Jeg er ikke av de som liker å krangle, men å diskutere der temperaturen ikke blir brennende, er greit. 

 

 

 

 

 

Derimot respekt er jeg god på.

Da jeg gikk i barneskolen kunne det hende to gjenger braka sammen i en heftig krangel.

 

Jeg har et minne fra en gang der det krangles, jeg står midt i mellom de to gruppene med sola skinnende i ansiktet.

Begge leirer snakka vennlig til meg, for jeg var ikke med i uenigheten.

 

Jeg husker ikke hva krangelen gikk ut på, men jeg husker jeg syntes den var dum, noe en kunna løst uten krangel.

 

 

Det som var dumt med dette var at jeg ikke fikk øvd meg på en heftig krangel, tror det kan være en fin øvelse. Men jeg mistrives når det krangles.

Så altså, jeg holdt meg utenfor.

 

Husker også noen jenter som ble erta på grunn av vekta si, og jeg gikk ut for å forsvare dem. De ble kaldt “stjernegriser”. Jeg spurte de som sa dette om de ikke visste at “stjernegriser” var slanke… Var kanskje ikke den beste å si, men jeg prøvde å forsvare.

 

Her på bloggforumet ser jeg at det bygger seg opp til kamp, bloggere braker sammen inn i mellom.

 

 

Akkurat nå er det Bunny Trash og Kjerringtanker.

 

 

Jeg vurderte om jeg skulle la det passere, ikke fordi jeg er redd…ser en kommentar om kvalmende kyss og klem damer…

Sannsynlig hører jeg til den gruppen.

 

Vi mennesker er forskjellig sammenskrudd, noen liker en høy temperatur og andre liker en roligere atmosfære.

 

Alt dette er greit.

 

Likevel, uansett hva en liker bør en vise hverandre respekt.

Ikke henge hverandre ut.

En psykolog som kjører en podkast påstår at kjenner en godt nok et annet menneske vil en få sympati for det.

 

 

Jeg leser ganske mange av innlegga til Bunny Trash, kommenterer ikke alle og jeg er ikke enig i alt jeg oppfatter han sier.

 

Jeg skriver oppfatter! 

 

 

Samtidig har jeg erfart at han er en fyr med et varmt hjerte og mange erfaringer jeg ikke har. Jeg kan blåse meg opp og uttale meg på bakgrunn av min forståelse av ord og mine egne erfaringer. Men det er så utrolig begrensende.

Jeg kan også lære av et menneske som har sitt liv og forstå mer-.

 

 

Han føler seg mobba av Kjerringtanker. Og der tenker jeg at den som eier følelsen må bli hørt på.

Det er ingen andre enn den som har skoa på som kan fortelle hvor de trykker.

 

 

Kjerringtanker leser jeg veldig sporadisk, hun bruker ironi…det er en form jeg ikke er så glad i for den er så lett å misforstå. Dette er grunnen til at lesing hos henne blir sporadisk.

Det er sagt at en ikke skal bruke sarkasme og ironi overfor barn, helst brukes direkte og til folk en kjenner. For det er så lett å bli misforstått når ikke man har uttrykket i ansiktet til den som er avsender.

 

Kjerringtanker har laget seg en måte å skrive på. Hun har klart det som kan virke var ønsket, å klatre opp på topplista. 

Første gang jeg las noe av henne var mens de såkalte rosabloggerne var her, og jeg skjønte ikke hvorfor hun sammenlignet seg med unge mennesker som har en helt annen ståsted enn henne. Så der falt jeg av.

 

For meg må hun skrive slik hun vil, det gjør hun helt sikkert uansett hva jeg måtte si og mene.

Men når hun går så etter personer at de føler seg mobba, da har jeg ønska at hun tenkte gjennom det.

For jeg tror ikke hun ønsker å såre, men mer har blitt fanga av sin ide og tematikk. Tror hun også er et menneske som vil det beste for andre.

 

Og det er klart at det pisker opp til at flere klikker seg inn hos begge. Kanskje er det en målsetting…

 

 

Men jeg ber om respekt. Respekt for det folk føler, og ikke minst, akkurat nå.

 

Vi har mistet en kjær bloggkollega, Eva♥.

 

I respekt for det, senk garden, tenk to ganger – minst, før innlegg postes.

Det er sagt at en ikke skal si ting en angrer på.

Når orda skrives virker de sterkere og de blir stående.

 

 

Vær uenig, men prøv å høre, lære og vis respekt for hverandre. 

 

 

 

♥♥