Mandagen våkna tidlig og hadde sitt program. Det var ikke helt lyst, så for første gang måtte jeg tenne lyset.
Jeg skulle få besøk av håndtverkere og de ville komme tidlig.
Faktisk hørte jeg ikke de kom. De var bare der med bilene sine.
Og så er det plutselig tirsdag og de er på plass igjen.
Det er ny terrasse på gang og jeg vil ha den rundt denne busken, en spirea.
Så i går brukte jeg mye av dagen på å frisere den.
Det skal skiftes ut de terrasseborda som har vært, de har blitt en risiko. Og noe utviding, slik som sammenbygging av to terrasser.
Fredagsettermiddag fikk jeg beskjed om at de ville komme – så det ble kort tid til å klarere. Samtidig med folk i huset i helga, var det begrensa hvor mye tid jeg hadde. På søndag fikk jeg god hjelp av yngste og kjæresten, før de dro.
Så jeg har hatt en veldig hyggelig helg.
De kom på fredag. På lørdagen skulle jeg egentlig på dugnad og de innover til mor. Men dugnaden falt bort for min del.
Det var en slik nydelig dag, så vi kunne sitte på terrassen å spise is.
Det er så fint å kunne møtes på tvers av generasjonene. Senere spiste vi ball med duppe.
En blir fryktelig mett av slik mat.
Yngste masserte føttene til mor som en forsinka fødselsdagsgave.
Neste dag var plana og teste ut en bastu der sjøbad var mulig. Men så var ikke formen helt på plass for alle.
Og så for de tilbake til livet sitt.
I går skulle jeg egentlig på trening, men tror utearbeidet i går var like effektivt. Da jeg kom inn sovna jeg i en stol.
Og i dag er en fantastisk nydelig dag i gang. Sola skinner og temperaturen stiger. I morgen er det faktisk meldinger over 20 grader. Endelig kom sommeren til nordvestlalandet.
For da jeg kom hjem hang sola sidt på himmelen og laget et lys som måtte fotograferes. Jeg treiv mobilen og pusene og jeg fant veien ut.
Så dagens innlegg er dekorert med lyset fra i går kveld.
Da kom jeg hjem fra en dag som starta med regn, slik tett yr. Det ble heldivis borte mens vi trena, full fart opp bakker og rolig ned.
Med et ansikt marmorert i rødt gikk turen etterpå til butikken. På den ene handlelista sto det «mor», på den andre «mæ».
Dette var nesten den hardeste økten i går.
På tur inn til mor ble jeg liggende bak en hvit bil, og det stemte, den svinga opp veien og parkerte utenfor mor sitt hus. Og i løpet av de første timene ble ny varmepumpe montert og en god varme kom inn på stua.
Mor og jeg spiste siden middag, prøvde å snakke, men det bli mye gjentaking. Jeg ringte til sykehuset og til de som har med høreapparat og gjøre. Jeg skulle bli oppringt for å få mer svar, noe jeg ikke ble.
Etter tv-titting, en kaffekopp og en del timer var jeg igjen hjemme.
Til høstsolen på sitt beste.
Pusene fulgte meg på runden, med noen mjau som fortalte de ønsket seg en mann.
Men ukastrerte hankatter finnes ikke i mils omkrets.
Jeg tenkte de skulle få denne opplevelsen, begge, med å få kattunger før jeg steriliserte dem.
Det spørs om det ikke er mulig uten jeg gjør en innsats med å finne en hankatte.
På mobilen landa meldinger om Norgespris. I mitt distrikt var vi lenge heldig med sympatiske strømpriser. Det er det slutt på.
Så før dagen var i gang klarerte jeg for Norgesprisen. Nå romler vaskemaskina og jeg slipper litt billiger fra det.
Litt utpå dagen kommer min yngste med samboer, det blir så koselig.
Det som er synd er at jeg må være med på en dugnad i morgen, men da stikker de inn til mor der de vil lage middag. Så vil jeg kjøre etter når dugnaden er over.
Så dagen og helga er klarert. Frokosten er straks unnagjort og jeg har et par ting jeg skal gjøre.
Søndagen våknet med stress; skal jeg det eller det, tenkte jeg. Skal jeg spise slik eller sånn.
Så roa jeg ned, tok til fornuft, kan en si.
Kanskje var det bare ikke i dag jeg skulle dra på treningsrommet i sentrum. Jeg kan gå en tur siden.
Og mat, de to bananene som holder på å bli brune, de passer å lage pannekake av. Jeg kjøpte både jordbær og bringebær i går.
Slik fikk jeg roet ned, ryddet i stedet og kom i vater.
En dag etter opplevelser kan være godt å ta det med ro.
Når en kan.
Og det kan jeg.
For i går gikk turen over fjella for en utstilling.
Men også for et hus.
Utstillinga var med kunst utført av Kristian Kvakland. Han som skapte Amandaskulpturen.
Her står den.
I dette rommet som en var et snekkeri.
Kvakland hadde sagt han ikke var politisk. Men det var budskap i kunsten hans.
Det var en som hadde uttalt at han var enda mer aktuell i dag enn i sin samtid.
Han var opptatt av masker og at folk ikke viser sitt sanne jeg. Hender gikk igjen i mange av hans kunstverk.
Han var en humanist, ble det sagt.
Jeg holdt på å miste hvor jeg skulle da Google map viste meg feil vei. Så det som var god tid ble dårlig tid.
Da jeg kom fram etter smale idylliske veier i pøsende regn, sto en mann og vifta bilen inn for parkering. Og så kom han sprettende med paraply og fulgte meg til døra.
Til huset.
Snekkeriet.
Eller det som hadde vært et snekkeri.
Der utstillinga var.
Jeg spurte siden om det hadde vært flere snekkeri i dette området. Det hadde det ikke. Så da var det her morfaren min var i 1920, han hadde tenkt å bli møbelsnekker. Sansynelig var han her i rundt året. Han hadde med seg momoren min og deres lille datter. Jeg så på høvlene som sto på en hylle og tenkte at disse høvlene hadde nok også vært i morfar sine hender for over 100 år siden.
Oppe på dette loftet hadde han nok også vært.
Da våren kom lengtet han så tilbake til hjemstedet sitt. Der han ikke starta som møbelsnekker. Sjøl om om han laga møbler.
Dette skapet blant anna.
I stedet starta han og broren opp med bygging av båter.
Det er akkurat 100 år siden i år.
Så besøket på Gjølme på Orkanger hadde dobbel interesse.
Før jeg kjørte hjem dro jeg innom helsekost og fikk kjøp emmer og rug fra Holli mølle.
Og andre sunne ting.
Nå er det blitt kveld. Søndagen er snart over.
Har besøkt mor, vi fikk snakka litt, men i dag var hørselen ikke god.
Jeg skal reise bort en uke i november og i kveld sa mor at hun ønsket at jeg bestilte en uke opphold for henne. Så da håper jeg det er mulig å få til, for jeg vil da kunne reise bort med mye bedre følelse.
Nå er kvelden så mørk den kan bli, ute rusker vinden og regnet er tett. Så det blir godt og la natta komme.
Jeg har gjort noen tiltak på å poste, men de buklanda. Sist gikk jeg meg bort i bildene.
Det er ikke noe dramatisk som er grunnen til fraværet.
Og så skjer det det samme i dag også, det kommer en telefon eller to, jeg begynner med noe anna. For dagen skjer.
Men nå er jeg tilbake igjen. Etter og ha jobbe med en gammel skriver, etter et par telefoner og etter musejakt.
Jeg berga musa i livet og fikk den ut. Dette er en ekte musfanger.
Pusene går nå og leter.
Tv’n står på. Det er begravelse og full høytid. Jeg tenkte det i dag, tv’n skal få stå på. Såpass vil jeg være med.
Jeg har jobba mer med skriveren jeg fikk til å virke, fikk til å kopiere. Men skanne fikk jeg ikke til. Men med tid og ChatGPT lyktes jeg i dag. Fant et gammelt bilde fra en gang på 90-tallet og skanna. Eldste og mellomste er født.
