Far sin dag

Eg vil fortelja om far. Dette er ein riktig dag til slikt…..sjølv om farsdagen var i går.

Han er født i 1924, som er nokre år sidan. Og sjølv om kroppen har vorte skrøpeleg etter alle desse år, så er hovudet friskt. Med både humor, refleksjonar og husk. Til og med augo verkar betre enn hos dei som har mykje kortare fartstid på denne jorda.


Far var svært glad i mor si. Så minnet frå den vinteren da han vart liggande sjuk, og mora sto i døra og tok farvel, er eit svært sårt minne. Ho ville ikkje klemma guten sin fordi ho var redd ho kunne smitta han.

Far er ikkje av dei som er født med mest tolmod. Han sette i gong med det han såg for seg, to hus fekk han bygd opp og grunnmuren til ei dokkestove. Og det kunne ta litt tid før siste spikaren var slege i, for pirkete er ikkje far.

“Er det greitt eg legg ut dette på blogg” spør eg.

“Ja, om du kan lova ingen les-” seier far min.

Og det lova eg så klart.

 

Dette er eit utdrag ….men vil du lesa meir om noko av livet til far min kan du gå inn på

BforBakk

12 kommentarer
    1. Har lest det andre innlegget også…….. (Itte fortæl det åt fra din!)Tøft å miste mor i så ung alder – og ikke ha sett henne på så lang tid før det! Det var nok ikke så mye “sorgarbeid” den gangen – man måtte ta det som kom uten å mukke! Kanskje ble unga ekstra sterke av det??? Virker som om han har humoren i behold ja!

    2. annebe: Takk. Nei, har hatt den bloggen lenge, faktisk før denne her…..men skriver ikke så mye på den andre. Har en ide at jeg skal blogge mer om andre der. Og så legger jeg den ut på facebook, det gjør jeg ikke med den her :))

    3. helgemamma: Tro de fleste hadde et mer annerledes liv før enn nå….men ikke mindre tøffe tak enn i dag. Det har ikke minst du fått erfaring med <3.
      (bra du ikke leste :D))))

    4. karidansen: Skal ikke si det :). Tror faktisk det var koselig å høre både for mor og far om den positive responsen innlegget har fått på facebook. De vil ikke stikke seg fram.
      Orden “sorgarbeid” tror jeg ikke fantes, bare ordet og “å ta seg sammen”. I alle år har tåren kommet når mora hans har blitt nevnt, først de siste ti år har det vært bedre.
      Humor har han, ikke alltid en datter var like begeistra for humoren :)). Men han har et lett sinn.

    5. Særlig tenåringsdøtre er vel ikke alltid så positivt innstilt til “foreldrehumor”! Mor og far er liksom “Dumme” uansett – i en periode. Det handler vel om løsrivelse…… Sjøl om dine foreldre er beskjedne, så tror jeg de setter pris på responsen , ja! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg