Så kom kvelden. Dagen gjekk med mangt. No er eg ikkje til så mykje meir, men har igjen ein oppgåve….
Snart er dagen ved enden, men skal hente yngsteberta, som har slitt med vond hals lenge. Må få henne til legen i morgon.
Elles gjekk møtet på Skype i dag greitt, greitt å få ein oppdatering av kosthald og val.
Og så vil eg dela bilete frå bardomens rike. Var artig å fotografera frå der eg sprang som lita…….ja sprang…….for eg sprang mykje.
I dag fylte eine morbror min år. Morbror er det same som onkel.
Mor sin bror = morbror.
Han er den yngste i ein syskenflokk på seks. No er det akkurat halvparten igjen som lever.
Her for den eldste gjenlevande bortover sjøen med båten sin. Han var sjuk i dag, men hadde kome seg og tok ein båttur før han kom framom veslebroren. Da hadde han vore å knipsa bilete frå der jordmora vart henta i frå for 79 år sidan, da yngstemann kom til verda.
Her voks dei opp, og hit sprang eg for å vitja mormor og morfar min. I det kvite huset. Vi bada i fjøra og leika ferje med prammen lenge før vi starta på skulen. Vi var ein gjeng syskenborn som voks opp saman.
Mor var den som flytta lengst heimafra ….ca. 70 meter…eller kanskje 200. Vi budde like attom båtbyggjeriet her under, så det var ikkje langt. Det strata morfar min tidleg på 20-talet.
Her bodde moster mi, i huset med valma tak.
Moster = mor si søster.
Mor hadde ei søster.
Ute på sundet her var vi mang ein gong. Nokre ekstra modige og svømte over.
Over til Rotøya. Eg gjorde det aldri, men eg rodde over for å sola meg på svaberg. Og eg fiska. Eg lika å fiske, sjølv om eg var redd for å få eit lik på kroken. Kva visste eg om kva som kunne vere nede i den mørke sjøen. Fantasien var det ingen ting å seia på.
Her sit vi. Det er lenge sidan barndomen. Dei grå og kvite håra dominerar. Saman med lyden av krykjer og andre hjelpemiddel. Det var ein gong….det var ein gong ein annan gong…
Men no må eg henta yngste på bussen, eg treng tida til sentrum…..
Koselig skrevet, og koselige bilder 🙂
Fine bilder. Jeg vokste også opp i et lite bygde- og familiesamfunn, med besteforeldre, tanter,onkler og søskenbarn i umiddelbar nærhet. Det er bare 40 min. kjøretid herfra.
Det var trygt, og man kjente og visste alt om alle , på godt og vondt….Men det er nok med på å forme oss mye i voksen alder, det er jeg helt sikker på….
Så koselig å høre om barndom og oppvekst og stedet ditt 🙂 Fin plass ja 🙂 og mye minner på sånne steder 🙂
Det hørtes så koselig og trygt ut, oppveksten med så mye familie så nært. Da jeg vokste opp, bodde all familie i andre byer, langt fra oss. Så vi var bortreist omtrent hver helg. For å besøke familiene. Jeg ville foretrukket å hatt dem nærmere, sånn at vi kunne hatt helger hjemme, og sånn at jeg kunne besøkt besteforeldre og søskenbarn, når jeg ville 🙂
Kjekt å se bilder fra der du vokste opp 🙂 Tipper minnene strømmer på når du sitter og reflekterer sånn 🙂
Krysser fingrene for at det løser seg med halsen til yngstejenta di <3
Det var koslige bilder fra din barndomsrike 🙂 det må ha vært veldig fint å bo så nerme søskenebarn,tannter,onkler og besteforeldre 🙂
Det virker som om det stort sett var fred, fordragelighet og et godt samhold hos dere. Ikke alltid det blir slik når mange i ei slekt bor tett på hverandre…..og det er synd. Koselige bilder og minner. Det med frykt for å få et lik på kroken…..det kjenner jeg meg igjen i. Jeg var redd for å fiske, for det var så skummelt å se hva som drog i snøret. Et lik hadde i alle fall ikke sprellet da….. 😉
Koselig med minner, og at man kan samles i blant for en god prat. Godt det Skypemøtet gikk fint. Ha en fin dag 🙂
Margrethe: Takk :).
maiken: Å vokse opp slik blir på “godt og ondt”, men trygt som du sier. Og ja, det former oss helt sikkert :).
frodith: Det var et helt rike, men da jeg hadde flyttet syntes jeg det var fryktelig trangt når jeg kom tilbake. Men minnene er der :).
Eva: Det var trygt, men det ble også sterke mønster og ufrihet. Tror de fleste sidene å vokse opp har både pluss og minus. Det er det som former oss.
Det er mange minner, og jeg husker langt tilbake fra jeg var bitte liten.
Yngste hadde heldigvis ikke kyssesyken, som hun var redd for.
fruensvilje: Det var mye som var fint, vi var en stor gjeng som holdt mye sammen.
karidansen: Det var samhold og det var tufta på at livet gikk slik det skulle. Så lenge var det greit, og det og holde fred var holdt høyt i kurs. Men likevel har det fordeler og bakdeler, og når livet røyner på kan såre følelser dukke opp og usagte ting.
Ha, ha, du var redd for “lika” i en mørk sjø du også ja. Det kunne føre til skikkelig grøssing bak i ryggen. Senere tok jeg faktisk dykkesertfikat…..
Fikk en gang en sjøpølse, den sprella heller ikke, men guuuu så ekkel den var… 😮 😉
natheless: De gode pratene er viktige. Og er glad for at Skype’n min virka:). Ha en riktig god natt :).
Ja ja slik er det bare, men menneskene er der enda selv i en litt annen drakt.
Siv Svanem: Ja, er det 🙂