Solstreif, surdeig og gjøren og laden

 

 

Solflekker i naturen og bedre temperatur er veldig godt etter dager med regn. Energien vender litt tilbake da.

 

Planer i lavmodus, men likevel noen.

Først er det en vask med klær som skal settes på, når strømprisene blir litt lavere i dag. Har en app som viser ståa. I vår føk priser opp etter at de all tid har vært mer sympatisk enn mange andre steder i landet.

 

Har gjort noe «kontorarbeid», slik som må gjøres av skriftlig karakter.

Vasking av kopper, noe som gjør meg redd på grunn av lekkasjen i leligheten under. Vet ikke grunnen enda.

Tenkte å ta en tur til mor, men søsteren min tar turen i stedet og jeg tar en telefon for henne.

Og så tenker jeg å gå i gang med andre test av surdeigsbrød.

Jeg var innom en helsekostforretning og gikk ut både med pulver til surdeigsstarter og økologisk rug, for å lage meg en starter igejn. Jeg har laget det flere ganger tidligere, men så går det litt for lang tid og jeg kaster alt.

Og brødet jeg laga hadde heva og smakte som det skulle.

Så har mata den for å sette igang prosessen nå i dag.

 

Inn i mellom telefoner blir det kanskje plenklipping. Jeg bør få fram plenklipperen før en ny periode med regn.

I kveld er det dessuten en økt på Zoom om tang og tare. Har to måneder igjen av det kurset.

Mat og næring.

Surdeigsbrød har vært på programmet  en stund. Det skal være bedre for tarmbakterier, leser jeg.

Det er vel ellers en del jeg hadde plan om å sanke også. Så uansett må jeg ut i solstreif og bedre temperatur. Og maten og inneholdet av den, ligger der i solstreifet.

 

 

 

Vannlekkasje og andre ting en søndag i juli

 

 

Vi nærmer oss slutten av juli. En måned igjen for å lage sommer.

 

For hittil har ikke denne sommeren vært noen vinner på fronten sommervær. Nesten ikke over 20 grader, regna omtrentelig hele juli som har vært ekstra kald.

Så nå måtte jeg si noe om været.

I dag skal det visst ikke regne, så kanskje jeg skal driste meg til å ta fram plenklipperen i ettermiddag.

I går var jeg så glad for at jeg hadde lagt bak meg både det ene og det andre. Så i pur glede og med mye bacalao igjen kjørte jeg inn til moren min. Ba også søstrene mine.

Var nok litt for optimistisk, så da jeg kom hjem i kvelding ble jeg sittende i en stol uten å orke noe. Ikke finne meg mat, ikke slå på tv og ikke å legge meg. Så klokka ble mange før jeg endelig fikk avsluttet dagen. Men heldigvis er det veldig lenge jeg har spora så av. Og i dag sto jeg opp i vanlig tid.

Sto opp til en dag uten planer av noe slag.

Så nå har jeg puslet huslig irundt. Til og med tatt en barfottur ute. Litt redd for fadesen med tåen min for en stund siden. Men godt å gå barfot igjen.

Uka som kommer er også veldig strippa ned. Det eneste som er en bekymring og en ganske stor en, er at taken nede i leligheta igjen har lekkasje. Hadde en i 2014, der vannledninga ble utbedra. Så detter orker jeg nesten ikke tenke på.

Men må…, vann kan være noe herk.

Ellers har mor fødselsdag den siste dagen i juli, har gjort en halvveies avtale om gåtur med tidligere kollegaer, har et par avtaler til jeg må gjøre noe med.

Eldstemann fyller år en uke i august, dagen etter har mellomste konsert.

Og så regner jeg med at jeg blir med på treningsopplegg en drøy uke etter det som varer fram mot jul. Og så har gjengen min og jeg en løs avtale om telttur opp i løpet av sensommeren.

Kjenner jeg er mer tilbøyelig til å legge planer, men må likevel prøve å holde igjen.

 

Slik gikk dagen, fikk besøk før jeg rakk å poste. Nå skal jeg snart poste meg ned i senga.

 

Takk for i dag.

Skrev jeg i går, uten at jeg posta. For da dagen var ved enden orka jeg ikke åpne data’n for å avslutte. Og i dag er vi ved mandagen. Som ingen overraskelse regner det.

Tenker jeg må ta meg en tur til mor, søsteren min har vært der mer og mindre daglig den siste tiden. Men nå er hun reist.

Dagen er ellers åpen.

Hverdagen er tilbake og jeg skal tilbake på sporet. 

 

 

 

Plen og planer pluss virke

 

 

En kald sol lager litt varme. Ute og inne venter på meg, men først en kopp drikke.

 

 

 

For en kopp matcha må til. Og litt frokost. Etter det må dagen starte.

Forresten, har jeg vært ute og både vanna og slått med ljå.

Dagen i går funka ikke, så må ta seterturen i dag, med varmtvann og vaskemidler. Etter det er det komme seg ned å slå med plenklipperen.

Så dagen må virke.

Tanken var å legge seg tidlig i går, men i den store vide verden overrasket jeg meg med å se på fotball.

Jeg…?!

Dermed starta ikke natta tidlig.

Men jeg var helt, fullstendig usosial i går. Og det var godt.

Irispusens løpetid har tatt ganske bra av. Ingen hankatte å se så langt øyet kan se. Så regner ikke med resultat.

Da er det til å virke.

 

Hva skal du denne mandagen?

 

 

 

Grønt i det grønne

 

 

Snart, snart, tenker jeg… For i dag kan det være greit med noen planer.

 

Søndagen tripper nok fort avgårde og jeg tror det er lurt å tappe et par dunker fulle av varmt vann og dra til seters. Men etter noen sosiale dager er det godt og sitte her å tæppe bokstaver inn på en skjerm om alt og ingen ting. Hva er dette behovet mrd å gjøre det, er et spørsmål som ramler ned i hodet mitt nå…

Men jeg har lyst til å fortelle om den fine dagen i går.

Det var riding både på helst og esel for barna.

Traff en venninne på butikken og hun fortalte om et marked.

I går dro vi avgårde, mellomste søster, mannen hennes og meg. På marked. Siden kom datteren hennes med mann og barn, så vi var en liten gjeng.

Det var en del mennesker, men området var ganske stort.

Og naturskjønt.

Det var hovedsakelig økologisk grønnsaker å få kjøpt og jeg besøkte bod etter bod og fann gull. Veldig morsomt å snakke med de som solgte.

Her er paprika og chili jeg kjøpte med meg.

Aldri har jeg tenkt det var så mange utgaver av de. Jeg fikk et foredrag om sorter og egenskaper.

Jeg var så fokusert at de jeg var i følge med kom bort, men det å traske rundt med skadet tå var ikke helt det beste. Jeg skrev sist om at jeg kakket bort i en pallekarm. Mellomste søster, som har jobbet i årrekke som sykepleier, behandle såret. Det viste seg være helt i bunnen mellom lilletå og neste. Tror ikke såra er det verste, men at tærne ble pressa vinkerett ut fra hverandre.

Det hadde regna og dråper på gjerder fikk fokus før jeg fant de andre igjen.

Oster ble også solgt, så her er var det opplysninger om produkta.

Jeg kjente det da jeg kom hjem i går kveld, at det har vært mye folk, mye snakk og mange menneskemøter. Så det var godt og sette seg ned om kvelden, aleine og nyte ensomheten.

Og i dag har jeg også rigga meg en dag uten folk.

Så da vil nedvasking av seterbu passe fint, for på onsdag er den store seterdagen. Skal også bake en kake til det arrangementer.

Tirsdag er det innlevering av bil og om kvelden kommer mi mellomste. Glad for at hun blir med opp på seterdagen. Så kommer eldstemann, for på torsdagen skal jeg feire enda et år til av livet. Så da blir det gjester.

Derfor vil uka bli rimelig travel, slik denne uka bruker å være hvert år. Men det som er godt er at jeg ikke har noen jobb med arrangement lengre, kjenner jeg blir utmatta bare av tanken slik det var.

 

Har du arrangement på sommeren eller oppsøker du arrangement?

 

 

 

 

 

Natur, litt teknikk og mest surr

 

En ny, grå dag, med fluesurr og anna surr. Dagen får gå sin gang uten for mye tanker.

 

Gleder meg til blomstring.

 

 

Min pus er ikke å ha i hus, den remjer og roper og vrir seg for kos. 

Den vil og vet nok ikke hva, for natur er natur og pus er ung. 

Nettopp fylt året i vill leik mellom strå, kløver og geitrams.  

Hun skjønner nok ikke hva naturen vil, for ingen er i nærheten for dette spill.

Så det må bare gå over, om ikke naturen lover en mann for en pus som ikke er å ha i hus.

 

 

Så slik er ståa her i hus. Stakkars pus, tenker jeg.

Tanken var at begge pusene skulle få små før de ble steriliserte. Men jeg tror det er langt til en hankatt, en hankatt som ikke er sterilisert.

Løpetiden tar mellom 4 til 8 dager, svare AI og det vil gjenta seg etter kort tid.

Hun hadde det ille i går, men virka litt roligere i dag. Søsteren ser ut til å ta det hele med ro. Hun er sannsynlig ikke kommet helt fram til dette behovet.

Så slik er ståa her, mellom strå, kløver og geitrams.

 

I går skulle jeg gjøre en sen omplanting av selleri og ruccolasalat blant anna, som ikke voks der de sto. Fikk tømt mer jord i pallekarmen og jobba med dette.

Så sparka jeg ufrivillig og klumsete i hjørnet av pallekarmen, trodde en stund det gikk bra. Men det gjorde det ikke. Jeg skar meg opp.

I dag føler jeg meg slik passe uegna.

Skal likevel om litt ut en tur for handling til mor. Og så må jeg ta kontakt med verkstedet for en varselampe om ABS bremsen lyser.

Derfor er konklusjon at akkurat nå har jeg tre ting jeg ikke ønsker; Ikke pus med løpetid, ikke skadd fot og ikke bil med feil.

Men slik er det.

Og så er det fredag.

 

God fredag til deg.

 

 

 

 

Fjell og reklame

 

 

 

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

 

 

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

 

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

 

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

 

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

 

Blir du påvirka av reklame?

 

 

 

Sommerdager

 

 

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

 

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

 

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

 

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

 

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

 

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.

 

 

Liste for dagen

 

 

Fra aktivitet til apati. Det er lørdag. Til og med en sol der oppe på himmelen som lekte litt gjem og let.

 

 

Jeg våknet først halv seks og tenkte det var i tidligste laget. Men egentlig var det ikke det. Jeg sto opp en liten time senere, så den lille timen hadde nok vært bruk for.

Da jeg satt på do laga jeg en plan for alt jeg tenkte.

 

Screenshot

Og så satte jeg i gang. Først gikk det veldig greit. Men så etter hvert kom realiteten til en tidsoptimist fram.

Jeg skal hverken dvele ved situasjonen i hjemmet eller unnskylde meg nevneverdig.

Det kan være at noe er helt på tull, det kan det. Da jeg var på butikken i går konsentrerte jeg meg så kraftig om en pakke som ikke skulle hentes i postdiske på butikken, viste det seg. For ute var det bokser med QR kode. Etterpå fikk jeg kikkertsyn og lysglimt i ytre synsfelt. Akkurat dette har jeg ikke opplevde før, så tenkte hva skjer nå?

Men det sjedde ikke noe og etter en stund roa det seg.

Det å starte et hardt mobliseringstiltak for å få et hjem til å se ut som det bor normale folk der, var en en vill plan som så klart ikke lyktes. Om de som kom på besøk fikk sjokk, viste de det ikke. De unskylde seg med at de kom litt tidlig, men det hadde nok ikke hjelpt om de hadde kommet for sent heller. Det rarte er at jeg greidde å ta situasjonen. Hjernen min sa til meg at det er folka som er trivelig å møte, ikke at jeg har et perfekt hjem.

Det var ett av søskenbarna som kom sammen med datter og barnebarn. Og vi hadde en trivelig dag. Men den lille jenta var nok skuffa over at pusene ikke kom fram. Da de reiste senere og jeg kom opp sto begge pusene øverst i trappa. Akkurat som de spurte meg om det bare var oss nå .

Etterpå oppdaga jeg sola og fant fram en solstol. Men sola var ikke med på mine planer.

Da ble jeg sittende i en stol som det ikke gikk han å få seg opp fra.

 

Mye fikk jeg gjort de timene jeg holdt på, både rydding, vasking og laging av mat. Jeg bakte rundstykker, stekte vafler, laga eggrøre, aioli, humus, sjokolade med div. i, skulle lage til lunsj og det ble det.

Nå skal jeg ta med meg vafler, frukt, bær og en bit sjokolade og skifte stol. For jeg har tenkt å se fotball, er plana… om jeg ikke sovner da.

 

Tror vi Norge vinner da?

 

Når mye skjer av at ingenting skjer

 

 

Det skumle er å sette seg. For greier jeg å ikke bli sittende… 

 

 

Men nå gjorde jeg det.

Satte meg.

Med vannglasset.

 

Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…

 

Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.

Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.

Å rydde opp.

I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.

Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.

Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.

I dag må jeg.

Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.

Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…

Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.

 

Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.

En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.

Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.

Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.

Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.

Og den var god.

Full av muligheter.

Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.

Da var det skrevne ord for dagen ferdig.

 

Nydelig dag til alle nydelige skjeler der ute.

 

 

♥♥♥

 

 

Mac eller PC

 

 

Når var det? Jeg blar meg tilbake i arkivet. Sju år siden…

 

 

Ikke det at det nødvendigvis er så mye. Det spørs bare hva det gjelder.

Et barn er fortsatt et barrn. Men en datamaskin begynner å bli gammel.

Tilsynelatende fungerer den.

Ennå.

 

Men den har noe lugging. Slår seg plutselig av. Må være knytta opp til nettverket. Hopper i teksten, plutselig skriver den et anna sted den ikke skal. Ikke alle tastene virker like godt.

Det er flere år siden jeg var framom der jeg kjøpte den og fikk vite den var egentlig klar for utskiftning. Batteriet var for dårlig.

Derfor den må være på strøm hele tiden nå.

Strømkabelen sitter dårlig og ramler lett ut. Men det verste er at kabelen er veldig slitt og egentlig skummel.

Nå bruker jeg for det meste å koble den helt av strøm når jeg ikke jobber på den.

Her er et innlegg om da jeg fikk den i hus. En augustkveld i 1919 skulle jeg til å skrive, men det var vel det året besteforeldrene mine gifta seg. 2019 er nok et mer korrekt årstall.

 

Så da dukker det opp et spørsmål om den videre veien…

Maskina kan komme til å knele. Den har bilder fra mange år samla på hardisken. Jeg bør foreta meg noe før det skjer noe uopprettelig.

Så da er egentlig det største spørsmålet; skal jeg fortsatt ha Mac eller skal jeg gå for PC?

Den største grunnen til spørsmål er så klart økonomi, for PC er rimeligere.

Uansett hva jeg velger blir det mye jeg skal finne ut av. Det eneste jeg vet med sikkerhet er at jeg skal ha skriver. Det siste året har jeg levd uten det og det går greit for det meste. Men kjenner på at jeg bør ha det. Men det har ikke noe å gjøre med valget av maskin.

Så her kommer hovedgrunnen til innlegget, har dere råd å komme med. Akkurat nå ber jeg om den ekspertisen som finnes her inne og råd?

Hva tenker du?