Påska 2024 er neste over. Søndagen som er en time kortere. Kvelden var lengre lys.

 

 

 

Men nå er det mørkt.

Denne påska har vært spesiell. Mange temaer har ligget opp i vannflata.
Ett av de har vært mor. Hennes følelse av ensomhet.

Når ord må gjentas, når mye glemmes og til og med oppleving av press, da blir det nokså tungt opp på alt det andre som ligger å skvalper i hodet mitt.

Det blir nokså trasig.

Hun har en opplevelse av at ingen er hos henne. Og så klart er hun mest aleine gjennom døgnet. Prøvde likevel å si at det hadde vært folk innom nesten hver dag og hjemmetjenesten er hos henne flere ganger daglig.  

 

En opplevelse syns hun likevel var veldig fin, det var på fredag. Jeg tok med meg kaffe, aniskringle og sjokoladeboller.

Så hentet jeg mor.

Det var en nydelig dag.

Kunne ha stoppet over alt for å ta bilde.

Denne broen er nesten kommunens vakreste, syns jeg.

Kommunen er bundet sammen med åtte brospenn. 

Vi kjørte over fem av disse.

 

Mor nøt turen.

En av påskens vakreste dager.

 

Tirsdag i den stille uke var yngste hos henne hele dagen og jeg kom innom etter jeg var ferdig på jobb og så laga jeg middag til oss.

Ellers var mellomste søster der i palmehelga og på påskeaften var mor hos lillesøster. Jeg ble også bedt da jeg var innom der for å levere varer jeg hadde handla til mor. Men jeg hadde surdeigsbrød stående i ovnen. I tillegg hadde jeg et veldig behov for å være i ro hjemme. Egentlig var jeg bedt på middag i Trondheim denne kvelden.

 

I går kom yngste innom sammen med kjæresten og broren hans. De hadde henta resten av tinga sine i Trondheim, noe skulle hit og noe til Oppdal og noe skulle være med til Oslo. Så det var ikke lange tiden de kunne være her for det ble mange timer i bil.

De satte igjen et bord her som jeg kunne låne.

Jeg syns det er nydelig.

De tok seg tid til en enkel middag. Kjøttsuppe og ertersuppe.

I dag  serverte jeg først de to suppene blandet til en suppe til mor og meg. 

Mor syntes den smakte.

For i dag hentet jeg henne hit.

Etterpå drakk vi kaffe. Jag hadde laget noe som het melkepletter, aldri prøvd før, ellers hadde jeg sjokoladeboller og en fruktsalat.

Hun satte pris på dette. Likevel ønsket hun at jeg skulle sette meg ned attmed henne da jeg hadde kjørt henne hjem. 

Egentlig vil hun vel ha folk hos seg hele tiden og jeg føler meg så fæl når jeg MÅ sette disse grensene. Jeg kan ikke flytte dit. 

Det verste av alt er at plutselig skjønner jeg at jeg må flytte, et drøyt år har jeg på meg til å avvikle alt her. Egentlig har jeg ikke lyst. Jeg står foran en veldig usikker framtid. 

Men det vil jeg ikke tenke på i kveld.

 

Påsken er slik omtrentlig over.

Påskepynten pakker jeg sammen i morgen.

Da er hverdagen tilbake med alt sitt.

Jeg vil heller ikke tenke på alt som skal skje framover, er redd tid og oppgaver ikke henger sammen. Vil bare nyte resten av kvelden før jeg pakker dagen ned.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Du er så dramatisk. Det var søstrene mine som sa det. At jeg hadde denne hangen til drama. Jeg var bare meg sjøl…

 

 

 

 

For sorg og glede vandrer i hope, var det ikke en som sa det en gang….

Som skrev de ordene.

 

Jeg føler sterkt, gleden er stor og sorgen dyp. Og alt det andre, alt i mellom har mange farger, for jeg lever…

 

Klemme et tre, oppfordrer Utifriluft til denne helga.

Og jeg skal finne meg et tre å klemme.

Tror faktisk jeg trenger det. Her jeg prosesserer livet på harde livet.

Og så vi jeg dele en historie fra den gang…

 

Jeg var ung, jeg var usikker og jeg var på ferie. Stedet var Rovinj, en idyllisk by i Kroatia, den gang Jugoslavia. Vi bada og hadde det fint.

Så ble jeg kjent med en som også var der på feie, mørk, pen og jeg falt-.

Jeg ble rett og slett ferieforelska.

Vi bodde i et privat hus og han fulgte meg dit etter vi hadde vært sammen en av dagene.

Hva var mer naturlig enn at det ble kyssing, ikke mer. Da kom huseieren brasende inn på rommet og kasta han ut.

Så skulle vi ut for å spise en annen dag, vi var en hel gjeng som satt rundt et langbord. Det hadde vært dager på stranda og hvor langt dette var ut i den ene uka vi var der, er borte fra hukommelsen.

Tror du ikke min forelskelse begynte å se på en annen jente i selskapet.

Min usikkerhet blomstra så klart opp, jeg drakk vin og kjente både resultatet av vinen og følelsen av dyp ulykke fikk vokse. Så det jeg valgte å gjøre etter en stund var å gå ut porten fra spisestedet. Jeg vandret ut i de smale gatene, gikk oppover og oppover. Det var bratt og mørket var varmt.

Der, på toppen av en gate sto et tre. Det måtte klemmes.

Kanskje skjønte jeg da vitsen med livet, tenkte jeg i min rødvinsbalsamerte hjerne, om jeg klemte det…

Som tenkt så gjort.

Samtidig spekulerte jeg på om jeg fant tilbake til stedet de andre var. Så slo jeg armene rundt treet og klemte til. Så ut over gatene nedover fra der jeg sto med armene rundt treet.

Og der, et stykke nedenfor, ser jeg en opplyst firkant, et bord med masse folk rundt.

Der var de andre.

 

Treet ga meg ikke noe svar.

Ikke siden heller, når jeg har prøvd å klemme andre tre.

Jeg kom meg ned til dit vi hadde vært, da var alle gått. Og jeg mener kvelden fortsatte. Riktignok uten en mørk sjarmør.

 

Det har vært mange sjarmører og mange tre å klemme. Ikke alltid i sammenheng.

I dag skal jeg finne meg ett.

Snart.

Nå skal det bare klemmes for sjelefred og utviding av min egen forståelse. Kanskje forstår jeg ikke noe mer i dag heller…

 

Og så passer det med en salme til slutt. Det er Kari Bremnes som synger salmen etter Thomas Kingo med ønske om god helg.

 

 

Om du vil du, kan du se en liten ting nedenfor videoen også….

 

 

 

Kanskje kan dette være en ide, så se på DENNE.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En liten gjennomgang og summering. Av sommerferien.  

 

 

 

Fire uker over.

Hvilke forventninger hadde jeg, hva trodde jeg ville skje og hvordan ble ferien?

 

 

Noen forventninger hadde jeg nok.

Litt ønsker.

Samtidig syntes jeg det var dumt med så sen ferie. Må innrømme det.

Har hatt det slik i over ti år. Ikke for det at noen har sagt jeg må, nei, det er jeg sjøl som har lagt på meg dette.

Nå var sommeren så helt uten sidestykke før ferien, fantastisk, at slik hadde det vært en god følelse av sommer.

Det jeg gledde meg veldig til, var minimalt med timeplan.

Akkurat det ble ikke et valg, men en nødvendighet.

 

 

Jeg las gjennom det jeg har skrevet disse ferieukene, det først som slo meg var at helsa ikke var på parti.

I og med at starten, etter biltrøbbel, var en ny periode med til dels høy feber, legebesøk og skikkelig nedsatt allmenntilstand.

Etter legebesøk og videre henvisning til sykehus, der jeg fikk avslag som jeg var glad for, kom jeg etter hvert til at det må ha vært et utslag av å ha spist for mye frø. Opplevde dette for noen år siden, kom jeg på.

