La, la lei

 

Hei på dei. Eg er litt lei. Skal slutte snart, og det er rart – men eg fann på noko smart som skal verta slik etter kvart-.

 

Ja, slik kan ein lira av seg når det er andre ting ein skulle gjort. Og det skal eg og. Straks.  Deigen står i kjøleskåpet og jernet står framme. I dag før eg skal slik eg må, blir det gorosteiking.

 

22. desember klokka 00:03 er det dette året sitt mørkaste tidspunkt. Etter det startar det og ljosne. Da har eg bestemt. Da skal det til å ljosne for meg og. For no er det nok. Nok av slitet og kreftene som forsvant.

 

I gårkveld da eg kom heim var eg så sliten i hovudet at eg var sår langt inn i sjela. Eg sto i fare for å tolke det meste negativt. Eg er ikkje, mest ingen ser meg eller tar notis av meg.  Buuuhuuuhuuu……litt slik. Men eg skjønte heldigvis at eg berre var fullstendig oppbruka. Det var da eg bestemte meg. No må det snu. Og kva passar betre enn når det er solsnu.

 

Eg gleder meg til kreftene kjem attende. Ha ein riktig fin dag i mørketida.


 

8 kommentarer

Siste innlegg