Lørdag IGJEN! Rekker nesten bare summering. Summering av uka. Her på bloggen.
Denne uka ble spesiell travel.
Men jeg har heldt meg i ro, vært innen kommunegrensen.
Nesten best om dagen.
Det har vært jobb opp og i mente.
Plutselig er det blitt alt for mye overtid. Som må avspaseres.
Men jeg ble ferdig med det jeg skulle.
Fikk levert på det ene og det andre.
På slutten av uka kjente jeg at det oppsto indre uro over det jeg sto over. La problemet fram for et par og de svarte at det syntes de var helt naturlig.
For av og til kan det bli mye.
Men det som er bra, er at jeg har stått i det. Ble ikke helt kaos på hjemmebane. Som det ofte blir når det er for mye.
I dag er det likevel en plukke dag, men skal nok komme ajour.
Det riktig gledelige er at kroppen min er så grei å være i, har faktisk vært det en stund nå. Bort i en måned i hvert fall.
Så jeg setter sprøytene mine i “glede” og tenker må man, så må man.
OG – i starten av uka gjorde jeg noe som jeg nok må over ett år tilbake i tid for siste gang-.
Jeg rulla ut matta og fant fram musikk til solhilsenen, en sammensetning av yoga-øvelser.
Så sto jeg der da, med armene rett til vers, så langt, så bra…
Men så var det det med både føtter og balanse, og hvordan var det nå igjen…
Altså, første dag gikk det altså i surr.
Neste dag hadde jeg tatt en research og øvelsen vart i hvert fall gjennomført.
Det var da jeg oppdaga noen magemuskler, som nok har fått hvilt i fred der inne.
Så tredje dagen tok jeg fri, musklene måtte få litt restitusjon.
Det hjalp.
Så nå er solhilsen igjen innført i morgenritualet. Og det er fantastisk godt å kunne igjen. Det som stoppa øvingene var skuldrene, jeg gikk både til behandling og hadde problemer med å få på meg klær.
Tenk, det er over og bra.
Det er glede det.
Og velger å ha fokuset der, ikke tenke på turer ut som ikke fikk plass.
Mye en skal i et perfekt liv.
Litt indre latter etter den uttalelsen.
Lørdagen er dessverre litt oppbrukt før start.
Skal og skal.
Har lovet og det er forventa.
Slikt.
Så redd for at det ikke blir igjen noe særlig dag på meg.
For jeg har ønska både slikt og slikt, også.
Men får prøve å se det positive i slikt også, får legge bort mitt og tenke det blir.
Det blir.
Alt.