Denne sommeren har bestemt seg for å bli i overkant våt, men har det egentlig noe å si. Det er uansett sommer.
En pause siste dag i juni.
Jeg føler friheta.
Det er mye som bør gjøres, men kjenner på at jeg er fri.
Det som ikke er mulig er ikke mulig. For jeg er så lei av å piske meg gjennom tid for det jeg syns skal utføres. Forrige uke satte jeg bremsene på, for jeg hadde alt for mye overtid. I dag var regnskapet halvert seg. Litt i overkant av 12 timer overtid. I timer har jeg igjen å arbeide 21 timer. Egentlig helt vilt.
Endelig fikk jeg sendt søknaden om pensjon som allerede er innvilget.
Tenk det.
Jeg bevilget meg pause og mat.
Har nesten en euforisk følelse.
Nå er jeg klar over at økonomien ikke blir bedre. At tanken på hvilken liga jeg er havnet i kan prege tankene. At det å ikke være en del av et arbeidsliv kan gjøre noe med psyken. Men det jeg gleder meg sinnsvakt til er alt stresset som skal bort. Det jeg lager i meg sjøl. At jeg kan ligge hele dagen, om det var et ønske. Noe det ikke er.
Det å kunne gjøre som jeg vil i mye større grad blir godt.
Pausen ble plutselig veldig lang, så jeg må og må…noe som ikke er å sitte her.
Det er atter søndag, vindfull, våt og ganske vill. Ingen solfylt sommerdag som er snill.
Da er det tid for å kose seg.
Hva skulle jeg spise?
I kjøleskapet lå en vannmelon som ikke burde ligge der lengre. Tenkte først å juice den. Men så var det dette med fiber.
Jeg hadde også en kiwi og en mango som jeg også ønsket og få bruk opp. Saken var at det ble veldig mye. Derfor ble det en varierende sammensetning av smoothie, først et glass med bare vannmelon. Så etter et glass med litt blanding men med fortsatt hovedmengde av melon. Til slutt et glass med hovedsak av mango og kiwi.
Det ble fine farger.
Drikken ble i samme farger som jakken jeg fikk montert ferdig for litt siden.
Garnet kjøpte jeg for lenge siden, det lå lenge til modning. Tenkte først det skulle bli en ensfarget genser, men så gikk jeg for jakke. Jeg fikk bange anelser for at det ville bli for lite garn, både kjøpte til og fant i garnlageret mitt.
Ermåpet ble for stor til ermene, så jeg hekla i luftmasker under armene.
Bak ble det strikket en smalere rygg som fikk noen striper i ryggen. Ellers ble delen stramma opp av en hekla kant.
Mora mi syntes veldig om den, sjøl syns jeg den fikk en touch av 80-tallet og det er jeg egentlig lagt bak meg for lengst. Til tross for at det var et veldig bra tiår.
Derfor ble det morsomt da jeg skulle finne meg mat, fant ut jeg skulle bruke disse fruktene. Det ble helt match.
Men måtte ha brødskive, så jeg blir nok temmelig mett etter alt dette.
Etter hvert stikker jeg av fra vinden her hjemme, drar inn til mor. Kjøpte to kakestykker, som egentlig skulle serveres fredagskvelden, men ble glemt. Så da blir det kaffe og kaker hos mor.
Mat ass…
Og ute et det grønt og vått.
Men det er viktig å kose seg. Og mat er absolutt en slik greie, for det er mye kos i mat. Men kos i mye annet også.
Alt blir liksom enklere. Sette opp alt. Dører og vindu.
Jeg skulle egentlig arbeide, men valgte slakke på grunn for mye overtid.
I går ble det bytur for å kjøpe inn ting for å lage en slynge. I dag skulle jeg ha en time og hjelp til denne slynga. Jeg skulle brette et håndkle og sy løpengang. Nå er det en stund siden jeg hadde symaskin, så det måtte håndsys. Store fingrer og tynn trå, dårlig syn.
Hvem hadde trodd at det en dag skulle bli slik…
Men til slutt var tråen tredd og sying kunne gjennomføres, til og med en reperasjon.
Fikk et par timer jobb før jeg så at tida til å dra var der. Fikk dusja og spist frokost/lunsj. Laga meg en juice av agurk, selleristang, grønt eple, spinat og en bit ingefær.
Jeg fikk med meg alt; håndkle, lakan, strikk og bukk. I den siste bakken før sentrum kjørte jeg meg bak en bil som syntes det å kjøre veldig sakte var greit. I 60 lå han i 40. Og jeg hadde for få minutter igjen til slikt.
Det var heldigvis ledig plass utom bygget og jeg fikk dratt med meg vesker og bukker.
Så satt jeg der og det var ett minutt igjen.
Og jeg fikk sitte der, ingen dør gikk opp.
Først sendte jeg en melding, så banka jeg på døra uten respons. Da klokka var blitt en halv time over tida skreiv jeg at jeg gikk.
Og så gikk jeg.
Fikk handla til mor og på tur til henne fikk jeg en telefon full av beklagelse. Om at jeg var glemt av, men grunnen var til å forstå – så ingen sure minner fra meg.
Jeg hadde også skrevet en klage om dagen, las den opp for mor. Som ikke hørte hva jeg sa, slik at jeg måtte ta opp alt mange ganger. Så da jeg gikk derifra senere var jeg mer enn både sliten og irritert. Men jeg burde ha visst bedre.
Hjemme igjen satte jeg på middag, slo plenen og akkurat nå kom jeg på at jeg glemte av noen kvister i bilen som jeg skulle sette i jorden.
Derfor blir det bråslutt her for å gjøre akkurat det før leggetid.
Det er så vanskelig å lage innlegg om dagen. Har begynt et par ganger allerede og blir lei underveis.
Det handler muligens om at jeg tenker at det jeg skriver om ikke er så interessan å lese om, eller at jeg ikke syns det er så interessant å skrive om; sol, måne og mat…
Og kanskje har det litt å gjøre med at data’n min begynner å bli dårlig.
I dag har tiltaket vært over alle hauger, skulle egentlig være med på ei omvisning i Kristiansund. Men nakken slo seg vrang.
Dagen i går var i den tjenende ånd, dro inn til mor, ba folk dit og fikk en lang arbeidsøkt. For det var både jonsok og St. Hans.
Hva kaller du det?
Fikk laga en enkel rømmegrøt, spekematsfat med eggerør og potet. Så det ble i grunn full rulle.
I halv tolv tida om kvelden satte jeg meg i bilen for å kjøre hjem.
Det regna i hele går, midtsommerkvelden.
Jeg hører lydbok om dagen og har nesten flytta ned til Gudbrandstalen. Det er triologien til Mytting jeg er i gang med. Jeg har gledet meg til den.
Dette livet i farta, det skjer egentlig både det ene og det andre.
Men sommeren er litt avslått og det er sannsynlig skrivelysten min også.
Regner med det går over… kanskje bare med å skrive om det.
Nå har denne uka vært av det våte slaget, styrtregn i lange perioder. Neste uke går jeg inn i to uker sammenhengende arbeidsperiode før tre uker med ferie igjen. Etter det kommer fire dager arbeid og to uker ferie. Så er arbeidlivet over. Dette regner jeg ikke feil på. Tenkte på det da jeg satt og venta på behandling i en koridor i går. Rundt omkring lå kontorer, noen gikk fra og til for å trakte kaffe. Noen tok en pause i dagen med en kolligal prat. Kjent og noe jeg har vært en del av. I de siste par åra har jeg hatt kontor i mitt eget hus, så da ble arbeidhverdagen annerledes. Nå er dette livet straks et minne. Skal tro om jeg blir sett annerledes på da…
Men i går regna jeg feil. Gjorde ferdig en jakke som jeg tenkte å vise fram i dag, men da jeg sydde i knappene oppdaga jeg regnefeilen. Jeg hadde kjøpt en knapp for lite. Veldig ergelig.
Men får ta meg en tur til sentrum i morgen, handle litt og ta turen framom mor. Må gjøre dette tidlig på dagen for siden har jeg andre planer.
I dag skal jeg være hjemme, se hva jeg får gjort av slike kjedelig ting en bare må. Faktisk er det litt solgløtt utenfor vinduene. En ny, herlig dag er på gang og som vanlig ønsker jeg den lang.
Så nå sitter jeg her med små, små torner i opp til flere fingrer. Det var da jeg reiste fra mor og de ultimate sommerrosene frista meg.
Da jeg kom hjem laget jeg meg en veldig god middag; fiskekaker med chili, kokt mandelpotet, dampa nykål i vann, salt og smør. Dette spiste jeg med en klatt seterømme.
Men først våkna jeg veldig tidlig, mye tidligere enn jeg skulle. Fikk sovet litt til med masse av drømmer, før jeg sto opp. Sjøl om jeg hadde to timer til jeg skulle ut av huset, går disse timene veldig fort. Andre behandlingstime hos osteopaten. I dag var han litt mer handfast. Og da han fikk strekk på en muskel som går gjennom halsen kjente jeg det helt opp til festet i hodet. Tårene spratt. Den muskelen var det nok ikke mye strekk i. Fikk hjemmelekse med å kjøpe inn til en hommemade slynge og tillegg drive med fingergymnastikk.
Noe jeg overhodet ikke er flink på er å montere håndarbeid. Den ene grunnen er faktisk dette med fingrer og dårlig motorikk. Men uansett er jeg straks ferdig med en jakke, hadde bare ikke knapper. Etter behandling stakk jeg innom butikken og fant meg noen knapper.
Kanskje får jeg ferdig hele prosjektet i kveld, er lite igjen nå.
Så sto handling på programmet, hovedsakelig til mor. Sjøl hadde jeg noe jeg utsetter å gjøre og det er panting av flasker og bokser. Har ikke pantet siden før jul, det fylte en svartsekk. Har nok nok til en til. Men nøyde meg med den ene.
Liker du innlevering av pantembalasje?
Som du sikkert forstår er ikke jeg så glad i dette, men veldig godt når det er gjort.
Hos mor er det maurinvasjon. Her måtte noe gjøres og spurte henne om hun ville bli å kjøre seg en tur. Hun virka nedtrykt da jeg kom. Jeg sa det til henne.
– Ja, men sitter nå her alene, svarte hun.
Jeg prøvde å fortelle hennet for n’te gang at hun nok har mer besøk enn de fleste. Men det hjelper ikke å si det, det er dette den følelsen hun har.
Jeg fikk kjøpt en blomster til å sette på utebordet nede, vaska av bord og stoler og henta putene til stolene. Hun syntes det ble fint. Jeg tok turen til kjellerstua og tok med opp noen bøker, sangbok blant anna. Skjønnlitteraturen interesserte ikke så mye, men en vitsebok fra trøndelag og historiebok fra nordmøre appelerte.
Skjønner godt det kan bli mye tv, så repeterte hvordan hun kunne slå av tv´n. Mor er ikke dement, men minnet er svekka, teknikk er ingen sterk siden hos henne og hørselen må vi få gjort noe med.
For meg hjelper det enormt mye å ha ferie og frihet så jeg sjøl ikke er så sliten. Det tærer på å snakke med et menneske som ikke hører.
Det var godt å komme hjem, nå har jeg sullet vekk mye tid til ingenting og jeg har sagt til meg sjøl;
– Nå behøver du ikke gjøre mer i dag.
Altså, fortsatt skal jeg fortsette sullinga ut dagen.
Og jeg tror jeg også skal ta en forholdvis tidlig kveld.
Og det er helt greit, trenger ikke blå himmel og sol for å ha det bra. I dag finnes det ikke en enda plan som i avtale. Jeg er fri som fuglen. Det er bare så herlig.
Denne ferieuka mi ble regnfull, men helga vi passerte var fantastisk.
I går fant jeg ut at dagen var til for et stort ønske.
Mor sitt.
Hun ønska å besøke broren sin.
Det som var litt morsomt var at det var dagen for moren deres fødselsdag, 17. juni.
Mor har fortalt at mormor sa at hun hadde fødselsdag når rogna blomstra.
Jeg kom inn hos mor og hun var med på planene med en gang. Hun måtte bare kjemme håret sitt først. Ringte morbror min, og han var glad i stemmen da han sa:
– Jeg gleder meg.
Han bor ikke så langt unna, bare litt lengre ned i bakken, men mor må jeg kjøre. Så vi satte oss i bilen og kjørte aller først bortom et bakeri.
Og så fikk de to søskene møtes. De eneste som ennå lever av seks søsken som alle sto hverandre nærme. Mor som blir 93 år i sommer og morbroren min bli 89. De er blitt voksne.
Mor hører fryktelig dårlig og broren snakker med en stemme uten kraft, så mye måtte oversettes. Jeg dekte på bordet og satte fram bakerivarene, morbror har kaffimaskin og laga kaffe til oss.
Det ble snakka slekt, historier fra eldre tid. Jeg fikk vite hvordan alle husstandene fikk vann, da jeg fortalte om mine vannproblem.
Hjemmetjenesten kom innom og skulle ha noen øvelser, men sa at det fikk han ta neste dag. Søskenea måtte få tida sammen.
Og jeg var glad for at jeg brukte denne dagen til dette møtet. I ferien min. For en må ha et overskudd for å være den som får rollen som broen i samtalen.
Jeg spurte om han ville kjøre seg en tur opp til mor, en finversdag – for mor kunne komme ned og at de kunne få møtes slik. Men noen av oss bør nok være der, mor greier ikke ta med seg noe ned trappa for å servere. Hun vil kanskje ikke oppdage at han har kommet rullende med stolen sin en gang.
Men de fikk møttes i går og det er en god følelse.
Om at vannet i kranene var borte. Dette skjer inn i mellom for vannet er fra en brønn.
En brønn langt opp i skogen.
Så etter en lengre pause, da var regnet kommet, tok jeg på meg støvler.
Det er en tur over enger, opp og ned bakker.
Denne gangen i høyt gress som var vått.
Oppe var brønnen omtrentlig tom, det sildra vann ned i den – men det hjelpte tydeligvis mindre. Bare lokket på denne brønnen er så tungt, et gedigent sementlokk.
Vannet kommer fra en elv en del meter lengre borte. Tror det var i fjor vi oppdaga inntaket som går nede i jorden, fram til da hadde vi trodd vannet kom gjennom slangen som ligger oppå bakken. For før var det ikke vi som tok oss av det. Det bodde menn som tok ansvaret med dette. Flere av mennene ble gamle, syke og så var livet deres slutt. Vi har flere brønner og flere husstander rundt omkring som tar ansvar, men akkurat denne som fører til huset mitt er vi noen få husstander om.
Jeg satte meg ned ved elven for å krafse vekk gus og stein, som hadde lagt seg over silen. Ikke så jeg silen under grusen og vannet ble grumsete av å bruke et redskap for å få bort det som hadde samla seg.
Slangen som lå oppå bakken hadde vanninntak, men sannsynlig hadde vannet stoppa av luftbobler inne i slangen.
Da jeg satt der ved elvekanten, etter regnet, ble jeg angrepet av horder med fluer og mygg. Jeg skvetta vann etter dem, tok vann i ansiktet og om det hjalp er vel mer usikker. Men til slutt var det uutholdelig å sitte der og jeg tenkte jeg at det måtte være bra nok, så så vidt et drag i vannet som kunne tyde på innsug.
Nede ved brønnen fossa vannet inn. Heldigvis.
Fikk også ut luftbobler i slangen som ligger oppå marka og vannet gikk til slutt i den slange også.
Da gikk jeg ned.
Bakke ned…
…og enda mer bakke ned.
Rund blomstrer det nydelig.
Juni byr på.
Så var det bakke opp.
Og enda litt mer bakke.
Til slutt var jeg nede i mitt eget hus. Og det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene.
I dag, ett og et halvt døgn etter, er trykket igjen normalt.
Vann i kraner og vann ned fra himmelen, så skal ikke klage på for lite vann.
For en fantastisk fin helg. En god smak på sommer med en liten feriefølelse.
I går fikk jeg henta ut plenklipperen som ikke hadde vært i bruk på to år. Var forberedt den ikke ville virke, for åra før tålte den ikke å stå over vinteren før den mått til reperasjon.
Og så starta den!
Derfor fikk jeg slått litt.
Egentlig skulle jeg få besøk, men så kom sykdom i veien og jeg hadde plutselig dagen helt fri. Det iverksatte slikt en utsetter, som å vaske kjøleskap. Velger verken før eller etterbilde. Men tro meg, det var på tide. Bakveggen hadde opp i 10 centimeter isvegg, så dette var ikke gjort i en håndvending. Tror kjøleskapet begynner å få aldersproblem.
Ut på dagen ble jeg bedt på overnatting til mellomste søster, som var i ferieleigheten sin på stedet vi voks opp og der mor bor.
Det tok en del på tida før jeg var på vei. Hadde igjen et par skuffer å vaske, men det fikk jeg ta i dag, tenkte jeg.
Møttes først hos mor før vi dro ned til sjøen der leligheta ligger.
Skikkelig sjønært.
I stedet for å ha middagsgjest ble jeg middagsgjest.
Ball, fiskeball…skikkelig mat som smaker.
Fint å sitte i ro, snakke, se på båttrafikken. Bare være.
Ut på kvelden foreslår søster at vi går oss en tur.
Kvelden er full av lyder og dufter.
Varm luft, dottskyer og sommerkveld.
En fantastisk nydelig kveldstur med solnedgang.
To lykkelige søstre som nyter kvelden i barndommens rike.
Nesten som et eventyr.
Sola fargelegger noen trelegger.
Det øverste, hvite huset med valmatak bor mor i, mor og far flytta dit da jeg var 17 år. Da hadde jeg flytta bort for å gå skoler. Barnsommeshjemmet ligger mer ned mot sjøen. Skjult av trær her på bildet.
Her stikker det opp, bak verkstedhusene.
Far hadde bygd det og vi flytta inn da jeg var to år. De første to åra bodde vi i en lelighet i det lange gule huset, kjøkkenvinduet vårt var det til høyre. Helt nederst var det materiallager og i andre etasje er det kontorer i dag. Den gangen var det ett kontor og siden ble det innredet matsal.
Mye av barndommen skjedde her på denne plassen.
Mange minner.
Her har flytekaia krympa siden i fjor… eller kanskje er det for to år siden -. Var i allefall over dobbel så lang. Var her å bada for to år siden (trodde det var i fjor).
Da jeg dro hjemmefra var jeg ikke sikker på om jeg kom til å overnatte, .
I dag våkna jeg til dette. Og jeg angra ikke på at jeg overnatta.
Blikkstilt vann. I det hvite huset med til venstre i bildet bodde besteforeldra mine.
Leiligheta til søstera mi og mannen er på toppen av det som var nærbutikken. Den ble lagt ned før 2010 og siden bygd om til pub og leiligheter. I dag er puben også historie.
Ute på stua står søster og sier;
– Nå er det morgenbad.
Så det var bare å finne fram badetøy og komme seg ned.
Ingen av oss hoppa i det, for å si det slik.
Teperaturen var mellom 13 og 14 grader, best å ikke gi kroppen sjokk. Så vi klatra anstendig ned stigen.
Og ja da, det var svært friskt.
Men etterpå gikk det greit å komme på land, satte oss på benkene litt lengre borte.
Godt å sitte der, i sola og meditere.
En riktig herlig start på en dag.
Etterpå frokost med egg og nystekte rundstykker.
Mannen spurte om vi ville bli med ut på sjøen, men søster skulle opp til mor og jeg måtte hjem.
Bare for å oppdage at det var tørke i vannkranene.
Nå skal jeg ta på meg skoa og ta en tur opp til brønnen.
Håper jeg får ordna grunnen til at det ikke kommer vann ut av kranene.
Temperaturen har falt, det har skyet over, men det har vært en kjempefin følelse av sommer.