Bildet er fra sommeren 1994, hjemme hos mor og far.
Tid.
I helga møtte jeg alle tre.
Jentene sang og det møtte mange opp.
Jeg møtte mange av de jeg en gang hadde kjent.
En fin lørdag.
Det har gått i ett og jeg har vært sosial.
Forrige uka ble jeg syk med feber og en hel uke uten trening. På mandag prøvde jeg meg igjen og det var tungt.
I går var jeg på besøk, det ble avtalt i vår…en eller ennen gang i sommer skulle det skje. Men sommeren regna bort. I går ble det endelig og det ble et nydelig møte.
Her fikk jeg servert en mugge med te av ringblomster.
En fin dag.
En kveld jeg kom hjem hang det en bukett med liljer på døra fordi jeg hadde sett etter denne pusen.
Nå blomstrer liljene fantastisk.
Livet har vært full av akkurat det, liv. Med regn og sol. Besøk hos mor som gruer seg for vinteren.
Møter, mange folk har vært møtt.
Dager.
Og i dag har jeg en rolig dag, vaskemaskin som durer. Sol, regbue og regn. Litt kaldt. For vi er igang med september. Og dette året ble ikke det varmeste, men alt er fint likevel.
Aller først må jeg informere om at støvsugere og meg ikke er en god match. De kan egentlig få meg til å bli en furia. Det er mange ganger jeg har hatt lyst til å bli voldelig ovenfor en støvsuger.
Her kommer nå en historisk kavalkade over temaet medhjelpere.
Som starter i dag, før jeg liksom er i gang med dagen.
Mens sola treffer klesvasken på snoren ute.
Når badet er matstasjonen til pusene blir det nokså ruskete. Så før klærne var kommet på meg, tok jeg tak i min nye «venn», den trådløse.
En fødselsdaggavegave fra gjengen min.
En må bare huske å lade den. Da triller den gladlig avgårde, lett og ledig, dit jeg fører han. Foran munnstukket lyser den til og med rusket opp.
Etterpå var det bare glede å gå på badet. For rusk under bare føtter er temmelig irriterenes. Denne regjerer i øverste etasje og den første støvsugeren jeg føler at jeg er virkelig venn med.
Forvist ut i vindfanget ligger en stakker, den har både slange, ledninger som er for kort og en kropp som setter seg fast i stoler. Den har blitt et vrak, munnstykket faller av og i tillegg suger den dårlig.
Den har fått pass i vindfanget oppe, et vindfang som ikke er i bruk og lett blir et avlukke av kaos. Inn til videre får han bo der, for jeg kan bruke den bare for å grovstøvsuge uti der. Pusene bruker ofte veien ut og inn, der.
Rommet må ha en heving av standaren. Golvbelegget har løsnet, så dette rommet viser jeg ikke fram.
På grunn av denne dårlige støvsugeren som har blitt enda dårligere, skulle jeg få i ny støvsuger før jula. Jeg kom hjem med en robot.
Den ble plassert i stua, men jeg greidde ikke koble det opp til nettet av en eller annen grunn. For den skal kunne stilles inn. Den funker, men den greier ikke å komme gjennom hele stua. Og det er ikke det at stua er så stor. Det ble bedre da jeg løfter alt som kan løftes opp.
Ikke så mye stolben og ledninger å bruke energi på komme seg rundt. Så den er helt ultimat til å få bort rusk på egen hånd.
Men så har jeg støvsugeren som var en nokså grei støvsuger til tross for ledning og kropp. Den kjøpte jeg først gangen ikke så alt for lenge etter jeg flyttet hit.
En «vakker» dag, tror det var en vinterdag, støvsugde jeg framom ovnen. Litt etter begynte det å ryke av støvsugeren, det hadde fått en glo som tok fyr i magen. Den var ødelagt, men fordi den var bra tok jeg å kjøpte en maken.
Den varte ikke så lenge.
Det ble satt inn et vindu i en stor bod nede, murpusset fra muren havna i støvsugeren til bare elendighet.
Det var da den dårlige støvsugeren kom i hus, en som var mye rimeliger. Eneste som var positivt med den var at posen kunne tømmes og brukes om igjen.
Her om dagen tok jeg fram Phillipsstøvsugeren som stoppa opp etter støvsuging av murpuss. For den ble plassert på en bod uten å kastes.
Den hosta og harka litt, men den sugde.
Så nå har den fått plass i første etasje, slik at jeg slipper å bære opp og ned på støvsugere.
Og alle støvsugere har fått sin plass og sin missjon.
I tillegg har jeg mopper (i flertall) og støvkost oppe og nede. Kjøpte meg ny støvkost som jeg har oppe, den er en solid type. Så alt er duka for å ha et støvfritt hjem.
Nå skal jeg snart kjøre igang hele bøtteballetten…angående bøtter – jeg må kjøpe med ny, for den jeg har har nok fått et hull.
Til helga ventes besøk og jeg tenker å sjokkere med et støfritt hjem og bare idyll. Så nå skal roboten settes på, etter å ha satt opp stoler, puffer, lamper og ledninger for fri bane.
Egentlig litt for fri, så må sperre åpninga mot kjøkkene. Om ikke kan det bli dunk, dunk ned trappa.
Så nå er mine støvne medhjelpere presentert.
Hva liker du best å bruke for å få bort støv og rusk i hjemmet?
I dag var det ikke med ‘måt’. Et dialektsord som handler om at omtrentlig ingen ting kan sammelignes.
De ansatte blandt værgudene som har ansvaret for regnet har jobba på spreng.
Hører de roper:
– Alle sluser på full åpnig!
Og i dag hadde vi utetrening.
Vi skulle gå/jogge rundt idrettsbanen. Dette skal testes etter 12 uker. Har det vært forbedring… Og da vi skulle stå på en fot med den andre bakover og hendene forover, så skal ikke jeg skryte av balansen.
En time etter kunne jeg vries, til tross for regnklær.
De er muligen ikke så gode lengre heller. Noen år siden de ble kjøpt.
Skulle innom butikken for å handle for mor. Der var det tilbud på regnponsjoer fra Skogstad. Tenkte en slik kunne være grei. Har en regnjakke som hetta er lei av å høre med til jakken, den føler jeg ikke er så gammel heller – men tydelig klar for utskiftning.
Så i dag fikk mor besøk av en våt datter. Heldigvis hadde jeg med meg en tørr skjorte.
Vi var begge enige om at vi ikke likte ordet perfekt. Da var hverken været eller andre ting i tankene, bare at ordet generelt er stivna.
Jeg ble der noen timer, fant fram skriveren etter far. Den har stått ubrukt i åra etter han gikk bort. Den var tom for svart blekk, så skal se om jeg kan få kjøpt patron i morgen.
Nå er det full avslapping en stund, før kveldens møte om vann. Ikke slikt som faller ned fra himmelen, men slikt som kommer i rør inn i kranen.
Men fysj, det er kaldt. Det er YR som sier det og så kjenner jeg det på nasen da jeg triller restavfall ned til veien.
Onsdag igjen og jeg vet at mottaket er åpent for oppbruktheter, altså avfallsplassen er åpen.
Men finner ganske fort ut at det ikke er i dag jeg skal ta med meg sliten ovn og deprimert leselampe.
Eller…skal jeg pakke det bak i bilen, det har vært godt å få det bort. Er satt inn på eldstemann sitt rom, ute av øye, ute av sinn.
Men nå skal jeg bare på andre siden av veien for bilreperasjon og de skal ikke inn i bagasjerommet…
Her foregår tenking på høyt nivå…skal jeg?
Enda er er det, oj, faktisk kort tid til jeg må dra…
Så slik drodla jeg på tastaturet i dag tidlig.
Og så gikk dagen.
Nå er kvelden kommet. Bilen er reparert uten at det kosta skjorta. Lillesøster kom og henta meg på verkstedet, så jeg var med henne hjem først og etterpå gikk vi på kaffe. Sliten ovn og deprimert leselampe står fortsatt der de sto i dag tidlig.
Jeg har bakt surdeigsbrød. Det smakte. Har hatt et møte med en som ville selge meg brannalarm. Har støvsuga, blir ganske mye rusk med puser som går ut og inn av huset. Og så til slutt fikk jeg slått noe av plenen, men så datt en skrue ut av klipperen. Da ble det bom slutt på det prosjektet.
Nå skal jeg snart rope på pusene, slik at de også kan legge seg.
Jeg skal snart gjøre det. Legge meg 🙂
Morgendagen starter med trening, så er det handling til mor og tur nn til henne. Og i morgenkveld et nytt møte angående vannverk som skal organiseres. Må prøve å lage en liten plan på det også.
Det er litt mange baller i luften nå, så må kanskje roe ned. Men det er artig å ville ting også.
Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.
Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.
Etter en stund ble det ro i leiren, Iris roa seg på skammelen foran meg.
De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.
Achia myser og er klar for en dupp.
I går var jeg på farten, først var det trening.
Første treff.
Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.
Tre måneder fram i tid.
Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.
Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.
– Må ha sol, sier hun.
– Må reise.
Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.
– Men ikke før i november, sier jeg.
For da er jeg ferdig.
Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.
– Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.
Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.
I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.
Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.
Den nye uka er i gang.
Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.
Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.
Jeg har lyst til ting.
Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji…
Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.
Nesten ikke noe nytt under solen og solen syns ikke. Så alt ved det gamle.
I går var også solen skjult bak skyer, men til tross syntes solformørkelsen. Det ble så rart og mørk og stille. Da jeg kom inn måtte jeg slå på lyset.
Det var godt å deise ned i en stol, litt ødelagt av å ha gitt bort dagen min.
To minutter på ni gikk jeg inn i huset til mor, jeg hadde sagt jeg ville være der ni. Hjemmetjenesten var der og dusja mor. Klær var funnet fram. Jeg smurte mat, kokte et egg. Kan være godt det også.
Vi hadde en time på oss før vi skulle være ut på farten og det viste seg å være litt kort tid.
Det er en logistikk når vi først måtte innom legekontoret før tannlegrkontoret, det å få mor på plass i bilen, finne parkering i nærheten av dit hun skal, ut og inn av bil, løfte og støtte. Og med begrensa tidsmargin, som det har lett for å bli, blir det også stress.
Hjemmtjenesten hadde funnet ut at mor hadde en løs tann, men tannlegen fortalte om hvordan de bergenet flere stadier og tanna fikk stå. Til glede for mor, men også meg.
Og til tross for ut og inn, fram og tilbake, sa mor da vi igjen satt i bilen.
– Skal vi besøke broren min.
Lillebroren hennes, fire år yngre enn henne og fyller 90 om noen dager. Det er bare de to igjen av søskena.
Alle seks søskena, mor og broren øverst i venstre rekke da de var unge.
Jeg visste lillesøstra mi tenkte seg på besøk, så ringte først henne og fant ut vi rakk dette før hun tenkte. Greit at det ikke er for mange på en gang.
Jeg fikk ringt hjemmetjenesten om at jeg ville ordne med middag, så fikk avbestilte det besøket.
Så kjøpte vi med oss en pose twist. Han var på sykehjemmet. Da vi kom var det legevisitt, så vi ble geleida inn i dagligstuen der vi fikk servert kaffe og kjeks. Det varte og rakk før vi fikk komme inn, på den tida var det mange mennesker innom og mye snakk.
Det bare pulla opp med folk.
Han som jobba der og var fra Eritrea, veldig hyggelig og var framom, snakka og fortalte om sitt hjemland med blikk både tilbake og nå, her i Norge. En annen betjent, en datter med barnebarn og svigerdatter som hadde vært mye innom mor. En tante og enda flere. Mange syntes det var artig å møte mor.
Men endelig kunne vi komme inn. Det er rørende å se når søskene får møtes. Begge uten evnen til å gå, ja morbroren min sitter i rullestol. Han nesten uten stemme og mor uten hørsel. Det var likevel et fint møte og håper vi får til et nytt ett ganske snart.
Han ble skrevet ut etter vi for, så da må vi hjem der han bor. Der er det både bratt og kronglete, så igjen er det dette med parkering og avstand.
Mor ønska vi kjøpte noe til middag, det ble pizza. Men noen ganger får det bare være masse karbohydrater i sving. Det ble til og med brus. Og det ble sent for jeg satte på en serie vi har begynt å se på, Maxima.
Jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.
Er litt slakt i dag også.
Godt dagen er rolig fram til i kveld. Da er det et møte om vannet her vi bor. Sa vi kunne ta det her hos meg. Tenker vi setter oss nede rundt langbordet nede. Må gå over der og må tenke ut noe å servere.
I natt drømte jeg om kaotiske forhold. Lucas, boffen vår, var på besøk i drømmen. Det er seks år siden han døde i disse dager.
Han sprang gjennom huset og laga kaos. Var jord over alt.
Huset jeg bodde i hadde tømmervegger og et sted sto en åpent rør som var teipa over.
Over alt var det kaos. Ute satt tidliger kollegaer fra museet, de holdt på med musealt arbeid samtidig som de spiste matpakkene sine. Jeg hadde verken kokt kaffe eller te.
En var tysk, så ved et bord konverserte de på tysk.
Jeg hadde lite mat, men tenkte jeg kunne lage to retter og spurte om hvem som ville ha hvilken rett. Samtidig forsto jeg ikke hvordan jeg skulle huske hvem som ville ha hva og hvordan jeg skulle rekke det og ikke minst om det var nok råvarer.
En strevsom drøm med andre ord. Det er nok et resultat av dagene.
I morgen skal jeg inn til mor igjen, da kommer minste søster med støttekontakten sin og så skulle det snakkes slekt.
– Du kommer du også, sa mor litt småbekymra.
Jeg kunne bekrefte det.
Og lørdag har jeg lovet å bli med ei på Øra, men greit med den turen, bør handle både kattesand og kattemat.
Men søndag har jeg ingen plan. Og det er godt.
Misforstå meg ikke, jeg er glad i mennesker, men jeg trenger bare en del alenetid også.
Hvordan er din balanse, vil du ha mest tid med mennesker eller mest tid alene?
Jeg som likte fulle timeplaner, slik er jeg ikke lengre.
Fred, ro og minst miúlig stress har blitt det nye idealet.
Det har vært dager- og vil bli dager fylt med planer. Jeg ble bedt til en dame som har en flott hage og opptatt av det som vokser. Jeg gleder meg til å besøke henne, men måtte si nei til å ta besøket i dag. Må i stedet komme meg ut i min egen hage, som er langt unna flott. Luke og slå plen…om været holder det som er lovet.
En dag med opphold og solgløtt, men ikke den stor varmen.
Jeg sov skikkelig godt i natt.
Dagen er lang, med vann og med sang.
I kveld skal flere naboer ha et kort møte før møtet om vann med kommunen i morgen. Vi har langt fra en god vannsituasjon. Det har vært mye opp gjennom åra. Derfor tenker jeg at utenom å notere punkt til møtet i kveld, skal jeg ut, ut i min egen hage. Plukke, luke og forhåpentligvis slå.
Å høste en gulrot fra sin egen hage smaker godt.
Burde ha slått ned alt graset nå, for de avblomstra skjermplantene er ikke vakker lengre.
Rødkløveren og andre vekster, blad og slikt, bør plukkes. Og ikke minst rips. Nå har jeg ikke sjekka de siste dagene, for jeg bor ved skogen og her er andre som også liker å forsyne seg.
En ting jeg ikke rakk var å plukke inn blomstene fra hylltreet. Tenkte å lage saft.
Tida går så fort og når det regner nesten hele tida, er ikke dette så enkelt. Dagen gikk også fra meg og plutselig ble det en ny dag som også gikk, men poster likevel innlegget fra i går sent på kveld 🙂
