Råning, distré søstre og pluss og minus

Det eine kan føre det andre med seg. Og gjorde ein slik eller slik-. Men uansett, det blir som det blir. 

Og kvelden kan bli lengre enn lang og føre til, ja rett og slett føre til råning. Eller kanskje skal ein ikkje køyre så langt da, for å kalle det det-. Og kanskje er det ikkje damer i femti og seksti åra som driv på…. 

Dagen starta greit, så greit som det kan gjera det om dagen. Det dukka opp ein middagsinvitasjon som virka rett så koseleg. Mellomste søster med mann kom utover og inviterte begge oss andre to søstrene til lutefiskmiddag heime hos mor og far. Takka så klart ja til noko så hyggeleg.

Da eg skulle køyra opp attmed foreldra mine, kom yngste søster ned vegen med bilen sin. Ho hadde eit innbitt uttrykk.

Det er bratt opp der foreldra mine bor, så ho hadde ikkje klart å kome seg opp. Eg ba henne sette seg inn hos meg, så skulle eg prøva.

Så tenkt som gjort. Og opp kom vi.

Der kom mellomste søster ut å skulle hjelpe yngste gjennom snøen som har lagt seg. Eit føre som passar dårlig til ei med MS, som er skjebna til yngste.

Eg ga dei nøkkelen til bilen og tok med meg varer som skulle inn. Tenkte eg måtte huske på å få nøkkelen att. Men det gløymer eg. Det gløymer vi alle tre.

Da mellomste og mann var på tur heim og vi to andre skulle reisa attende, kom eg på det.

Nøklane!!!

Og det er ikkje så lenge sidan dei der nøklene hamna i Trondheim.

Ugh og arrrg!!!

Dei var ikkje komen så langt, men langt nok. Nøklane vart plassert på ein bensinstasjon og vi to andre fekk nokre timar landeveg på 0-føre.

Og ein kan spørre seg, løner det seg å være snill?

Hadde eg ikkje stoppa for yngste, hadde ikkje dette hendt.

Men – vi hadde ein hyggeleg middag. Ikkje så ofte alle tre søstrene er samla, så det var nok likevel verdt det. Men noko smultringdeig, som eg hadde planlagt å laga da eg kom heim, vart ikkje noko av. Og eg sa til oss alle tre; at vi måtte prøva å være meire etterrettelege.

Råning på glatte vegar passer ikkje like godt for vaksne damer med både den eine og andre skavanken. 

 

10 kommentarer
    1. Skummelt føre 😮 Og jammen er dere gode som tross alt kommer dere frem 🙂 Og det høres så hyggelig ut at dere søstrene var samlet <3 Hukommelsen er vrang her hos meg også, så jeg skjønner veldig godt hva du mener midt oppi alt her. Råning og hukommelse går kanskje ikke hånd i hånd nei 😉
      En god søndag til deg <3 Klem

    2. Voksne damer kan godt “Råne” de også ;o)) Vi må jo hjelpe hverandre, for en annen gang kan det jo godt være du som trenger hjelpen. Litt kjedelig var det jo at du glemte å få igjen nøklene dine, men sånt skjer jo å man må bare ta det på strak arm ;o))
      Håper du får en fin søndag ;o))

    3. Vera Lynn: Unaturlig å ikke hjelpe, men måtte tenke over det når det ble så mye styr. Energien og kroppen har ikke helt kapasiteten om dagen. Men vi hadde det veldig hyggelig, det er det som teller. <3

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg