“Kvelden lister seg på tå», skrev Inger Hagerup for lenge siden. Men det er ingen kløvereng ennå.

 

 

 

Her jeg står foran en ny uke føler jeg på svimmelhet. Denne som kommer er virkelig hektisk. Jeg må prøve å parkere noe. Jeg tror nok jeg kan doble meg, sannsynligvis, men vet det er umulig.

 

I dag var vi vei og feira min yngste søster. Etter maten var jeg virkelig slått ut.

Tror jeg sovna med øynene åpne. Nå er jeg for…, ja du vet. 

Ledd verker som om jeg har skrubbsår innvendig. 

Men maten smakte.

 

 

Dagen er brukt opp og en ny uke står klar.

 

 

♥

 

 

Påska 2024 er neste over. Søndagen som er en time kortere. Kvelden var lengre lys.

 

 

 

Men nå er det mørkt.

Denne påska har vært spesiell. Mange temaer har ligget opp i vannflata.
Ett av de har vært mor. Hennes følelse av ensomhet.

Når ord må gjentas, når mye glemmes og til og med oppleving av press, da blir det nokså tungt opp på alt det andre som ligger å skvalper i hodet mitt.

Det blir nokså trasig.

Hun har en opplevelse av at ingen er hos henne. Og så klart er hun mest aleine gjennom døgnet. Prøvde likevel å si at det hadde vært folk innom nesten hver dag og hjemmetjenesten er hos henne flere ganger daglig.  

 

En opplevelse syns hun likevel var veldig fin, det var på fredag. Jeg tok med meg kaffe, aniskringle og sjokoladeboller.

Så hentet jeg mor.

Det var en nydelig dag.

Kunne ha stoppet over alt for å ta bilde.

Denne broen er nesten kommunens vakreste, syns jeg.

Kommunen er bundet sammen med åtte brospenn. 

Vi kjørte over fem av disse.

 

Mor nøt turen.

En av påskens vakreste dager.

 

Tirsdag i den stille uke var yngste hos henne hele dagen og jeg kom innom etter jeg var ferdig på jobb og så laga jeg middag til oss.

Ellers var mellomste søster der i palmehelga og på påskeaften var mor hos lillesøster. Jeg ble også bedt da jeg var innom der for å levere varer jeg hadde handla til mor. Men jeg hadde surdeigsbrød stående i ovnen. I tillegg hadde jeg et veldig behov for å være i ro hjemme. Egentlig var jeg bedt på middag i Trondheim denne kvelden.

 

I går kom yngste innom sammen med kjæresten og broren hans. De hadde henta resten av tinga sine i Trondheim, noe skulle hit og noe til Oppdal og noe skulle være med til Oslo. Så det var ikke lange tiden de kunne være her for det ble mange timer i bil.

De satte igjen et bord her som jeg kunne låne.

Jeg syns det er nydelig.

De tok seg tid til en enkel middag. Kjøttsuppe og ertersuppe.

I dag  serverte jeg først de to suppene blandet til en suppe til mor og meg. 

Mor syntes den smakte.

For i dag hentet jeg henne hit.

Etterpå drakk vi kaffe. Jag hadde laget noe som het melkepletter, aldri prøvd før, ellers hadde jeg sjokoladeboller og en fruktsalat.

Hun satte pris på dette. Likevel ønsket hun at jeg skulle sette meg ned attmed henne da jeg hadde kjørt henne hjem. 

Egentlig vil hun vel ha folk hos seg hele tiden og jeg føler meg så fæl når jeg MÅ sette disse grensene. Jeg kan ikke flytte dit. 

Det verste av alt er at plutselig skjønner jeg at jeg må flytte, et drøyt år har jeg på meg til å avvikle alt her. Egentlig har jeg ikke lyst. Jeg står foran en veldig usikker framtid. 

Men det vil jeg ikke tenke på i kveld.

 

Påsken er slik omtrentlig over.

Påskepynten pakker jeg sammen i morgen.

Da er hverdagen tilbake med alt sitt.

Jeg vil heller ikke tenke på alt som skal skje framover, er redd tid og oppgaver ikke henger sammen. Vil bare nyte resten av kvelden før jeg pakker dagen ned.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Høyt oppe sitter den i år. Man ser nesten bare føtter og lår. 

 

 

Hva er dette som henger ned, gult og litt loddent…

Deg må det bli, tenkte jeg.

Utifriluft har oppfordring for helga. Ta bilde av en påskekylling oppfordra hun.

 

Tror det er en hanekylling.

Den kom med et tynt «kykeliky» der nesten oppe fra sky. Der den sitter i ett av husets dummeste vindu. Dumt for det er lite og smalt der lyse flommer som mest.

Det er første påskedag, grått i dag. Men det er påske.

 

Fortsatt god påske.

 

 

♥

 

 

 

 

 

Denne dagen skulle vi… Noen ville til topps på beina og andre ville spille seg til topps. Og alle hadde vi en drøm. I alle fall jeg -.

 

 

 

For litt over to uker siden gikk jeg en tur. Da så jeg rett på et mål.

Her er det innlegget.

På onsdag i denne uka var dagen der, for å nå dette målet. Det var yngste og jeg som ønska å kom oss opp på et fjell.

Ikke så høyt, men bratt og ikke visste vi veien. 

 

Eldste ville også på en topp og pakka bord og utstyr inn og på i bilen.

Vi gikk av litt før dit han skulle.

 

 

Så la vi i vei innover marka.

Jeg måtte stoppe i ett for å sjekke kartet på mobilen. Det viste seg dette ikke var så enkelt hverken å forstå hvor vi skulle gå eller hvor fjellet egentlig var.

Vi skifta litt retning og det var bratt.

Ett sted måtte vi klatre over store steiner.

Oppe i lia ved et stort tre stoppa vi for drikkepause.

Like ved der vi sitter flyger en ørn opp.

Den svinger hurtig oppover.

Klokka begynte å bli mange. Ville vi komme oss opp…

Jeg begynte å tvile om vi greidde det.

Mørket ville komme og å gå i dette terrenget i mørket frista lita.

Vi klatra oss videre oppover.

Plutselig var vi bare oppe!

Termosen med te kom fram.

Appelsinene fikk være.

Og så var det tid for å ta selfie.

Og bilder av utsikta, lyset og fjorden.

Her er utsikt mot Trøndelag.

Fjellet var som kjølen på en båt.

Jeg skal innrømme at jeg var litt skvetta, for høyden, over utsikta og for om det var regelrette hamrer rundt oss.

Etter å ha bruka så lang tid opp, gikk turen ned igjen uventa raskt.

Vi står plutselig nede ved vannet der turen starta fra. Men på andre sida.

 

Skal man tørre seg utpå…

Heldigvis holdt isen meg.

Vi fant likevel ut at vi ikke tok sjansen på å gå rett over. Litt dumt om isen knakk midtveis.

Men yngsteberta fant en larve utpå isen.

Har du sett en slik?

Sola hadde gått ned og laga en lyssøyle, det var et flott skue.

Min steingale yngste fant noen berg og begynte å krafse.

Så skjedde den store drømmen for henne, dette var det berget ga fra seg.

Til slutt var det å komme seg opp der bilen og sønnen var parkert.

Han ønska jeg skulle ta noen gode bilder av seg.

Så sliten som jeg var var det ikke mulig å få til noe blinkskudd.

Han var mer fornøyd med bildet yngsteberta tok.

Han ville ikke bli med oss ned ennå, så vi måtte henta han etterpå.

Da var middagen ferdig.

Noe musikk fikk vi ikke høre, for alt var en øvelse. Og så var han redd for kondens i alle dingse-dubbedittene.

 

Alle var vi godt fornøyd, både han som hadde betjent lyd og vi som hadde forsert bratta.

 

Nå har jeg tatt det ro med et par dager , for litt skade ble det. På veien opp vridde jeg kneet, så der er det nok leddbånd som må kureres.

Men det som er så bra, jeg kom meg både opp og ned.

Nå kan jeg si CHEK for turen opp på Skinseten.

 

Her er fra forrige mål.

 

Nå er jeg spent på hva som dukker opp som neste målsetting.

Har du noen mål du tenker å utføre?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Alle disse dagene. Plutselig føk de gjennom tilværelsen så jeg knapt fikk sett meg i rundt. Og så er det en torsdag igjen.

 

 

 

 

 

Vi er igang med påska, den stille uke. I dag er det Skjærtorsdag og her finner jeg meg sjøl igjen.

Det har vært noen dager i flimmeret av solglimt, snøbyger og regn.

Jeg har ikke skrevet siden lørdag.

Nesten en uke siden.

 

Det har vært kvelder med nordlys, spesielt en kveld. 

Eldstemann kom med en stor oppakning og mange planer. Han møblerte tilværelsen med sitt.

Planene handler om mye, men hoveddelen er musikk.

Lage musikk ute.

Så han spurte og tenkte…nede i skogen?

Oppe skogen?

Han var ute på flere befaringer.

Til slutt hadde han funnet plassen, mente han.

Jeg tok meg en tur for å se. Ser du bordet?

I alle fall, her er det.

Her skulle det lages musikk.

Det ble ikke denne kvelden, for temperatur og lys og alt spiller inn.

Da jeg gikk ned begynte det å mørkne.

På søndag kom yngste, hun hadde hatt en strevsom tur opp gjennom med Rørosbanen. Alle toalettene på toga hadde blitt stengt, det hadde vært pauser på strekninga så folk hadde kunnet gå på toalett på stasjonene. Den strekninga er lang nok uten slike pauser, for å si det slik.

– Og som blødende kvinne… sa yngste.

Turen hadde vært krevende. Men til gjengjeld hadde hun to dagene i Trondheim, møtet med de gamle vennene hadde vært veldig fint.

Hun kom hit på søndagskvelden.

På mandagen hadde jeg et lite jobbestunt.

På tirsdagen et lengre ett.

Yngste ble med da jeg kjørte.

Jeg hadde åpent museum og været var både kaldt og nydelig.

Ett besøk og noen historier fra barndom fikk jeg skrevet ned.

Etterpå kjørte jeg innom mor der yngste var.

Hun hadde vaska vindu og hatt ei riktig fin tid med mormor si.

Vi spiste middag og hadde en tid sammen før turen gikk tilbake og hjem.

 

Onsdagen skal jeg skrive mer om i et eget innlegg.

I dag reiste begge, jeg kjørte de i møte med faren. De skulle besøke farmora.

 

Det har vært fine dager.

Krevende dager.

Vi har ikke vært helt enig og fikk testa diskusjonsevnen. Vi tåler godt å stå opp i ting vi ikke er enige om. Heldigvis blir vi ikke uvenner, det er viktig å akseptere at vi kan se på ting forskjellig også.

Vi møtes sannsynlig igjen i påska, da vi alle er bedt på middag til midterste.

 

Da jeg kom hjem igjen i dag ble det ikke mer med meg.

Jeg hørte musikk, sovna flere ganger.

Var ute og kjente på været og bestemte meg for at i dag… akkurat i dag, skulle jeg bare ta verden helt med ro.

Og det har jeg gjort.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Lørdag før palmesøndag, den gule påska er her. Og dagen har vært fin. Å bo inni meg ikke like fint. 

 

 

Dagen i går rakk jeg ikke det som sto på plana. Ikke fikk jeg starta tidlig nok og så måtte jeg dra.

Hadde time hos frisør og skulle hente mor. Hun skulle også klippe seg. Og mens jag satt der i stolen, forsvant alt av energi. I tillegg spøkte resten av dagen i hodet. For jeg hadde så mye jeg ville rekke.

Etter vi var ferdige kjørte jeg oss begge til sentrum. Fikk handla for mor. Inne på butikken var det så mange folk. Jeg hadde ikke tid til å snakke med noen. Jeg løp i gjennom og var kort i ord.

Måtte likevel ta meg en kopp kaffe hos mor, lillesøster kom også. Jeg hadde vært forutseende nok til ikke å parkere bilen slik at jeg ble inneparkert.

Lista var lang av det jeg ønsket å rekke, men altså, det meste rakk jeg ikke. Og så kom eldstemannen. Han var gira, hadde kjøpt seg nye dubbeditter, kobla viste og snakka. Han har en plan. Plutselig var kvelden blitt langt på natt. Det var med nød og neppe jeg kom meg i seng. 

I dag våkna jeg av telefonen. Yngste, som kom til Trondheim i går, hadde lyst til å bli en dag til. Det var så fint å møte folk hun ikke hadde sett på en stund. Var bare redd for at jeg ble skuffa over dette valget. Så klart måtte hun gå etter det hun ville. Så nå kommer hun i morgen.

 

Så har dagen gått.

Vi kom oss en tur i butikken, eldste jobba med musikk.

Jeg har vært i dårlig form. Mage på tull, rygg med tannpine…. jaaaa da, vet vi ikke har tenner i ryggen.  

Fikk likevel diktet en middag, den ble ikke så verst. 

 

Etterpå sovna jeg i stolen. Våkna og visste ikke hvor jeg var.

 

Håper resten av påska blir bedre.

 

Vil tro du har en fin påske foran deg.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En dag med sine gjøren og laden. En ubegripelig dag, full av hverdag, jobb og det å leve. 

 

 

 

 

For å leve må en spise. Da det ble tid for lunsj smurte jeg meg et par brødskiver med avocado og egg.

Det er veldig godt med mat når jeg er framme ved den.

Dagens første måltid. 

I dag skulle jeg jobbe på kontoret, bare for å oppdage at det har vært så mye full-fart-opplegg den siste tiden, at jeg ikke har fått gått igjennom timeplana de siste to ukene.

Jeg jobbe meg inn i en slags konsentrasjon.

Men det kom mange forskjellige ting inn fra sidelinja, så tenkte jeg måtte unne meg en kopp kaffe og smake på sjokolade-risbollene jeg har laget til påske.

Arbeidsdagen ble likevel kortere enn tenkt.

 

Jeg fikk endelig tovet vottene og luene, sydde inn den siste tråden i går kveld da jeg var hos mor.

Tror ikke jeg har strikka en maske hjemme hos meg sjøl, men nå er det klart til å levere til yngsteberta og kjæresten.

I kveld har jeg strøket duker. Det er det lenge siden har blitt gjort.

Har også tatt inn bjørkeris og tatt ned kassen med påskepynt.

I år får jeg besøk bare første delen av påska, fra nå palmesøndaghelga og så reiser de når påska starter på ordentlig. Så da må jeg få opp litt stæsj tidligere enn hva som har vært tilfellet noen år.

Slik blir det i år.

 

Hvordan skal du feire påska?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

For en kavete dag, håper jeg kan få den til å lande. Føler meg bak-fram og tankene i uorden. Dette må ryddes opp i.

 

 

 

 

For det første ble dagen annerledes enn tenkt tidligere i uka, dagen skulle bli rolig.

Tenkte jeg.

En rolig dag denne uka, en fredelig plett i en travel uke.

Det jeg skulle i dag ble avlyst, så dagen ville nok bli fin og rolig.

Og det føltes godt, i går hadde jeg denne slitne følelsen av å være ukonsentrert.

 

Etter jobb i går, da jeg skulle finne noen papir og ikke fant de, da ble det sikkelig kaos. Papir over alt, alle bunker med forskjellige innhold. Alt fra epikriser til regninger.

I den ideelle verden er dette sortert og satt fint inn i permer.

Før møtet om kvelden ble det en tur, tur for å se på brønnen, der alt så greit ut. Vi rusla ned i kveldsmørket, naboen og jeg, etterpå fikk jeg servert nystekte rundstykker. Vi skulle få ordna et organisasjonsnummer for salg av fiskekort og tror vi fikk det til. Så det var lett å løpe ned til meg sjøl i mørket, etterpå. Det var yr i lufta og grunnen var litt isete.

En grei dag å avslutte etter utførte oppgaver. 

 

 

Men så begynner dagen i dag…

Jeg skal ikke så mye, men må handle for mor i løpet av dagen.

Tanken er å ta fri, eller nesten fri, da jeg ikke behøvde ut å kjøre til dette møtet.

 

Telefonen ringer. Like før hører jeg på radioen om bilulykke like ved her jeg bor.

 

– Mor har ikke brød, sier lillesøster på telefonen, hun hadde snakka med henne like før. 

 

Jeg kjøpte brød til henne på lørdag, det er ikke å finne. Men i går fikk jeg beskjed hvor mye brød som var igjen, hun skulle ha igjen til frokosten i dag.

Så jeg begynner å ringe til mor, men får ikke kontakt. På mobilen ramler meldinger inn både på message og chat. Svarer, ringer mor igjen, prøver å sortere i papir over alt…

Kjennes ut som jeg står på skrå i tilværelsen, får ikke orden på noe.

 

Tapper i vann for en koppvask, koker opp vann, ringer mor igjen-.

Nye meldinger ramler inn, tre personer jeg kommuniserer med, får svart…

Ringer igjen.

Får laga meg frokostdrikken min. Hører et helikopter i lufta, tenker på de som er involvert i ulykken, om det er noen jeg kjenner.

Får bestilt time til mor og meg hos frisør.

 

Endelig får jeg tak i mor, da er hjemmetjenesten kommet dit. Får vite at hun har brød til frokosten. Hjemmetjenesten sender meg handleliste.

 

Så får jeg satt meg ned med vannet med lime, ingefærshoten og fettkaffe. 

Setter på en maskin med klær før jeg setter meg ned med data’n i fanget.

Kanskje jeg kan få dagen til å fungere nå.

 

Jeg må få unna papiret, har så vidt begynt på sorteringa. Golvet er ruskete og kopper må vaskes. Jeg må finne ny dato for møtet vi skulle ha i dag, det betyr to telefoner. Jeg må se på tidsbruken min, sjekke om det er noe jeg MÅ gjøre på jobb.

Bør kanskje ha fri i dag, føles slik.

Kanskje avslutte dagen i basseng i kveld. Etter handling og besøk hos mor.

 

 

Påska nærmer seg, to kommer nok hjem, men vet ikke hvilke dager. Den tredje hadde lyst til å invitere hjem til seg.

Har lyst til å bake noe.

Tenker alt blir slik som det skal.

De som kommer, kommer.

De jeg møter, møter jeg.

Det jeg får bakt, baker jeg.

Alt blir slik det skal.

 

 

En ny dag er godt i gang.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Jeg skjønner jeg begynner å bli gammel når jeg ser på barna. For de begynner å vokse til.

 

 

 

 

 

I dag er det yngste som runder et år til. Ennå er hun nærmere 25, men neste år er det hakket nærmere et nytt ti-år.

Mi yngste, som alltid har vært så ung.

Den yngste.

Apekattjenta mi.

Hun hang lenge rundt halsen min, men også da hadde hun egne meninger. Som den gangen hun satt i fanget mitt, barne-tv var nettopp ferdig.Og inn på skjermen ålte Madonna seg.

Fra fanget mitt med smukke i munnen kommer det litt foraktelig;

 

– Kanj itj bæ,bæ lille lam æn gong…

 

I dag er det ikke min hals hun henger i rundt.

Før jul fylte hun og kjæresten en flyttebil og kjørte til Oslo.

Hun beveger seg i min ungdom.

Nå bodde jeg riktignok vest, mens hun bor øst. Her om dagen besøkte de Blitz-huset, der var jeg aldri. Men hadde en liten punker i mitt indre, mens ytre var mer prega av mote og fashion.

Den tradisjonelle punker eksisterer vel ikke en gang nå i dag?

 

 

Storesøster og venninne kom nedover fra Trondheim og det var feiring i helga.

Snakka med henne som var på besøk i går, da hun prøvde å gå seg vill. Mens vi snakka og hun labba i vei fant hun både kolonihagen tanten hadde hus i en gang og Botaniske hage.

 

De har blitt store disse barna.

Og yngste er voksen. 

Håper det blir en nydelig dag i dag. Jeg ska feire deg med en lang tur i skog og frisk luft. 

 

 

Gleder meg til å besøke deg, kanskje i vår, kanskje i sommer.

Det blir når jeg har kontroll på mine puslebiter og tiden passer deg.

 

 

Gratulerer, mi flotte veslejente.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.

 

 

 

 

Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.

Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en  prosedyre på det. 

 

Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.

 

Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.

For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.

Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.

 

Endelig sto jeg  utenfor min egen dør…

Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.  

Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.

Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.

Helt nydelig.

 

 

Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok. 

I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.

Det ble røde vafler, som tanken var.

 

Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring. 

 

Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.

Må nok prøve å rydde litt.

 

Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.

 

Det er vår og helg.

 

 

 

♥