Det å væra i ei flytsone er enormt fint. Det å ikkje væra det er ikkje fint i det heile.
Har skvulpar i meg chiafrø og sitron. Frøet med all den gode næringa.
Legg eg merke til nokon forskjell?
Nei, eg har verken vorte det eine eller det andre. Eg er berre akkurat slik eg har vore.
Og når alt startar å skulle gå greitt med ny bil og greie planar, da slår Skjæbnen til.
Den forbaska Skjæbnen.
I går slo den på stortromma. Den laga direkte kaos rundt meg og for meg. Slik at eg fekk lyst til å kapitulera, flytta til Mongolia eller noko annan stad eg veit for lite om. I tillegg hadde eg gjeve meg for lite søvn natta før. Det vert ikkje likare av slikt.
“Utleveringa av vitnemål er ikkje på torsdag men på onsdag” sa yngste.
Eg tru eg vart temmeleg stille av den opplysninga.
Det er lenge sidan eg starta å spørje om når avslutninga vart. Fredag er siste skuledag og eg har biblioteket på torsdagskveldene. Så da eg fekk spørsmål om å bytte vakta til tidlegare samstundes med at eg fekk veta utdelinga var på kvelden om torsdagen, ja da hadde eg ei god kjensle – for tinga gjekk opp heilt av seg sjølv.
I tillegg skal bilen på service, som eigentleg skulle ha vore før eg kjøpte den, men eg var så ivrig på å få den med meg. Samstundes skal dei setje på hengjarfeste, for eg vart fortalt den hadde. Den hadde ikkje. Så på fredag har den fått time. På søndag flytter ho som har budd i byen i tre år. Da må eg ha bilen med hengar klar.
Så alt var ordna litt slik hånd i hanske……..heilt til eg fekk vite det i går……….
For på onsdag er det møter i fleng til langt på kveld.
“Du treng ikkje koma” sa ho i byen, oppløyst i snørr og tårer.
Eg gjekk i gong. Fann ut at det var inga anna råd. Ringte å senda meldingar i øst og vest. Fekk korreks over at eg prøvde å forandre tida så like før. Sa at det verken hadde vore ein vane eller kom til å bli ein. Fekk flytta det eine møtet ein halv time, fekk utsett det andre. Har fortsett igjen ein del ringing og meldingar før alt er på plass. Var skrapa inn i sjela da eg la meg i går kveld. For slikt som dette likar eg ikkje.
Straks går eg i gong med vasking av bunadskjorte og stryking. Eg høyrde på stemmen til henne som slepp å vere utan familie da ho tek i mot dette papiret ho har streva for i tre år, at ho var svært glad. Og at ho også kan ta på seg bunaden som ho skulle.
Men eg er oppgjeve over info ein ikkje får, eller finn ut kvar er……..for det har vore leita på nett og spurt. Så eg kjem nok til å ta ein telefon til i dag, for riktig forsikra meg om at det no er riktig dag…….
Hehe ikke alltid like lett å være mor! Bra det ordna seg.
Det med å få logistikken til å gå opp er slitsomme greier, men det ordner seg som regel etter litt tankevirksomhet…håper det blir en fin avslutning og at du får noen gode netter med søvn :)) Klem <3
tanketromling: Noen utfordringer er det vel i begge leire :)), men absolutt bra jeg får kommet meg dit :).
annebe: Logistikk kan være et problem ja, spesielt når skolen forandrer tidspunkt og ikke legger ut informasjon…..men noe må en vel ha å styre med :). Det blir helt sikkert trivelig på avslutninga :). Klem<3
er en mor så er en det uansett kor gamle barna er hi hi ,ikke greit å måtte styre og ringe for å få ting til å gå ihop,men eg håper du kommer i havn og att det blir en fin avslutning for datteren din
fruensvilje: Mor er en, og jeg syns at det med avgangsvitnemål er litt høytidelig, så en av oss foreldre bør møte opp – strøket bunadskjorta ferdig nå. Men at skolen skifter dag slik like før liker jeg ikke, spesielt når det var en allerede fullsatt dag i min verden. Men kom i havn i kveld, dvs. er par igjen – men det går greit. Det blir nok fint tenker jeg, den yngste ferdig med vdg., nå er det en ny fase :).
Unnskyld, men jeg ler her! Men det er en latter at oppgitthet og igjenkjennelse! Jeg føler med deg, virkelig! Det er fryktelig når man tror alt er på stell, og så rakner hele greia!!!! Håper du får en vakker kveld med din datter i dag, og at dere kan le av det hele siden, som et artig minne! Gled deg over at du fikset det, og gå stolt avsted i din vakre bunad! Jeg heier på deg! 🙂
Ja, det er fryktelig kjedelig. Heldigvis skjer det ikke så ofte. Men det ble en fin kveld og jeg var stolt over datteren for at hun er den hun er. Jeg er også glad for at jeg fikk ordnet opp. Ha en riktig fin fredagskveld :))).