Eit langt og tett skritt gjennom dagane. Der ein berre får helda seg fast og let tankane kvile frå der ein er.
Og så er tida over og ny. Der ein kan tenkje igjen. Leva litt meir.
Der eg no komen.
Eg har fri igjen.
Men der eg har vore var ikkje plass til å dele ord med andre. Fordi eg kunne ikkje tenkje, berre koma meg forbi det eg var i.
Etter div. vitjingar til legar har livet retta seg ut igjen. Litt meir krøllfritt.
Akkurat no er eg heldt i sjakk med tablettar, får berre ver glad dei finnest sjølv om eg har motstand mot å pakke kroppen med slikt.
Og det er berre denne leddgikta, altså ikkje noko alvorleg, berre så hjelpelaust vondt når alt frå å gapa til å gå ikkje går. Og hendene ikkje er til bruk. Der ein ynskjer seg assistent til å tørka seg baken og ei heisekran til å løfta seg frå sitjande til ståande.
Eg hadde ei overteljing her om dagen da kaffikoppen kika på meg. Om nyåret sine planar som forsvann i EI veke.
Da fekk eg trena som tanken var.
No kan eg tenkja den tanken igjen.
Maten vart og noko underordna, men dei siste dagane øver eg på å klatra inn på sporet.
Men livet har inneheldt meir. Eg har klart å væra på jobb, eller mest klart det med eit par eigenmeldingar og noko avspasering.
Yngste vart og feira her om dagen. Ho var heime sist helg og eg kunne ta fram gamle minne som song og mat på senga, utføra dette ein gong til på 21. års dagen.
Seinare køyrde vi opp til Trondheim, og på turen dit fekk den dyreglade jenta gleda av å sjå ei gaupe. Det var skikkeleg artig. I byen gjekk vi ut og åt, søskena og vi foreldra.
I kveld feirar ho med vener.
Ei anna helg hadde eg heile gjengen heime, alle tre. Det var fastelavn og morsdag. Eg fekk ei gåve eg vart både overraska og så glad for. Høgtalar til mobilen, ein megaboom. Som eg dreg på. Inn på badet, på kjøkkenet…..musikk eller podcaste. Eg kosar meg med lyden av livet.
Alle desse dagane, dei må ha innhald av det som er bra. Og det har dei, dei har det.
Sjølv om kaffikoppen tek meg i augesyn.
Nok et godt innlegg fra deg. Du har en veldig karakteristisk stil : Disse korte setningene, med en underliggende humoristisk tone, sjøl om det du skriver om langt fra er særlig stas. Nei, å skulle ansette en assistent til å tørke seg bak, et er vel ikke akkurat drømmen – men hva er alternativet dersom en ikke skulle klare det sjøl? Huff og huff! Nydelig bilde av dattera – med den røde koppen og den turkise genseren! Og kaffekoppen… stirrer med vidåpne “Øyne”…;)
så koselig å høre fra deg :=) trasigt med slike sykdommer som tar slik plass i livet,men vi må være glade for att det finnes små piller som gjør dagene våre levlige .
Gratulerer med yngste di ,ei nydelig jente og så gaupe da,det var fantastisk,ikke hverdagskost liksom :=) kaffen som stirrer,ja håper den smakte da og kos deg med helgen
Åh hjelpe meg for noen utfordringer du har hatt? Dette er så leit synes jeg. Men du har klart å overvinne alt sammen du <3
Dessverre er det sånn med medisiner, at vi vil helst ikke ha sånt i kroppen, men av og til har man ikke noe valg. Jeg sliter selv med det. Jeg går heller en uke med hodepine om det er mulig, enn å putte i meg masse smertestillende, som knapt nok virker.
Fine og illustrerende bilder og tekst. Gratulerer med bursdagsbarnet <3 Kos med sånt, midt oppi alt 😀
Klem <3
Godt det er blitt litt mindre”krøll”nå da..og om du får det bedre er det verdt forsøket med tabletter syns jeg..selv om jeg heller ikke er så stor tilhenger av det..men må man så må man:)) Veldig fin jente du har..også er det et fint profilbilde av deg også :)) Må værra noe rart med deg når til og med kaffen “glaner”på deg..hehe.. :)) Klem og gode ønsker til deg..savner innlegga dine når du er lenge borte fra bloggen <3
karidansen: Takk, og nok en fin kommentar fra deg. Du skal vite du gleder meg.
Vi får håpe jeg slipper assistent :)).
fruensvilje.blogg .no: Takk, så godt å høre at det er godt :).
Noen ganger må en nok være glad for piller.
Ja, det med gaupa var skikkelig artig.
Eva: Antakelig fikk jeg influensa til tross for at jeg var vaksinert. Det kan visst nok gjøre ting verre, så det som er bra er at dette ikke vil være “vanlig”.
Ja, du har ditt og stri med. Vet.
Takk, disse barna vokser til :). Klem<3
annebe: Krøll vil vi ikke ha :))).
Tusen takk for fine kompliment, enig i det om yngste.
Og ikke minst takk til gode ord og ønsker. Det er godt og høre at jeg blir savnet…..håper også å greie og ha en bit liv her inne, følge deg og de andre jeg følger. <3