Onsdag og de små ting

 

Disse små handlingen, disse bevegelser i dagene. Dette som gjør det enklere.

 

 

Det er fullt av slike, små endringer, små tiltak.

Om dagen er det mye enklere å komme dit, eller et sted på veien. Til dit jeg har et utenkt mål. Slik jeg aldri hadde tid til å holde fokus på. Disse små tinga som en ikke en gang tenker er en greie. Opp i alt det som ikke virker, fungerer eller er slik det skal.

Da jeg flyttet hit i 2007 virket ikke de to ringerklokkene til inngangsdørene og jeg gjorde nok noen forsøk. Uten at det hjalp. Den til inngangsdøra oppe virka nok en stund. Men det er system fra en annen tidsalder. For noen uker siden sto jeg med en ny ringerklokke i hånda. En med mange ringetoner. Men jeg fikk ikke satt den opp. Jeg måtte ta av dekselet med noen veldig små skruer. Så små skrutrekkere hadde jeg ikke. Jeg hadde også gått til innkjøp av telys med batteri der det krevde enda mindre skrutrekkere.

Så fikk jeg tak i en pakke med veldig små trekkere, så nå lyser telysa igjen.

Men ringeklokka er ikke kommet opp, for den må sannsynlig settes opp på mur.

Men et stykke på vei.

På mitt bitte, lille vaskerom fikk jeg satt opp skinner med oppheng som kunne tas opp og ned etter bruk. Skruene og mutrene frosvant i bevegelsene. En etter en. Forskjellige løsninger ble brukt med slett resultat. Her om dagen var jeg innom en forretning som skal legges ned, plutselig kom jeg på dette og spurte etter muttere. Fant også skruene til, men tenkte de var for store.

Men de passet perfekt, så nå henger stativet der, trygt og brukbart.

For mange år siden kjøpte jeg en motorsag. Den har vært i bruk, såpass at den måtte hvesses. Men det var ikke av meg, motorsaga skulte bare fult på meg. Jeg burde gå på kurs og jeg måtte ha utstyr. Da det endelig ble kurs var jeg nede for telling med en kropp som bare var vond.

Både kurs og utstyr koster.

Jeg har kjøpt veden min i alle år, sjøl om jeg har tre å felle i det uendelige. Og det er så dumt.

For en liten måned siden så jeg tilbud på slik bekledning som en må ha. Jeg slo til og jeg fikk levert inn sagen til hvessing. Nå er det bare montering av hjelmen før jeg kan dra den i gang. Og jeg har mye å rydde rundt huset. Nå får jeg besøk av gjengen min i helga, den ene er vokst opp på gård og kan kanskje hjelpe meg med hjelmen. Den er vanskelig å sette sammen.

 

Og slik kan jeg fortsette.

Ny panelovn er endelig koblet opp til mobilen min igjen.

Varme må en ha. Ute ligger det rim.

I går fikk jeg ordning på noe av de små ting hos mor også. En dusj nede i kjelleren virket ikke, det kom ikke vann. Jeg hadde endelig fått bestilt fagfolk og i går kom rørlegger. Vi hadde en skikkelig leiteaksjon etter vannkraner, slikt en ikke vet hvor er i hus en ikke har hatt ansvar for.

Men nå fungere endelig dusjen igjen.

Det var glatt i veiene opp til henne i går, så jeg er spent på hvordan det går i dag. For vi er bedt til yngste søster og det er min jobb å hente henne. Kommer jeg meg opp i dag?

For det er alltid noe. Noe å gjøre og oppgaver å løse. Men det er godt å få gjort små ting, så små og så mange at de faller ut av tankene fordi de ikke er så viktige. Men veldig godt å få gjort.

 

Er du flink med de små ting?

 

 

♥

 

 

Ett år meg frihet

 

 

Ikke helt på dagen, absolutt ikke på noe vis… Men vi sier det likevel-.

 

 

Ett år som pensjonist. Egentlig slutta jeg i august, men alt sto og ingen ting ble rydda før flere måneder etter. I november i fjor fikk jeg endelig overlevert nøkkel og alt for ut dørene. Jeg følte en vill glede ved denne overleveringa.

Endelig fri!

Fri fra alt jeg ville gjennom jobben, fri fra for liten tid til alt. Og jeg har ikke vært innom arbeidsplassen min en gang.

– Du vil bli invitert til avslutning, ble jeg fortalt.

Det skjedde aldri. Det ble heller ikke ansatt noen ny person etter meg. Så jeg fikk liksom fortalt hvor viktig mitt bidrag var…

Men jeg var ferdig.

Veldig ferdig, egentlig.

Friheten når nøklene skiftet eier var formidabel. Og etterpå, med tomt rom, spekulerte jeg på hva skulle skje her nå. jeg burde kanskje leie ut, men jeg hadde ikke lyst. Jeg hadde lyst til å bruke det kreativt.

Intens brukt har det ikke vært, men det har vært i bruk.

Da jeg dekte på til fødselsdagen min der i sommer, oppdaga vi lekkasje i taket. Den er nå utbedra og jeg har til og med tatt fram malesaker og meldt meg inn i min gamle kunstforening.

 

Men ellers ville jeg svært lite, jeg ville slippe all dårlig samvittighet. Så jeg sa nei til alle forespørsler om å sitte i styrer og slikt. Det eneste jeg gikk inn i var et kurs om tang.

Ellers ble det lite utover, jeg satt mye. Satt og sovna. Det var som kroppen higa etter ekstremt ro. Og jeg hadde lovet meg dette, at jeg skulle gi meg fullstendig slakke. Slitenheten var gedigen.

Nå kunne jeg ikke helt melde meg ut fra alt, i familiene er det flere som treng hjelp. Med en gammel mor og en syk søster som jeg syntes fikk feil behandling, måtte jeg så klart noe.

Da våren kom meldte jeg meg på en liten serie med filosofiske samtaler, fordi jeg hadde lyst. Til høsten gjorde jeg det samme.

Jeg gledde meg til sommeren, den ble en våt affære. Regn uke etter uke og lite varme. Men jeg fikk forsøkt meg på noe grønnsaksdyrking.

Bading ble det dårligere med. Men et par ganger kom jeg meg ned til mitt baklies paradis.

Helse, mat og podkaster har vært et tema som jeg brukt tid på. For jeg var klar over at jeg måtte opp med energien. Så jeg måtte velge riktig og å samle sammen mer kunnskap føltes ikke feil. Da jeg kom over treningsopplegg som het «sterker sammen» meldte jeg interesse. Det starta i august og varte i 12 uker.

I går var jeg på evaluering av hvordan det hadde gått. Det var gode forbedringer, men den aller beste forbedringen er den som var viktigst; mer energi.

For jeg har kjent at jeg greier mer, til og med fungere litt om kvelden. Så den følelsen er fantastisk. Jeg kan ennå sovne av utmattelse, av for mange inntrykk og for mange forventninger – men jeg kommer meg lettere opp fra min gule stol.

 

Vekt har ikke vært tema, vekta er forresten kassert. Men jeg måler livvidda mi inn i mellom.

Nå er det fortsettelsen som har fokus, for det er ikke bare å trene…jeg gjennomfører et 8 minutters treningsprogram på badet hver morgen. Men det er denne treningen som fører til intensiteten, det å presse seg sjøl som er verre uten instruktører. Nå er jeg klar over at jeg må få det til.

 

Jeg må si jeg er godt fornøyd med mitt første år som pensjonist. Den friheten jeg føler nå er så godt. Det jeg ønsker å forbedre er mer samvær med mennesker jeg trives sammen med, kanskje finne nye venner. Ha overskudd til å være med på slikt jeg syns er interessant. Skrive mer, male mer, tegne mer.

Det første året har stått til forventningene. Endelig har jeg mulighet til å følge hjertet mitt, ikke det jeg tror blir forventa og det jeg la på meg sjøl… nå kan jeg følge det jeg kjenner jeg VIL.

