Å gjøre ting aleine

 

 

 

 

En grå tirsdag. Men det skal bli gløtt av sol, sier Yr.

 

 

 

Jeg har sovet lenge og drømt mye. Hadde egentlig lyst til bare å fortsette i drømmeland.

Men her sitter jeg, i min gule stol med en katt ved føttene og en i kurven og med et varmt glass vann. Slik morgenene er nå.

Fin start på en dag.

Jeg tok på hjemmeklær. Brukte de samme i går. Det lukter bål av dem.

I går fikk jeg endelig til å brenne kvist i båpanna, jeg fikk det til å tenne.

Fikk brent en del, men ikke slik at det monna. For det er mye igjen etter tak og vegger ble utbedra på huset.

Nyter dette synet, at jeg endelig har godkjent stige opp til murpipa.

Men det brant bra opp det jeg la oppi. Det var mest hageavfall, egentlig.

Fikk også starta med et bed, la på papp og kvister. Men må bygge opp mye mer ennå. Tenker faktisk bare å ha blomster i bedet.

Kattene trives med å komme ut.

De er noen musefangere, de bar fangsten sin inn og jeg kasta den ut. Pusene var slitne etter endt utedag.

 

Jeg tenkte meg til mor, det viste seg at det besøket ble kort. Men fikk skifta batteri i brannvarsleren som sto å pipa. Muligens jeg må ta turen inn til henne i dag og ha mer tid. Må finne ut hvordan det går med bilen også… den står enda på verksted.

For jeg hadde meldt meg på en samtalegruppe et stykke unna, det var mat og helse som sto på programmet. Hadde gjort et lite forsøk med å få med meg noen, men da jeg ikke lyktes syns jeg det var såpass interessant at jeg ville dra likevel. Jeg kan være litt dårlig til å dra aleine på ting. Syns det kan være nesten litt skummelt.

Men skummelt var det ikke å komme dit. Ble tatt godt imot. Og det ble to interessante timer. Nå var det, overraskende, økonomi på prateprogrammet, samtalene hadde blitt bytta om. Men absolutt interessant og lærerikt. Så drar dit neste mandag også. Kjente det gjorde godt å være med på dette.

 

Nå spørs det om jeg kommer meg ut for å jobbe i hagen i dag. Føler våren må brukes godt.

 

Er du flink til å dra aleine ut på ting du ønsker å delta på?

 

 

 

 

Søndag, sol, vår og vakkert

 

 

For en nydelig dag. En dag som burde være veldig lang.

 

 

For det er så mye en kan ha lyst til. For tida er det fryktelig lite jeg får til, så får være glad for at jeg har «lyst» og det lille jeg får til.

I går fikk jeg rydda litt, veldige lite, ute.

Etter taket.

Prøvde å tenne opp bålpanna, men det lyktes jeg ikke med. Mye som kan brennes.

Noe har jeg lyst til å dra opp i skogen til Lykkens plass, for å lage benk. Synd jeg ikke er handy. Og så er det bed, har samla kasser for å lage bed uten å grave.

Jeg har et par pallekarmer til bruk. Men enda er det frost i jorda.

Har et epletre som skal beskjeres og har gjort litt.

Pusene får gå ut om de vil. Og det vil de. Achie er den modige, i går kom den inn med en mus. Iris er forsiktigere, hun kan komme å si i fra om hun syns Achia blir for vågal.

 

Dagen er til å bruke og vil prøve å utnytte den. Så drar jeg på besøk til mor seint i ettermiddag. For i dag må jeg ta turen.

 

Og så er det 8. mars og kvinnedag. Jeg hørte på et innslag i går med spørsmål om det var behov for kvinnedag. Det var ingen som tok opp de feminine verdiene, bare de maskuline, at konkurransen som begrep er noe kvinnene greier å hevde seg i. Og så klart er det ingen grunn for at de ikke skal det. Like muligheter bør være sjølsagt. Det blir bare for lite fokus på at feminine verdier bør løftes opp og ha like god plass som de maskuline, for der er det langt igjen. I dag har vi et maskulint system, som både menn og kvinner lever etter.

 

Her er himmelen da dagen gikk ned i går kveld.

 

 

 

 

Det siste tyveåret

 

 

 

Strikking, drikking, lesing og fresing… Hva nå enn det siste er.

 

Men jeg freser etter hvert videre.

 

På denne dagen, en dag som starta i fart for 29 år siden også. Da var bagen pakka og jeg tok bussen for å føde. Datoen var bestemt tre uker før termin.

5. var en fin dato.

Grunnen var heftig svangeskapkløe og bekkenløsning. Men det var ikke sikkert det ble denne datoen, fikk jeg vite. Så der rusla jeg rundt, tok en lang og varm dusj mens det lugga i magen.

Jeg sto i en døråpning og snakka med en jordmor da jeg følte en kniv spjæra rygg og mage.

Et kvarter etterpå lå jenta i armene mine.

 

Hun fikk datoen.

 

Gratulerer med dagen Nunnia mi.

 

I dag får jeg bare feira deg på blogg, men din kjære er kommet nedover til deg og i morgen kommer mellomste.

Jeg håper dagen din bli nydelig.

