Midt i alt og rundt omkring. Det nærmer seg helg og jeg må pakke.

I dag har sønnen fødselsdag og om en stund tar jeg buss for å feire han.

Buss er et greit framkomstmiddel. 

Bilen vet jeg ikke mer om, så jeg må avvente hva framtida er både for meg og bilen. De skulle prøve å få sett på den i dag, så håper de rekker det. Slik at jeg vet.

Det er rart å ikke kunne besøke mor, vet ikke om hun husker hvorfor.

Mellomste søster har vært en del hos henne når hun ferierte, så da valgte jeg å besøke henne mindre – og så kom dette med bilen på. I går reiste mellomstesøster tilbake og hjem til seg og sitt.

En merkelig situasjon. Fikk tilsendt handleliste fra hjemmetjenesten og sa at jeg ikke visste når jeg kom meg dit neste gang. Dit må jeg ha bil. Her går det en buss til Trondheim om morgenen og en om kvelden og en inn til sentrum om morgenen og kveld. Det er mulig den korensponderer med buss til Kristiansund, men inn dit mor bor må jeg gå det siste stykket en 3-4 kilometer. Absolutt en mulighet. Likevel tungvindt.

I morgen kveld er det konsert og den gleder jeg meg til.

Og på søndag- og kanskje på lørdag skal mellomste spille og synge. Om hun skal på lørdag-, burde jeg fått det med meg. Det har vært artig.

Det som også er artigere er at hun er spurt om å synge på et par fesivaler neste år.

For et par-tre år siden spurte et plateselskap om å utgi noe av det hun hadde laget – men hun er redd for å miste friheta. Så det ble ingenting av.

Men først er det feiring av sønn.

Faktisk er det mye som skal skje og det har vært mange planer.

Tenke jeg skulle rekke meg til Oslo i løpet av august, men med et bryllup i slutten av måneden og bilproblemer spørs det om den turen må utsettes.

Er også spurt tidligere om jeg ville komme til Kreta i starten i september.

Faktisk var det også snakk om en tur til Gudbrandstalen, men det skar seg ganske ettertrykkelig. Nesten som jeg får lyst til å skrive den historien…

Og så er jeg bedt til Ungarn, men der har jeg lagt inn noe som må skje først, så det er avhengig av det.

Men mange planer og noen blir det noe av.

Og så må jeg ha bil, det er det viktigste.

Uasett er det noe som heter økonomi og den kan ikke hoppes over.

Men det blir koselig å feire han som fyller 34 år i dag.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Denne dagen har vært rolig og god, med hendelser i fleng. Til tross for at dagen har vært rolig.

Starten på dagen bestemte jeg i går. Klokka halvti var det flo. Og meldingene for været var perfekt.

Men da floa var oppe lå jeg under dyna.

Likevel, en halvtime etter var et lite håndkle lagt fram, vannflaska fylt og jeg labba barfot ned over veien.

I sol.

Og sola var varm.

Over veien, ned over jordet, inn i skogen. 

Regnet hadde ikke gjort stien full av søle. 

Og så var jeg nede og klærne lå igjen på en stein da jeg møtte vannet.

Det var fortsatt varmt.

Bare legge seg ned, ta svømmetak og flyte gjennom det våte elementet. Tenkte på om dette var den siste dagen slik, denne sommeren…

Å gå opp igjen på bare føtter.

Stikke armene i brenesle… fordi jeg har lest det skal være bra. 

Og så måtte jeg bare være hjemme, skulle ingen ting.

Jeg la meg på solsenga, etterpå plukka noe solbær.

Snakka med både eks og barn, eldstemann har straks fødselsdag, hvordan skal vi markere den.

Men det som opplevdes mest overraskende denne dagen var et tilbud fra mellomste. Hun hadde fått et oppdrag på en konsert og fått en billett ekstra. Og så spurte hun om jeg ville være med. 

Kaizers Orchestra har vært en favoritt i maaaaange år. Så det gleder jeg meg til.

Så da blir det bytur på meg. Kanskje må jeg se etter bil samtidig.

Nå er det uansett en dag som er brukt opp og jeg må sette punktum for innlegget.

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

For å få noe fram i lyset er mørket en bra bakgrunn. Kontrast er et godt virkemiddel.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Skal en formildel noe som er skikkelig søtt kan en bruke det samme teknikken. Derfor starter jeg med en kontrast. En musikkvideo som ikke er søt.

For det jeg skal vise et så søtt så søtt.

Mykt og søtt.

Eller…

Det var mykt og søtt.

Pusegutten vår.

Som forsvant.

Søtere enn melis og med noen klør som spisse nåler.

Det er Utfriluft som etterspør noe søtt denne helga.

Vi syntes Truls var noe av det søsteste som fantes. Det nærmer seg to måneder siden han ikke kom hoppende og sprettene med glade mjau.

Det siste jeg så var at han satt utenfor vinduet der jeg jobba. Etterpå var han borte.

Fikk spørsmål i dag, faktisk, da jeg satt å så på bilder av han mens jeg spekulerte på om jeg skulle legge han inn i dette innlegget. 

Spørsmålet var om det skulle spørres en synsk person.

Men Truls er nok borte.

Vi fikk fire fine måneder med en sterk og søt personlighet.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag tenner jeg i ovnen, sola forsvant inn i grått, tåkete og rått vær. Den fine dagen som bada i sol ble kort.

Nå er det en lunsjpause, kanskje er dagen til og med slutt.

Får se.

Ingen flere avtaler. Tenkte jeg skulle ta meg en tur i fjøset for å se etter leker jeg mener skal ligge der. Utstillinga i sommer, den arbeides framover. Hadde planleggingsmøte i dag.

Plutselig har det gått dager forbi i mi tidsreise. 

Fredags ettermiddag satte vi oss i bilen. Yngste og jeg.

Vi skulle til Trondheim på konsert. Kjæresten til henne som satt på, spilte i bandet, et nystarta ett.

BRÅK.

Og jeg ville gjerne få med meg dette, sjøl om jeg egentlig er langt utenfor målgruppen. 

Vi kom fram til mellomste og hennes kjære, der vi spiste pizza. Tok så buss ned til Sukkerhuset, en plass for studenter.

Ganske tomt lokale da vi kom. Gjengen som skulle spille satt ute i lokalet.

Kom og hilste.

– Er det du som er svigermor, får jeg spørsmål om.

Sier jeg er i alle fall mor til yngste. De har vært sammen i mange år, kanskje en blir svigers da…

Hyggelige gutter.

Så er det i gang.

Det kommer flere folk til og stemninga er høy. Det er trøkk i gjengen.  

Faren til yngste kom også. Vi gamliser fant oss en sofa inntil en vegg.

Helt ideelt.

Så da oppdaga jeg sofa-dansen, det gikk veldig fint å sitte og danse i en sofa.

Da konserten var ferdige var også jeg for så vidt det. Det var helt riktig å finne veien tilbake, om ikke helt hjem som i hjem, men hjem i Trondheim.

Konsertlokale lå nesten på Ila.

– Gå over Gamle bybro, var det noen som sa.

Jeg gikk i feil retning og fikk meg en omvei.

Så gjennom midtbyen.

Over broa til Møllenberg.

Opp bakken der sykkelheisen Trampe ligger, en svært bratt gate. Midtveis puster og peser jeg verre enn en hval. Bakenfor meg kommer en fyr, passerer og forsvinner opp bakken…

Ikke alle som greier denne bakken slik.

Vel oppe ser jeg Festningen, men skal liksom ikke dit, så tar til venstre. Da får jeg se Solsiden ligger nedenfor meg, og dit skal jeg i alle fall ikke. Går meg fast i et sperra fortau, men klatrer over.

Det slår meg likevel at jeg kanskje begynner å bli for gammel til slikt.

Men jeg kom meg hjem, heldigvis før noen av de andre. Men de kom faktisk ikke så lenge etterpå.

Og senga ble oppredd.

Lørdagen gikk rolig, slow stemning.

– Kan jeg bruke dette bildet, spurte jeg.

Syntes de var så søte.

Mellomste og jeg hadde en rytmeseksjon før besøket var over. Og tid går fort i godt selskap.

Jeg satte meg i bilen da ettermiddagen var et faktum. Var innom for handling på Orkanger. 

Neste dag måtte jeg ta et besøk hos mor. 

I går starta dagen med jobbing. Så får jeg en telefon fra en dame på sentrum. Hun mater katter og hadde sett en svart og hvit katt som ligna på den jeg hadde på bildet, en hun ikke hadde sett før. Vi syntes det var rart om den var kommet dit, for det er omtrentlig 2 mil fra meg til sentrumen.

Senere er jeg i området, tar en runde men ser ingen ting.

Lillesøster feira dagen sin og bor der katta hadde blitt sett. Vi var en liten gjeng som var å feira henne.

Så nå har hun også runda de 60. 

Dager og år, som går og går.

Snart er det påske.

Kommer pus?

Noen av dagene får jeg besøk av tobeinte i alle fall.

Og uansett, slik- eller slik, så må dagene nytes.

Liker du å dra på konsert?

♥

Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

– Jeg er så sliten, sier jeg.

– Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

Dette var forrige helg.

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

– Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

– Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

– Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

♥

–

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For en dag. Ka annja ska æ sei enn «hei på deg».

For dette var dagen sin.

Jeg trodde nok på denne dagen. Etter en natt med masse drømmer, med våkne stunder, var jeg ikke helt der jeg ønska.

Da Ni-timen kjørte avgårde denne låten…

prøvde jeg sågar å danse.

Det ville seg ikke helt.

Etter hvert gikk jeg ned på kontoret til en heller kort arbeidsøkt.

Tenkte å jobbe mer oppe, har masse å lese igjennom, så tok med meg bøkene og arka opp.

Etter frokosten/lunsjen var jeg fortsatt på siste still. Men jeg begynte…

Først gikk jeg gjennom oppskrifter, tok ut slikt jeg rekker å lage og slik jeg tror jeg skal lage, men ikke rekker.

En liten dunge.

Oppdaga at jeg hadde ikke solsikkefrø, så da må jeg vente med «Kåre Nordrum» brødet. Et brød fra Ingrid Espelid sin tid. Her skriver jeg om det samme i fjor, men jeg var tydeligvis langt tidligere ute og mye mer snill i både matvei og med å komme meg ut.

Da fikk jeg gå i gang med hvetebrødet, en enda eldre oppskrift fra da mor gikk på husmorskolen.

Samtidig gikk jeg i gang både med middagen og tok en telefon.

Jeg bruker ferskgjær, da jeg skulle kaste et blikk på litermålet så det slik ut…

Jeg fikk berga det før alt for ut over benken.

Kan bare fastslå at jeg virker dårlig, ingenting i flow hos meg.

«DUNK» sa det!

Jeg ble så forskrekka at jeg glemte å ta bilder av hendelsen…

Hele maskina med brøddeigen hoppa utom benken og boms i bakken. Mel og melk nedover benken og utover golvet.

Det gode var at støpselet ble revet ut av veggen så maskina ikke fortsatte å gå.

Og den virka da jeg fikk satt den opp og prøvd den.

Heldigvis ble heller ikke golvet skadd.

Det er bare å fastslå, denne dagen er av de mer krevende.

Trøtt er jeg også.

Så dagen skal ikke drøyes – men deigen som ikke falt ut må gjøres ferdig.

Wish me luck.

♥

Så har vi landa i desember. Og jeg i hjemmets lune rede.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Til tross for pluss over 10, har jeg tent opp i ovnen da jeg kom hjem. 

Jeg har vært på farten.

På torsdag pakka yngste og jeg sekk og veske.

Først var det legetime for mor. Så besøkte vi yngste søster som gledde seg til å få katt i huset, før vi dro tilbake til mor. Der hadde vi middag og en rolig kveld.

Vi skulle overnatte.

Jeg sov ikke godt den natta, grudde meg nok til neste dag. Det er vær og føre som gjør sitt, om ting går…

Det var det sammen angående legetimen til mor, kom jeg meg opp til henne?

Bratt og glatt er ingen god kombinasjon. 

Jeg fikk mange timer våkne den natta og da jeg sovna våkna huset. 

Vi skulle til Trondheim, mor skulle være med. Så det var mye å pakke, mye å huske. Jeg kjente at det var stramme muskler i nakken, for var det glatte partier?

Regn og underkjølte veier er ikke drømmeføre.

Det var mørkt da vi var framme hos mellomste søster, heldigvis gikk turen bra, vi kom fram.

Feiring av svoger som fylte år, god middag og kaker.

Mellomste kom også utover og hun og yngste fletta seg sammen i glede over å møtes.

Ene svigersønnen til min mellomste søster kom med sine to herlige døtrer; to og seks år. Så vi var tre sett søstrer og alle tror jeg hadde en hyggelig kveld.

Neste dag våkna jeg til dette.

Vi hadde det rolig etter frokost og før neste program.

Mor slapper av under adventsstjerna.

Klokka to skulle hele gjengen ned til mi mellomste, hun hadde bedt inn både venner, foreldre, besteforeldre  og tanter. Vennene hennes snakka om dette, at det var fint å mikse slekt, generasjoner og venner. Hun fyller år og syntes det var en fin anledning til å be sammen.

En av mine tanteunger kom innom med sin nye, lille gutt. Veldig koselig å se enda en generasjon dukke opp.

En del av oss skulle på konsert for kjæresten til den nybakte mamma’en synger i kor.

Koret feiret 20 år.

Vi kom oss nedover på glatta til Verkstedshallen.

Det skulle være overraskinger underveis var det lova. 

Da koret gikk på scena var Stein Torleif Bjella den første overraskelsen og artisten. Han skulle videre til sin egen konsert etterpå.

Etter pausen kom flere med gratulasjoner over storskjerm, blant anna Prepple fra Dumdum Boys.

Jeg hadde tenkt over trønderske artister som var kjent og en av de eldste i tralten er Åge Aleksandersen.

Han kom også.

Svartlamon Hardkor holdt trøkken, masse herlig musikk og folk var begeistra.

For meg ble det lenge å stå, måtte ut å finne meg noe å sitte på flere ganger.

Etterpå var det godt å komme seg «hjem».

Der satt mor og svoger, de hadde det bra, men mor var trøtt.

I dag kjørte vi hjem igjen, veiene var fine. Temperaturen var helt utrolig for 1. desember.

Da var vi bare mor og meg. Vi stoppa på returen og kjøpte oss middag. Det brant flammer, det var juletre og nesten alle bord opptatt. Men veldig stemningsfullt og godt med mat.

Mor var sliten da hun satte seg i stolen sin hjemme hos seg sjøl.

Jeg pakka ut, tente opp i ovnen hennes og koka kaffe.

Nå er jeg hjemme i mitt eget hus.

Det er så godt.

Og så har jeg enda to feriedager igjen.

Den tanken er fantastisk nydelig etter en hard helg i Trondheim.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Dyp og dyster bergtok sounden meg, tror det er noen år siden første møtet. Det var på TikTok av alle verdens plasser.

Som i form av en video jeg ble veldig begeistra av.

Denne var den første.

Den kom i mange varianter, den dansende jenta i svart-hvitt.

Tror jeg kan ha en hang til det dystre.

Musikken tenkte jeg kanskje var noe gammelt, eller så tenkte jeg ikke – bare at jeg likte det sugende mørket i musikken.

– På torsdag skal jeg på konsert, sa yngste en dag tidligere i uka.

Hun nevnte et navn, men det sa meg ingen ting og ba henne sende en link da ho sa den kunne ligne Depeche Mode og kanskje også Nick Cave.

Så sende hun en link med gruppa.

Og der var den. Musikken fra videoer som hadde begeistra meg for noen år siden.

De skulle spille på Sentrum scene, fortalte yngste.

Molchat Doma heter gruppa, som visst nok betyr husene er stille.

Gruppa ble etablert i 2017 og befinner seg i skjæringspunktet mellom post-punk, new-wave og synth-pop.

De kommer fra Minsk, men er flyttet til Los Angeles.

Det var i 2020 de gikk viralt på TikTok. Dette førte til at de ble kjent.

Liker en band som The Cure, Depeche Mode blant anna, vil en like denne musikken, sto det i omtalen før konserten.

Jeg skulle gjerne vært med på konserten, men har ikke snakka med yngste om hva hun syntes.

Men jeg fikk meg en grundig gjennomgang med musikken deres og er blitt kjent med et nytt band.

Jeg elsker det å bli kjent med ny musikk.

Så jeg forstår meg sjøl godt hvorfor dating med menn på min egen alder som liker P1+ ikke går.

Derfor like greit å ikke date.

Men musikk vil jeg ha.

I omtalen av konserten ser jeg en overskrift «Mektig postpunk fra øst» og vurdert til 5 (6). Avslutningsvis sto det at det var et fornøyd publikum som gikk ut etter konserten.

Det tror jeg.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mørket senker seg, akkurat som det gjør på denne tida. Her er det sen middag og mange tanker.

Om jeg skal dele noen av dem…

Det er lappverk av alt og ingenting. Men i dag kom jeg meg ned i kjelleren på kontoret. Så jobba faktisk noen timer.

Har også så lyst til å få ferdig det jeg skriver på, men ser større sjanse for at jeg ikke rekker det enn at jeg gjør. Har igjen 1000 ord, men det er ikke bare mengden, det er innholdet.

Las for litt siden en definisjon av vegring for å komme i gang, at det handler om prestasjonsangst. Og det må jeg si gjelder denne gang. Jeg skriver om et familiemedlem til en årbok og jeg skal få fram essensen, ha godt kildemateriell å henvise til uten at jeg kopierer.

I tillegg er det denne forbaska pekefingeren, som fører til at jeg grøsser for hvert touch jeg tar med den.

Det blir sen middag. Middagen er sellerirot, løk, gulrot og potet kokt i appelsin- og sitronsaft.

Jeg orker ikke så mye om dagen, men litt mer… kanskje, enn jeg har greidd. 

I morgen vil jeg nok sende avbud til et møte. Hodet var veldig plagsomt da jeg våkna i dag, fant fram en gammel koronatest. Den var for gammel.

Samme det, jeg hoster og snyter og nyser.

Festlig.

Jeg tok meg likevel noen turer ut, barføtt. Sola skein så fint og det er viktig med pause.

På radioen spilles Cure.

Muse skal slutte til neste sommer ble også forkynt, to avskjedskonserter til sommeren.

Jeg liker bandet.

Spurte mellomste om vi skulle dra på en kunstutstilling, enten til lørdag eller i slutten av september.

Sist uke hadde vi her i kommunen en pop-up utstilling av Aune Sand. Vurderte å dra, men fant ut at jeg ikke orka. Ikke slik stor fan og ikke så opptatt av kjendisstatusen.

Jeg trenge mye alenetid, så forresten en uttalelse på det også…likte den. Noe om at da har en ikke behovet for bekreftelse.

Men jeg har nok det jeg også, liker å høre når noen sier noe bra om meg.

I dag fikk jeg melding om at jeg var snill.

Jeg vet ikke akkurat det, tror ikke jeg er mer snill enn gjennomsnittet.

Snillhet er vel ikke udelt positivt heller.

Jeg ønsker egentlig masse tid til å gjøre bare det jeg vil og så dele tid med mennesker som gir meg masse.

Det blir nok.

Plutselig.

Jeg ble forresten gammeltante sent i gårkveld.

Høres fryktelig gammelt ut.

Hadde en gammeltante som ble over 100 år.

Men koselig at det har kommet en gutt i vår jente-dominerte familie.

Apropos snill… jeg prøver å være snill mot meg sjøl, gi meg plass som føles god. Når jeg er nede på kontoret ser jeg på alle tubene med farger, snart tenker jeg da, snart…

Jeg vil nok bare leve som den jeg er, ikke den andre mener jeg er.

Kjente det sist jeg klipte meg. For det var ikke meg, bare en godt voksen dame som ser ut som alle andre disse damene. Ikke det at jeg legger an med dreads akkurat, men jeg vil ikke være i forventningene til andre lengre.

De har jeg vært i over 30 år nå.

Blir godt å slippe fri.

♥