Jeg er tappa, jeg er trist og jeg er glad. Men er nok mest tappa.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Plutselig etter etter flere måneder har det skjedd.

Omtomla sitter jeg her. En ekte pensjonist. Nå er det ikke det jeg føler meg som, etter min følelse av dette ordet.

Nå er i hvert fall alt… eller det meste, reist ut døra. Det står igjen å rydde på det som har vært et kontor.

Hva bli framtida nå, blir det slik eller blir det noe anna…

I full fart bar det ut. Kasser og utstyr. Etterpå ble det en kopp kaffe og nøkkeloverlevering.

Og så var det over.

Jeg slo av lys og varme. Ryddinga fikk vente.

Dette skrev jeg i går, like etter.

Jeg var oppe i 7-tida Tenkte å bake skillingsboller. De ble bakt, hodet mitt kobla ut, hvor mange ganger jeg blant anna leita etter telefonen har jeg ikke tall på, pluss andre ting som kom bort.

Det rare var at da tidligere sjefer dukka opp, gikk det forbausende radigt og det eneste jeg etterpå har oppdaga er å ha glemt er en ting; En side på nett jeg ikke skal ha tilgang til, og det løses.

Da vi satt og drakk kaffe kom jeg på at jeg mått huske nøkkelen. Til og med at dette øyeblikket måtte avbildes.

Jeg sa ingenting om blogging, spurte derfor ikke om jeg kunne poste bildene – derfor kan jeg bare vise meg fra seansen.

Og så var nøkkelen overlevert. 

Mitt ansvar var fullstendig over. Og gleden var stor.

Fikk spørsmål om det var vemodig og svarte spontant at nei, det var det ikke. Føyde til at det blir helt sikkert vemodige stunder, når jeg ser på bilder. Slik er det alltid.

– Vi vil savne deg i alle fall, sa direktøren.

Hørte at dette hørtes litt snaut ut, så sa at jeg også ville savne dem, folka. Og det er sant, jeg vil miste tilhørigheten til en stor gruppe. Mange fine folk blir borte fra dem jeg hører sammen med. Men jeg er ferdig med ansvaret. Dette ansvaret har jeg følt veldig på.

Jeg sovna da jeg la meg for natta, men var full av uro. I natt hadde jeg mange drømmer. Drømmer der jeg ble valgt bort. Kanskje symbolsk, alderen hadde valgt meg bort.

Men å våkne til dagen i dag med et åk lagt bort, var stort. Det eneste jeg måtte var å trille restavfall ned til veien. Var for mørkt i gårkveld da jeg kom hjem fra mor. Jeg tok med meg skillingsboller til henne senere på dagen i går. Og jeg oppdaga at mor hadde en større forvirring da jeg skulle dra, noe som var trist.

Og så har jeg gjort dagens øvinger, etter to dagers pause.

Nå er jeg framme ved mitt nye liv.

Helt framme.

Slik det er nå.

Før det starter.

Og jeg gleder meg. Til alt som skal skje. I kveld starter det med konsert. Men først skal jeg bruke dagen.

Fin, fin onsdag til deg, håper du finner mange gleder gjennom dagen.

♥

Det river i meg. En lyst, sjøl om det regner. Og jeg er usikker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Gjør jeg det eller gjør jeg det ikke…

Dette innlegget får svaret her jeg sitter og drikker ingefær- og sitronvann. Det brenner i munnen. Dagen er igang etter og ha slitt med å få lasta opp bilder fra sommeren på museet. Til et hefte. Mac’en min begynner å bli dårlig.

I natt ble mus nummer to fanga. Heslig.

Natta har hatt mange drømmer. Mange om museet, altså ikke mus.

Dette er en prosess.

Håper jeg får fred når nøklene har skifta eier.

I gårkveld var jeg på bokbad. Forfatteren het Levi Henriksen. Syns tittelen på den første boka han ga ut er herlig; Snø vil falle over snø som har falt. Han har også skrevet i boka om Åge Aleksandersen; Lørdagsbarn – historien om sangene.

Han har gitt ut mye og jeg har aldri registrert han. Men nå vet jeg litt mer.

Ute er det helt grått og hjulene på bilene som kjører forbi har våt lyd. Det er fredag igjen. En fredag jeg har lyst til noe uhørt. Mange det ikke er det for, men for meg er det det.

Det var det første jeg tenkte på da jeg våkna. Har nok tenkt det tidligere også. Spesielt etter denne sommeren. Når jeg så at det var flo.

Jeg skulle bada, tenkte jeg da. Men så fant jeg ut at det ble ikke dette året jeg bada i rundt. Siste badene ble i september på Kreta. Det ble mer en nedtrapping enn en opptrapping for å bli helårsbader.

Jeg visste det var høy flo etter og ha sjekka tidevannstabellen, det skulle også bli en lang fjære. For da passer det å høste tang.

Meg og tang.

Men det er om morgenen og kvelden etter det har blitt mørkt, så da får jeg ikke benytta meg av det. Flo ville det være rundt klokka 12 i dag, og den ville være høy.

Enn om jeg gjorde det, bada…

Og nå har jeg gjort det!

Jeg la fra meg data’n, kledde meg i ull og så var jeg på tur ned bratta. Floa var virkelig høy, kom meg ikke bortover med støvler. Vannet ville gå over. Så måtte opp i skogen igjen for å passere.

Så lå min lille strand der.

Vrengte av meg klærne og trappa uti. Uten en tråd.

Bare ullsokker.

Og ja, det var kaldt.

Dukka meg og vurderte om jeg skulle svømme. Svømte inn mot land og begynte å tørke meg. Men så fant jeg ut det var for lite og for uti en gang til. Da føltes det ikke så kaldt.

På land begynte jeg ikke å fryse, det var bare deilig. Kledde på meg ullklærne godt foenøyd.

Så jeg fikk gjort det.

Akkurat nå kjenner jeg at jeg har litt frost i kroppen. Men likevel, jeg har lyst til å gjenta det. Kanskje jeg skal høre med besøket mitt neste helg…

Nå må jeg til å gjøre det jeg skal. Tenker å være ferdig med å føre over dokument i dag. At arbeidspc’n ikke behøves å slås på mer av meg.

God fredag.

♥

Tror dagen er grei, men den må ha et godt fokus denne torsdagen.

Håper at da kvelden kommer er jeg fornøyd med fokuset jeg greide å ha i dag. For i dag og morgen må jeg ta tak og bli ferdig med siste rest av rydding på jobbepc’n og kontoret for øvrig. Men nå til helga blir nettfortøyningene til jobben jeg hadde kasta loss. Jeg blir kobla ifra. Og over helga blir datautstyret henta.

Så da er vi endelig kommet dit.

Det mest spennende er om jeg greier å koble meg på nå i dag, mentalt er jeg helt avkobla.

I går, da jeg var hos mor, fikk jeg se dette synet.

Det var en full fullmåne som kom trillende opp.

En Supermåne.

Da jeg kom hjem litt senere hadde mørket gjort månen enda lysere.

Tidligere i løpet av gårsdagen greide jeg endelig å sette meg ned å meditere. Noe det er en stund siden sist. Tankene ble lagt bort, det indre rommet var stort og så begynte jeg å gråte. Helt uten grunn. Først trilla tårene, så kom gråten.

Det var rart. Og det var sterkt.

Etterpå tenkte jeg at den dype meditasjonen sikkert kom av fullmånen.

Nå har jeg kokt meg ingefær. Skal ha i sitron, så det blir en riktig god høstdrikke.

I kveld tenker jeg meg på et forfattermøte på biblioteket. En forfatter jeg ikke kjenner til. Så da vet jeg mer om noen jeg ikke vet om.

Men først skal jeg ha en økt med rydding av etterslepet fra en jobb, og jeg gruer meg. Så satser på å bli overrasket og at det går smooth.

♥

Nye og nye dager. Som perler på en snor. Med hendelser som er små og store.

Dager som gir og dager som tar

Dager med spørsmål og svar

Som vil og ikke får det til

Andre som gir mer enn du vil

Dager

Onsdager

Midt i uka

Hvor er jeg og hvor går veien

Gråt og latter

Og en verden full av katter

Tang og tare

Smaker og mat

Helse på et fat

Hvem banker på

Hvem må bare stå

Dagen sklir forbi på våte føtter

For regnet ned det bøtter

Og jeg trenger ikke fortelle en ting

Bare at verden går i ring

♥

Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.

Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.

I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.

De fikk over 64 år sammen.

Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.

Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.

I går rusla jeg ned til sjøen.

Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.

Jeg hadde ikke vært nede på flere uker.

Kanskje måneder.

Kanskje var det i august da jeg enda bada.

Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.

Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.

Full av lykke. 

Men nå var plana å sanke tang.

Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.

Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.

I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.

De vokser på grisetang og ser slik ut:

Det blir spennede å prøve dette ut.

Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.

Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.

Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.

Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.

Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.

Sola skinner ute og i min indre verden.

Håper dagen din også er nydelig.

♥

Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…

Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.

Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.  

Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.

Spekesild.

Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.

Det føles riktig i dag. Så må straks dra.

Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.

Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.

Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.

Men nå skal jeg leve gjennom denne lørdagen.

♥

Det er et gyllent lys i regnværet. Regn skal det være i hele dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Og kanskje snø.

Over 600 meter.

I kurven ved siden av meg, der jeg har lagt klær som skal repareres, ligger to puser og sover. Bakom står tegnebordet, med både fargestifter, blokker, bøker og en hjemmets mappe.

Bordet skulle vært rydda slik at det bare var å sette seg ned ved det.

Og klærne skulle vært reparert.

Det ble mye skulle…

I går satte jeg et strek over skulle. For jeg følte jeg skulle ha besøkt mor. Jeg var der på lørdag og hun hadde besøk på søndag. Så da følte jeg dette «skulle». I dag får jeg ikke til å besøke henne.

I stedet tok jeg på meg sko og gikk meg en lang tur langs veien.

I går, altså.

Det ble mørkt før jeg var tilbake. Ikke alle bilfører er like flinke til å blende. Da mister en veien, rett og slett. Og lyset skjærer i øynene. Men den turen langs veien gjorde godt. Til tross for.

I går la jeg også på nytt sengetøy på senga på sovrommet nede i kjelleren.

Senga ble montert for et par helger siden. Den som hadde stått der ramla sengebunnen ut av, så det har vært madrass på golvet en stund. Det var med god følelse jeg la på en seng, en seng med føtter opp fra golvet.

Eldstemann skal komme i dag. Det er han som endelig har seng igjen.

Jeg må hente han en halv time herfra, håper det går greit med sommerdekk. Skal skifte på fredag. Men er det glatt kan jeg ta en annen vei, en som er litt lengre.

Og så håper jeg han rekker den første bussen han tenkte, slik at jeg rekker innom Felleskjøpet for å kjøpe. Det er kattemat og sand som står på lista.

Hverdager.

Nå har jeg drukket mine glass med lunka vann og gjort øvelser. Skal sette på en vask. Og ellers krype tilbake i mitt eget tankeunivers. Tenkte jeg skulle ta dere med inn dit, men det får bli en annen dag.

Denne dagen er godt igang.

Ønsker alle en god dag.

♥

Siste uka i oktober. Straks er det to måneder igjen av dette året.

En ny uke og en ny mandag står jeg foran.

Det regner grått, det skal være vått i hele dag. Ser temperaturen siger nedover på Yr, men ikke rødt ennå.

Uka har ikke det største programmet.

Økonomisk er kanskje denne måneden den verste i en pensjonists liv. Og muligens den neste. På nyåret slår forhåpentligvis andre skattetrekk til. Enda betaler jeg nesten det samme som da jeg var i jobb. Under en tusenlappe for fire uker er ikke så mye, det er det budsjettet forteller meg – men da er alle regninger betalt.

Nå skal jeg få det til, dette er ingen klage, bare spenning. Jeg har mat i fryseren, nesten full tank på bilen.

Jeg får sannsynlig besøk av eldste denne uka og mellomste og et par til om et tre uker. Skal nok greie å ha mat til det også.

Men jeg må nok leie ut leiligheta nedunder etter hvert, ennå står den full av jobben jeg hadde. Forhåpentligvis blir det henta neste uke. Denne uka skal jeg ut til museet for å hente det jeg lånte ut til lekeustillinga i sommer. Så snart tror jeg jobben er et helt avslutta kapitell og nøkkelen levert.

Det må handles inn kattsand og kattmat. Pusene er noen veldig fornemme frøkener, det skal ikke være mye i kassen før de ser seg rundt etter et annet område. Så her har det vært mye vasking og slusing. Men det virker å bedre seg, så har god tro om at dette skal gå bra.

