En lørdagskveld til meg

 

 

 

 

Musikk på en lørdag. Lørdag i huset mitt. Endelig.

 

 

 

 

 

 

For i går var jeg til for andre, langs veier som var våte og grå at de nesten nådde sjelen min.

 

Da vi endelig var tilbake, omtrentlig ved utganspunktet, var klokka såpass mange.

Så jeg ble for å se tv lineært.

Dette førte til overnatting.

Jeg sa til meg sjøl at jeg skulle komme meg tidlig hjem i dag. Men det gjorde jeg så klart ikke.

Skjønner ikke at jeg klarer å narre meg sjøl slik, at jeg ikke lærer…

 

Men jeg fikk tatt aske ut av ovnen, hentet ved og slikt.

Til slutt gikk turen hjemover, hjem for lørdagskveld hos meg sjøl.

 

Og hvor kommer musikken inn…

Joo, i går ser jeg at en musikkvideo som ble spilt inn i sommer, endelig ble lagt ut.

Yngste og en til i filmgjengen hadde mekka den.

Ved midnatt ble den lagt ut.

Jeg deler den, sjøl om kanskje ikke så mange av dere som leser inne hos meg er opptatt av rapp.

 

 

Jeg syns både filmen og musikken samtemte, veldig laidback.

 

Jeg er en slik smågal mamma på barnas vegner.

 

Mellomste skal i gang med bacheloren, og hun har disse små snuttene om hverdagene.

Så da måtte hun poste en snutt om situasjonen.

 

 

Deler den også med dere HER.

 

 

Når jeg sjøl ikke greier å være særlig kreativ, gleder det meg at gjengen min er i gang med sitt. I det siste er det kanskje helst de to yngste som er mest i gang.

Bildet øverst er av de to som små. Fantasien og skaperevnen sto høyt i kurs da også.

 

 

Nå skal kvelden nytes både på langs og på tvers.

Det er mye som popper opp, av gjøremål, men i kveld tror jeg skal ta verden helt i vater.

Eller, nesten i vater…tenker ikke å legge meg. Bare kooooose meg i fred og ro med litt god mat.

 

Nyt lørdagskvelden. 

 

 

 

 

 

Tre uker

 

 

Om tre uker, akkurat tre uker i dag… Det er godt.

 

 

 

Hva som skjer da skal jeg komme tilbake til.

 

I dag er det tirsdag, den siste tirsdagen i november og siste dag i november også.

Høsten er over.

I morgen er det vinter…da kommer vinteren…sang Jokke & Valentinerne en gang.

 

Jeg liker dem.

 

 

 

Sjøl om vinteren egentlig er kommet.

Og vinteren er jeg ikke så glad i.

Brrrr, det er kaldt.

 

 

Måtte ta ytterjakken min i fanget, det var så kaldt på kontoret.

Jeg frøs og jeg nøs.

Skulle egentlig på et møte etterpå, men jeg droppa det.

Fikk melding om at jeg kunne være med på Teams, så kobla meg opp da jeg kom hjem.

Men slapp ikke inn, fkk beklagelse etterpå.

 

Egentlig var det greit jeg ikke kom med.

Fikk i stedet fyra i ovnen og laga meg middag.

 

Jeg skal sove to netter hjemme nå, før en natt hos mor.

I helga får hun besøk av noen andre enn meg.

 

 

Liker du Jokke og Valentinerne?

 

 

 

 

 

 

Musikk og film

 

 

 

For omtrentlig ett år tilbake la jeg ut et innlegg. Nå legger jeg ut et lignende.

 

 

 

Mi yngste var ferdig med utdannelsen sin i fjor. Det er den type utdannelse som ikke nødvendigvis fører til jobb. 

Hun vurderte mer utdannelse, men går for et nytt år likt siste året.

Hun har en 10% stilling, ellers prøver hun. Hun står oppført i et bemanningsbyrå. Med et hyl har hun greidd seg økonomisk, både gjennom koronatid og andre utfordringer. Uten å koble på Nav. Hun har nok også mimimale rettigheter.

Det er film som er greia.

Hun har vært med på noen produksjoner.

I fjor høst var hun med på en musikkvideo, både foran og bak kameraet.

 

Trykk på bildet for å høre og se videoen.

 

For noen uker siden ble det sluppet en ny musikkvideo som hun har vært med på.

 

Når vi ser filmer tenker vi ikke på alt arbeidet; innsamling av all filming, klippinga med å bygge sammen en komposisjon, lydbildet og vignett…og mye mer.

Dette er en musikkvideo av en artist som heter P-Flow. Videoen hadde premiere på YouTube 22. august.

Deler den med dere.

 

 

 

Akkurat nå er hun i gang med flere prosjekt. Hun har en god gjeng hun samarbeider med.

Som mor står jeg på sidelinja og heier.

Håper hun etterhvert greier å gjøre utdannelsen til levebrød. Eventuelt med påbygging.

Har vært gjennom dette sjøl, men hadde ikke riktig utholdenhet.

Nå gleder jeg meg over hennes utholdenhet.

 

Dagen rett i fleisen

 

 

Ting og tang står i kø, mandagen kom meg i møte med et smell.

 

 

Blå og blåsende sto dagen bredbeint foran meg.

Jeg måtte tenke og handle.

 

Plagsomme greier.

 

Jeg måtte foreta noen valg.

Det satt så langt inne, at først skjønte jeg ingen ting. Jeg ville bare ha fullstendig fred og fri.

Men måtte innom jobbemailen.

Så der satt jeg da.

 

Forvirra.

 

Først tok jeg telefonen til legekontoret, begynner å haste med den legetimen og blodprøvene til St. Olav. Jeg fikk time samme dag som jeg skal til Kristiansund med bilen. Det passa bra, legekontora ligger på den aksen. Skal skifte airbag på bilen.

Pålagt.

 

Men så var det Osloturen, personaltur, skal jeg ta meg tid-.

Tok en gjennomgang av programmet og fant ut at det er veldig relevant. Sendte noen mail, for den ene dagen blir på bibliotekdagen min.

Fikk klarert og har bestemt meg for å dra.

 

Men skal jeg ta fly eller tog, skal jeg reise litt før… Ser jeg kan ikke være der helga som stunder til.

 

Da følte som jeg hadde foretatt meg mye.

 

Tok meg en tur ut. Hente ved, tenkte jeg, og skunda meg inn i vedboden.

Booiiing, sa det.

Hodet smalt inn i en bjelke.

 

Jeg registrerte at jeg fortsatt sto på føttene. Og at jeg var fryktelig irritert.

Så unødvendig. Jeg burde kunne denne boden. I stedet må jeg drasse på en svak hodepine.

 

Jeg fikk ryddet i noe ved. Tømt en pose med aske og kastet noe avfall.

Må ut siden i dag, tenkte jeg, jobbe litt ute.

 

Det er sol.

Og vind.

Fortsatt.

 

Ennå er det ting jeg ikke har blitt enig med meg sjøl om, men utsetter videre avgjørelser til i morgen, når jeg er på jobb. Drar jeg til møtet langt over alle hauger, på onsdag. Rakk ikke å melde meg på et seminar, neste uke, men kan kanskje ta en dag – da trenger jeg ikke overnatting og bør kunne få være med.

Alt dette som skal bestemmes; budsjett, prosjekt, møter og mangt.

 

Midt i alt dette skal en også bestemme ferie. Har to uker igjen. Men tror jeg kanskje har funnet ut når-.

Må også over til Kyrksæterøra i dag. Handling både til meg og foreldra.

Tok en telefon og fikk snakka med mor, om at jeg ikke kommer i dag. Men i morgen. Etter jobb.

Snakka med yngste, hun hadde hatt en fin helg på Oppdal. Det hadde vært visning av filmen hun var med på å lage.

 

Tror jeg bare avslutter dette kaotiske innlegget med en musikkvideo. Det morsomme er at det er yngste som har hovedrollen i denne snutten. Nå skal jeg se på den, for den er fin til å roe seg ned med. Tror jeg trenger det. Før jeg fyker ut for å henge opp klær.

 

De som spiller heter Sideway, trykk på bildet under så kan du også høre og se.

 

Musikk som fyller rommet

Eg har skrua opp lyden, for å være i lyden. Å møta to av dei beste på ein kveld gjer noko med ein.

 

Saman med eit glas vin.

Kvitvin til laksen.

Eg snakka med veninna mi. Vi har ikkje snakka saman på ei stund. Vi har fleire positive ting å fortelja kvarandre. Dela hyggeleg hendingar gjer hendingane rikare.

Økonomi som er betre, det å finna nokon, døden og livet, barn som har fått arbeid, slikt….

 

Vi har tidsfrist, for ho vil ha med seg konserten med Sivert Høyem på tv. Eg var ikkje klar over den, men den vil eg og ha med meg.

Da eg legg på er Skavland nett ferdig, og avslutningsvis er det ein av min ungdomsfavorittar som er på vitjing. Depeche Mode.

 

 

Vi har snakka om livet.

Om folk.

Vi har snakka om kjærleiken. Om å tørre og om ikkje å vite.

Snakka om folka ein snublar i. Om dei som krev og ikkje fører det som er godt meg seg. Om det å forsvara seg mot dei som ikkje er på parti.

 

Etter å ha sagt god natt stiller eg inn riktig kanal og druknar i Sivert Høyem medan eg tek meg ein munnfull vin.

Eg kjenner på djupa i livet. Ein god og heil kjensle.

 

X_WFYLxywyc

 

Etterpå.

Kvelden nærmar seg natta.  

Det er så godt å kjenne på at ein ikkje treng å ta stilling til dei som kostar meir enn dei gje. Dei kan ein fri seg frå. Slikt er det kolossal fridom i.

 

Nyt helga.

 

 

Musikk og matematikk

 

Så fekk eg klarsignal. Det er greitt sa han. Sjølv om eg kanskje angrar om eit halvt år.

 

Eldstemann i gjengen min køyrer sitt eige løp.  Det første som slo meg da han var liten var at han elska latter.

“Kan vi ikkje le” sa han.

 

Det neste som viste seg var ein fasinasjon for musikk. Pianoet til besteforeldra fann han like etter han lærte seg å gå.  Når vi var på vitjing sprang han først inn i kjellarstua og klatra opp på krakken ved pianoet.  Da han var tre år vart han heilt fjetra over ein opptreden med fiolin han var på. Han ville ta på fiolina.

Så han starta i kulturskulen med fiolin da han var gamal nok. Eg drog med meg tre ungar frå 0 til 6 år, barnevogn, stelleveske og fiolin på bussen ned til sentrum av Trondheim ein gong i veka. Det var nokså stressande. Eg gjorde nok mitt for å drepa musikkgleda, seinare vart det gitar.

“Du må øva” sa eg.

Musikken var lagt vekk.

Lenge.

 

Matematikk viste seg også var noko som han likte og hadde lett for.

 

Så ein dag viser han meg ein link. Han hadde laga musikk på data. Og eg vart så begeistra.

 

No får eg endeleg lov å dela noko av det han har laga. Det siste. Han har laga alle lydane sjølv seier han. På data.

 

For musikk trykk på bilete  (må avsluttast i etterkant):

PS.Best lydgjengjeving med øyretelefonar.

Eg spurte han tidlegare, lagar du musikk etter kjensler eller etter matematikk.

“Matematikk” sa han. “Mest matematikk.”

 

Vi hadde ein dialog tidlegare i dag, der han sa:

“Liten artig greie forresten, hvis du høre den pipelyden fra starten av på den nyeste sangen no så e det den eneste lyden som ikke passe inn i rootnota, eller dem ligg vel i skala en plass men feil note liksom i forhold til ka som høres best ut kan du si, men, den valgt æ pga det e en sånn spirituell greie med forskjellige frekvensa, frekvens e vibrering og alt vibrere, både jora og menneske vibrere på en frekvens, og den frekvensen vi vibrere på e for lav til at vi klare å hør den men 432hz e visst en healingfrekvens, så æ har bare snekra sammen en greie slik at det e kun den frekvensen på nøyaktig 432hz (som tilfeldigvis e en A eller nå sånt og resten går i E som rootnote) også la æ på nå effekta så den sprett og får litt ekkoeffekt. Så æ veit ikke æ men det e artig å eksperimentere med litt sånne “overnaturlige” greier å eller ka æ skal si..”

“Er det greit om eg klippe inn noko av det du skriv inn i teksten min”, spurte eg.

Det var det, men han understreka at han ikkje hadde tenkt publisering da han skreiv.

 

I går send han bilete av teikningar han har heldt på med. Kva sirklar som vert saman dannar og det gylne snitt.


 

“Alt i naturen har den same oppbygningen” seier han.

Formlane og matematikken.

 

Eg får lov til å leggje ut på bloggen min, men han vil ikkje leggja ut noko sjølv. For han har så mykje meir å lære enno. Seier han.

 

Min eldste går ikkje den vanlege vegen, men på eit eller anna vis er han på veg.

 

 

Andre desember

Dette er ein dato som alltid  vil være viktig.

 


 

For på denne dagen for 23 år sidan vart eg kjent med ein lita ei som kom inn i mitt liv. Ei som var så full av tillit at ein merka det frå første stund.

Ein rar ting å skriva kanskje, all den tid alle babyar er det. Men ho hadde noko i seg, noko som sa at no leit ho på oss ho var kome til med ei spesiell tyngde i det og den ho var.

Enn å væra så heldig å få ei jente når vi allereie hadde fått ein gut.

Denne jenta har vist seg å væra ein fantastisk person som vil alle berre godt. Ho møter verda med eit stort smil. Ho har eit stort hjarta.

I år har ho eit friår med å arbeida. For det er ikkje heilt lett dette med vegen vidare.

Men ho er glad i å skriva tekster og å syngja. Så eg vil gratulera jenta mi med dagen og samstundes dela ein av songane ho har laga for to år attende.

(Kan være eg har posta denne før, men da får dere bera over med det).

Første dag i siste månaden

 

Eg vaknar til ein kvit dag. Det snøar utom mine vindauga.

 

Nokså upraktisk i den vaksne verda. Brøytestikke, brøyting og får vi eigentleg nokon til å brøyta….

Og kjem eg meg dit eg skal i dag?

Men kva var dagen utan ørlite spaning -.

 

Eg set på meg headsettet og set på julemusikk. Ein av dei varaste og skjøraste innspelingar  eg veit om, med ei kraft som sette meg heilt ut førstegong eg høyrde den.

Ein juledag for tre år sidan.

Eg kom inn i ein heim der jula ikkje var prangande, eit lite, skeivt juletre sto skola opp med noko julepynt. I tillegg var det ei julestjerne i vindauge.

Eg skulle få høyra ei ny jule cd, og det var denne med familien Akselsen.

Musikken trefte meg så kraftig og eg fekk den sterkaste juleopplevingane på lang tid der i det enkle og skeive. Denne stova der overdådigheita ikkje budde.

Her kjem Juledrømmen med Akselsen:

Måndag etter søndag

Måndagen er snart slutt. Første dagen i veka er snart over. Ute er det fleire minus, inne fyrar eg.

 

Og så høyrer eg på musikk. Har lyden rett inn i øra, rett frå Spotify.

Det er godt å berre forsvinna inn i musikken. Finne ny musikk eg aldri har høyrt før.

 

Tidlegare i kveld følgde eg ei dotter ut i mørket. Ho skulle ta bussen.

I gårkveld gjorde vi to det same, da var det og ei dotter som reiste. I helga var begge heime. Dei kom på torsdagskvelden, så vi har hatt ei oval helg saman. Eg sa til dei at eg kjenner meg heldig, heldig som har det så fint saman med dei.

 

På fredag fekk eg eit problem eg tenkte var utviska frå kvardagen i laaaaang tid framover.

Bilen!!!!

Bilen eg kjøpte i juni kom seg mest ikkje opp bakkane. I dag fekk eg vete om noko som heiter nødmodus. Når det er ein feil i bilen. Neste onsdag skal den på verkstad, og eg velje ikkje være så fokusert på dette. Måtte berre skriva det likevel.

Så i kveld er det godt berre å sitja her.

Ikkje tenkje, berre flyta i musikken.

Ikkje tenkje, berre væra i den varme stova medan dei gamle stjernene sender ljos frå mange århundre attende, oppe på den skyfrie himmelen.

 

Eg er her saman med meg sjølv. I varierte lydbilete.

 

Dette er Waldruna med Odal.

 

Har du høyrt dei?

 

 

Tid

“Vil du høyra”, seier ho på telefonen ein dag. Etterpå be eg om at eg må får høyra meir når ho kjem heim.

 

Ho seier ho ikkje har hatt inspirasjon lenge, men så kom den. Og at ho prøva seg på dialekt.

I helga fekk eg høyra meir. Eg likar så godt når mellomste tek fram gitaren.

“Er det greitt eg spelar på rommet”” seier ho.

Ja, berre døra får stå opa var det greitt. For eg vil høyre ordentleg.

 

Ho syng om å væra lita. Eg må smila litt over at ho syng om at ho fekk Cola å drikke, som det var drikken. Det var nok ikkje det…..som dei fleste foreldre var eg opptatt av det de små fekk i seg av  dei gode byggesteinar. Men på eit vis passa det vel inn i teksten da.

 

Over helga trefte eg tilfeldig ein som spurte etter henne, han sa han kan tenkje seg å øva inn nokre av songane hennar saman med henne. Det har vore ordentleg artig synes eg.

Men det viktigaste er gleda ho har av songen.