Ost

 

I dag forsvann eg opp i ei anna tid. Ei tid da ein laga det meste av maten sin sjølv.

 

I går kveld fekk ein telefon.

“Kan vi få låna nøkkelen til seterbua” var spørsmålet.

Sommaren sin seterdag er i slutten av månaden. Eit arrangement det brukar å koma mykje folk på. Koking av ost er noko av det som skjer og yngre krefter må til å tenkja på å ta over stafettpinnen. Så det var plan om ein omgong med ostkoking for trening. Ville eg, kunne eg også væra med.

Så etter å ha køyrd yngste på jobben reiste eg til fjells.

Der var dei godt i gong. Eg har vore med på dette ein gong før og henta notatane min. Denne gongen kjendes alt mykje greiare.

Mjølka fekk koka i mange timar.

Vi rota i den store jerngryta på skift. Den sto på den ein gamal omn. Den vert teke ut kvar sommar til dette bruket. Den har ringar å ta av så den store gryta passar oppi. Slik har den har vore bruka mang ein gong på 1800-talet og oppover halve1900-talet. Og seinare, da seterdagen starta for snart tre tiår sidan vart omnen og gryta teke i bruk att.

Hundane og ungane leika seg på setervollen. Sola skein og vatnet i elvakulpen glitra.

Til slutt var osteproduktet ferdig. Det smaka karamell.

Så var det opprydding  og låsing  av buene. Vi aspirantane avtalte ein ny prøvekoking før seterdagen. Det er alltid litt vemodig å reise ned frå dette paradiset ein får lov til å nyta.

Nede igjen hadde yngste og eg funne ut at vi skulle grilla. Sommarkotelettar og maiskolbar. Vi fyra opp og sette i gong.

Berre for å skjøna at dette med grilling har vi ikkje helt teket på. Kotelettane greidde vi å brenna. Og eg har endeleg forstått at eigentleg skal ein ikkje gå frå når en driv på med dette. Det har eg alltid gjort. Blir litt som med ostekokinga, ein må passa på.

Snart no skal vi straks avslutta dagen med arme riddare. Så matfokuset er det ingenting å seia på her i garden.

Og slik heilt til slutt, kanskje snika seg til ei lite skive eksklusiv brun ost.

 

16 kommentarer
    1. Har aldri vært med på ostekoking, men hørtes hyggelig ut der oppe på setra..og smak av karamell må jo være bra :)) Ingen grillekspert jeg heller..men nå har vi gassgrill, litt enkler, men ikke fullt så sjarmerende … Kos deg med sommer og feriedager <3

    2. Den osten er sikkert det beste som finnes av brunost. Jeg kjente det i spyttkjertlene mine når jeg så på bildet…:)
      Nå spiser jeg ikke brunost eller så mye annen ost som er å få kjøpt på butikken, fordi de har animalsk løpe i den. Men jeg kjenner at jeg savner brunost av og til…

    3. annebe: Vi hadde en hyggelig dag.
      Gassgrill har en nok mer styring ja, vil jeg tro. Men så ønsket jeg meg denne bålpannen :)<3

    4. maiken: Osten ble god…litt godteri liksom :).
      Jeg veit ikke hva som var i løypen. Egentlig er ikke jeg så stor tilhenger av brunost, men noe med sjølgjort tror jeg :).

    5. For ett paradis, og det høres veldig flott ut å kunne få være med på dette! Det er jo så bra at sånne tradisjoner og oppskrifter blir delt videre, så de ikke blir borte med tiden.
      Hehe, jeg kjenner meg godt igjen når det gjelder grillingen. Jeg gjør det med maten på komfyren også jeg. Går i fra, og er like overrasket hver gang det blir brent 😉
      Ha en fin dag 🙂

    6. Fruemmel: Det er en fin plass å tilbringe tid, og stedet er tradisjonsbærende:).
      Det er sagt at når en brenner maten er en forelsket….for min del er ikke det tilfellet…..men for deg kan det stemme :)))).

    7. fruensvilje: De eneste ingrediensene er melk, best med geitemelk…men det er ikke å oppdrive her….og løype. Kokinga blir i to prosesser, først tas løypa i den fingervarme melka og av dette blir en masse som blir til hvit ost. Etterpå er det å koke inn det som er igjen til den brune osten.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg