Løysningane og utfordringane

 

Trening gjer meister er det sagt. Så eg har skikkeleg bra tru….

Om dagen vert det mest mørkt før det er vorte lyst. Denne veka har inneheldt så mangt. No sit eg i ein kort pause mellom å prøva å få plassert brøytestikkar i frossen mark og feiing av golv før pynting til jubileum. Er bedt i rund dag.

 

Yngste sit bøygd over bøker og notata. På måndag skal ho til pers og ho gled seg både stort og vidt til ferien og livet etter.

 

På måndag startar og arbeidet med bil min.

No køyrer eg rundt i lånt materiale. Det å ha bil gjer alt enklare, men den har frykteleg dårlege ryggeljos – så her om kvelden kom eg alt for langt ut på ein kant. Dermed var det duka for nye problem, og neste dag hadde eg fult av avtalar. Men i mørket torde eg ikkje meir, i redsel for at bilen for utom. Det hadde regna i bøtter og spann i fleire dagar, så marka var sleip og gjørmete.

Etter kvart vert det ei løysing på det meste. Slik vart det denne gongen også, sjølv om eg tykte det var heilt unødvendig med fleire problem no.

I tillegg er ein livredd for å gjera skade på ein lånebil.

 

Men eg fekk meldt meg inn i NAF, rekvirert bergingsbil, ringt og snudd på avtalar. Så slik skjedde ingen skade, berre ekstraarbeid for å finna nye løysningar. Og NAF har eg tenkt lenge på å meld meg inn i.

 

Da nokon her om dagen starta å seia til meg “du er no uhel…”, braut eg av med eit skarpt “hysj!!!!

For at det skal gå troll i ord vil eg ikkje ha noko av -.

 

Problema og løysningane høyrer saman. Og når begge deler er passert er alt bra. Ein har til og med kanskje lært noko.

 

Ei lita helsing ein laurdagsettermiddag i desember vil eg ynskje deg ein fin kveld med å fortelja at alt er bra. Førre bloggeinnlegg var berre ein stemningsrapport frå nokre timar ein kveld.

 

 

Rundt, blått og raudt

Fri, frank og fredeleg. Sommar, seint og strålande. Mest utan sol. Ein dag i august. Ein dag i ferien.

 

Siste veke er i gong. Siste ferieveka mi. Denne som berre skal få lov til å skli stille og roleg over i hausten.

Vakne og ikkje skulle noko er sååå godt. Nedover fjellsidene hang grå skyer, men pytt – det hadde ingenting å seia. Eg fekk sett i gong nokre vaskemaskiner og fortsette med rydding. For tenk det, etter eg kom heim har eg sortert og rydda slik eg har tenkt lenge. For eg her meir energi. Eg har det.

Kanskje eg skal sjå etter kantarell tenkte eg. Men området det var var innramma av gjerde, der det gjekk store firbeinte. I steden fann eg tyttebær. Ikke så mykje, men litt.

Sveiten rann og konsentrerte meg for ikkje få eit uheldig steg. Det gjekk bra og eg kom meg heim med den velsle fangsten.

Da eg skulle finne ut middagen fann eg ut at dette kanskje var dagen for pannekake.

Så da bar det opp i skogen igjen….etter blåbær. Eg fekk denne kjensla av å væra barn på oppdagingstur.

Middagen smaka. Den smaka barndom og sommar.

Ferie er herleg.

 

 

Stripe

I kveld gjer eg ein liten vri og opprettar eit nytt tema “stripe”. Ikkje sikkert det vil fungera, så dette er ein test. I tillegg skiftar eg til bokmål i denne sjangeren.

 

Hvorom allting er……

Ting henger sammen og motviljen over forandring er hardtslående.




Så ikke følg denne damens eksempel.

Riktig god natt.