I natt drømte jeg ville drømmer om folk, bilkjøring og det vanlige, når verden byr på nok.
Nå er det en enkel pause i alt. Pause i mitt eget hjem, med sola glimtvis over stueveggene. Fjella utenfor er dusa ned i et slør av sludd.
Tannlege timen er atter over.
Jeg har om dagen en serie av slike besøk. Flere tenner som har tatt dagen. Jeg går på slikt som skal ta ned immunforsvaret i kroppen min, men ikke noe av det sto på listen for å få reduksjon på tannbehandling.
Så det blir et spørsmål om tenner eller vedlikehold av hus.
Ingen artig situasjon.
Så det var nok dette drømmene speila.
I går hadde jeg et møte som jeg ikke direkte hadde sett fram mot.
Nå er møtet lagt bak. Møtet gikk bra og jobben med dette snart over.
Jeg hadde også konsultasjontime over telefon med sykehuset.
Legen fortalte at verdiene i levra var for høye. Hvordan er det med alkoholbruken din, fikk jeg blant anna spørsmål om-.
Trur legen på svaret mitt, tenker jeg etterpå. Men uansett har det vel egentlig ikke så mye å si, så lenge jeg vet at jeg snakker sant. Uansett, det kan godt komme av medisinene. Så nå skal jeg holde opp med det det ene i to uker. Er litt usikker på om jeg fikk diagnosen i 2017 eller 2018, men i løpet av den tida har det vært ett eller annet problem.
Nå har jeg fri, er hjemme, ild i ovnen og te i koppen.
Jeg skal være hjemme til i morgen, da er det atter jobbedag og etterpå overnatting hos mor.
Det går greit å være der anna kvar dag. Hun likte det ikke da jeg foreslo det. I går var det en måned siden far døde. Hun syntes tida har vore lang.
Og det har den kanskje.
Godt å se hun håndterer det såpass bra. Vi vil at folka rundt oss skal ha det godt. Til tross for sorg.
I natt ønsker jeg meg rolige drømmer.
En har bare ett valg, håndtere utfordringene sine. Det hjelper lite å syns synd i seg sjøl. Men tannløs har jeg ikke ønske om å bli.
Må da kunne bite fra meg…
♥