Det er en fantastisk mulighet.

 

 

♥

 

 

Hvitt

 

 

Hvitt og stille… Eller-, helt stille er det ikke når brøtplogen rasper forbi.

 

I dag passa det for snøen å legge et hvitt teppe over naturen.

Det passa ikke meg. Men likevel bedre i dag enn i går.

Om dagen er det aktivt på hjulfronten. De har trilleoppgaver.

I dag kan jeg likevel gå de siste metrene, verre er det med bilen som også skal komme. Hvordan er krafta på Bring biler?

Mors kjøleskap kommer i dag og skal plasseres på hennes kjøkken som ligger i det bratteste boligfelttet i kommunen.

I går var jeg og kjørte henne, ikke mindre enn flere steder skulle hun. Inn og ut av bilen, etter støtte ned trappa og passe på riktig tøy. Det er en del logistikk å få til det som skal fåes til.

Jeg gleder meg til søndag. Da skal jeg ingenting. Bare stå opp når jeg våkner.

I morgen skal jeg over fjella og være framme til klokken 10. Det vil si gjort klart, henta nøkler og satt opp skilt til 10. Men på søndag…ingenting…utenom at jeg kanskje må besøke mor. Har laget meg denne regelen om at hun bør få besøk anna hver dag.

Men i dag Bring.

Og snø…

 

Hvitt.

 

Jeg drikker vann med svenskdroper, vann med ingefær, pepper, gurkemeie og sitron, vann med te, phu-erh .

Jeg er drikkfeldig.

I hvertfall når det kommer til vann.

 

Og så har jeg for lite blått garn til restegenseren min, som nå virkelig ha mange restenøster etter snart ferdig prosjekt, bare ikke blått. Bare litt..

Halsrigninga skulle være blå.

 

Jeg har gjort mine 8 minutter med trening og dusja. Og så må jeg finne fram snøskrapa.

Mens jeg håper vinteren går over, venter litt og at det bare er snakk om en liten prøveperiode. Denne gangen.

Med hvit snø.

 

 

♥

 

Hvite topper og sol

 

 

Hva er tid? Visste ikke at en dag er så kort og går så fort, før. Men må nok ta med at det er november.

Snart midt i måneden. Dagene kommer fort og innhold har dem. Kanskje ikke full av letthet og musikk, det er en del som både må jobbes med og mases på. Og det meste har ikke med meg å gjøre. Nå er det kjøleskapet til mor som Bring bringer på fredag. Det er et løst skap som står i en nisje. Det viste seg det var umulig å få det ut. Jeg må finne en snekker og det er ikke det letteste. Ringte det største snekkerfirmaet i kommunen og de skulle se om de hadde mulighet og ringer meg i dag tidlig. De har ikke ringt. Så sannsynlig må jeg fortsette med dette i dag. Denne lille jobben må utføres i løpet av i morgendagen senest.

Det ramler på oppgaver i ett sett.

– Det er ikke sikkert moren din får plass når du reiser bort, sa hjemmetjenesten i går.

Jeg orker ikke å bekymre meg om akkurat det nå, går for at det må løse seg.

 

Fikk en frisk morgentur ned til hovedveien, dunken med restavfall ble satt klar for tømming.

På Facebook kom det opp et bilde for 8 år siden, hvordan er det nå spørres det om. Jeg er ingen stor bruker av plattformen utenom messenger, men blir frista til å stikke ned og ta et bilde. Det gamle bildet var fra da jeg hadde blitt med på å leie atelie.

 

Tid.

Så mange år siden. Varigheten ble ikke mer enn ett år, så ble penslene lagt bort. Nå er de framme igjen.

 

Tilbake til Fb, plattformen prøver å få til aktivitet. Legg inne et bilde der Chat gpt tolker deg ut fra det du har skrevet, står det.

Blir frista, uten og dele på plattformen. Men Fb når altså fram til meg uten at jeg føler jeg er noen bruker.

Jeg syntes jeg ble mer en 1600-tall person enn en kunstner fra 70-tallet, som det visst nok skulle forestille.

Jeg blir sliten i hodet av alt dette som når meg, burde tatt helt pause fra sosiale mediar. Og føler jeg kommer til å måtte gjøre det. For det er slitsomt alt som ramler inn i hverdagen, mye støy i alle som har noe å si.

 

I går fikk jeg en ny forsendelse av matcha. Det skal bli en deilig kopp med matcha med opppisket havremelk i, straks. Fikk endelig bestilt bio-strø til Bokhasian også. Jeg syns det meste er vanskelig å handle. Både i virkelige butikker og på nett.

 

Men jeg har endelig sydd inn alle trådene til denne bolen. Det var en jobb.

Ermene står igjen å få sydd inn trådene på, men planen er at denne genseren skal monteres. Det er det verste med strikkinga, monteringa.

 

Blogginga er også litt tungrodd, problema på nettsida den siste tida og negative holdninger gjør at jeg mister lysten til blogging. Det er så godt å finne letthet, livet er så krevende med ting som ikke kan deles – så det enkle og lette gjør godt.

 

Treninga er over, men er igang med en øvelse som skal være bra for vagusnerven. Her om dagen kom jeg meg opp til brønnen, for å se at det så bra ut, de bratte bakkene var blitt betydelig letter. Det må holdes ved like.

Livet mitt er på ene siden veldig fint og på andre siden svært krevende. Nå skal dagen brukes, kanskje dagen kan være bare hjemme. Klokka 7 ble jeg vekt av puser som krafsa på døra, purrende og murrene. De har løpetid, håper de lander og blir normale puser snart igjen.

Ønsker deg en fin dag.

 

 

♥

 

 

 

I grålyset

 

 

For enda er morgenen grå, lys er tent og dagen er igang. 

 

 

Pusene deler sfæren min, Achia i kurven ved siden av.

Og Iris vil gjerne ha blitt bytta ut med data’en.

Men jeg vil blogge og drikke sitronvannet mitt som er skikkelig surt. Har hatt pause fra sitronen en stund, den har vær byttet ut med tinkur som de to på Oppdal har laget. En skal visst nok ikke ta tinkur saammenhengende over tid, så nå er det tid for en pause. Så nå ved første glasset med sitron på en stund, smakte det surt.

Og så har jeg en kopp med matcha. Etterpå blir det en brødskive med egg og tangstrø.

 

Nesten hele dagen er i planlagt løp. Etter frokosten skal jeg ned å prøve meg på maling. Jeg er i gang, men finner kanskje ikke helt roren.  

Uansett blir det pause fra maling midt på dagen. Da er det trening, innetrening i dag.

Siste innedag.

På torsdag er aller siste dagen, da er de 12 ukene over. Så nå jobber jeg med hodet mitt, for jeg kan ikke slutte nå – men jeg må finne noe som jeg greier å få til.

I hverfall er det maling når jeg er hjemme igjen og til det blir for mørkt. Og i kveld er det filosofiske samtaler, temaet er folkevandringer.

Så dagen er rimelig oppstaka.

Malingsmessig må jeg ha resultat nå på onsdag, da er fristen for innlevering til medlemsutsstillinga.

Det er et stykke igjen for at det er noe å presentere.

Men uansett er jeg glad for at jeg har klart å ta fram fargene. Prøvde meg først på akvarell, men akryl fungerer dog bedre.

Uansett, mandag er i farta.

 

Hvordan er din mandag?

 

 

♥

 

 

 

Høst

 

 

Det er alltid vær. I dag er det vått. At vi har høst er tydelig.

 

 

Det frista ikke videre å finne fram treningsrøyet. I dag var det utetrening. Og det hølja ned. Sendte denne snappen til ene datter, fikk en om hennes gjøremål og greidde å legge den åpen ut.

Alle satt i bilene sine til den ene instruktøren kom. Da krau vi oss ut.

Stavgang i full fart opp en bakke. En får opp pulsen kan man si.

Vi snakka om at det er rart at vi er ved slutten av de 12 ukene og at vi må greie å fortsette uten instruktører.

Heldigvis roa regnet seg nesten helt mens vi holdt på, men da vi var på tur tilbake begynte det på igjen.

 

Da var dagen bedre i går. Jeg fikk gjort som tenkt. Bålpanna kom i bruk.

Jeg fikk også kjørt innom avfallsleveringa og levert noe. Men det er mye som skal bort.

Jeg fikk også hente motorsaga og besøkt mor.

I kveld skal vi arbeide videre med vannsaken. Både bli enig om en høring og vedtekter. Så må forberede litt.

Tenkte også lett rydding, men hovedplana er å komme meg ned for å male. Men en liten stund med ro er også godt. Ovnen er tent opp i, radioen står på og pusene søv. De har heller ikke så lyst ut.

Vi er ved siste torsdagen i oktober og neste uke skal jeg henta panelovnen min som slutta å virke i år. Litt kaldt i huset nå, så det skal bli godt å få den eneste panelovnen opp igjen.

 

En nydelig høstdag til deg.

 

 

♥

 

 

Hast og last med tid

Det ble ikke enklere, når tiden er et hurtigtog og bloggen lugger. Men nå fikk jeg lastet opp bilder til siste innlegg.

 

 

 

Så dag prøver jeg meg på nytt, mens jeg skviser ut i andre gjøremål.

Du veit data, jeg fikk sjekka ut noe bak i tid gjennom bloggen.

Jeg har også skrevet ut et par bilder. Så skulle jeg skanne et dokument og gikk meg fast, men ennå er det over et døgn til jeg skal legge fram resultatet av den jobben.

 

Alt dette en skal og vil.

Jeg fikk trilla papirsøppel ned til veien før matchateen ble konsumert. Boksen med pulver er snart tom, jeg må bestille nytt. Bokhasiestrøet begynner også å bli tomt, men av og til er det vanskleig å legge inn en bestilling på nett.

Hjelmen jeg kjøpte må monteres, motorsaga hentes. Den er levert inn for sliping.

Tenker jeg tar det når jeg drar til mor på besøk i dag.

Sola skinner på andre sida av fjorden…undrer meg om den har forlatt meg nå.

Men jeg må ut også, for å brenne trekvister i bålpanna.

Og så «roper» to bilder på meg fra leiligheten nede, for nå nærmer det seg innlevering til medlemsutstillinga. Nøyaktig en uke igjen.

Forresten tømte jeg den ene kattekassen og fikk støvsuget delvis nede i gangen også her nå før dagen hadde starta.

Slik er jeg, hopper i rund.

Ikke i går da, tok et par telefoner og ble helt nede for telling. Eller kanskje var det resultat av treninga dagen før, treninga som jeg syntes gikk veldig greit og som en røyk. Eller kanskje var det den filosofiske samtalen om kvelden. Jeg var den eneste høna i kurven, blandt voksne menn. – Vi er visst ening alle sa lederen, på synet om kommunikasjon og nett.

Da kunne jeg ikke til å si, «jeg er ikke helt enig». Det ble litt dumt, litt slik å understreke at jeg er yngre enn dere… i synet. Så jeg lot det ligge og verden går like godt videre, det her ingen betydning hva jeg egentlig mente.

– Hører du har gode refleksjoner, sa personen i den ene samtalen i går.

Kjenta at den tredje samtalen var umulig å ta i går. Den må tas siden. Av og til koster livet for mye.

Og i dag skal alt fyke videre. Med både hagaarbeid og male noe strøk på to lerret. Håper også jeg rekker maling etter trening og før møtet i morgenkveld.

Det er virkelig ikke kjedleig å være pensjonist. Det er så mye å gjøre de dagene en virker. Bare synd at jeg ikke rekker mer, svare og kommentere her på blogg for eksempel.

I går glemte jeg å spise før langt på dagen, da kom jeg på det.

Nå må jeg fortsette dagen, for den er godt i gang – men nå er alt jeg vil uten stress. Verden går ikke under for den del og jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg bare koser meg med nesten alt. Og så skjønner jeg at jeg enda har mye å lære om tid.

 

 

♥

 

 

Furet være kallender

 

 

Ute durer en sjelvende håndsag. Jeg har laget meg bananpannekake med havremel.

 

 

Lyset var så nydelig i fjellet da jeg satt i stolen min i tidlige morgentimer. Litt slik rødt. Og plutselig så jeg sol på toppen, et rødt skinn. Jeg må ta bilde, tenkte jeg – men må bli ferdig med det jeg holder på. Da jeg var ferdig var sola borte og så ble det grått. Siden kom også regnet.

Men utefor vinduene holder fortsatt håndverkerene på. Tror de snart er ferdig. Terrassen bak huset er ferdig, til og med fått rekkverk.

På framsida så det slik ut i går.

De holder på der nå. Og foran terrassedøra er det slått inn en stor planke så jeg i glemsel ikke åpner døra og snubler utom.

Terrassen vestover så slik ut i går.

Nå er rekkverket kommet opp her også.

Jeg gleder meg til vår og sol. Men jeg har lyst å forberede der jeg ønsker å lage blomsterbed allerede i høst.

Jeg gjorde et forsøk på å legge inn i kallenderen når ting skal skje. For jeg har lyst til at alt skal få tid. Når er det webseminar om tang, hvilke dager er det filosofiske samtaler, tror jeg går for å være med der også. Når skal bildene leveres inn om jeg skal ha med bilder på medlemsutstillinga, det viste seg var tidlig i november. Jeg rekker det sannsynligvis ikke, men har tatt fram akvarellfargene og prøver meg…eller mer riktig, øver meg.

I morgen skal jeg skifte til vinterdekk. Da jeg skulle legge de i bilen fant jeg ikke hjula. Litt forvirra virra jeg rundt. Men i grunn var det bare en løsning. Verkstedet har tulla en del med at jeg har hjula på dekk-hotellet, til slutt tenkte jeg vel at da får jeg ha dem der da. Så slipper jeg å bære hjul ut og inn hver sessong. Men jeg måtte ringe og det stemte, de var lagra der.

En kan ikke huske alt.

 

Mellomste sa de hadde tenkt seg utover i helga og jeg sa jeg kunne komme og henta de på veien. Da får jeg levert panelovnen som svikta i vår også. Alle disse småting som må gjøres. Samtidig kan jeg få kjøpt kattsand og gjort noen andre ærend også.

I sted satt jeg til og med å kikka gjennom reklame mor hadde fått i postkassen sin og som jeg tok med for å kaste.

Og skal jeg endelig bestille fra Rekoringen denne gangen…

Slik tenker jeg, uten at det skal bli stress av det.

 

En ting er i hvertfall sikkert, i dag skal jeg bare være hjemme.

Ikke ut…jo, tenkte meg ut, men ikke slik ut for avtale. Men får se, det er meldt både mer regne og vind. Kanskje jeg skal ta fram strikkinga hjemme også, i senere tid har det bare blitt strikking når jeg besøker mor. Men det monner det også. Har snart to gensre som skal monteres.

Det er en god tirsdag uansett vær.

 

Nyt dagen din du også, er været fint der du er?

 

 

♥

 

Søndag i farta

 

 

En god søndag er i gang. Hvorfor den er god? Den bare ER en god dag.

 

Tror energien er mer på plass. Matchateen er drukke. Det brenner på ovenen og dagen rusler rolig avgårde. Med alt sitt. Faktisk sto jeg ikke opp før klokka var halv ni. Det er så godt å gå i gang med å gjøre, slike småting. Legge sammen noen klær, vaske kopper. Klær som legges sammen, klær som har hengt ute og lukter friskt.

Sommerklærne som blir lagt til lagring. Jeg har to plastkasser som jeg switcher mellom, sommer og vinter. Denne gangen delte jeg de sommerklærne jeg liker best i en kasse. Søsteren min og jeg tenkte vi skulle finne sola. Først tenkte vi i starten av november for da var mitt treningsopplegg over. Men så begynte hun på det samme og var først ferdig i slutten av november.

Vi skulle finne billetter og tiden bare gikk.

Jeg skulle bestille opphold til mor på sjukehjemmet mens jeg var borte og ringte hjemmetjenesten. Han skulle ringe meg tilbake for tid.

Det er tre uker siden nå.

I morgen skal jeg ringe å si at jeg syns det tok lang tid å finne tid for denne samtalen.

Nå er turen endelig bestemt. Det blir en uke på starten av desember.

Og jeg gleder meg!

Vi gleder oss.

Så nå begynner planene for slutten av året og legge seg.

Da kommer jula også høyt opp på planlegging. Så i dag tenker jeg å sende ut invitasjon og ber om svar for hvem som kommer. For i år må jeg begynne litt tidligere med ordning og med det bli enig med meg sjøl over hva som skal gjøres.

Jeg må også få ordna med oppvaskmaskina, begynner å bli noen år siden den ikke var til bruk. Kjøleskapet må også skiftes. I tillegg var det en liten benkoppvaskmaskin nede i leigligheten som slutta å virke ikke så mange år siden vi flytta hit. Her om dagen så jeg en brukt var lagt ut for salg og den ble min. I går kjørte jeg å henta den.

Jeg skulle handle for mor, så på tur tilbake henta jeg mor for å bli med på kjøretur da jeg skulle handle for henne. Vi kom oss et stykke på vei da vi passerer en bil. Føreren var lik den ene svigersønnen til mellomste søster.

Jeg tar opp telefonen for  oppdage på en felleschat at han er på tur til mor med oldebarna. Det var bare å snu, jentene er 4 og 8 år, de er søte.

Jeg koka kaffe og fant fram brus. De hadde med is.

Jeg skulle lage middag til mor og måtte komme meg til butikken. Da kom også andre datter til mellomste søster med mann og barn. Alle var på hytta. Jeg spurte om noen av de ville ha middag og den ene lille familien takka ja.

Jeg kjøpte inn til blanda ball og satte i gang da jeg var tilbake. Vi hadde en veldig hyggleig stund, syns tanteungen min er så fin å snakke med, mannen veldig trivelig og den lille gutten deres en veldig artig gutt.

Da de siden dro og jeg skulle rydde resten opp var jeg rimelig oppbruka og det var nok mor også. Det oppsto en forvirring som hun sjøl oppdaga og det gjorde henne usikker.

Det kan ikke være godt å bli såpass gammel der hodet svikter når det blir nok inntrykk.

Jeg måtte komme meg hjem, men sa jeg skulle ringe hjemmetjenesten for å prøve og gi henne trygghet. Jeg var glad da de fortalte at de var på tur til henne og de var glad for å få vite hvordan det sto til med henne og skulle gi seg litt tid.

Da jeg la meg i går var jeg så trøtt at jeg orka ikke slå av lampa. Det føltes alt for mye og løfte arma for å slå av leselampa over meg. Jeg våkna siden og fikk slått den av.

Så å våkne til en dag der dagen var min var godt. En dag jeg vil mye og ikke minst har bestemt meg for å ta føringa for resten av året. Og så er jeg veldig glad for at jeg har nok av energien som en må ha for å ta føring.  Det er så fint å se at jeg smått om senn føler på mer evne til å ta min styring. Så søndagen er god. Men den rusler ikke lengre, den har kommet over i rask gange.

Riktig fin søndag til deg.

 

 

♥

 

 

 

Hodet fullt av planer

 

 

 

Sola skinner på en fredag. I fjellandet utenfor vinduene. Med minusgrader. Lett rim på marka.

 

 

Klokka rusler raskt fram mot formiddag.

Solas stråler får bort den hvite strøket over marka. Forsmaken på det som er i vente.

Jeg har tent opp i ovnen, satt på en vask…kanskje kan jeg henge opp ute…

Gjøremål; to sekker ved igjen og må bestilles inn til vinteren. Panelovnen som slutta å virke, ennå igjen knappe to måneder av garantien – men jeg må ut og kjøre for å komme dit den ble kjøpt. Og skal jeg ut å kjøre en lengre tur må nok vinterdekka fram.

Slik jobber det i hodet mitt mens jeg skriver ut et dokument. Det må jeg gå gjennom i dag, ganske snart. Klagen har frist på mandag. Jeg må gå gjennom forslaget. Vi har fått inn hjelp på saken denne gangen. Ikke min klage, jeg hjelper bare.

Lager koppen min med matcha, tom for havremelk og tar vanlig melk og skummer den opp. Visper matcha’en og har i en halv teskje MCT-olje før jeg slår blandinga opp i melekskummet.

 

Fredag.

 

Egentlig var plana og ta handlinga for mor, må kjøre inn tidlig, tenkte jeg i går. Hadde ikke lyst til å vandre blandt alle fredagshandlerne, jeg liker best når butikken er nesten tom. Slippe å kjøre meg fast i handlekurver over alt. Tanken er også å kjøpe inn til fårikål til morgendagens middag. Sammen med mor, lørdager går ikke opp i matbestilling. Enten må Fjordland kjøpes så hjemmetjenesten kan varme eller noen av oss er der sammen med henne.

I dag fikk jeg plassert planene, jeg drar og handler tidlig i morgen og så rett til mor etterpå. Kan få vaske ullklærne hennes og gjøre andre ting, fra morgenen fungerer jeg også bedre. Nå er høreapparatet hennes igjen inne til reperasjon, så samtale med noen som hører så dårlig er slitsomt. Mor er også bedre opplagt fra morgenen, så «flinkisen» i meg er transformert til den «fornuftige”. Mulig det blir lite melk, men det får våge seg.

Slik går tankene.

Og begge kattkassene må tømmes.

Jeg skulle også ha vært ned til sjøen for å sanka tang, kanskje tatt med opp noe for blomsterbed også. Jeg begynte med et nytt bed, fortsettelse av det jeg laget i vår.

Trærne her skal ned, så på sikt tenker jeg det skal runde dette området også.

Og så har jeg tenkt jeg skal lage to store bed foran terrassen, der naturen lager høyde.

Skal forstørre den llle blomsterbedet som var på hjørnet.

Så det kan være fint å få lagt ned noen løker for våren nå.

 

Hodet mitt er i aksjon.

Tror egentlig at jeg har så mange ting jeg både ønsker og må få gjort, at jeg nesten blir handlingslamma… Slik som bestilling av ved og dekka på bilen, i gang med nytt tangkurs, medlemsutstilling i kunsforeninga i neste måned der det har vært artig å ha med noe, en serie med filosofiske samtaler som begynner mot slutten av oktober og bestillinger jeg må få gjort. Biostrøet jeg har opp i Bokhasian er snart tom og matchateen det samme, dette bestilles over nett. I tillegg må jeg få tømt den ene fulle bøtta, for den andre begynner også å bli full, avfall som blir til jord.

Alle disse planene, noen ganger gir de energi, andre gang tapper de.

I dag, med en sid sol på himmelen, føler jeg at planene lager litt energi. For energilageret er nede om dagen. For et par dager fikk jeg sti på øyet, nedre øyelokk er opphovnet og hodet er delvis fylt med bomull. Tror jeg må få i meg litt tangpulver for å se om det kan hjelpe sammen med sola, planer som virker positivt og det at jeg bare skal være hjemme i dag.

Håper du slipper å fylle hodet ditt med planer som nesten blir liggende som snarer rundt føttene…

 

Riktig fin fredag.

 

 

♥