Morgentanker

 

 

 

 

Da var det over denne ferien. Faktisk har jeg ennå to uker igjen, men det får vente.

 

 

 

I og med en ekstra ferieuke pga. alder og overføring fra en uke fra i fjor, hadde jeg syv uker ferie å disponere dette året. I tillegg har jeg en del overtid.

Men sommerferien er over, og på tide – for nå er det ugjenkallelig høst.

Og jeg skal på jobb.

Er spent-.

Flere av kollegaene mine har sluttet, ny sjef og det vil komme inn nye kollegaer etter hvert.

I bilen inn mot sentrum skal jeg tenke gjennom hva som vil være viktig i dag.

Fikk faktisk en telefon i gårkveld, ble litt forvirra i starten da jeg ikke skjønte om det var jobb eller privat.

Tror ikke jeg kommer til å ta så lang dag, solen glitrer og jeg har vært mye på farten i det siste. Så å komme hjem til en solskinnsdag uten annet på plana enn å komme hjem, passer godt.

 

Ønsker deg en nydelig dag.

 

 

 

Mål og mening

 

 

 

Jeg våkna med “hvitt” hode. Prøvde å sove mer, men det sjingla liksom bare. Verst i høyre tinning.

 

 

 

 

Så hva i all verden er dette?

Kommer det av at jeg glemte kaffe i går?

Drikker kaffe jevnlig og nok for mye, noen dager.

 

Eller var det fordi jeg gikk bananas i det søte, følte meg som en støvsuger.

Fant vaffelkjeks i skapet…..svupp.

Banancookies’ene som mellomste laga…..en til og en til

 

 

Som en desperasjon, pakke inn i den stor åpninga i ansiktet.

 

Heldigvis er hodepine noe jeg veldig sjeldent får. Om det var manko av kaffe eller for mye søtt som gjorde jeg våkna med denne flimringa. Jeg har tatt en hodepinetablett.

Det går seg nok til.

I dag er dagen jeg skal tolke bokstaver loddrett, gjerne på nederste hylle. Greit å være venn med hodet da. Alfabetet må være på plass.

Skulle hatt egenskapen til mellomste, fra hun var lita kunne hun liste opp bokstavene i alfabetet både framlengs og baklengs.

Jeg må ta hele forfra, og så kan jeg begynne midt på, m-n-o osv.

Bibliotek ass-.

 

Livet slik generelt…ass.

 

I går ga jeg meg plass i dagen min. Men dagen gikk i en døs, der funksjonen var elendig.

Situasjonen jeg har satt meg sjøl i, er langt fra optimal. Tror hodepina og alt, kanskje er betaling for det jeg utsatte meg for i forrige uke.

 

Jeg jobber med saken. Men som det er sagt, Rom ble ikke bygget på en dag.

Å manøvere et bortimot helt liv bort fra det oppgåtte sporet er verken enkelt eller lett.

-Den snille piken som så gjerne ville ha de gode bekreftelsene.

 

Styrer på.

 

Avlære seg en “snillhet” som nok tangerer “dumskap”.

 

Men det er en sjøl som må skape rommet til sitt eget liv, ikke som en narsissistisk trutmunn, men som et individ som evner å bruke sine ressurser til det beste, UTEN å sette seg sjøl desperat i sentrum. Men som kan greie å bare VÆRE i samhandling, på et konstruktivt vis. Da tror jeg på god harmoni. 

Fine ord. Men et mål.

 

Avslutter med et stort spørsmål; Har du et livsmål om hvordan du ønsker ditt liv ut fra de forutsetningene du har? Og føler du at du greier det?

 

 

 

 

 

 

Lykke uten en plan

 

 

Det ble helg! Et søtt og godt ord som må få rulle i munnen, som verdens beste drops.

 

Jeg jobba som en helt i dag, fikk lagd fire plakater, fikk bestilt mat og drikke, kom meg et stykke på vei med markedsføringa, fikk avtalt møte med ungdommene over helga.

Likevel er det mye igjen.

Men nå er det to hele, frie dager. Og så er det bare noen arbeidsdager til to uker ferie.

I denne omgang.

Resten blir i august.

Men først to dager helg.

Noe så fantastisk.

 

Det er ikke så lenge siden jeg kom hjem. Handla for foreldra mine etter jobb. Da må en også dele litt tid sammen med dem etterpå.

– Og så susa jeg hjem i sommerkvelden, det ene vinduet på vidt gap, så håret piska i ansiktet. Det lyste gult og rødrosa i veikantene av tiriltunge og rødkløver. Lufta var full av blomsterduft med en eim av sjø og sjøen glitra i sola.

 

Jeg måtte gå fra vinduet på full åpning også, nå er det ikke bare dekselet på cd’spilleren jeg ikke får opp. Får heller ikke opp vinduet. Så spørs om jeg må innom et verksted i morgen.

Noe skal det være.

Men plenklipperen er kommet hjem igjen, frisk.

Henta den i går, tok den ut av bilen-.

Hadde ikke tid til å gå inn, kjørte den i gang, i jobbeklærne. For at skoene ikke skulle bli grønne, sparka jeg de av og kosa meg med å henge etter klipperen som dura sultent avgårde.

Så i dag har jeg grønne tær, til tross for både dusj og skrubbing av føtter.

 

Men tilbake til i dag.

Jeg åpna meg en boks øl, etter å ha gått langsomt gjennom hagen, knepet noen visne blomster av planter i krukker. En ellevill hund møtte meg.

Sola gikk bakom fjellet tre minutter på ni. Nå er jeg spent på om klokka rekk å passerer ni før jonsok.

Små gleder lager gode følelser.

Jeg satt en stund ute på terrassen etter sola hadde gått ned.

Og jeg har friiiiiiiiii…

 

Lykke!

 

 

Livets vidreverdigheter

 

 

Dagene er så nydelig, været er bare fantastisk, full sommer. Og livet mitt er alt for travelt om dagen.

 

 

 

 

Det er et fyk mellom avtaler, møter og gjøremål.

Fra neste uke starter et par uker med ferie, men er klar over at den er blir på overtid. Men tar det igjen på andre sida, noen dager over.

I dag bevilger jeg meg noen timer fri, satt på en vaskemaskin og skal bare nyte å være til.

Burde skrevet referat fra i går, burde tatt noen telefoner, burde gjort noen avtaler.

Og jeg skal være ærlig nok til at akkurat for tida har jeg ikke kapasitet til dette. Ansvaret, få brikkene på plass, få satt i gang de riktige handlingene.

Jeg har spekulert på om jeg har en stayerevne som grenser bort i dumskap.

Jeg føler for lite på gleden, for mye på må’ene og kroppen er et sørgelig kapitel.

Fikk et treningsopplegg gjennom NRF på mail her om dagen. Bestemt meg for å delta. Se om det hjelper slik at det blir mindre protester fra det jeg bor inni.

 

En har alltid valg, jeg kan slutte med alt og ta resultatet av det.

Nå er ikke det aktuelt.

Men jeg bør legge livet mitt opp slik at det er igjen plass til gleden.

 

For et par morgener siden lå havskodda tykk innover fjorden. Naturen var utviska.

Etter hvert kom jeg meg ut. Da hadde det begynt å klarne. Men måtte ta noen bilder.

Det er en lykke, kikke på verden gjennom en linse. Her legger jeg ut noen av bildene. Skriver litt til under bildene.

Nå skal jeg lage meg et glass juice med grønn drikke.

Etter hvert blir det noen timer bibliotek.

Så fikk jeg melding om at plenklipperen er reparert, så skal hente den. Men nå er gresset for høyt, så jeg skal ringe han som jeg har avtale med om å lære meg denne kunsten, slå med ljå.

Har ikke gjort det ennå, for foreløpig er det litt for mye som skal håndteres som allerede sagt noe om.

For om litt over en uke åpner museumet, og det er alt rundt det som nå tar tid.

Det handler nok om at jeg aldri kommer videre fra den fasen at “klarer jeg det, så klarer jeg nok det”.

Jeg vil bare for mye.

Og så kan jeg for dårlig tida.

 

Til sommeren fyller jeg 62 år, kanskje jeg skal ta konsekvensen av det.

I hvert fall fortjener jeg å ha et godt liv. Slik vi alle fortjener.

Og det livet handler ikke om masse penger og en fantastisk partner. Det handler om å klare seg og gode relasjoner. I tillegg må en ha plass til å glede seg og ha det en smule artig.

 

Føler du at du mestrer dette på en god måte?

 

 

Når sommeren kommer

 

 

 

For en vakker dag. Sol og varme, årets første dukkert. Og et forsøk på å skape orden.

 

 

 

Kronologisk starta dagen med kontordag, både hjemmekontor og hjemmehjemmekontor.

Det som angikk jobb tok bare en halv time, men det private tok timesvis.

Det handla om banktjenester som gikk bananas.

Under ett av far sine opphold på sykehjem, gjorde jeg det enkelt og betalte noen regninger for de, slik at de ikke gikk over tiden. Dermed klistret noen av foreldra mine sine regninger til mitt system.

Jeg har prøvd tidligere å rydde opp i dette, men denne gangen håper jeg det lyktes.

Og ennå var det mer som jeg fikk ringt og styra med, inn i mellom må slikt gjøres.

Og ute skein sola.

Yngste kom inn og huda hennes hadde skifta farge.

Det ble skille.

 

Til slutt kunne også jeg komme meg ut.

Da dro vi ned til sjøen.

Vi tenkte å bade, hadde sjekka opp når det var flo.

Sola skein gjennom løvverk og sjøen var lett turkis.

Men vi ble nok skuffa over at den forventa floa mer var en fjøre.

Men likevel, sjøen og sola mellom grenene-.

Det spratt fisk rett som det var.

Yngste begynte å kaste bort tang. Jeg bega meg også ut i sjøen.

Det var kaldt.

Men vi fikk rydda en stripe mellom tangkloksene.

Og så dukka jeg meg.

Det sammen gjorde yngste.

Så vi har i hvert fall hatt sjø opp til halsen.

 

Vi planla overnatting.

I hengekøye.

Dette treet ble hengekøya festa til i fjor, men holdt det i år…

Yngste testa styrken.

Og fargene, fargene. Sjøen. Gresset. Skogen.

Jeg må dele noen flere bilder.

Men vi måtte en tur på butikken, så vi la igjen noe eiendeler for overnatting og la i vei oppover.

Vi rakk ølsalget.

 

Etter og ha spist, ble andre oppgaver valgt.

Og det var bytte av soverom.

Så nå har det vært trafikk opp og ned trappa en stund.

Datter mi flytter soverommet sitt opp. De som bor nede hadde et soverom her oppe, men tar nå i bruk rommet nede.

Familien min blir samla oppe, og de i underetasjen får sitt i første.

Fortsatt er også det rommet i min leilighet.

Men det gjør likevel ting enklere.

Tenker å foreslå at det blir omgjort til et disprom. For alle ungdommene er flyttet ut for lengst, de er bare hjemme noen få helger og i ferier.

Og fordi jeg valgte å åpne huset på den måten jeg gjorde for omtrentlig ti år siden, fikk aldri eldstemann et eget rom her.

Så det har vært en sorg for meg, mens eldstemann sier hver gang det kommer opp, at for han var det helt greit.

Og nå er dette ikke aktuelt slik lengre, vi får alltid ting til å gå opp. Uansett hvem som er hjemme.

Til og med i jula da huset er fylt opp av folk.

For vi har både madrasser og hjerterom. Det er nokså greie ting å ha det.

 

Så nå vet jeg ikke om vi blir hengende i trær i natt, for ennå jobber de fram de nye soverommene.

 

 

Dagene og tiden

 

 

Så svinga vi innom en helg som snarest, før vi allerede straks har passert mandagen. Neeeiii, det er tirsdagen vi snart har passert…

 

 

 

For et renn!

Jeg skal alldeles ærlig innrømme at jeg ikke liker denne farten.

 

I dag bestemte jeg når ferien skulle være, men føler jeg ikke har tid.

Slikt går virkelig ikke an!

 

Og det er ikke det at jeg er uunnværlig, kanskje er det direkte motsatt.

Denne ferien skal jeg få til, trenger den.

 

Er nok litt sliten.

En anelse litt for sliten.

 

Våkna midt i natta i natt, beit tennene sammen, knep øynene og tankene gikk ukontrollert inn i alle problemstillinger de kunne finne på.

 

Slik vil jeg ikke ha det.

Liker det ikke.

 

Det er en  kombinasjonen av litt store prosjekt (jeg føler de store), lita stilling, samtidig ikke så mye energi, men mye nokså smertefull kropp og sommer.

 

Det var kombo’n sin det.

 

Den som kom på noe fryktelig smart.

Så det drømmer jeg om nå.

Noe smart og ta vare på meg sjøl.

Samtidig som jeg klarer mer.

Muligens er jeg ufrivillig morsom-.

 

Nå vil jeg ha en kjæreste. En som har plenklipper og kan slå plen. Slik at jeg kan sitte ved elvebredden og meditere. Før jeg tar fram tegnesaker og tegner den feiende flott.

I harmoni og glede.

 

Nei…..nå er det nok på tide å legge seg mens jeg har en viss kontroll på hva jeg skriver.

 

God natt og drøm søtt i juninatta.

 

 

 

 

Før natta

 

 

 

Vårhimmelen er spesiell når den holder på å mørkne.

 

 

 

De mørke fjella hviler under den lyse himmelen.

Vårhimmelen!

 

Dagen har gått. Jeg sitter endelig i stua, i stolen.

 

Ovnen sender en oransje varme ut i rommet. Ellers er det mørkt, utenom datamaskina på fanget mitt.

Det er så herlig å sitt her. Fortjenesten etter endt arbeidsdag.

 

Turen hjem i kveld var helt vilt og fullstendig uttappa. Nesten som jeg kunne hyle.

 

Men nå er denne dagen historie. Og egentlig var den både trivelig og fin.

Været var helt på vår side.

Etter regn og snø i uker, kunne vi nyte mat ute.

-Etter dugnad og før møtet.

Det var ikke så mange som møtte, men de som møtte gjorde virkelig en innsats.

 

Nå er det fridager.

Mange fridager.

For en tanke å tenke mens mørket blir mørkere og jeg vet at straks skal jeg krype inn og under dyna. Som så skal omslutte meg med varme og jeg får slumre meg inn søvnen til en lang natt som ikke ender til lyden av vekkerklokka.

 

God natt til alle under vårhimmelen <3.

 

Tre ord

 

 

Tre ord, tre gode ord eller kanskje tre setninger.

 

 

 

Hørt det og tenkt det…

 

Men så var det dette med å gjøre det.

For jeg tror på det.

 

Og det jeg tror på er visualisering og trening av hjernen. Tror vi kan dra oss opp eller ned i stemningsleie etter hvordan vil velger å tenke.

 

Så det å starte dagen med å tenke på tre gleder, er mitt mål.

Nå er jeg ikke så veldig tung i humøret, men likevel…

Dagen har en tendens til å starte på automat.

Opp av senga, ut på badet og så er den i gang.

 

I dag skal jeg tenke…sjøl om jeg er oppe for lengst og dagen i gang.

Det jeg vi tenke er…

 

Her møter jeg plutselig på en utfordring.

Skal jeg glede meg over nå som har skjedd eller noe som skal skje?

 

Kanskje det er noe som skal skje, så kan jeg glede meg over noe som har skjedd til kvelds.

Da fant jeg løsning på det problemet.

 

Da kjører jeg i gang:

 

  • Første kaffe koppen.
  • Høre på lydboken når jeg skal i bilen om litt.
  • Komme hjem igjen.

Dette kjenner jeg jeg gleder meg over i dag.

 

 

Har du mentale treninger om morgenen?

 

Gamle hus og planer

 

 

Jeg er så glad i dag. Har nesten en lykkefølelse. 

 

 

Ute er det grå dag med yr sammen med et grønt filter over dagen. Vår som det er.

 

Foreløpig har jeg bare flørta med dagen.

Drukket juice med masse c-vitamin i, kaffe og kefirvann-.

“Snakker” med folk gjennom messanger.

 

Skal snart lage vaffelrøre som jeg tenker besøke foreldra mine med. Er så glad det går så bra med de etter far kom hjem.

 

I går fikk jeg søkt på midler til det gamle fjøset som jeg fikk med på kjøpet da jeg kjøpte gården for noen år siden.

Tror ikke så mye det fører til noe, men likevel veldig glad for at jeg fikk gjort det.

 

Tok meg en kveldstur for å dokumentere med bilder i går kveld.

Det begynner å bli falleferdig.

Men taket ble reparert på den ene siden for noen år siden. Det er et stort bygg. Liker så godt lyset på låven.

Fantaserer om hva jeg vil ha gjort om jeg var rik…

 

Kanskje er jeg så glad for at jeg fikk sendt den søknaden, sjøl om jeg tror muligheten er veldig liten for at det fører til noe. Det står mange tomme driftsbygninger rundt om i dette landet.

Men godt å få gjort slik en har tenkt.  

 

Er du flink til å utføra det du tenker?

 

 

En dag i solskinn

 

 

Så er kvelden her. Det har vært en nydelig dag. Riktignok litt kald vind.

 

Det ble en amputert arbeidsdag. Den spora av flere ganger.

Til slutt var det en telefon fra sjukehuset. Det var fysioterapeuten som ringte.

Far ble sendt i ambulanse på søndag, han får forhåpentligvis komme hjem snart. De hadde behov for noe info, de skal vurdere videre.

 

Da jeg la på fikk jeg meg en ganske så ubehagelig overraskelse. Boffen hadde trava fram og tilbake, og det var en grunn-.

Dårlig mage.

Det ikke ut og lukta verre.

 

Da ga jeg opp jobben. Fikk vaska gulva.

 

Slikt er det verste med å ha dyr.

 

Jeg kom meg ut, fikk hent opp en vask.

Det var så nydelig, jeg ville ikke inn igjen med det samme.

Bladene på trærne begynner å folde seg ut. Kanskje det er i år jeg får kokt rognbærblad…det skal visst bli en god smak.

Hvitveisen er villig. Den blomstrer iherdig.

Vi måtte ta oss en tur opp i skogen. En slik liten tur som er godt å ta.

Spesielt i solskinn.

Så dagen min hadde ikke det store innholdet.

Det var godt.

 

I morgen blir det både en lang og hissig dag.

Jeg gruer meg.

Første møtet starter ni, siste seksten.

Vi skal møtes i den virkelige verden. 

Ser fram til i morgen kveld. Regner med jeg vil være helt tømt.  Og sannsynlig lei meg. Det er forandringer på gang.

 

Vurderer om jeg skal bestille meg en ferdig pizza.

Skal man gjøre slikt, tror jeg dagen er i morgen.