Det er berre å slenge fram eit juletre

Litt huff og buff og latter må til, vi er så mange og så ulike……..

I ein enkel familie kan det være mange utgåver av oss.

Da ungane var små var det tre familiemedlemmar som heldt på å gjera meg tullete når dei var samla innan dei same veggane. Ingen hadde den blandinga av dei høfelege og sosiale eigenskapar som lagar smidigheit.

Dei veit alle tre om at eg syntest det kunne væra i overkant krevjane.

Nokon skulle oppdra der det låg utanføre området, nokon bruka humor der den ikkje var riktig å bruke og nokon hadde syndromatikk. Og eg prøva bruka smidigheit som skulle vega opp for alt.

Ei eigentleg håplaus oppgåve.

 

Trur vi alle kjenner igjen eit snev av det uperfekte, der det ikkje går på skinner. Der viljane buttar, forventningar lagar snubletrådar og tida er ikkje på parti.

 

Jula kan absolutt væra ei overfølsam tid.

 

Nokon er julete langt inn i margen, startar med jul mest før butikkane som skal tjena på jula. Andre vil greitt berre hoppa over heile greia. Og så har vi alle variasjonane i mellom.

Det handlar om så mykje, om relasjonar, ønskjer, forventningar, økonomi og nettverk.

Mi jul vil eg skal handle om varme og hygge. Det er for det eg kan……eller trur eg kan. Men det er ikkje sikkert alle dei eg blandar inn har dei same forventningane. Eller at dei forstår arbeidet som faktisk ligg attom for å få den velkjente jula til.

 

I kveld skulle yngste koma heim, ho var heilt knust da ho ikkje rakk bussen. Våt var ho og.

“Eg tek å ringer når eg ikkje synest så synd i meg sjølv” sa ho.

Ho kjem i morgon.

 

Eldstemann trudde eg kom i morgon -, men han hadde så mykje å gjera og syntest eg stressa alt for mykje. Dei kunne hente juletre den 22. meinte han, inga sak det.

For eg tenkte eldste og yngste kunne ta den oppgåva i år. Henta dei tre trea som brukar å verta henta.

Berre å slenge fram eit tre meinte han.

Eg forsøkte å forklare at eg skal både hente bil i ein by, jobb, ei sannsynleg gravferd, få opp tre med pynting til besteforeldra og at den 23. skal vi ha gjester og alt på plass.

Han syntest eg stressa alt for mykje.

 

Eg kan berre ta ansvar for det eg forsøkjer å få til. Og eg tenkjer vi skal ha det hyggeleg. Trur vi får og det. Sjølv om eg ikkje har tid og andre på part.

Alltid.

 

Det blir jul likevel.

 

8 kommentarer
    1. Det blir lett mye stress, uansett hvordan man gjør det… Jeg slenger ikke fram noe tre overhode…Men skal vaske huset, det får holde. Kanskje en rød duk.. 🙂

    2. det blir jul,der er vi enige .Juletre er stress ,der er vi også enige ,vi gikk over til kunstig for noen år siden,og siden det kom i hus slapp mye av stresset tak )

    3. Ja, jula kommer uansett. Men det er rart det der, hvor forskjellige vi er. Jeg elsker jul, men det er ikke alle i min nærhet som deler det. Tror det er viktig å gjøre det på den måten som gleder deg. Men det er stress når man skal være alle steder på en gang liksom. Lykke til vennen, du fikser nok det meste før jula ringer inn. Det du ikke rekker, får være. 🙂

    4. natheless: Jeg er også glad i jula…og glad når den er over. Men det ble jul i år også, håper du har hatt noen fine juledager :))).

    5. Siv Svanem: Det er nok ikke alle som forstår at det kreves en del for å få det slik dem er vant til, men i mål kommer en :).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg