Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Sola blåses flagrende inn i stua. Jeg ble stoppa i videre planer, så nå kan jeg bare sitte her.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

For det siste døgnet har hatt et en skikkelig samling av forskjellige følelse. Det kan ta på å besøke fortid i nåtid med denne blandinga det kan bli.

Men jeg skal ta det kronologisk. Fra jeg starta bilen og var på tur.

Og dagene var dørgende våt. Og noe av trafikken var uutholdig treige. Men jeg var til slutt framme. Han som jeg tidligere var gift med hadde utstilling av maleri, mellomste datter skulle synge og yngst skulle kore. Eldste skulle komme, men han kom ikke.

Og regnet pøste ned.

Det var kommet noen besøkende.

Siden kom det flere, men ingen mengde. Tror nok at regnet ødela for at folk kom. Jeg fikk snakka med et par som var med i kunstforeninga da jeg var med og det var artig å møte igjen folk.

Jentene og kjærestene hadde stekt vafler og laga en kake som folk kunne forsyne seg med.

Mellomste hadde satt sammen noen av sangene hun har laga der yngste var med på flere. I regnvær satt de barfot og sang.

Og konserten ble tatt godt imot av de oppmøtte. 

Rundt omkring på huset var det hengt opp bilder.

Jeg spurte siden om jeg kunne få gjøre et intervju og legge ut på bloggen og fikk ja til det. Så det innlegget kommer i løpet av uka.

Jeg var bedt på grilling etterpå. Mellomste og jeg kjørte bort til en butikk for å kjøpe noe vegetabilsk til grilling også. Så satt vi der da, i regn og en sol som også fant ut den skulle komme innom. Vi satt uansett tørt under tak.

Jeg ble spurt om jeg ville overnatte og valgte både overnatting og et par glass vin. Vi hadde en trivelig kveld.

Men da jeg la meg hadde nok dagen, opplevelsene, minnene og tankene gjort det helt umulig å sove. Så det ble en urolig natt.

Etter kaffe, en vaffelplate og et intervju takka jeg nei til middag, samtidig som jeg takka for meg. Jeg måtte komme meg hjem til pusene og mor hadde ikke hatt besøk på to dager.

Turen tilbake over fjella gikk fint.

Jeg laget meg middag og gjorde meg klar til å kjøre til mor. Da oppdaga jeg at kortholderen var borte. Serfikatet var også borte fra appen og ikke gikk det å laste ned. Feil på sever fikk jeg beskjed om. Så etter og ha lett i gjennom lommer, vesker og bil måtte jeg bare gi opp.

Kanskje like greit, for kjenner at opplevelsene har tatt på. Sjøl om jeg storkosa meg med døtrenes konsert, det var trivelig å møte tidligere kjente, god mat og koselig samvær, så kom et streif av levd liv, tristhet over at noe kunne vært bedre og at livet ikke bare er en dans på roser.

Slik sett er det greit at jeg ikke dro til mor, kjenner det skal bli skikkelig godt med en tidlig kveld. Og så håper jeg at kortholderen dukker opp i morgen, om ikke blir det en jobb å få bestilt opp alle korta.

Fin, fin søndagskveld, håper helga di har vært god.

♥

For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen har gitt meg tunge øyelokk. Og jeg tror det vil bli en ung kveld.

For jeg har vært mye ute, ute i min verden.

Uten en avtale eller plan for dagen.

Jeg har skulle tatt noen telefoner, men det ble ikke denne dagen.

Sola har stråla i hele dag, på årets første sommerdag…eller var det i går den var?

Jeg har kosa meg med dagen, fra første våkne øyeblikk. Fra jeg tok på meg hagehansker å begynte  rydde i et bed.

I shorts og singlett.

Plukke svallerkål til ett eller anna, pesto kanskje?

Fylle jord i noen karmer, har sådd ruccola, pesille og spinat.

Og sola, den har hengt der oppe på den blå himmelen og jeg har lekt sommer på ordentlig.

Har til og med latt søvnen gå over meg i en solstol.

Fant vegetarlasagne i fryseren da jeg var skikkelig sulten. Jeg spiste bare halve, så da er middagen til i morgen klar.

Hatt flere rusleturer opp i skogen for å se om sevja og flaskene. Plukka ned i kveld og orker jeg skal jeg gå opp på samme plassen og henge opp igjen.

Den ene flaska hadde kanskje fått nok sol på seg, det var litt skum i den. Tenkte den kunne begynne å gjære, så jeg silte av og slo i et glass.

Det nyter jeg nå, blir kanskje mye sevje på meg. Las at en kunne bli trøtt av en slik kur med vårrengjøring av kroppen.

Så om det er det jeg er igang med eller sola som har laga tunge øyelokk, vet jeg ikke.

Fikk sendt to nydelige jazz-album fra mellomste. Musikken passer så godt til dagen.

Deler den ene med dere av Amon Tobin.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

De gule påskedagene går likt som alle dager, de går fort. Og så er vi i gang med dagene etter.

Når det er mange folk i hus blir det heller ikke tid til å blogge.

Så drar alle igjen.

I år ble det med mer bulder og brak enn vanligvis.

Så plutselig har pusene og jeg har huset for oss sjøl.

Denne påska var litt vanskelig å få oversikt over. Ankomsttid og avreiser ble forandret. Noen ble syke og noen fikk en ulykkelig slutt.

Men vi har kost oss til tross for slikt.

Gjorde malinga på egg enkel, men fikk farga de lett med løkskall.

Og det var påskeegg leiting.

Mellomste gjemte de ved lykkens plass.

Og ting gikk opp.

Vi fant egga alle.

Vi fikk turer i skogen både her og der.

Her er sommerfjøset for mormors eneste ku en gang i tiden. Det var noen rester etter golvet ennå, men veggene som enda sto i min barndom, er borte.

Her er det ett eller annet som blir studert.

For det er både mineraler og vekster som må studeres.

Fra trærne henger rakler.

Jeg fikk mekka sammen en sitronbollekake som vi steikte hos mor, med noen kaffekopper til.

Vi ble mange rundt et lite kaffebord.

Her er en tur med prøvesitting mellom tvillingtrea.

Noen busser gikk ikke fram hit jeg bor. Det å bo i grisgrente støk er ikke alltid så enkelt om en ikke har bil.

Jeg fikk låne en bitteliten bil med to dører til slutt, for min bil står på verksted og den jeg fikk låne etter jeg møtte en hjort så pelsdotter og glass lå strødd.

Yngste og hennes kjære reiste tidligere for gruppa BRÅK, som kjæresten spiller i, skulle ha konsert på Oppdal.

Det var påskeaften og kjæresten til mellomste tok buss og måtte hentes fordi bussen ikke går helt fram.

Som et lite mirakel fikk vi alt til å gå opp, ba flere inn til lammelår der en av gjestene var moren min der samarbeidet med tid og hjemmetjeneste må planlegges. Lammelåret ble lantidsteikt og de fløtegratinerte potetene ble kokt lett først, vi rakk en tur innom butikk og med å kjøre litt lenger fikk vi spart tid bort fra en ekstra sløyfe rutebussen tar.

Da folket kom kunne vi sette oss ved bordet og mor rakk å komme hjem til seg sjøl for kveldstell.

Elstemann skulle også komme, men ble ikke bra for kvalme og hodepine, så kanskje kommer han i dag.

Mellomste og hennes kjære ville ta bussen tilbake på søndag, for en fridag før hverdagen starta på igjen.

På søndag var været både surt og vått, så jeg syntes bare plankene som skulle ryddes kunne ligge. Og det er da det skjer, en nabo kjører forbi og vinker, samtidig som det blir vinket tilbake blir det tatt ett skritt tilbake der det står en blomstertønne…

Fallet var ikke til å unngå.

Det er bare å komme seg til lege, få tatt røntgen og funnet ut ståa. Han har det vondt.

Jeg blir sittende sammen med de i mange timer, det går ikke så fort på slike steder.

Røntgenbildet skal tolkes.

Til slutt måtte jeg dra, det begynner å mørkne og det har begynt å snø. Turen tilbake over fjella med snø som la seg som en slush substans, det var bare å ta i ro med den lille bilen. Jeg vil absolutt ikke skade flere lånebiler. Den holdt på å gå tom for bensin også, men kom meg fram. 

Det var brudd, det ble gipsing og en dårlig slutt på en påskeferie for de som satt tilbake på akutten.

For meg var det godt å plassere seg i ro, hjemme igjen.

Og så går dagene videre, i går hadde yngstesøster fødselsdag, så vi hadde en liten forfeiring sammen med mor og litt mer feiring ut i uka.

Håper livet blir både rolig og snilt for både de jeg kjenner og meg sjøl en god stund, nå. 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Det er morgen, det klatres og styrer på og fra radioen lyder 9 timen.

Straks slutt på en uke igjen. I dag bør jeg fram med vaskefilla og være en tornado…som en reklame en gang sa.

Pusene har en raptus, løper etter stolrygger, kaster seg fryktløs ut i lufta. Jakter på hverandre og hver smitt og smule er et offer. De begynner å bli tryggere.

Lille Achia er den som er mest sky, hun kommer nå bort, hopper opp. Da går halen i sirkel. Som en visp. Ikke mjauer hun og ikke maler hun…det vil si, hun maler på veldig lav styrke.

Iris har funnet plassen min i fanget mitt for lengst, hun maler høyt og mjauer søtt.

I dag da jeg gjorde øvelsene mine på soverommet og døren sto på gløtt, mjauet hun høyt og bydene. Hun ville inn! Men jeg kan ikke slippe dem inn på soverom for jeg kan ikke stole på dem.

Jeg har lest meg opp på når katter og kattunger gjør fra seg utenfor kassen. Det er et tegn og kan være flere ting. For det første bør jeg skaffe meg en kattkasse til. En kasse er for lite når det er to puser. Jeg må rense den flere ganger om dagen. Katter er pertentlige. Og så kan det komme av utrygghet, og jeg tror de sliter med trygghet. Nå har jeg hatt de her over en måned og enda er de vare. Sannsynlig er de det av typer.

Så det er en del jobb med de.

Men artig å se hvordan vaner fester seg. Når jeg sier «kom» kommer de som sinder og såe, løper hverandre nesten ned. Og da må jeg ha godbitene klare, det forsterker ordet kom enda mer.

Når jeg skal ut av huset får de et begrensa område å være på; badet og soveromsgangen. Der står mat og sandkassen. Det samme om natta. Da sier jeg bare «kom” og de kommer løpende i villelse.

I gårkveld sa jeg «kom» til de og låste meg ut av huset, mens de hadde sin begrensa plass.

Skikkelig høstkveld, mørkt og regn, parkerte jeg utenfor kirka. Det var konsert og musikk av Bach.

Fint å høre på, men benkene i kirka tar nesten livet av en.

Det var flere stykker og flere musikere som fikk blomster etterpå.

Jeg gikk innom kirkegården etterpå, fant grava til far i mørket. Og lyset på grava lyste fortsatt.

I dager det snø på toppene. Jeg skal til å virke. Har lyst til så mye, mye mer enn dagen er lang. Men jeg rekker det jeg rekker.

Hva er det viktigste for deg i dag?

For meg vet jeg nesten ikke, bare at det jeg har lyst til er for mye, så jeg må nok prioritere.

♥

Midt i alt og rundt omkring. Det nærmer seg helg og jeg må pakke.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I dag har sønnen fødselsdag og om en stund tar jeg buss for å feire han.

Buss er et greit framkomstmiddel. 

Bilen vet jeg ikke mer om, så jeg må avvente hva framtida er både for meg og bilen. De skulle prøve å få sett på den i dag, så håper de rekker det. Slik at jeg vet.

Det er rart å ikke kunne besøke mor, vet ikke om hun husker hvorfor.

Mellomste søster har vært en del hos henne når hun ferierte, så da valgte jeg å besøke henne mindre – og så kom dette med bilen på. I går reiste mellomstesøster tilbake og hjem til seg og sitt.

En merkelig situasjon. Fikk tilsendt handleliste fra hjemmetjenesten og sa at jeg ikke visste når jeg kom meg dit neste gang. Dit må jeg ha bil. Her går det en buss til Trondheim om morgenen og en om kvelden og en inn til sentrum om morgenen og kveld. Det er mulig den korensponderer med buss til Kristiansund, men inn dit mor bor må jeg gå det siste stykket en 3-4 kilometer. Absolutt en mulighet. Likevel tungvindt.

I morgen kveld er det konsert og den gleder jeg meg til.

Og på søndag- og kanskje på lørdag skal mellomste spille og synge. Om hun skal på lørdag-, burde jeg fått det med meg. Det har vært artig.

Det som også er artigere er at hun er spurt om å synge på et par fesivaler neste år.

For et par-tre år siden spurte et plateselskap om å utgi noe av det hun hadde laget – men hun er redd for å miste friheta. Så det ble ingenting av.

Men først er det feiring av sønn.

Faktisk er det mye som skal skje og det har vært mange planer.

Tenke jeg skulle rekke meg til Oslo i løpet av august, men med et bryllup i slutten av måneden og bilproblemer spørs det om den turen må utsettes.

Er også spurt tidligere om jeg ville komme til Kreta i starten i september.

Faktisk var det også snakk om en tur til Gudbrandstalen, men det skar seg ganske ettertrykkelig. Nesten som jeg får lyst til å skrive den historien…

Og så er jeg bedt til Ungarn, men der har jeg lagt inn noe som må skje først, så det er avhengig av det.

Men mange planer og noen blir det noe av.

Og så må jeg ha bil, det er det viktigste.

Uasett er det noe som heter økonomi og den kan ikke hoppes over.

Men det blir koselig å feire han som fyller 34 år i dag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.

Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.

Men da floa var oppe lå jeg under dyna.

Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.

I sol.

Og sola var varm.

Over veien, ned over jordet, inn i skogen. 

Regnet hadde ikke gjort stien full av søle. 

Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.

Det var fortsatt varmt.

Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…

Å gå opp igjen på bare føtter.

Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra. 

Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.

Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.

Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.

Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med. 

Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.

Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.

Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

For å få noe fram i lyset er mørket en bra bakgrunn. Kontrast er et godt virkemiddel.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Skal en formildel noe som er skikkelig søtt kan en bruke det samme teknikken. Derfor starter jeg med en kontrast. En musikkvideo som ikke er søt.

For det jeg skal vise et så søtt så søtt.

Mykt og søtt.

Eller…

Det var mykt og søtt.

Pusegutten vår.

Som forsvant.

Søtere enn melis og med noen klør som spisse nåler.

Det er Utfriluft som etterspør noe søtt denne helga.

Vi syntes Truls var noe av det søsteste som fantes. Det nærmer seg to måneder siden han ikke kom hoppende og sprettene med glade mjau.

Det siste jeg så var at han satt utenfor vinduet der jeg jobba. Etterpå var han borte.

Fikk spørsmål i dag, faktisk, da jeg satt å så på bilder av han mens jeg spekulerte på om jeg skulle legge han inn i dette innlegget. 

Spørsmålet var om det skulle spørres en synsk person.

Men Truls er nok borte.

Vi fikk fire fine måneder med en sterk og søt personlighet.

♥