På grunn av at jeg var billøs og ikke kom meg i butikk, fant jeg ut at jeg skulle lage meg snacks av gresskarfrø. Laga meg en god porsjon og kosa opp alt.

Frø er bra, men store mengder blir for hardt for tarmene. 

 

Siste del av ferien fikk jeg en god gammeldags forkjølelse der jeg hoster ennå.

Altså ikke det beste utgangspunktet til å være en energibunt. Til og med de Tibetanske ritene har jeg ramla ut av gang på gang gjennom sommeren.

Satser på at nå har jeg gjort i fra meg slike helseproblemer for lange tider.

Og jeg forstår meg sjøl bedre, at ting ble som de ble.

 

 

Ett av mine målsetninger for ferien var både påfyll av energi og gode stunder med masse latter.

Jeg hadde en dag der latteren satt skikkelig løst, det var på den forsinka feiringa av fødselsdagen min.

En dag som ble veldig fin.

Men alle disse turene i nærmiljøet jeg så for meg, ble det ikke plass til.

 

 

Det ble en uke på avveier, med noen dager i Trondheim og enda flere dager i Oslo.

Dager som var både gode, fine og spennende. Spenninga gikk over, men å møte fine folk var nydelig.

 

Alt i alt inneholdt ferien min mye fint.

De fire ukene gikk likevel fort.

 

 

Ett av hovedmåla, det å skjønne mer av framtida, jobb og evne til å stå i ting, det spørsmålet drar jeg med meg inn i høsten og framtida.

 

 

Det å starte på jobb i går var fint.

Jeg må få litt mer struktur inn i dagen min igjen.

Fram med timeplana og oversikta.

Det slo meg i dag, da jeg sto opp, at det som er godt er forandringene og veksling i det dagene har som innhold. Og det hadde ferien min.

Det bør hverdagen også inneholde.

 

Er du fornøyd med din sommerferie?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Andre høstdagen, helg, men hverdagen banker på. Jeg vet ikke jeg…

 

 

 

 

Jeg er som et sort hull i hodet. Tanker og planer blir sugd inn i det.

Det er liksom ingen ord igjen.

Jeg får ikke til å ta ned en retning.

Kommer ikke langt nok ‘ut’ i fra meg sjøl til å få overblikk og forstå.

Jeg føler jeg ingen retning har…

 

 

Ferien er nesten over, eller den er over. På mandag stiller jeg til det vanlige møtet.

Til tross for energitomhet, gleder jeg meg.

Tror jeg.

Kanskje energien kommer da…

 

 

Fra i fjor sommer til for noen uker siden har fokuset på inntak av mat vært ganske konstant. Faktisk lå omtrentlig 15 kilo igjen på ‘veien’ jeg har gått.

Nå med ferie og slikt, har et par kommet tilbake.

Og hodet mitt virrer.

På den ene siden et overfokus på mat, jeg vil spise.

Ikke nødvendigvis usunt.

Riktignok drakk jeg en flaske cola her om dagen, det smakte faktisk.

Jeg syns brus er alt for søtt.

Har også spist lys brødmat som er kjøpt.

Men alt slikt bør tolereres når det ikke er det regelen.

 

 

I går handla jeg.

Jeg tok ‘ruta’ mi; grønnsaksavdellinga, meiriprodukta og noen hermetiske bønner.  

Kjøpte litt ren fisk og et lite stykke rent kjøtt.

Ble også en pakke peanøtter og to øl.

Helt greie innkjøp.

Men inne i kjøleskapet har jeg en overmoden brokkoli og noen rødbeter.

Jeg bør få brukt disse, dermed går turen inn i oppskrifter…og så kjenner jeg den dårlige energien på å gå i gang med noe.

Bør også bake brød.

Burde en hel masse ting.

Må handle for mor.

 

 

I går, etter tannlege og handling var jeg fullstendig oppbrukt.

Tannlegen sjekka, stakk redskapene mine inn i munnen, pirka bort i nakne tannhalser så det skar.

Ingen hull, men hun tok en puss.

Til og med tannpuss er grusomt, jeg prøvde å slappe av.

 

 

Hjemme var jeg ikke til noe mer, ville bare sove.

Fikk med nød satt varene inn i kjøleskapet.

Greidde ikke konsentrere meg.

Greidde ikke lese, greidde ikke tenke.

Tror det var det å sitte i tannlegestolen som var årsaken.

Planene var mange nok; støvsuge og vaske noen rom, ut å se etter sopp, en tur innom kontoret.

Jeg prøvde meg på såkalt alternativ tenkning, tok opp noen sider på netter, forsøkte å se en video.

Hodet tok ikke imot noe.

Litt slik er det i dag også.

Litt tungt og nokså tomt.

 

 

Ute regner det.

 

 

Jeg har tatt av senga, skal skifte på den.

Har vaska noen kopper og sett på oppskrifter, som jeg allerede har skrevet.

Jeg vet jeg kommer meg inn på «veien» igjen.

Kanskje tok også disse videoene jeg kikka på for et par dager siden en del energi.

Så to videoer med «nær døden» opplevelser.

 

 

Jeg er i en prosess.

Tror en alltid er i prosesser på den ene eller andre måten.

Akkurat nå må jeg finne en «tråd» for å starte å nøste.

Finne fram til min vei igjen.

Og så er det kunsten å gjøre de riktige valga her og nå. For å få dopaminutløsinga, for det handler kanskje aller mest om det.

Gjøre de riktige valga for seg sjøl og bli glad for det.  

 

 

Og for å avslutte dette innlegget, som kanskje virka noe dystert. Dette handler overhodet ikke om jeg har det tungt, det er bare masse tanker og det er spennende. Så ingen depresjon og jeg håper virkelig ingen ble det av å lese.

 

Ønsker deg en lørdag full av glede.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg sitter her med ikke alt for mye tid og hodet mitt blir i skvis. For hva skulle jeg skrive om…

 

 

 

 

 

Tanken var å skrive litt om dagen og litt om gårsdagen, mens jeg lytter til musikk.

Musikk er så viktig i livet mitt, så viktig at av og til må jeg ha det stille.

Jeg setter gjerne på radioen, men av og til greier jeg ikke å høre på det som forekommer meg som skvalder.

Og så har jeg fått en vane som egentlig har blitt en uvane.

For en bør ikke sitte med mobil eller annet skjermlys like før en legger seg.

Jeg drar med meg mobilen til soverommet og før jeg sovner ser jeg på TikTok videoer.

Der dukker det opp mye rart.

Treningsvideoer kan det hende jeg legger i en mappe. Sammen med andre ting også. Mat, for eksempel.

Musikk finner jeg her også.

Nettopp nå er en artist dukka opp, en artist som ser ut som en artist.

Låten som går igjen på TikTok er denne:

 

Artisten kaller seg Yungblud og jeg vet lite om han.

Så her og nå hører jeg gjennom det andre han har.

 

 

Mens jeg skriver ser jeg plutselig at det regner og må skynde meg ut for å ta inn klær på snora.

Vel tilbake til skrivinga kjenner jeg kribling på arma.

Der kryper det en flått, så får kasta den i do.

Nå er jeg av de som flåtten ikke er så glad i og det er jeg veldig glad for.

 

 

Foran meg ligger slikt jeg ikke liker, en tannlegetime.

Men vet den også blir historie.

Håper det ser greit ut.

Har skallet av en tann som har forandra positur, men håper den kan få stå lengre.

Skal handle etterpå.

Litt tomt for disse varene jeg vil ha i kjøleskapet.

 

Ellers har jeg en rolig helg foran meg og så er ferien over.

I går hadde jeg likevel et innsmett av jobb.

Kjørte utover til museet for å se over, utleie i helga.

Oppdaga da at det har gått for mye tid siden sist utleie og jeg fant ikke koden til sist gang det var utleid, av det jeg hadde dokumentert.

Samtidig kom det et Østtysk par som spurte om museet var åpent, noe det ikke var.

Men låste opp ett av husa bare for å oppdage at jeg ikke visste hva «sild» heter på engelsk.

Det heter «herring», så det må jeg huske fra nå.

Må bare ile til å tilføye at guiding har jeg andre til å ta seg av.

Uansett, jeg bør bli flinkere med det engelske språket.

Kjæresten til sønnen snakker foreløpig bare engelsk og spansk.

 

 

Mor mi var med for å se noe annet enn sin egne vegger, og stakkars, hun ble fryktelig lei av tiden dette tok. Vi fikk spist middag etterpå, da ble hun i bedre humør. 

Jeg fant en annen løsning på nøkkelproblemet.

Så må jeg leite videre etter koden, har også hatt en gedigen flytting etter sist dette var brukt.

 

 

Tiden nærmer seg til tannlegetimen, så skal jeg poste før må jeg slutte nå.

Fin, fin dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En vakker kveld og en vakker morgen. Sensommer på sitt beste.

 

 

 

Kvelden kom, enda litt tidligere.

Farga lyset rødt på stueveggen.

Jeg løp ut på terrassen for å fange det.

Fange lyset før mørket kom.

For det kom.

Mørkt som i en sekk.

Men før mørket fargela sola fjelltoppene røde.

Dagen hadde gått.

I fullstendig virkeløst modus.

Eller nesten…

Og det var fantastisk godt.

 

Jeg leita på nettet etter klarsynthet og havna opp med videoer om døden.

Fantastiske fine som var bare så nydelig å se.

Kanskje jeg skal skrive om temaet når høstmørket er enda tettere, for å slippe lyset inn.

Et stort paradoks.

 

Natta kom og brakte meg fram til morgenen.

En morgen som viste hvorfor jeg ikke fikk sett den store månen i går kveld.

For den skulle være stor.

Det var skyer som skjulte fjellet, fjellet som var farga rødt om kvelden .

Likevel er det håp for årets siste sommerdag.

Utover mot havet skinner den blå himmelen i gjennom.

Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget.

 

En ny dag som jeg gjerne skulle fått pakka alt inn i.

Men det går ikke.

Over helga er ferien over.

Men jeg må utover på museet en tur i dag.

Utleie i helga.

I morgen er det tannlegetime, så jeg, da jeg forsøkte meg på en oversikt for framtida.

Derfor kan jeg ikke ha en like sløv dag i dag, som den i går.

Sjøl om det kanskje har vært det beste.

Men en får aldri dagene som går tilbake.

Så i dag må jeg virke bedre.

 

 

Hvordan er dagen din?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg spiller musikklista mi. Syns jeg var heldig med den.

 

 

 

Musikk er så viktig.

Her er en av melodiene på spillelista:

 

Det mørkt, jeg gjesper høyt.

Klokka sier at nå må jeg legge meg.

Dagen gikk som dager gjør.

Fort.

 

Fikk kjøpt meg vinglass for halv pris, litt mer ordentlige.

Fikk fire i fødselsdagsgave, nå har jeg ti.

Veldig glad for dette innkjøpet.

 

 

Var også i en fødselsdagsfeiring i dag.

Fikk med meg en plante til å sette ut.

 

Og nå er innlegget langt nok, nå skal jeg ta imot natta.

 

 

God natt eller god morgen.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

…dag er det i dag, er det mandag-. Og akkurat det er det, det er siste mandag i august.

 

 

 

 

Snart må en slippe taket i sommeren.

Temperaturen vil krype ned over gradestokken.

Løvet vi gulne og falle av trærne.

 

 

Det har regna uavbrutt i hele dag.

Jeg er vannfast, så kunne gått ut.

Etter hvert satte jeg meg i bilen, kjørte den halve timen for et besøk hos mor.

 

– Det er så godt og se deg, sier hun.

 

Tv’n har falt ut.

Jeg får ordnet den før jeg drar hjem.

Etter kaffe og vafler.

Mor vil at jeg skal bestille frisørtime til oss, og hun vil gjerne at vi skal kjøre en tur.

Et sted.

Det er tungt med alle disse dagene inne i huset for henne.

Vi har snakka om mange turer; Valsøya, Atlanterhavsveien, Veiholmen… kanskje jeg skal prøve å få det til en dag i denne uka.

 

Jeg har ferie.

Det er er så mye jeg vil få til i denne uka.

Turer på føttene.

Skrive.

Male.

 

 

Så skulle jeg finne ut hva jeg vil, i ferien.

Etter ferien.

Men jeg vet ikke, vet absolutt ikke.

Det eneste jeg vet er at jeg vil ha mer sommer og akkurat det skjønner jeg ikke går.

 

 

Når jeg kommer hjem i kveld ligger det en konvolutt i postkassen.

Det er fra sykehuset i Kristiansund.

For vikarlegen vil sende meg til koloskopi fordi jeg fikk problemer.

Jeg blir så glad når jeg leser at dette ikke er nok grunn til å ta meg inn, og at jeg skal på kontroll etter avtale i 2028.

Sjøl er jeg overbevist at jeg hadde spist for mye frø, kom på at jeg hadde en reaksjon på det for noen år siden.

Blir lei av alle undersøkelser og styr.

Noe jeg nok må gå i gang med er nok hoftene, men det orker jeg ikke si noe om ennå.

Jeg vil være en frisk gammel dame, når jeg blir det.

Veldig glad for avvisninga.

Jeg skal til tannlege i september og tror mor skal inn til kontroll av øynene.

Det er nok.

 

 

Mens jeg skriver kommer en melding inn.

Bedt på kaffe i morgen.

Mor og jeg.

Tenkte å være hjemme i morgen, men takker så klart ja.

 

 

Disse korte dagene.

Dager som fyker over himmelen.

Føler det har vært så masse denne sommeren.

Nå sitter jeg tilbake ved utgangspunktet.

Føler meg litt som Nora, i et Dukkehjem, uten sammenligning for øvrig.

 

– Når skal det vidunderlige skje –.

 

Når skal jeg til å leve uten å være et verktøy for andre.

Se det…skjer det noen gang…

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En stormende helg er over. Vi var en gjeng, nå er det bare meg. Bare meg igjen. 

 

 

 

 

En søndag er over, en hel helg er brukt opp.

Jeg satte meg ned for å skrive, men sovna.

Stillheta i huset gjorde sitt.

 

Jeg var usikker på hvordan helga ville gå, for energien var nok en gang nede for telling.

På fredag kom mine som en gang var tre små barn. Nå er de blitt seks personer.

Huset fyltes, jeg er ikke lengre vant til så mange under tak.

Det blir pizza om kvelden.

 

 

Neste dag får jeg god hjelp. Til ettermiddagen, gjestene kommer klokka fire.

Noen drar for å handle, noen støvsuger, noen lager mat og så kler alle seg om.

 

– Nå må du gå å skifte også, sier de til meg.

 

Da jeg har tatt en kjole på, kommer gjesten.

Det ble chili con carne og chili sin carne.

Til dessert ble det plukka inn rips og stikkelsbær. En blanding av vaniljesaus og piska krem hadde vi til og kokosmelk for henne som er veganer.

Folk var godt opplagte og smilende.

Det blir snakka og vi kjører hviske-lek til mye latter.

Her er mellomste søster og jeg ivrig med i en samtale.

Og under er sønnen avbilda sammen med sin kjære i en intens utveksling.

Spesielt ved den nederste delen av bordet var volumet høyt. Sterke stemmer og mye latter.

Gikk folk forbi på veien måtte vi høres ut som en hel forsamling mye større enn dem vi var.

 

– Ja, greit, du kan bruke bildet på bloggen, men da må du skrive vi bare tulla, det er yngste som sier det da jeg spør om jeg kan bruke bildet under.

Folk trakk ut.

Vi kan ikke være mer heldig med været.

Sol og lufta er varm.

Inne blir det dekket opp til kaffe.

Det ser litt kaotisk ut med de forskjellige stolene og en vinkartong midt på bordet. Ja, noen hadde til og med funnet seg øl.

Men alt slik bør gå greit, det er ikke hver dag en feirer en forsinka fødselsdag over en måned etter dagen.

De sang til og med fødselsdagssang.

 

Sola hang fortsatt på himmelen da vi gikk inn til kaffe og kaker.

Da folk brøt opp en stund etter tror jeg på da de sa at de hadde hatt det hyggelig.

Jeg hadde også hatt det.

Det ble en veldig fin feiring.

 

Gjengen min og jeg ble sittende oppe en stund til.

De to guttene som er kommet inn i familien snakka om hvor glade de var for å få bli kjent med far før han døde.

Spesielt han som har vært i familien lengst og fikk mest tid sammen med faren min.

Disse tre unge som er kommet sammen med mine sine, de er så fine.

Slike mennesker en blir glad i.

Det er så fint.

Det er en gave i livet.

 

 

I dag har vi hatt en rolig dag.

Vi fikk besøk av familien til kjæresten til mellomste, mor hans blant anna.

Han ble med de til Trondheim, han hadde en jobb å gjøre.

I kveld reiste resten av gjengen med buss.

Vi klemte hverandre og sa at vi håpte vi møtes snart igjen.

Og så dro den blå bussen med den dyrebare lasten.

 

 

Jeg gikk bakken opp, opp til huset, det var plutselig så stille.

Over huset hang det  skyer i mange sjatteringer.

Da jeg kom inn brøyt regnet løst.

Helga var snart over.

Så satte jeg meg i stolen og sovna.

 

Det er igjen stille og jeg har igjen en uke av ferien.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hva skal jeg gjøre? Hvordan løse lørdagen… Hvilke valg har jeg-.

 

 

 

 

Dagen ble bestemt for lenge siden.

Den ordentlige dagen var jeg på jobb. Dagen jeg fylte enda et år som kunne legges til mitt liv.

 

 

Alle holdt vi på med vårt.

Det var festivaler, frivillighet og travle tider.

Skulle vi feire før eller etter-, men alle kunne ikke komme uansett.

Så gjengen fant en dato, der alle hadde mulighet til å komme.

Den er nå til lørdag.

 

 

Vi blir ikke slik kjempemange, men rundt 11-12.

Det skal være mulig å dekke opp til så mange, men kanskje bør et bord settes til spisebordet.

Glass, tallerkener og bestikk finnes, om ikke likt.

Stoler er et spørsmåltegn…kan være noen for få, men det finnes sikkert løsninger.

 

Plana var å starte i går, støvsuge og burde ha vaska vinduer.

Nå hadde jeg nok med å hoste i går, ikke en gang formkurve til å bestemme meny.

 

 

For dette med menyen har en liten utfordring i og med at ene gjesten er veganer.

Tenkte først en vegansk suppe, så langt er jeg kommet i de tankene…

Nå vet jeg gjengen min kommer alle i morgen, det betyr at jeg også må servere en vegansk rett i morgenkveld.

For det som ikke var tatt høyde for da datoen ble bestemt var at jeg kunne bli forkjølt.

Så i dag må støvsugeren fram, planlegginga må i boks, handlinga får tas i morgen.

Må handle for mor og rekke et besøk til henne også i dag.

 

 

Jeg gleder meg til gjestene kommer, men føler et nokså stort skvis på det jeg skal rekke først.

For direkte opplagt er jeg ikke.

Og jeg vil ha det meste på plass til i morgenkveld, når gjengen min kommer utover.

 

Jeg får starte med vinduskarmene, de trenger en tørk.

Det virker overkommelig, så da jobber jeg meg kanskje opp og i gang.

Tror nok det må til.

 

 

En riktig fin torsdag til deg.

 

 

 

♥