Eg sat der i bilen og plutseleg fossa tårane opp i augo……. Songen vart synonymt med det eg var i gjennom.
Vi var på tur til byen med barna. Dei gledde seg for vi skulle i bassenget. Til Pirbadet i Trondheim. Ein heil dag med leik og moro. Dagen før hadde dei fått vite noko av det verste du kan fortelje barna dine. At vi som foreldre skulle gå frå kvarandre.
Turen inn til byen var eit stakkarsleg “plaster”.
På bilradioen dukka Gwen Stefani med “What You Waitng For?”
………….ja, kva var det eg venta på………….no var eg der.
Da mellomste var født tenkte eg at no hadde eg to, ei jente og ein gut. For tanken på å gå var komen. To barn var dobbelt så mange som ein. Det kravde ein på ein annan måte.
Men frå tanke til handling er eit stykke.
Berre nokre rykk i lenka.
Så kom sommaren da eg trudde eg måtte vera skikkeleg sjuk, så kvalm og elendig. Det viste seg eg var gravid sjølv om eg hadde prevensjon. Jenta var meir enn velkoma.
Tre tenkte eg, kan eg venta meg meir enn tre friske barn.
Kanskje eg skal gå no?
Men det sat djupt inne at barna skulle verta skilsmissebarn. Eg prøvde å forandra han som var far, for eg visste litt for lite om slikt. At det å forsøkje forandra nokon ikkje er så klokt…vi er dei vi er.
Vi flytta, fekk nokre år i felles arbeid om hus og hage.
Ekteskapsrådgjevar var forsøkt, han avslutta ei rad med møter med
“at no er det for varmt å sitje inne på eit kontor”.
Det einaste som sat att var da han sa at nokre gong er folk alt forskjelleg gjenga.
Så etter femten år i ekteskapet var det ikkje meir å venta på, lenkene var for slitt.
Der i bilen på tur inn til Trondheim var ei tid slutt og ei ny tid sto klar.
Songen vil alltid minne om denne hudlause perioden der eg endeleg torde noko ein hadde trudd ein ikkje ville klara.
– Stå i leine.
Det er mange av oss som kan ikke gjenkjennende til dette! Jeg hadde nok også blitt skilt før hvis det ikke hadde kommet en overraskelse i form av barn nummer tre (som jeg ALDRI ville ha vært foruten). Så det ble med noen rykk i lenka for meg også – for jeg ble sjuk og elendig og tiltaksløs!! Så godt det er at vi ikke står i noe slikt mer nå! Du beskriver det så godt; og det ER et enormt stort skritt å gå når man har unger sammen….men noen ganger kan man bare ikke bli, for man skal ikke gå til grunne sjøl heller!!!! 🙂
det er trist når den dagen kommer,men den gjør jo det for mange,da er det godt når en ser att det tross alt går bra )) og det beste er når et par kan samarbeide godt om barna ) det var en festlig sang da
Sterkt innlegg:)Titt gjerne innom bloggen min:)
Tøft… Og mange ganger musikk minner en om sånne perioder. Men du kom deg gjennom 🙂 Gwen Stefani har noen spesielle og såre sanger også.
Ikke lett det du har vært igjennom, men det var sikkert nødvendig for deg. Sangen er fin den, men det er rart hvordan en melodi kan gi sterke minner som kan få en til å både le og gråte.
Ja, jeg har vært så heldig å sluppet unna det der og det er jeg takknemlig for, men man klarer det man må serru 🙂
karidansen: Jeg trodde nok jeg aldri klarte det….at jeg ikke hadde “bæreevne”. Men syk blir en når det blir for feil. vi må være glad for at vi klarte det når det ble så feil at det ikke var “liv laga”. Sjøl om det ikke har vært enkelt etterpå heller….verken for deg, tror jeg, eller meg…så klarte vi det :))).
fruensvilje: Det er trist, men av og til er det løsninga. Viktig i etterkant å huske at det ikke er barna som er skilt, de skal ha rett til både mor og far….så sant det er mulig.
Tina: Tar en tur innom.
frodith: Minner har nesten alltid musikk i seg… :). Det er noen år siden dette nå, men jeg husker ikke eksakt det riktige årstallet…sprøtt :).
natheless: Det var nødvendig ja….holdt på å forsvinne…men utfordringene ble så klart ikke borte.
Musikk er så viktig. Den hjelper oss nok gjennom mangt og fargelegger mye :))).
Mariann Sæther Tokle: Ja, du og dere som har klart det er heldig…og dere har nok også jobbet for det.
Det ble nok enklere på ett vis og legge det bak seg. Men det har nok dessverre hatt noen omkostninger som jeg fryktelig gjerne skulle ha unngått…..men jeg hadde ingen mulighet lengre til å stå i det den gang da.
Det er tungt å være den som går, å kjenne på usikkerheten rundt framtida, om man klarer seg alene. Beslutningen sitter ofte langt inne. Man prøver og håper at ting skal bli annerledes, men avogtil er det best at man går hver til sitt, så kanskje kan begge få det bedre hver på sin kant.
Alltid leit når det ender slik (selv vært der ) Du vet best hva som er bra for det og ditt liv. Ønsker deg masse lykke til jeg, tøffe tak når det står på, men etter en stund skal du se at mye blir bedre og kanskje til og med veldig bra 🙂 Klem 🙂
Miss Imperfektum: Vi var vel rimelig enige da vi skiltes, jeg hadde jobba med å slite lenkene lenge da. Det var riktig valg for oss. For min del har åra etter også vært slitsomme, men ALDRI har jeg ønska meg tilbake til det som var :).
MOONBEAMSCORNER: Dette er mange år siden, så det er historie for meg også….husker faktisk ikke om det er ti eller elleve år siden….litt sprøtt. Ene datteren min mener det var i 2004 og jeg mener det var 2005…ja, ja :). Vi kom oss i gjennom både du og jeg :). Klem