Sur som ein sitron

 

Hit, og ikkje dit eller der. Berre hit, i den grøne stolen i den grøne verda…….

 

Det er dagen som har ført meg hit. Akkurat her eg sit.

Dagen har labba tung av stad. Som ein elefant med gjørme på. Som ein gedigen elefant med eit tjukt lag…..med gjørme på. Eg sit og ser på den grå verda, den med sideklaffar og tunnelsyn. Eg veit ikkje ein gong om eg ynskjer meg ei anna verd. Eg har vore her for lenge. I denne eg ikkje høyrer heime i.

Eg har ete for mykje sitron, trur eg. Eg er sur. Ikkje så mykje utanpå som inni.

Dei strålande gule fruktene. Kanskje eg ikkje skal gje dei skulda, trur ikkje noko så vakkert kan gjera slikt.

Min første feriedag er over. Den feriedagen eg narra meg sjølv for. Ferieveka eg narra meg sjølv for.

Den vert neste veke. Da får eg ikkje narra meg sjølv meir. For eg har ikkje godt av det. Det er ikkje fint å narra seg sjølv. Å tru det er det eg .

Eg held på å rota meg inn i den gamle verda med dei gamle syndene. Der eg ikkje hadde plass. Den verda må eg ikkje gje plass.
 

Eg får kravla meg opp. Drikka meir sitron slik at den gule farga fyller kvar celle. Det må bli bra.

Det det.

 

10 kommentarer
    1. Sitron er uansett bra for kroppen…og så får det positiv innvirkning på sjelen…tror jeg. Ett sted må man begynne! 🙂 Uansett skriver du herlig – sur eller ei. “..ein elefant med gjørme på….” DET sier det meste…….. 🙂

    2. karidansen: Takk :).
      Forsetter i hvert fall med drikkinga…av sitron :). Sikkert mye “ugge” som skal ut før det blir bra. :))

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg