Kroppen sin stemme

Sola  kjem på skrå i møte, no midt på dagen. Akkurat da kan den varme litt. Om morgonane er det eit anslag av rim. Ein morgon måtte eg fram med skrapa….

 

Eg tru sommarkleda kan pakkast vekk. Vurderer om eg skal pakka ein koffert, slik i alle tilfelle………..

Eg har tenkt at helst to gong i året når det er som kaldast…….i alle fall ein gong -, skal eg reisa mot sol, sjø og strand.

Har tenkt det i haust. Vurderer om eg kan ta ei slik reise utan selskap, og er ikkje heilt sikker…..

Helsa. For helsa.

For eg tru det vil gjera bra.

 

I går gjorde eg noko anna som er bra. Eg møtte opp med papir og tusj. Enklast har det vore å teke med seg strikkinga. Men eg skal teikna igjen tenkte eg.

Det må øvast på som alt anna. Så i går tok eg ein stivbein joggetur med tusjen.

Det var triveleg, så eg dreg nok neste gong også og eg melder meg nok inn att.

 

I dag har eg fokusert på kropp.

Eg fekk nokre sterke tankar. Om korleis eg har behandle kroppen i gjennom år. Gjennom eit heilt liv.

Har det berre vore meg har det på ein måte vore greitt. Men vi er så mange, så utruleg mange. Som ikkje låner kroppen eit øyre.

 

Eg har hatt time hos psykomotorikeren.

 

Spesielt vi damer er flinke til å ignorere den. Vi vil den skal være slik vi vil og vi treng.

Kroppen sin stemme høyrer vi ikkje på.

Vi vaskar den, smør den inn og steller med den for at vi skal lukte og kjenne oss bra.

Vi slankar på den og presser den for å sjå bra ut etter tidas forventningar. Vi pakker inn og skjærer vekk.

Vi spring og sprenger for å få den til å yte. Den skal fungere.

Den SKAL!

Men når spør vi kroppen om kva som er best for den………….

Kjenner du terne dine, kva fot som bær tyngda akkurat no.

Korleis har fingrane det -.

Kva gjer du med skuldrene?

Er dei løfta?

Og pusten, korleis er det med den?

 

Eg har ikkje høyrd på kroppen min. Ikkje eigentleg. Jau, eg trur eg har gjort det……men det var for at den skulle presentera. Kroppen har å lystre slik eg vil den skal.

Men korleis er det med tyngda, står eg riktig, har knea mine det bra……..

Og når ein kan ropa eit rungande NEI, da starar ein å skjøna noko……….med hjelp.

 

Plutseleg skjønar ein at ein aldri har høyrd på kroppen, kjent på korleis ein stoppa å puste når noko er ubehageleg. Alle dei ørsmå mekanismane som handlar om kropp, sjel og intellekt.

 

Da eg skjøna kor dårleg den har vorte bruka kjende eg tårane, eller kanskje var det kroppen som vart så glad over å verta høyrd……..

 

Let du kroppen din ha ei stemme?

 

 

8 kommentarer
    1. kjempefin tegning, tusj har jeg aldri prøvd meg på. Men jeg skjønte ikke HVOR du gjorde dette. TOk med deg, hvor hen? Jeg prøvde å lese for å forstå hvor du tok det med, men jeg misser noe der 😀 Uansett, fin var den , om den er laget på kjøkkenbordet 😉

    2. Litt sol og varme på vinteren er nok bra, men jeg har aldri vært sydover på den tida.. Av og til , når ting er så ille at jeg ikke har noe valg..prøver jeg å lytte til kroppen, men da er det som regel for sent…burde lytta lenge før..og dette lærer jeg aldri helt, men bedre kan jeg bli :)) Du har talent for tegning, og skriving :)) Klem fra meg <3

    3. ja jeg lar kroppen fortelle og jeg hører på den,det lærte jeg første gang jeg var på muritunet og har lært litt mer for hver gang jeg har vært der )
      Godt du også begynner å lytte til din kropp,tror det er nødvendig.
      Veldig fin tegning da,du er skikkelig flinke

    4. frodith: Det må du prøve. Tusjer finner du i forskjellige tykkelser. Jeg møtte opp i kunstlaget, har vært medlem tidligere. Muligens melde meg inn igjen.
      Takk skal du ha, men tegningen er ganske stiv :).

    5. annebe: Kommer meg kanskje ikke sørover før jul, men drømme kan en :).
      En kan alltid bli bedre, det å kjenne etter er nok viktig – men enkelt er ikke dette.
      Takk, veldig koselig sagt….talent :). Klem <3

    6. fruensvilje: Da er du kommet langt, heldige du :). Jeg prøver å lytte. Skuldrene har lett for å løfte seg opp i gitte situasjoner.
      Takk for kommentaren av tegningen :).

    7. Siv Svanem: He, he, tegning var alltid min greie tidligere :).
      Ikke så lett dette med å lytte på kroppen, vi har lært oss å presse oss i det lengste. Og for oftest går det….men det kan presses for langt.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg