Det tok tid, og litt til…

Når dagen ingen ende vil ta, og ein utfordring berre vert avløysest av fleire…da…

 

Dagen for heimreisa sto tidleg opp. For plutseleg kunne eit tog stå og ikkje gå.

Det kunne være kritisk når ein skulle nå ikkje mindre enn to fly.

Dette førte til ekstra tid i København med eit besøk på Tivoli. Det var faktisk riktig koseleg. Gå i ei drøymeverd i ti grader.

 

Tredje gongen eg er der, første gong var eg 20 år og på interrail.

På Kastrup starta det. Etter for ein gong skuld å ha bruka tid på tax-free skulle finne gaten.

B8 sto det, og 11 minutter å gå.

Ved gaten var det tomt for folk, og ein ansatt fortalte at det flyet som var gått, gjekk til Paris.

Attende til ei oversikt, flyet som gjekk 16.10 gjekk frå gate A6.

Kva???

Det var berre å lange ut. Svett registrerer eg at folk ikkje hadde starta å gå ombord enno. Etter og ha stått der ein stund, får eg ein mistanke…det er FEIL flyselskap!

Flyet mitt gjekk frå gate B27!!!!

Det var berre å ta beina fatt – igjen.

Men eg rakk flyet.

Svett.

På Gardemoen måtte vi plutseleg gjennom ny sikkerheits sjekk, flyet opp til Trondheim var eit bitte lite fly. Måtte ned på bakken å gå opp ei lita trapp og det same på Værnes. Dei smertestillande tablettane hadde etter kvart gått ut, slik at knea var kranglete. Men ved bagasjebandet kom velkomstkomiteen hoppende; jentene.

Det var riktig godt å verta møtt av dei og kjæresten til mellomste. Dei tok meg med heim til seg, til kaffi og kaker.

Yngste satt på med heim til seg da eg køyrde. Eg kjende eg var trøyt. Det er mørkt og det sludde. Etter ei stund kjenner eg meg ikkje att, men med all ny vegtrasear, reagerer eg ikkje ordentlig før eg ser stadnamnet Ler!

Eg var på tur sørover mot Oslo. Da stilte eg på GPS, eg ville heim.

Den viste meg inn til Trondheim igjen, før det endeleg var skilta Orkdal.

Eg måtte også ut å gå, for musklane i den eine foten starta å få krampe. Over fjella var det snø og turen måtte gå for sakte fart. På tur opp frå Kyrksæterøra starta bensinlampa å lyse. Så da var det berre å snu ned igjen.

Klokka var halv to på natta da eg stoppa utom huset mitt. Da hadde eg problem med å kome meg ut av bilen. Eg gjekk rett i dusjen. Skoldheit vatn og så rett i seng. Og med  det var eg borte. Like etter eg var komen heim. 

8 kommentarer
    1. Men stakkars deg da, så mye rart som skjer på en tur. Glad det gikk godt til slutt. Sikkert fint i Tivoli på denne tiden av året. Nå håper jeg du kan ta det med ro i dag og tenke på alle fine minner fra turen.

    2. natheless: Ja, Tivoli var eventyrlig – litt overraskende at det var så koselig :))). Og etter hvert kan jeg nok se tilbake uten at strevet overskygget opplevelsen <3 :)).

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg