Eit rotehovud si dagbok

 

Dette innlegget står i stor fare for å verke som eit klageinnlegg. Det er ikkje meininga.

 

For det er berre slik. Noko med realiteten og konsekvensane.

Eg har skreve om det for ei stund sidan, at det er litt mange ting på programmet om dagen. For meg altså. Det er sommar, avslutningar, flytting der ein må delta, bryllaup og jubileum.

Eg vert så fort sett ut, tømt og lyst til å ha tid med berre med meg sjølv.

Eg er glad i folk. Det er ikkje det.

Men når heile kroppen (og her er faren for å verke sutrete og klagete absolutt til stades), klagar. Frå å kome seg opp, til eting og gåing. Det stikk og skjær og verkar, så eg kvi meg til den minste rørsle. Når du mistar, sølar og veltar for motorikken ikkje heilt er der. Når du ikkje høyrer så godt og ser enno dårlegare…..da spekulerer du på om både alderdom og andre ting.

Og det er ikkje -, eg understrekar, det er ikkje noko synd i meg.

MEN. Det er her ein brukar litt mykje energi trur eg. På alt dette som protesterer i kroppen.

 

Korleis klarte du det, sa mor mi. Og det var ikkje på grunn av at ho var imponert ho spurde.

I går kveld var eg invitert to stadar.

Trudde eg.

Og ein stad i kveld.

Så var det dette med val. Skulle eg væra sosial to kveldar på rad og kva skulle eg så velja -.

Da eg vart oppringt opp til fleire gong fordi fristen var passert på det eine, sa eg ja. Sa i frå på den andre staden at eg ikkje kom.

Dit eg skulle måtte vi ut i båt for å kome fram, så ullklede måtte finnast fram. Men eg måtte sjå meir kva som sto i invitasjonen, om det var noko anna eg måtte hugsa. Det er da eg ser det; tysdag 7. juni sto det………..

Eg leita etter at det skulle stå 10. juni nokon stad, for eg trudde ikkje augo mine.

Men slik var det. Det hadde vore.

Eg berre rista på hovudet av meg sjølv da eg skjønte realiteten.

Eg lo også, for måte på å tulle.

Og så kjende eg ein enorm til lette over at eg berre kunne ta kvelden heilt med ro.

Eg er klar over at det ikkje skal væra slik……..men trur desse hersens vondtane har skylda for denne mankoen av energi. Og det er heilt greitt at eg synest det er triveleg å væra saman med berre sjølv. Det er ikkje det.

Men i kveld skal eg ut og her er det riktig dato.

For her sa eg nei først, men så vart det til eg sa ja likevel.

 

10 kommentarer
    1. Skjønner veldig godt det der med å ønske litt tid som er bare til seg selv :)) Alt går lettere når en ikke har smerter og plager…de tapper det meste av overskudd…
      Håper du koser deg masse i kveld :)) Vakre bilder 🙂 Klem <3

    2. Jeg gjør litt sånn innimellom nå jeg også, GLEMMER folk jeg skal møte og kommer på det RETT før…eller nesten 15 minutter forsent :-0 Det har vært litt mye å gjøre i det siste… Men kos deg i dag da, når det var noe koselig likevel 🙂

    3. Det er bra du klarer å ta det med humør….Håper de du skulle til tok det pent også! Jeg kjenner veldig godt igjen det med å like å være alene. Jeg har ikke mye vondter lenger, men jeg liker være min egen Frue – ikke ha så mange MÅ’er, for dem har det vært nok av i livet, synes jeg! Så – aksepter at det er slik – at du må ha mye tid alene for å nyte å ha tid sammen med andre! Det er verre ikke å orke sitt eget selskap! 😀

    4. når kroppen ikke spiller på lag er det lett å surre,det hvet jeg alt om,og på dei verste dagane kan det være best å være hjemme,håper dei du til slutt skulle besøke gav deg en fin kveld )) så får det heller bare våge seg att den første kvelden ble glømt

    5. karidansen: Veit ikke hvordan folk tok det, jeg fikk ingen respons da jeg sendte melding – en respons det også. Men sa jeg skulle betale for min del, ellers var det ca.40 mennesker, så tror ikke savnet etter meg som person var der. En kan vel ikke alltid vente å bli forstått.
      Håper jeg også kan legge vondter bak meg, føler ikke jeg har bruk for dem :).
      Det må være ille og ikke trives med seg sjøl.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg