Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Mørket senker seg, akkurat som det gjør på denne tida. Her er det sen middag og mange tanker.

Om jeg skal dele noen av dem…

Det er lappverk av alt og ingenting. Men i dag kom jeg meg ned i kjelleren på kontoret. Så jobba faktisk noen timer.

Har også så lyst til å få ferdig det jeg skriver på, men ser større sjanse for at jeg ikke rekker det enn at jeg gjør. Har igjen 1000 ord, men det er ikke bare mengden, det er innholdet.

Las for litt siden en definisjon av vegring for å komme i gang, at det handler om prestasjonsangst. Og det må jeg si gjelder denne gang. Jeg skriver om et familiemedlem til en årbok og jeg skal få fram essensen, ha godt kildemateriell å henvise til uten at jeg kopierer.

I tillegg er det denne forbaska pekefingeren, som fører til at jeg grøsser for hvert touch jeg tar med den.

Det blir sen middag. Middagen er sellerirot, løk, gulrot og potet kokt i appelsin- og sitronsaft.

Jeg orker ikke så mye om dagen, men litt mer… kanskje, enn jeg har greidd. 

I morgen vil jeg nok sende avbud til et møte. Hodet var veldig plagsomt da jeg våkna i dag, fant fram en gammel koronatest. Den var for gammel.

Samme det, jeg hoster og snyter og nyser.

Festlig.

Jeg tok meg likevel noen turer ut, barføtt. Sola skein så fint og det er viktig med pause.

På radioen spilles Cure.

Muse skal slutte til neste sommer ble også forkynt, to avskjedskonserter til sommeren.

Jeg liker bandet.

Spurte mellomste om vi skulle dra på en kunstutstilling, enten til lørdag eller i slutten av september.

Sist uke hadde vi her i kommunen en pop-up utstilling av Aune Sand. Vurderte å dra, men fant ut at jeg ikke orka. Ikke slik stor fan og ikke så opptatt av kjendisstatusen.

Jeg trenge mye alenetid, så forresten en uttalelse på det også…likte den. Noe om at da har en ikke behovet for bekreftelse.

Men jeg har nok det jeg også, liker å høre når noen sier noe bra om meg.

I dag fikk jeg melding om at jeg var snill.

Jeg vet ikke akkurat det, tror ikke jeg er mer snill enn gjennomsnittet.

Snillhet er vel ikke udelt positivt heller.

Jeg ønsker egentlig masse tid til å gjøre bare det jeg vil og så dele tid med mennesker som gir meg masse.

Det blir nok.

Plutselig.

Jeg ble forresten gammeltante sent i gårkveld.

Høres fryktelig gammelt ut.

Hadde en gammeltante som ble over 100 år.

Men koselig at det har kommet en gutt i vår jente-dominerte familie.

Apropos snill… jeg prøver å være snill mot meg sjøl, gi meg plass som føles god. Når jeg er nede på kontoret ser jeg på alle tubene med farger, snart tenker jeg da, snart…

Jeg vil nok bare leve som den jeg er, ikke den andre mener jeg er.

Kjente det sist jeg klipte meg. For det var ikke meg, bare en godt voksen dame som ser ut som alle andre disse damene. Ikke det at jeg legger an med dreads akkurat, men jeg vil ikke være i forventningene til andre lengre.

De har jeg vært i over 30 år nå.

Blir godt å slippe fri.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ute skinner sola. Over tåkelaget. For det er grått. Grått. Gyllent og grått.

Jeg sitter her og hører på et opptak.

Reprise på Ni-timen.

Et innslag fra tidligere i uka.

Om Jokke.

Jeg har vært påkonsert med Valertinene. Og jeg har gravlagt ungdommen.

Sola kom fram siden.

September med glød.

Trondheim sto på programmet midt i uka som gikk.

Konsert.

Jokke og Valertinene.

De originale medlemmene av Jokke & Valentinerne ønska å hedre og feire Joachim. Valentinerne består av May-Irene Aasen, Petter Pogo, Håkon Torgersen, og med Vidar Rugset på vokal og gitar.

Da jeg fylte år nå i sommer fikk jeg to billetter.

Helst ville jeg ha med meg alle mine tre.

Og slik ble det.

Yngste skulle oppover fra Oslo, på tur til Oppdal og saueleiting.

Eldste var med meg.

Vi møttes hos mellomste.

Så var kvelden der og vi labba ned til «Havet».

Og så var det igang.

Lyd og lys.

Jokke vil ha fylt 60 år nå i september og bandet ville hedre han.

Så kom de kjente låtene, lydveggen var betong.

Yngste var å henta propper til å ha i ørene til oss alle etter hvert.

Jeg kjente rytmen.

Rundt meg var det folk i alle aldrer, de var i det.

Tenkte på dette, en lomme i tida, et besøk til bake, til ungdommen.

Godt voksne mennesker møtte igjen sin egen ungdom.

Og jeg gjorde oppdagelsen, om min ungdom.

At den definitivt var over.

Og jeg kjente det var greit.

Jeg hadde alt for lite energi og det må jeg ha lov til.

Det var fint å gravlegge sin egen ungdom med denne konserten.

Han som aldri fikk lov til å oppleve å bli 60.

Etterpå var jeg veldig tappa, så det var nesten på kanten av forsvarlighet å gå.

Nå håper jeg både å få tilbake følelser i fingrer og at jeg blir bedre.

Likevel, jeg angra ikke.

Jeg drakk vann, noe anna kunne jeg ikke putte i meg.

På tur hjem hadde gjengen og jeg flere stopp.

Vi stopper utenfor Uffa, satte oss ned inne i en skogkrull, praten gikk. 

Eldstemann og søstrene hadde mye å snakke om. Gjengen og mora, som delte likt og ulikt.

Folka på nabobordet ble stille.

Det er kanskje ikke hver dag en mor og hennes voksne barn ramler innom et lukket og skjult område midt i en by.

Plutselig forsvinner eldstemann opp i et tre, blir borte i mørket.

Treet er høyt og jeg syns det er greit å gå videre. Behøver ikke så å se opp i mørket og være redd…

Alle kommer etter, altså gjengen min.

Vi går foran hekker og stakittgjerder. 

Innfor høre jeg noen som beveger seg i takt med oss.

Blir nesten ekkelt, til jeg oppdager at det er regnjakken min som lager lyden.

Så er vi hjemme og jeg gjør noe jeg aldri gjør.

Legger meg både med sminke på og uten pussing av tenner.

Fullstendig oppbrukt.

Ungdomstiden er for langt bak, snart er jeg pensjonist.

Og Jokke, Joachim Nielsen, vil ha fylt 60 år i dag.

♥

Så er denne dagen på tur til å gå ned. Ned bak horisonten. Og jeg har gjennomført nok en dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En eller gang i løpet av dagen tok jeg meg sammen.

Kraftig!

Det kunne ikke fortsette.

Jeg hadde ramla bak en sofa og under et teppe -.

Ikke slik bokstavelig, men heldigvis er det ikke ofte det er så galt følelsen av en dag som i dag og i går…

Prøvde meg på et innlegg i løpet av gårsdagen:

Nå skal jeg skrive en dag uten innhold. Eller… Innhold er det alltids. Men i dag har jeg ikke gjort en tingeling.

Jeg har ikke tatt en tablett, støl som et gammelt gjære, fortsatt dovne fingrer og lat så det rekker over sju kongerike.

Skulle jobbe.

Det ble med tanken.

Sto opp var trøtt som en fele…om de har slike behov da.

Jeg har sittet og sittet og sittet.

Overskrifta var en sittedag.

Du skjønner sikkert hvorfor det verken ble postet eller skrevet ferdig.

Dagen i dag fortsatte på samme måte. Etter en natt uten søvn.

Jeg skulle og jeg ville, men…

Jeg bare satt.

Svetten brøt ut i panna bare jeg bevega meg i stolen.

Plutselig slo en tanke ned i hodet, kunne det være…

Ikke en uke en gang, men likevel…

Jeg har tatt noen veldig sterke tabletter som visst nok kan være vanedannende. I pakningvedlegget sto det at en måtte trappe ned. Men tenkte at i og med det var så kort tid kunne jeg bryte tvert av.

Kanskje var det likevel noe med dette -.

Først da den tanken hadde dukka opp ga jeg meg fred for «må» tanken.

Kanskje jeg bare skulle gi meg fred.

Da først skjedde det noe…

Jeg fikk ringt opp til flere telefoner og plutselig gikk jeg ned på kontoret.

Oppdaga fort at det ikke var et blivende sted, det fungerte ikke noe særlig.

Likevel var jeg der litt over en time og fikk skrevet både mail og andre beskjeder. Pluss bitte, litt tekst.

Og så kom jeg meg vei for å handle. I en alt for full butikk.

– Du ser helt utslitt ut, sa mor da jeg kom til henne. Hadde fått melding fra hjemmetjenesten at det var tomt for melk.

Men altså, jeg fikk til slutt likevel utført litt og glad er jeg for det.

Så slik er jeg likevel fornøyd med dagen.

Og så vet jeg at dette bare vil gå oppover, jeg blir bedre. Og ut i uka har jeg ny behandling for denne låsninga som har forvoldt så mye smerte.

Så nå tror jeg at jeg kommer meg på minnekonserten med feiring av Jokkes 60 årsdag med Valentinerne.

Liker du dem du?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En helg, ferie og tanker. Interessant hvor alt er og alt går.

Er i en slags boble. Den er både vond og god. I går gråt jeg bare av sanger på radioen. Skikkelig emosjonell. Tror det skjer mye på mitt indre plan.

Og jeg øver, øver på hvilke tanker som skal få lov til å bo i mitt mind.

Fredagskvelden var jeg i et fødselsdagsselskap og det var hyggelig på sitt vis. Møtte to av mine også. Men kjente at jeg ble veldig sliten etter en stund, både av samtalene, ting jeg fikk vite og noens elsk på å bruke små stikk. Vi mennesker er så forskjellige, tror knapt de som bruker slikt ikke er bevisst det. Når energien er brukt opp er det greit å takke for seg. Og det som var bra, jeg følte ingen irritasjon mot noen, jeg følte bare på forskjellen. Ikke mer.

I går fikk jeg like vel en jobbedag, bearbeidinger.

Og så fikk jeg gjort noe jeg har grudd meg til, tømt bøtter med avfall. Det er litt jobb med Bokhasia.

Dagen i dag stryker meg lint, det er opphold, lettskyet og god temperatur.

Jeg har laget meg en solbærshot. Plukket nesten en kilo med solbær i går. I dag juica jeg bæra og avfallet skal jeg lage syltetøy av.

Straks skal jeg ut. Jeg skal være besøkende på min egen arbeidsplass. En kollega kommer for å synge og holde foredrag, jeg vil få med meg det. Tar med mor samtidig.

Det er sol, det er søndag og det er sommer…

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Noen ganger… Noen ganger vil jeg. Vil alt og ingen ting. Jeg vil danse, elske og le.

Jeg vil bare ha friheten til å være meg

Ikke deg

Ingen

Bare meg

Svinge i rundt i takten fra musikken

Ikke tenke

Bare leve

Kjenne det i hele meg

Kjenne friheten

Kjenne gleden

Latteren i solstreif

Glitteret i øynene

Bare letthet

Danse vilt i dansen, føtter som trommer mot underlaget 

Danse

Kjenne det i hver trevl i kroppen

Gleden

Rytmen

Ikke noe annet betyr

Dette

Bare dette

Dansen

Pulsen

Friheten

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

En søndag, skulle jeg til å si. Men nei, det er torsdag. Og i morgen er det fredag. Det vi si, det er fredag i dag.

En vareopptelling på dager er på sin plass i mai, når en snubler i fridager.

Litt værmelding; her har det regna og vært under 10 grader.

– Skal du ha på deg sommerkjole, spurte moren min, da jeg snakka med henne på telefonen.

Et spørsmål som var helt feil på mange plan. Ikke er det særlig sommerkjoler i garderoben min og ikke passa temperaturen. Men jeg fant noe å pynte meg i. Kom bare på at dette antrekket hadde jeg hatt sist jeg pynta meg og møtte flere av de jeg har møtt i dag.

Men har det noe å si, spør jeg. Og svarer meg sjøl med at det har det ikke.

Jeg har vært på fest.

Eller mer presist; selskap. 

Det er ikke så ofte jeg er det.

Sette meg til dekka bord med til og med bordkort.

Det var nesten 100 gjester.

Jeg er ingen mingler. Satt på med en nabo fram og tilbake, men jeg kan ikke klistre meg på ett menneske. Så litt panikkprega spekulerte jeg på hvordan dette kom til å gå. Heldigvis slapp jeg å spekulere på hvor jeg skulle sette meg. Ingvild nabo sto det på bordkortet, så jeg skjønte det var minst en Ingvild til i selskapet. Det var det, snakka med den andre litt senere. 

Det ble en veldig hyggelig ettermiddage. Timene gikk som en røyk.

Maten var god og underholdninga var fin.

Da kaffe og kaker ble servert satte jeg meg til og med en annen plass, det var åpent for det. Snakka om akkurat dette, at det var så lett å gå til den samme plassen en hadde hatt.

Jeg var altså ikke alene om å ha det slik som jeg har det.

Jeg ble sittende bak de som spilte. Hun som synger har en veldig fin og myk stemme, hun kom langt i Voice for noe år siden.

Så det ble som sagt en veldig hyggelig ettermiddag. Tror alle koste seg. Og han som fylte 70 år stilte også opp og sang med dattera helt til slutt.

Jeg som ikke er en minglete person og føler meg utrygg i store folkemengder, når jeg er privatperson, klarte dagen så fint. Jeg bare koste meg. Og så utfordra jeg meg litt med ikke å klamre meg til en person men rett og slett mingle.

Er du flink på mingling?

♥

Det trengs, en pause fra ting som ikke legger seg i riktig retning. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det tok tid før jeg kom meg på jobb og da jeg endelig satt der var det liksom ingen ting som var i flyt.

Og jeg kan tenke meg hundrevis av ting jeg heller vil.

Enn å sitte der foran Pc’n.

Ville den slå seg på?

Nei.

Eller jo, men den gikk i svart etter en liten stund.

Og så er det disse plakatene, som strengt tatt ikke er min jobb. Kjøre mange mil i bil for å få de opp føles ikke helt greit. Og ikke får jeg til å skrive ut.

Jeg kikka olmt bort på skriveren.

Lenge måtte jeg klare meg uten, men nå har jeg fått en for en god stund siden.

Kobla den glad og lykkelig til.

Og lykke over lykke, den begynte, kom ut et ark med farger på.

Sikkert en prøve, tenkte jeg og prøvde å skrive ut et ark.

Skriveren begynte å sluke ark etter ark, alle kom ut som «fargeprøver».

Plutselig hosta den litt og alt sto bom fast.

Jeg har prøvd.

I dag prøvde jeg igjen.

Ser du, den retter tunge til meg…

Gikk på badet for å tørke av den sverte jeg hadde fått både på fingrer og skriver. Registrerte at dusjen var ruskete. Prøvde å spyle det ned. Skjønte at sannsynlig var sluken tett.

Det også, altså.

Til slutt satte jeg meg ned for å gjøre det jeg skulle uten å få det til.

Sendte ut en mail.

Leita etter info om Lloyd deMause, hva han sier om barndommen. Det kommer opp på engelsk. Så ukonsentrert jeg er nå orker jeg ikke å lese noe på noe annet enn norsk, nok det eller mer enn nok, slik hodet mitt er. I dag.

Kaffe, tenker jeg.

Så nå sitter jeg oppe, koppen er tom. Plukka med meg fem jordbær som søtt.

Skal bake ut en deig jeg satte tidligere, før jeg går ned.

Jeg laga ferskost i går, den ble nydelig. Men mysen måtte jeg også bruke, derfor satte jeg en deig. Av en eller annen grunn har jeg mange melposer med sammalt hvetemel, grov type, i matskapet. Så det blir grove rundstykker.

Vurderte å gå ut for å plukke inn vekster for å putte i deigen, men det tar jeg meg ikke tid til. 

For jeg må ned igjen. 

Siden må jeg opp, må se om jeg greier å være litt husmoraktig. Det er da vel helg på helg. Sjøl om jeg ikke kan påstå det er den beste egenskapen jeg er utstyrt med, lite husmorgen – men jeg liker å ha det ryddig.

Egentlig tror jeg at jeg trenger en skikkelig musikalsk trøkk.

Eller kanskje denne passer bedre…

Takk for meg, nå må jeg ned å jobbe, og hører du godt etter hører du jeg tramper ned trappa.

Man er ikke eldre enn en føler seg…

♥

Plutselig landa en fridag ned midt i uka. En fridag som lover gull og grønne skoger.

Grønne skoger begynner det å bli. Mai har åpna dørene inn til tilværelsen og Yr viser andektig opp mot 20 varme. Det er som en blir stille langt inn i sjelen.

Jeg har vært ute flere ganger etter jeg pakka ut den ene kassen med sommerklær i dag. Tok på meg en fillete shorts over hårete legger.

Har det noe si?

På radioen synger Anne Grete Prøys «så fri er jeg»… og akkurat det er jeg.

Ut av kranen, kranen som var tørr i går kveld, sildrer det vann. Naboen var oppe og ordna, de skulle spre møkk og med det gikk brønnen tom. Vanninntaket hadde vært dekket av grus. Nå er det bare masse i luft i mine rør… som fører til rør, men det blir.

Må kanskje ut å henge opp flagget.

Henger det opp og på benken står jordbærplanter og vil.

Tok fram et par krukker, skal plante ned et par avleggere.

Så får de jord på røttene.

Det er så mye jeg vil gjøre.

Gjøre i glede.

Kua ble ferdig i går, ferdig tegna og hun som skal ha den var fornøyd.

Må bare jobbe med fontene.

– Jeg syns føttene er greie, jeg, sa hun. Og så lo vi begge to.

Da hun spurte hva jeg ville ha for jobben sa jeg melk. Uprosessert melk.

Fikk også gått igjennom skatten i går, fikk lagt inn noe. 

Tenk det, det er 1. mai.

Det er forskrekkelig også.

Blir nesten kvalm -.

Teksten til utstillinga i sommer er ikke ferdig. Artikkelen jeg skal skrive skal være ferdig i utgangen av denne måneden. Jobb rundt formidlinga som må på plass, folk som må på plass…

Nei, dette vil jeg ikke tenke på i dag. For egentlig er dette artig, alt er artig, men det er tida…

Og angående tida, fikk telefon fra lillesøster i går. 

– Skal vi finne på noe, sa hun.

Snakka om berlinerboller og kaffe, men hadde bare to boller. Sa at jeg ikke er så glad i berlinerboller, så de kunne mor og hun spise. Og at i går var jeg ikke i stand til å legge noen planer, men at vi burde så klart møtes på dagen.

Så må prøve det.

Prøve å få til alt.

Skulle også vært oppe på fjellet for å satt opp ny kode på Stikk-Ut løpa. Men har utsatt åpninga, for syns veiene kunne festne seg litt før det åpner. Ser turene har øka i kommunen og tenkte at jeg burde få til en tur i uka, det har jeg hatt godt av. Nabokommunen har også turer. Fikk også invitasjon dit, foreslo tur.

Det er så alt for lett å finne på noe, ville, så mye jeg vil.

Dagen er i alle fall i gang og jeg er i gang. Akkurat nå drikker jeg min kopper og glass. Ingefærshoten står klar, men tror likevel jeg har hatt noe rusk i systemet – har vært litt snufs, uten at det egentlig har vært noe, så kanskje er det på grunn av ingefærshoten det ikke har brutt ut.

Men livet er fantastisk godt.

I dag er jeg på en bølgetopp.

Nyt dagen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Med musikk på ørene inntar jeg kvelden. For jeg trenger den balsamen som musikken gir.

Ute er dagene de nydeligste dager du kan tenke deg.

Om dagen, i dag var det 15 pluss.

I livet mitt er en stille storm.

Men jeg klarer det.

Det er bare for mye på en gang. Som en brottsjø.

Nå er det oftest slik at det kommer mye av det samme på en gang.

I kveld dro jeg på en middag jeg var bedt på.

Min gamle arbeidsplass, mange hadde kommet til og noen kjente jeg godt fra før.

Før jeg kjørte tenkte jeg at det var et par jeg kjente godt, men så var det mange…

Hadde nesten følelsen av at folk kom stormene til, at jeg skulle hatt flere hoder og flere munner.

Var så mange jeg gjerne ville ha snakka med. 

Jeg fikk blomster og en vase/lykt som takk for åra.

Hadde faktisk forberedt noen ord om de 15 åra jeg hadde vært en kollega. Men det var ikke var plass til det, noe som var helt greit. 

Hjemme fikk jeg satt buketten i vasen.

Skal kose meg med synet.  

Er veldig glad i blomster, så bra jeg ikke fikk de da jeg slutta for godt over et år siden. 

Ellers er jeg, som jeg skrev i starten, i en brottsjø om dagen.

I dag tok jeg fri for å være ute i det fine været.

Jeg brukte mest tid på å gå gjennom gamle dokumenter. Tok kontakt med banker, må se på muligheter og valg. Fikk sendt inn bestilling på hva jeg får fra Klp. Det neste er hva jeg får fra Nav, som pensjonist.

Er litt forvirra over noen ting, derfor leting i gamle dokument. Så da møter jeg alle disse åra som er gått, alle problemer og alt strevet. Møtte tida da jeg nesten holder på å dukke under og miste taket.

Det koster noe å gå gjennom denne historikken.

Og så kjenner jeg et stort NEI!

At det er nok nå, at jeg ikke vil ha alt dette som har har hatt så høye “pris”.

Jeg vil bare ikke ha det.

Kvelden er atter her.

Jeg får virkelig øvd meg på å ikke tenke. For jeg nekter på å gå i dybden, jeg vil bare ikke.

For når det er nok er det nok.

Jeg vil ikke ha bekymringene, jeg vil ikke dra på all sorgen, ikke ta innover meg andres gjøren og valg.

Jeg vil ha friheten til å være den jeg er.

Nå skal jeg kose meg med blomstene og musikken.

Jeg er lett som en fjær og sterk som en løve!

For jeg har en ny start.

Den starten er ærlig og sann, det er det jeg vet.

♥

Denne dagen skulle vi… Noen ville til topps på beina og andre ville spille seg til topps. Og alle hadde vi en drøm. I alle fall jeg -.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For litt over to uker siden gikk jeg en tur. Da så jeg rett på et mål.

Her er det innlegget.

På onsdag i denne uka var dagen der, for å nå dette målet. Det var yngste og jeg som ønska å kom oss opp på et fjell.

Ikke så høyt, men bratt og ikke visste vi veien. 

Eldste ville også på en topp og pakka bord og utstyr inn og på i bilen.

Vi gikk av litt før dit han skulle.

Så la vi i vei innover marka.

Jeg måtte stoppe i ett for å sjekke kartet på mobilen. Det viste seg dette ikke var så enkelt hverken å forstå hvor vi skulle gå eller hvor fjellet egentlig var.

Vi skifta litt retning og det var bratt.

Ett sted måtte vi klatre over store steiner.

Oppe i lia ved et stort tre stoppa vi for drikkepause.

Like ved der vi sitter flyger en ørn opp.

Den svinger hurtig oppover.

Klokka begynte å bli mange. Ville vi komme oss opp…

Jeg begynte å tvile om vi greidde det.

Mørket ville komme og å gå i dette terrenget i mørket frista lita.

Vi klatra oss videre oppover.

Plutselig var vi bare oppe!

Termosen med te kom fram.

Appelsinene fikk være.

Og så var det tid for å ta selfie.

Og bilder av utsikta, lyset og fjorden.

Her er utsikt mot Trøndelag.

Fjellet var som kjølen på en båt.

Jeg skal innrømme at jeg var litt skvetta, for høyden, over utsikta og for om det var regelrette hamrer rundt oss.

Etter å ha bruka så lang tid opp, gikk turen ned igjen uventa raskt.

Vi står plutselig nede ved vannet der turen starta fra. Men på andre sida.

Skal man tørre seg utpå…

Heldigvis holdt isen meg.

Vi fant likevel ut at vi ikke tok sjansen på å gå rett over. Litt dumt om isen knakk midtveis.

Men yngsteberta fant en larve utpå isen.

Har du sett en slik?

Sola hadde gått ned og laga en lyssøyle, det var et flott skue.

Min steingale yngste fant noen berg og begynte å krafse.

Så skjedde den store drømmen for henne, dette var det berget ga fra seg.

Til slutt var det å komme seg opp der bilen og sønnen var parkert.

Han ønska jeg skulle ta noen gode bilder av seg.

Så sliten som jeg var var det ikke mulig å få til noe blinkskudd.

Han var mer fornøyd med bildet yngsteberta tok.

Han ville ikke bli med oss ned ennå, så vi måtte henta han etterpå.

Da var middagen ferdig.

Noe musikk fikk vi ikke høre, for alt var en øvelse. Og så var han redd for kondens i alle dingse-dubbedittene.

Alle var vi godt fornøyd, både han som hadde betjent lyd og vi som hadde forsert bratta.

Nå har jeg tatt det ro med et par dager , for litt skade ble det. På veien opp vridde jeg kneet, så der er det nok leddbånd som må kureres.

Men det som er så bra, jeg kom meg både opp og ned.

Nå kan jeg si CHEK for turen opp på Skinseten.

Her er fra forrige mål.

Nå er jeg spent på hva som dukker opp som neste målsetting.

Har du noen mål du tenker å utføre?

♥