Symjetak

Morgonen kom  men den lågmælte lyden på telefonen. Først håpa eg tida var stilt feil.

 

Det var den ikkje. Så det var berre å koma seg opp. Ute var det ubestemmeleg grått. Eg fann fram badedrakt og handduk. Heldt på å gløyme sjampo og såpe……men fekk pakka det ned.

Etter juicen var eg på veg i bilen, men tid og lydbok. Eg fann parkering og var inne i gongen nokre minuttar før garderoben vart låst opp.

 

Eg har fått tilbod om trening i symjebassenget. Det var godt å kjenne det varme vatnet omslutte kroppen.  Det var berre damer, det er visst berre damer som har kropp. – Som har sagt stopp.

Eg helsa, var mange kjente.

 

Så starta det, kjente det stramma og var vondt og godt. Mest som ein vert meditativ. Augo forsvann i spegelbilete i bassenget, vindauga og skogen utanfor – i bassenget.

 

Etter treninga fekk vi nokre minuttar til eigentrening. Kroppen kjendes varm og mjuk, eg la meg framover i vatnet……..berre nasen som stakk opp.

Tok nokre symjetak.

Kjende føtene var med, at eg greidde å ta fråsparka.

Fullstendig, aldeles herleg.

Dei gongane eg bada i sommar greidde eg mest ikkje symje fordi eg ikkje klarte å sparke frå. No klarte eg det.

 

Da eg kom heim skein sola. Eg gjekk forbi dei blå haustastersane og kjende det skulle bli godt med frukost og at dagen var god.  

                                                                                                                                                                                                          

10 kommentarer

Siste innlegg