Har eg gjort det har alt dette vore unngått.

 

Så enkelt og så vanskeleg.

 

Men no må eg pakka veska.

 

12 kommentarer
    1. kan tenke meg att det er noen utfordringer når en har hund ja,men eg håper det løyste seg for deg da ) har du fått dyrepass nåe du skal være her på muritun? er vel en utfordring det også

    2. Den logistikken er ikke alltid så enkel…men det ordner seg som regel på et vis..men jeg bruker også mye krefter på ting som innvolverer andre..og prøver å tilrettelegge så alle blir fornøyde..ikke så lett alltid :)) Håper det blir en hyggelig tur på besøk 🙂 Sov godt :))

    3. fruensvilje: Det har løst seg, da er minstesøsteren min hjemme (hun bor i en leilighet nedunder her) og jentene vil dra hjem i helgene. Ene datter mi hadde kanskje også anledning å reise hjem en uke, hun hadde lyst til å tilbringe den på seteren sammen med boffen. Men klart en utfordring dette.

    4. annebe: En skulle vel klart å tenke hva som er det beste for en selv, men ikke alltid enkelt – spesielt når overskuddet ikke er på plass. Og kan godt tenke meg at du opplever slikt, for du ser og virker som en veldig snill person :). Men du har rett, det ordner seg. Og ofte opplever jeg at det jeg ikke hadde lyst til, egentlig, blir bra.
      Takk, det er jeg sikker på at det blir.
      Sov godt du også. Klem <3

    5. Jeg tror vi damene er “verre” med hensyn til…..nettopp det å ta hensyn til alle andre enn oss sjøl…. Ja, for hvis ikke “får” vi dårlig samvittighet, og det kjennes heller ikke bra…… Når andre blir vant til at vi alltid strekker oss, så lærer vi dem at vi ikke trenger å bli tatt hensyn til…. Så vi har i grunnen lært dem opp sjøl….. Nå løste det seg, så da ønsker jeg deg en god tur!!!! :D:D:D

    6. karidansen: Du har sikkert rett i det, og noe samvittighet syns jeg faktisk det er greit alle har. Og all skylden med å lære opp andre veit jeg ikke om jeg vil ta, for vi har både en nedlagt personlighet og ikke minst er vi blitt oppdratt….. Nå syns jeg alt er verre når en er sliten, vanskeligere å kjenne grensene sine da. Men i dette tilfelle skulle jeg ha løst det annerledes, så får prøve å gjøre det bedre neste gang :). Nå står jeg straks på farten, alt for trøtt- slik det går når en finner på alt annet enn å legge seg. Takk for det, regner med at det blir hyggelig :)))).

    7. Ja, litt hensyn skal en ta til alle, så lenge en husker å inkludere seg sjøl i hensyntaginga innimellom. Ellers er det så fort gjort å ende opp i “Offerrollen”! DEN har jeg vært i MANGE ganger… ! 😛

    8. karidansen: Offerrollen bør en unngå, den kan bli bitter. Det er ikke like lett dette, men vi gjør så godt vi kan. Og så lærer vi. Veldig viktig å skjønne seg selv, og jeg syns det kan være fryktelig vanskelig. En riktig god natt til deg fra Trondheim :))).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg