Eg har skrua opp lyden, for å være i lyden. Å møta to av dei beste på ein kveld gjer noko med ein.
Saman med eit glas vin.
Kvitvin til laksen.
Eg snakka med veninna mi. Vi har ikkje snakka saman på ei stund. Vi har fleire positive ting å fortelja kvarandre. Dela hyggeleg hendingar gjer hendingane rikare.
Økonomi som er betre, det å finna nokon, døden og livet, barn som har fått arbeid, slikt….
Vi har tidsfrist, for ho vil ha med seg konserten med Sivert Høyem på tv. Eg var ikkje klar over den, men den vil eg og ha med meg.
Da eg legg på er Skavland nett ferdig, og avslutningsvis er det ein av min ungdomsfavorittar som er på vitjing. Depeche Mode.
Vi har snakka om livet.
Om folk.
Vi har snakka om kjærleiken. Om å tørre og om ikkje å vite.
Snakka om folka ein snublar i. Om dei som krev og ikkje fører det som er godt meg seg. Om det å forsvara seg mot dei som ikkje er på parti.
Etter å ha sagt god natt stiller eg inn riktig kanal og druknar i Sivert Høyem medan eg tek meg ein munnfull vin.
Eg kjenner på djupa i livet. Ein god og heil kjensle.
Etterpå.
Kvelden nærmar seg natta.
Det er så godt å kjenne på at ein ikkje treng å ta stilling til dei som kostar meir enn dei gje. Dei kan ein fri seg frå. Slikt er det kolossal fridom i.
Nyt helga.