hits

Sorg

 

Ein farfar i livet skull alle ha syng Odd Nordstoga.

 

Eg hadde aldri nokon farfar i livet.

- Ikkje farmor heller.

Far mista faren sin tidleg i tjuera. Da sa hjarta stopp.

Hjarta hadde vore for svakt. Men om hjartemuskelen ikkje var laga for eit langt liv, var kjenslene i dei sterke. Da farmor dde fjorten r fr han, greidde han ta vare p dei fem borna dei hadde.

Farmor reiste bort da far var tte. Etter to r med behandling for tuberkulose skulle ho koma heim. Og det gjorde ho.

I ei kiste.

Tringa hadde blussa opp igjen.

Sskenflokken p fem vart ein samansveisa gjeng. Far fortalte om mange episodar fr dei var barn. P trettitalet hadde han vore med faren sin planta epletre. Det var i ei lun helling dei vart set ned.

Da eg mange r seinare, gjennom tidas underfundige krumspring, sat som eigar av garden far vaks opp p, var gleda stor og sterk da eg fann eitt av epletrea oppe i skogkanten. Det var som eg ndde tak i farfar min. Vel var epla sure, og ikkje greidde eg ta vare p det eg hadde funne slik eg ynskte - men ei glede og ein rikdom var treet.

Og ein vakker dag var eg sikker p at eg ville f attende av kreftene eg hadde mista av alt livet hadde gjeve meg til utfordring.

 

I dag vakna eg tidleg fordi dagen hadde slikt gjera som eg mtte kome i gong med. Men aller frst tok eg med meg boffen p ein tur oppover jordet til akkurat der epletreet sto.

Frst sg eg det ikkje. Eg sg og sg utan forst.

Blikket mitt leita. Ville ikkje forst kva det sg.

 

Nokon hadde tatt bort trea. Alle trea som sto der.

Eg prvde f epletreet til koma fram.

Eg hyrde stemmen min sa "NEI, NEI, NEI!"

Det hjelpte berre ikkje. Det vart inga forandring av haugen av grein og kvist.

Nokon hadde teke seg til rette. Til rette p mi mark og hogd ned epletreet etter farfar.

Kjensla var frykteleg uverkeleg og vond.

Eg m venne meg til det sa tanken.

 

Etter dagen var ferdig. Etter det travle var over, kom tankane. Dei hogg til, som ei sorg, som eit tomrom. Treet var borte og kunne aldri verta reparert.

Kven er det som har teke seg fridomen til ta seg til rette slik.......ja, eg spr, men ingen har svara meg enno.

Og til tross for haugar med svar vil eg aldri f treet attende.

Treet er hogd ned.

For alltid.

 

 

 

 

18 kommentarer

fruensvilje.blogg .no

06.04.2016 kl.22:28

det er helt utrolig hre kor freidige enkelte personer kan vre, sage ned trr p annenmanns eiendomm er ikke greit.Det var trist med det epletreet,du fr det ikke tilbake,men kanskje kan du og jentene dine skaffe et nytt og plante ned sammen til minne om det som engang var ?

BforB

13.05.2016 kl.10:31

fruensvilje: Ja, vi har snakka om planta nytt.

annebe

06.04.2016 kl.22:37

Det var jo veldig leit da...bde historien om besteforeldre og det at trrne var borte...fatter ikke at noen kan gjre slikt...

Hper du klarer ikke tenke for mye p det...nsker deg en fin morgendag :) Klem <3

BforB

13.05.2016 kl.10:33

annebe: Takk or gode ord fra deg....det er nok strmleverandren som har svinga ksa i dryeste laget.

The Rde Squad!

07.04.2016 kl.01:02

Fin blogg :)

Ta gjerne en titt innom min <3

http://thesquads.blogg.no/

BforB

13.05.2016 kl.10:33

The Rde Squad!: :)

Ingunn

07.04.2016 kl.03:59

S fint skreve Ingvild, men s trist ei historie. Tenker at den som hogg der, kulle ha lese dette og kjent litt p kva han har gjort. Du fr ikkje igjen det gamle treet uansett, men eg tenker 'og at det kan vre ein fin ting plante ett nytt tre p same staden. Ta med deg jentene og fortel dei om slekta si, og s planter de eit tre eller to der som nye generasjoner kan hausten av.

BforB

13.05.2016 kl.10:36

Ingunn: Takk Ingunn. Vi har snakka om planta nytt. Og s venner ein seg til at slik er det, treet er borte.

Oldemorbloggen

07.04.2016 kl.08:43

At folk kan ta seg til rette slik, det gr over mitt vit og langt inn i prestens, som me sa fr i tida. Dette var ei srgjeleg soge, og eg fler med deg.

BforB

13.05.2016 kl.10:37

Oldemorbloggen: Ja, det var frykteleg fr ein vente seg p det, no ein mnad etter er det slik det er.

Mariann Sther Tokle

07.04.2016 kl.09:04

Mine barn sagde en gang ned et tre der det ikke skulle sages med en liten snn sammenleggbar sag, et stort tre. kanskje det er noe snt, barn som har vrt i skogen og utforsket og ikke visst at de ikke hadde lov. Men trist er det nr det er et tre som betyr mye for en uansett hvem som har gjort det. :) men heldigvis minnene har du beholdt :)

BforB

13.05.2016 kl.10:38

Mariann Sther Tokle: Oj, du hadde handlingskraftige barn :). Minnene er alltid der :). Det er nok strmleverandren som har brukt saga her.

ingrun

07.04.2016 kl.09:25

Enig med Fruensvilje og Ingunn - vi fr plante ett nytt tre, mamma <3 Hper vi fr fatta vedkommende som har gjort det, s an kan st opp for hva som er gjort. Utrolig drlig gjort.

BforB

13.05.2016 kl.10:46

ingrun: Vi gjer det jenta mi :) <3

Siv Svanem

07.04.2016 kl.09:34

Uff s trist alt sammen. Slike ting blir veldig viktig....

BforB

13.05.2016 kl.10:40

Siv Svanem: Var s glad i det treet.

Mona L. Torgersen

07.04.2016 kl.12:16

En vakker og rrende fortelling, om kjrlighet og nrhet til holde p det gamle. Men fy for en vond slutt :( Og s stygt gjort og sage ned p en annen manns eiendom :(

Jeg hper du finner ut hvem som har gjort det, og hvorfor <3

BforB

13.05.2016 kl.10:42

Fruemmel: Har nok funnet det ut, og tanken er skrive en klage.....men s skjer det s mye nytt og det som var viktig blir sett til sides for nye hendelser :).

Skriv en ny kommentar