Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

– Jeg er så sliten, sier jeg.

– Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

Dette var forrige helg.

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

– Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

– Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

– Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

♥

–

For en dag. Ka annja ska æ sei enn «hei på deg».

For dette var dagen sin.

Jeg trodde nok på denne dagen. Etter en natt med masse drømmer, med våkne stunder, var jeg ikke helt der jeg ønska.

Da Ni-timen kjørte avgårde denne låten…

prøvde jeg sågar å danse.

Det ville seg ikke helt.

Etter hvert gikk jeg ned på kontoret til en heller kort arbeidsøkt.

Tenkte å jobbe mer oppe, har masse å lese igjennom, så tok med meg bøkene og arka opp.

Etter frokosten/lunsjen var jeg fortsatt på siste still. Men jeg begynte…

Først gikk jeg gjennom oppskrifter, tok ut slikt jeg rekker å lage og slik jeg tror jeg skal lage, men ikke rekker.

En liten dunge.

Oppdaga at jeg hadde ikke solsikkefrø, så da må jeg vente med «Kåre Nordrum» brødet. Et brød fra Ingrid Espelid sin tid. Her skriver jeg om det samme i fjor, men jeg var tydeligvis langt tidligere ute og mye mer snill i både matvei og med å komme meg ut.

Da fikk jeg gå i gang med hvetebrødet, en enda eldre oppskrift fra da mor gikk på husmorskolen.

Samtidig gikk jeg i gang både med middagen og tok en telefon.

Jeg bruker ferskgjær, da jeg skulle kaste et blikk på litermålet så det slik ut…

Jeg fikk berga det før alt for ut over benken.

Kan bare fastslå at jeg virker dårlig, ingenting i flow hos meg.

«DUNK» sa det!

Jeg ble så forskrekka at jeg glemte å ta bilder av hendelsen…

Hele maskina med brøddeigen hoppa utom benken og boms i bakken. Mel og melk nedover benken og utover golvet.

Det gode var at støpselet ble revet ut av veggen så maskina ikke fortsatte å gå.

Og den virka da jeg fikk satt den opp og prøvd den.

Heldigvis ble heller ikke golvet skadd.

Det er bare å fastslå, denne dagen er av de mer krevende.

Trøtt er jeg også.

Så dagen skal ikke drøyes – men deigen som ikke falt ut må gjøres ferdig.

Wish me luck.

♥

Så har vi landa i desember. Og jeg i hjemmets lune rede.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Til tross for pluss over 10, har jeg tent opp i ovnen da jeg kom hjem. 

Jeg har vært på farten.

På torsdag pakka yngste og jeg sekk og veske.

Først var det legetime for mor. Så besøkte vi yngste søster som gledde seg til å få katt i huset, før vi dro tilbake til mor. Der hadde vi middag og en rolig kveld.

Vi skulle overnatte.

Jeg sov ikke godt den natta, grudde meg nok til neste dag. Det er vær og føre som gjør sitt, om ting går…

Det var det sammen angående legetimen til mor, kom jeg meg opp til henne?

Bratt og glatt er ingen god kombinasjon. 

Jeg fikk mange timer våkne den natta og da jeg sovna våkna huset. 

Vi skulle til Trondheim, mor skulle være med. Så det var mye å pakke, mye å huske. Jeg kjente at det var stramme muskler i nakken, for var det glatte partier?

Regn og underkjølte veier er ikke drømmeføre.

Det var mørkt da vi var framme hos mellomste søster, heldigvis gikk turen bra, vi kom fram.

Feiring av svoger som fylte år, god middag og kaker.

Mellomste kom også utover og hun og yngste fletta seg sammen i glede over å møtes.

Ene svigersønnen til min mellomste søster kom med sine to herlige døtrer; to og seks år. Så vi var tre sett søstrer og alle tror jeg hadde en hyggelig kveld.

Neste dag våkna jeg til dette.

Vi hadde det rolig etter frokost og før neste program.

Mor slapper av under adventsstjerna.

Klokka to skulle hele gjengen ned til mi mellomste, hun hadde bedt inn både venner, foreldre, besteforeldre  og tanter. Vennene hennes snakka om dette, at det var fint å mikse slekt, generasjoner og venner. Hun fyller år og syntes det var en fin anledning til å be sammen.

En av mine tanteunger kom innom med sin nye, lille gutt. Veldig koselig å se enda en generasjon dukke opp.

En del av oss skulle på konsert for kjæresten til den nybakte mamma’en synger i kor.

Koret feiret 20 år.

Vi kom oss nedover på glatta til Verkstedshallen.

Det skulle være overraskinger underveis var det lova. 

Da koret gikk på scena var Stein Torleif Bjella den første overraskelsen og artisten. Han skulle videre til sin egen konsert etterpå.

Etter pausen kom flere med gratulasjoner over storskjerm, blant anna Prepple fra Dumdum Boys.

Jeg hadde tenkt over trønderske artister som var kjent og en av de eldste i tralten er Åge Aleksandersen.

Han kom også.

Svartlamon Hardkor holdt trøkken, masse herlig musikk og folk var begeistra.

For meg ble det lenge å stå, måtte ut å finne meg noe å sitte på flere ganger.

Etterpå var det godt å komme seg «hjem».

Der satt mor og svoger, de hadde det bra, men mor var trøtt.

I dag kjørte vi hjem igjen, veiene var fine. Temperaturen var helt utrolig for 1. desember.

Da var vi bare mor og meg. Vi stoppa på returen og kjøpte oss middag. Det brant flammer, det var juletre og nesten alle bord opptatt. Men veldig stemningsfullt og godt med mat.

Mor var sliten da hun satte seg i stolen sin hjemme hos seg sjøl.

Jeg pakka ut, tente opp i ovnen hennes og koka kaffe.

Nå er jeg hjemme i mitt eget hus.

Det er så godt.

Og så har jeg enda to feriedager igjen.

Den tanken er fantastisk nydelig etter en hard helg i Trondheim.

♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Dyp og dyster bergtok sounden meg, tror det er noen år siden første møtet. Det var på TikTok av alle verdens plasser.

Som i form av en video jeg ble veldig begeistra av.

Denne var den første.

Den kom i mange varianter, den dansende jenta i svart-hvitt.

Tror jeg kan ha en hang til det dystre.

Musikken tenkte jeg kanskje var noe gammelt, eller så tenkte jeg ikke – bare at jeg likte det sugende mørket i musikken.

– På torsdag skal jeg på konsert, sa yngste en dag tidligere i uka.

Hun nevnte et navn, men det sa meg ingen ting og ba henne sende en link da ho sa den kunne ligne Depeche Mode og kanskje også Nick Cave.

Så sende hun en link med gruppa.

Og der var den. Musikken fra videoer som hadde begeistra meg for noen år siden.

De skulle spille på Sentrum scene, fortalte yngste.

Molchat Doma heter gruppa, som visst nok betyr husene er stille.

Gruppa ble etablert i 2017 og befinner seg i skjæringspunktet mellom post-punk, new-wave og synth-pop.

De kommer fra Minsk, men er flyttet til Los Angeles.

Det var i 2020 de gikk viralt på TikTok. Dette førte til at de ble kjent.

Liker en band som The Cure, Depeche Mode blant anna, vil en like denne musikken, sto det i omtalen før konserten.

Jeg skulle gjerne vært med på konserten, men har ikke snakka med yngste om hva hun syntes.

Men jeg fikk meg en grundig gjennomgang med musikken deres og er blitt kjent med et nytt band.

Jeg elsker det å bli kjent med ny musikk.

Så jeg forstår meg sjøl godt hvorfor dating med menn på min egen alder som liker P1+ ikke går.

Derfor like greit å ikke date.

Men musikk vil jeg ha.

I omtalen av konserten ser jeg en overskrift «Mektig postpunk fra øst» og vurdert til 5 (6). Avslutningsvis sto det at det var et fornøyd publikum som gikk ut etter konserten.

Det tror jeg.

♥

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Mørket senker seg, akkurat som det gjør på denne tida. Her er det sen middag og mange tanker.

Om jeg skal dele noen av dem…

Det er lappverk av alt og ingenting. Men i dag kom jeg meg ned i kjelleren på kontoret. Så jobba faktisk noen timer.

Har også så lyst til å få ferdig det jeg skriver på, men ser større sjanse for at jeg ikke rekker det enn at jeg gjør. Har igjen 1000 ord, men det er ikke bare mengden, det er innholdet.

Las for litt siden en definisjon av vegring for å komme i gang, at det handler om prestasjonsangst. Og det må jeg si gjelder denne gang. Jeg skriver om et familiemedlem til en årbok og jeg skal få fram essensen, ha godt kildemateriell å henvise til uten at jeg kopierer.

I tillegg er det denne forbaska pekefingeren, som fører til at jeg grøsser for hvert touch jeg tar med den.

Det blir sen middag. Middagen er sellerirot, løk, gulrot og potet kokt i appelsin- og sitronsaft.

Jeg orker ikke så mye om dagen, men litt mer… kanskje, enn jeg har greidd. 

I morgen vil jeg nok sende avbud til et møte. Hodet var veldig plagsomt da jeg våkna i dag, fant fram en gammel koronatest. Den var for gammel.

Samme det, jeg hoster og snyter og nyser.

Festlig.

Jeg tok meg likevel noen turer ut, barføtt. Sola skein så fint og det er viktig med pause.

På radioen spilles Cure.

Muse skal slutte til neste sommer ble også forkynt, to avskjedskonserter til sommeren.

Jeg liker bandet.

Spurte mellomste om vi skulle dra på en kunstutstilling, enten til lørdag eller i slutten av september.

Sist uke hadde vi her i kommunen en pop-up utstilling av Aune Sand. Vurderte å dra, men fant ut at jeg ikke orka. Ikke slik stor fan og ikke så opptatt av kjendisstatusen.

Jeg trenge mye alenetid, så forresten en uttalelse på det også…likte den. Noe om at da har en ikke behovet for bekreftelse.

Men jeg har nok det jeg også, liker å høre når noen sier noe bra om meg.

I dag fikk jeg melding om at jeg var snill.

Jeg vet ikke akkurat det, tror ikke jeg er mer snill enn gjennomsnittet.

Snillhet er vel ikke udelt positivt heller.

Jeg ønsker egentlig masse tid til å gjøre bare det jeg vil og så dele tid med mennesker som gir meg masse.

Det blir nok.

Plutselig.

Jeg ble forresten gammeltante sent i gårkveld.

Høres fryktelig gammelt ut.

Hadde en gammeltante som ble over 100 år.

Men koselig at det har kommet en gutt i vår jente-dominerte familie.

Apropos snill… jeg prøver å være snill mot meg sjøl, gi meg plass som føles god. Når jeg er nede på kontoret ser jeg på alle tubene med farger, snart tenker jeg da, snart…

Jeg vil nok bare leve som den jeg er, ikke den andre mener jeg er.

Kjente det sist jeg klipte meg. For det var ikke meg, bare en godt voksen dame som ser ut som alle andre disse damene. Ikke det at jeg legger an med dreads akkurat, men jeg vil ikke være i forventningene til andre lengre.

De har jeg vært i over 30 år nå.

Blir godt å slippe fri.

♥

Ute skinner sola. Over tåkelaget. For det er grått. Grått. Gyllent og grått.

Jeg sitter her og hører på et opptak.

Reprise på Ni-timen.

Et innslag fra tidligere i uka.

Om Jokke.

Jeg har vært påkonsert med Valertinene. Og jeg har gravlagt ungdommen.

Sola kom fram siden.

September med glød.

Trondheim sto på programmet midt i uka som gikk.

Konsert.

Jokke og Valertinene.

De originale medlemmene av Jokke & Valentinerne ønska å hedre og feire Joachim. Valentinerne består av May-Irene Aasen, Petter Pogo, Håkon Torgersen, og med Vidar Rugset på vokal og gitar.

Da jeg fylte år nå i sommer fikk jeg to billetter.

Helst ville jeg ha med meg alle mine tre.

Og slik ble det.

Yngste skulle oppover fra Oslo, på tur til Oppdal og saueleiting.

Eldste var med meg.

Vi møttes hos mellomste.

Så var kvelden der og vi labba ned til «Havet».

Og så var det igang.

Lyd og lys.

Jokke vil ha fylt 60 år nå i september og bandet ville hedre han.

Så kom de kjente låtene, lydveggen var betong.

Yngste var å henta propper til å ha i ørene til oss alle etter hvert.

Jeg kjente rytmen.

Rundt meg var det folk i alle aldrer, de var i det.

Tenkte på dette, en lomme i tida, et besøk til bake, til ungdommen.

Godt voksne mennesker møtte igjen sin egen ungdom.

Og jeg gjorde oppdagelsen, om min ungdom.

At den definitivt var over.

Og jeg kjente det var greit.

Jeg hadde alt for lite energi og det må jeg ha lov til.

Det var fint å gravlegge sin egen ungdom med denne konserten.

Han som aldri fikk lov til å oppleve å bli 60.

Etterpå var jeg veldig tappa, så det var nesten på kanten av forsvarlighet å gå.

Nå håper jeg både å få tilbake følelser i fingrer og at jeg blir bedre.

Likevel, jeg angra ikke.

Jeg drakk vann, noe anna kunne jeg ikke putte i meg.

På tur hjem hadde gjengen og jeg flere stopp.

Vi stopper utenfor Uffa, satte oss ned inne i en skogkrull, praten gikk. 

Eldstemann og søstrene hadde mye å snakke om. Gjengen og mora, som delte likt og ulikt.

Folka på nabobordet ble stille.

Det er kanskje ikke hver dag en mor og hennes voksne barn ramler innom et lukket og skjult område midt i en by.

Plutselig forsvinner eldstemann opp i et tre, blir borte i mørket.

Treet er høyt og jeg syns det er greit å gå videre. Behøver ikke så å se opp i mørket og være redd…

Alle kommer etter, altså gjengen min.

Vi går foran hekker og stakittgjerder. 

Innfor høre jeg noen som beveger seg i takt med oss.

Blir nesten ekkelt, til jeg oppdager at det er regnjakken min som lager lyden.

Så er vi hjemme og jeg gjør noe jeg aldri gjør.

Legger meg både med sminke på og uten pussing av tenner.

Fullstendig oppbrukt.

Ungdomstiden er for langt bak, snart er jeg pensjonist.

Og Jokke, Joachim Nielsen, vil ha fylt 60 år i dag.

♥

Så er denne dagen på tur til å gå ned. Ned bak horisonten. Og jeg har gjennomført nok en dag.

Annonsørinnhold

Sjokolade, godteri og overraskelser: Dette er årets beste påskeegg

En eller gang i løpet av dagen tok jeg meg sammen.

Kraftig!

Det kunne ikke fortsette.

Jeg hadde ramla bak en sofa og under et teppe -.

Ikke slik bokstavelig, men heldigvis er det ikke ofte det er så galt følelsen av en dag som i dag og i går…

Prøvde meg på et innlegg i løpet av gårsdagen:

Nå skal jeg skrive en dag uten innhold. Eller… Innhold er det alltids. Men i dag har jeg ikke gjort en tingeling.

Jeg har ikke tatt en tablett, støl som et gammelt gjære, fortsatt dovne fingrer og lat så det rekker over sju kongerike.

Skulle jobbe.

Det ble med tanken.

Sto opp var trøtt som en fele…om de har slike behov da.

Jeg har sittet og sittet og sittet.

Overskrifta var en sittedag.

Du skjønner sikkert hvorfor det verken ble postet eller skrevet ferdig.

Dagen i dag fortsatte på samme måte. Etter en natt uten søvn.

Jeg skulle og jeg ville, men…

Jeg bare satt.

Svetten brøt ut i panna bare jeg bevega meg i stolen.

Plutselig slo en tanke ned i hodet, kunne det være…

Ikke en uke en gang, men likevel…

Jeg har tatt noen veldig sterke tabletter som visst nok kan være vanedannende. I pakningvedlegget sto det at en måtte trappe ned. Men tenkte at i og med det var så kort tid kunne jeg bryte tvert av.

Kanskje var det likevel noe med dette -.

Først da den tanken hadde dukka opp ga jeg meg fred for «må» tanken.

Kanskje jeg bare skulle gi meg fred.

Da først skjedde det noe…

Jeg fikk ringt opp til flere telefoner og plutselig gikk jeg ned på kontoret.

Oppdaga fort at det ikke var et blivende sted, det fungerte ikke noe særlig.

Likevel var jeg der litt over en time og fikk skrevet både mail og andre beskjeder. Pluss bitte, litt tekst.

Og så kom jeg meg vei for å handle. I en alt for full butikk.

– Du ser helt utslitt ut, sa mor da jeg kom til henne. Hadde fått melding fra hjemmetjenesten at det var tomt for melk.

Men altså, jeg fikk til slutt likevel utført litt og glad er jeg for det.

Så slik er jeg likevel fornøyd med dagen.

Og så vet jeg at dette bare vil gå oppover, jeg blir bedre. Og ut i uka har jeg ny behandling for denne låsninga som har forvoldt så mye smerte.

Så nå tror jeg at jeg kommer meg på minnekonserten med feiring av Jokkes 60 årsdag med Valentinerne.

Liker du dem du?

♥

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

En helg, ferie og tanker. Interessant hvor alt er og alt går.

Er i en slags boble. Den er både vond og god. I går gråt jeg bare av sanger på radioen. Skikkelig emosjonell. Tror det skjer mye på mitt indre plan.

Og jeg øver, øver på hvilke tanker som skal få lov til å bo i mitt mind.

Fredagskvelden var jeg i et fødselsdagsselskap og det var hyggelig på sitt vis. Møtte to av mine også. Men kjente at jeg ble veldig sliten etter en stund, både av samtalene, ting jeg fikk vite og noens elsk på å bruke små stikk. Vi mennesker er så forskjellige, tror knapt de som bruker slikt ikke er bevisst det. Når energien er brukt opp er det greit å takke for seg. Og det som var bra, jeg følte ingen irritasjon mot noen, jeg følte bare på forskjellen. Ikke mer.

I går fikk jeg like vel en jobbedag, bearbeidinger.

Og så fikk jeg gjort noe jeg har grudd meg til, tømt bøtter med avfall. Det er litt jobb med Bokhasia.

Dagen i dag stryker meg lint, det er opphold, lettskyet og god temperatur.

Jeg har laget meg en solbærshot. Plukket nesten en kilo med solbær i går. I dag juica jeg bæra og avfallet skal jeg lage syltetøy av.

Straks skal jeg ut. Jeg skal være besøkende på min egen arbeidsplass. En kollega kommer for å synge og holde foredrag, jeg vil få med meg det. Tar med mor samtidig.

Det er sol, det er søndag og det er sommer…

♥

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Noen ganger… Noen ganger vil jeg. Vil alt og ingen ting. Jeg vil danse, elske og le.

Jeg vil bare ha friheten til å være meg

Ikke deg

Ingen

Bare meg

Svinge i rundt i takten fra musikken

Ikke tenke

Bare leve

Kjenne det i hele meg

Kjenne friheten

Kjenne gleden

Latteren i solstreif

Glitteret i øynene

Bare letthet

Danse vilt i dansen, føtter som trommer mot underlaget 

Danse

Kjenne det i hver trevl i kroppen

Gleden

Rytmen

Ikke noe annet betyr

Dette

Bare dette

Dansen

Pulsen

Friheten

♥

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

En søndag, skulle jeg til å si. Men nei, det er torsdag. Og i morgen er det fredag. Det vi si, det er fredag i dag.

En vareopptelling på dager er på sin plass i mai, når en snubler i fridager.

Litt værmelding; her har det regna og vært under 10 grader.

– Skal du ha på deg sommerkjole, spurte moren min, da jeg snakka med henne på telefonen.

Et spørsmål som var helt feil på mange plan. Ikke er det særlig sommerkjoler i garderoben min og ikke passa temperaturen. Men jeg fant noe å pynte meg i. Kom bare på at dette antrekket hadde jeg hatt sist jeg pynta meg og møtte flere av de jeg har møtt i dag.

Men har det noe å si, spør jeg. Og svarer meg sjøl med at det har det ikke.

Jeg har vært på fest.

Eller mer presist; selskap. 

Det er ikke så ofte jeg er det.

Sette meg til dekka bord med til og med bordkort.

Det var nesten 100 gjester.

Jeg er ingen mingler. Satt på med en nabo fram og tilbake, men jeg kan ikke klistre meg på ett menneske. Så litt panikkprega spekulerte jeg på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis slapp jeg å spekulere på hvor jeg skulle sette meg. Ingvild nabo sto det på bordkortet, så jeg skjønte det var minst en Ingvild til i selskapet. Det var det, snakka med den andre litt senere. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddage. Timene gikk som en røyk.

Maten var god og underholdninga var fin.

Da kaffe og kaker ble servert satte jeg meg til og med en annen plass, det var åpent for det. Snakka om akkurat dette, at det var så lett å gå til den samme plassen en hadde hatt.

Jeg var altså ikke alene om å ha det slik som jeg har det.

Jeg ble sittende bak de som spilte. Hun som synger har en veldig fin og myk stemme, hun kom langt i Voice for noe år siden.

Så det ble som sagt en veldig hyggelig ettermiddag. Tror alle koste seg. Og han som fylte 70 år stilte også opp og sang med dattera helt til slutt.

Jeg som ikke er en minglete person og føler meg utrygg i store folkemengder, når jeg er privatperson, klarte dagen så fint. Jeg bare koste meg. Og så utfordra jeg meg litt med ikke å klamre meg til en person men rett og slett mingle.

Er du flink på mingling?

♥