Snar ei veke har eg fått delt kvardagen med nokon. Det er ikkje noko nytt. Men lenge sidan eg har hatt så mykje tid med min eigen son.
Han kom heim på tysdag. Fordi vi skulle på seminaret om tang og tare. Det var litt usikkert kor lenge han vart. I kveld er det siste kvelden i denne omgong.
Oppover åra har han vore her. Den første tida var han her anna kvar helg. Fordi han vart ikkje med på flyttelasset den gong det rulla hit vi bur. Han skulle i gong med vidaregåande, og det finnest ikkje her. Slik var det naturleg at han flytta saman med faren.
Etter som åra har gått har besøka av han vore når søstrene var heime og etter kvart med kameratar og kjærastar. Så flytta han til Oslo for fire år sidan, og da vart det høgtider og feriar heime. Men han var aldri her aleine.
På seinsommaren flytta han til Trøndelag att.
No har eg hatt gleda av å ha han heime utan andre. Han er om dagen……dvs. natta, oppslukt av musikk. Han mekkar musikk på pc’n. Han er ivrig.
Eg kal få dela noko han har laga, men ikkje enno.
Sonen min følgjer ikkje den gjengse sti. Han har gjeve meg bekymringar.
Men eg er og stolt. Over det menneske han er.
Saman med han må eg tenke. Eg vert utfordra.
Vi har snakka saman desse dagane. Det gjer godt å snakka. Han er reflektert, han set seg inn i ting. Eg blir også utfordra i tankgongen min.
I kveld tok vi oss ein køyretur over fjellet. Vi stoppa for å sjå på ljoset før vi trilla attende til hus og middag.
No sit vi begge med data. Han med musikken og eg med orda.
Det er søndagskveld og oktobermørket omsluttar oss. Men inne er det lyst og varmt.
Vi trenger folk som utfordrer oss. De som innimellom føles “krevende” og går utenom den brede landeveien er gjerne dem som får oss til å stoppe opp og reflektere! Spennende å få høre noe av det han lager! Når unga blir voksne og får kjærester blir det gjerne ikke mye tid en får med dem alene. Det er jo slik det skal være når de er unge og nyetablerte, men av og til kan det føles som et savn at man knapt får snakke med dem på tomannshånd mer. 🙂
Du er flink med ord, syns eg. Kjekt å lese bloggen din.
Koselig med besøk av sønn da 🙂 og de gode samtalene 🙂
kjekt å få noen dager alenetid med sønnen din da ) en flott kar .
Det gode med oss mennesker er jo att vi er forskjellige,det er godt det så lærer vi av hverandre hele livet gjennom
Så koselig å få slik kvalitetstid med sønnen din. Kjekk var han også.
Så koselig å lese. Ja, det er godt å ha ungene alene litt også. Det er da de dype samtalene kommer hos oss i hvertfall. Ja, vi kan bekymre oss, selv om der er voksne. Men de klarer seg nok. Kjekk sønn du har. Kos deg i kvelden 🙂
Veldig koselig lesning. kjenner meg godt igjen med følelsen av å av og til ha ungene litt for seg selv…:) Selv om jeg er veldig glad i alle sine partnere så er det fint at de av og til kan komme uten…for det er jo da man virkelig kan ha tid og øre for å samtale….
karidansen: Det har du rett i, for disse folka utvikler oss. Refleksjon er aldri feil.
Skal legge ut noe av det han har laget når jeg får tillatelse.
Det er slik det skal være, det har vært feil om vi var førstepri for ungdommene våre. Det er i alle fall veldig fint når vi likevel får ekstratid sammen med dem :).
Oldemorbloggen: Så koselg, takk <3.
frodith: Ja, det er og var det :).
fruensvilje: Kjempekjekt med denne uka….takk, ja, han syns.
Og det er vel lære vi skal tror jeg :). Klem.
Siv Svanem: Takk, ja utseendet er greit.
Det var absolutt koselig med all denne tida vi fikk :).
natheless: Godt når en får dele disse samtalene og denne tida.
Bekymringene har nok fått godt fotfeste her i gården. Men det skjer vel ikke annet enn det som skal. Kos deg du også :)<3.
maiken: Takk :).
En blir glad i kjærestene også, og trist når et forhold tar slutt. Men det er ekstra stas med denne tida med den ene :).