Sist uke hadde jeg et besøk som kom med full pose av katteting. Matskåler, katteleker, klorestativ og reisebur.

Vurderer å kjøpe et klatrestativ, kattehule og en kattekasse til. Greit med en kattkasse i hver etasje.

Nå har jeg satt opp sperringer for trappa ned.

Så om jeg nesten ikke har noe på programmet føler jeg at det holder det jeg har.

I går gjorde jeg noe jeg håper jeg gjør i dag også. Jeg tok på meg joggesko, gikk fram og tilbake mellom huset og fjøset. Vil tro det er omtrentlig hundre meter. Jeg gikk den ene veien og løp den andre. Jeg skal ikke skryte på meg at det ble mange runder, men om dette økes litt og litt blir det ikke så verst.

Nå tok jeg ikke øvelsene mine i går, men i dag er de gjort.

Og det beste, jeg føler meg ikke så utslått i dag som jeg har gjort en stund.

For alt blir.

Var forberedt på at denne høsten  ikke ville bli bare sus og dus, at jeg kunne falle sammen også. Men håper jeg er på tur opp nå.

Jeg skal da komme meg bort til både å skrive, tegne og male.

Har også planer om maling av vegger.

Det er bare at energien må på plass.

Og den kommer.

Den kommer.

Egentlig er alt dette enormt spennende, hva som skjer, hva en greier, opplevelser, tanker og livet sjøl.

Litt av en reise dette livet.

♥

Fargene, lyset, naturen, menneskene, alt har sine valører. Og alt ser en ikke.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For alt skal ikke ses.

Noe trenger beskyttelse. Trenge å gjemme seg for å være trygg.

Noen velger å gjemme seg.

Noe ser vi.

Noe ser vi ikke.

To rådyr som blir til tre kommer bort i høstens farger.

Mennesker velger også å gjemme seg, det kan være at lærdom har vært for kostbar. Det å bli usynlig er den beste beskyttelse.

Og noen trenger det, for det kan stå om livet.

Slik som for rådyr om høsten.

♥

Noen dager og andre dager… Dagene går i fart og nettene med. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Ingen sakke på døgnene. Jeg har nå prøvd ut om de går saktere når jeg ingen ting gjør. Nesten ingen ting.

Det går like fort fordi.

Dagene fyker avgårde som de har noe i hælene.

Jeg sliter over alt som ikke er på plass og flere ting som havner i samme kategori. Jeg kan våkne på natta, tankene suser som hurtitog over alt som ikke er på plass.

I helga våkna jeg slik, tenkte på at jeg måtte spørre de unge om hjelp. Det har vært snakka om det mange ganger, at når de er her og om å hjelpe…

Det har vist seg at når de har vært her har jeg ikke hatt kapasitet til å organisere.

I helga hadde jeg. Så tenker at jeg likevel har litt mer energi nå, to måneder etter jobbslutt. Men likevel liker jeg ikke denne fullstendig utladinga, dette fravær av tiltak.

For en par dager siden våkna jeg med en drøm klart i minnet. Jeg hadde drømt om faren min, han sa til meg at han var tom for serantonin.

– Serantonin, tenkte jeg da jeg våkna, hva er det…

Det var helt borte fra hukommelsen.

Da jeg hadde stått opp googla jeg, ennå var ikke hukommelsen kommet på plass.

Et hormon…å ja, det var det det var!

Og så leser jeg hva som står om en har manko av dette hormonet; soveproblem, lavt humør og dårlig regulering av metthetsfølelse. 

Bare å hake ut. Jeg som ikke har hatt søvnproblemer har i det siste slitt mer med søvn, tilværelsen føles tungt med alle oppgaver og ikke den store gleden flakser i mitt indre. I det siste har jeg følt på sult. Jeg bruker bare å bli slapp når jeg blir sulten.

Hva som hjelper for å få opp nivået på serantonin er bevegelse, sollys og inntak av tryptofan. Sistnevnte finnes i ost, egg og laks. Det finnes også i en del alger. Så velkommen til algekuset som straks starter.

Her må det nok bygges serantonin.

Det jeg syns er rart er drømmen, hvor kom den fra, liksom…

Tilfeldig eller en beskjed.

Hva tror du?

♥