Sjøl feirer jeg dagen din med service på bilen. Etterpå skal jeg på tur og været er meldt både varmt og med sol. Og etter det blir det besøk hos mor.

 

Så kattepusene fikk disponere huset aleine i timesvis i dag.

Det er torsdag, jeg har med meg strikking, bok og varm drikke.

Servicen tar et par timer, så jeg må ha noe å gjøre på.

Men aller først ville jeg gratulere deg, sjøl om jeg nok ikke får posta før en gang i kveld.

Det handler bare om at det er enklere å jobbe fra data – men det var godt å dele morgenen med deg i tankene.

Nok en gang gratulerer.

 

 

 

 

 

 

 

KUK

 

 

Så går turen til neste galleri. Der er det flere utstillinger.

 

 

Vi går inn dørene til KUK. Navnet står for Kjøpmannsgata Ung Kunst og er en gave til Trondheim gitt av billedkunstner Kjell Erik Killi-Olsen.

Mellomste tar en liten dans bakom persienner.

Her er et innlegg fra et tidligere besøk.

 

Vi begynner vandringa.

Utstillingene er Isfjellteknikk av Edvine Larsen og Uten filter som er et kunstprosket med mange kunstnere.

Her er isfjellet, det handler om forgjengelighet og klimakrise.

Der baksida av installasjonen også er med som utstilling.

Denne veggen med små bilder er en studie av mange isfjell.

Papir skåret likt og forskyvet lager effekt.

Bildene facinerer.

Etterpå kommer vi inn i et lokale der bilder fra mange kunstnere er utstilt og utstillingen Uten filter.

Midt i rommet står en gyngestol med en megafon, der det står «bruk meg». Og den oppfordringa tar mellomste. Hun roper ut at det er en kunstutstilling uten av folk i rommet lar seg affektere av det.

Utstillingene handler om ytringfriheten som står under press.

Det siste rommet er nede i hvelvet, der den dystreste innstallasjonen er. Det er en tekstilinstallasjon fra den humaitære katastrofen i Gaza i 2023. I kaoset som oppstår skriver foreldre navnet på barna sine for at idenfikasjon skal være mulig og den ekstreme sårbarheten barn lever under.

En sterk utstilling som er svært ubehagelig.

Vi må ta en pause etter dette, vi føler oss ganske slitne begge to.

 

Men på tur ut kryper mitt «barn» inn i et minigalleri for akkurat barn.

Vi føler vi har sett nok og har behov for en kopp kaffe, så Rosenborg bakeri får et besøk og vi kjøper noen veldig søte boller.

Til slutt er veien opp bakkene som står igjen.

Og vi holder oss på føtter og kan sette oss ned for å ta fram slikt å kunne ta mellom fingrene. Roe ned søndagen.

Her er mitt siste prosjekt.

Besøk på to galleri første søndag i mars må vi si oss fornøyd med.

 

Liker du å gå på utstilling?

 

 

 

 

 

 

 

 

Fra galleri til galleri

 

 

En søndag i Trondheim må brukes godt. En må ut i sol, ut på is til stående.

 

 

 

Hva vil du?

 

Det er mellomste som spør. Jeg lister opp noe.

Bør komme meg til Ikea, da det er noen ting jeg skulle ha kompletert. Og så BrukOM, absolutt BrukOm.

Kanskje rekker vi noe på lørdag, tror jeg.

 

Akkurat det gjorde vi ikke. Men en tur i den trønderske hovedstaden må brukes.

Jeg kom meg mye senere avgårde enn hva jeg tenkte på lørdag.

Ingen overraskelse, egentlig.

Og så er det så godt ikke å henge i klokkestrengen.

Men utstilling passer fint å få med seg på søndag. Så etter frokost er vi på tur på glatta. Første besøk er på Trøndelag senter for samtidskunst der Veslemøy Lilleeng har en utstilling med navnet Brytningstid.

Der det er fokus på tekstil, gjennbruk og natur.

Fine farger.

Dette teppet er farget blått av urin, som en gang var det blått kom fra.

foto:asbjørg

Vi blir først møtt av en matte av bjørkeris.

Dette er fra tuntreet som blas ned i en storm står det. En lind.

Så gikk turen videre.

Gjennom veiter.

foto:asbjørg

Sammen med mellomste. 

Til neste galleri.

 

 

Litt sutring og litt (dum)snill

 

 

 

Så er det denne dagen igjen, det er bare å forstå at tida er NÅ og den går fort.

 

Jeg har rydda i gamle papirer og blad. Sortert lett, satt i bladsamlere og skåret meg på papir. Egentlig skulle jeg gjort øvelser for lengst, jeg hadde planer om å faste i dag da det ikke ble på torsdag.

Hodet har gått på høygir, det vil si tenkt.

Slik og slik…har det tenkt. Og så har jeg kommet fram til at jeg behøver ikke tene i dag, jeg behøver ikke faste, jeg kan gjøre det jeg vil.

Så jeg er «snill» mot meg sjøl.

Nå vet jeg ikke om jeg burde vise meg sjøl en streng pekefingeren eller om valga jeg tar er det som er best. Men jeg prøver å få meg sjøl på godsida, til å ta de gode valga og gjøre de lure tinga.

Jeg er glad når jeg rydder i gamle blad og papir, for jeg liker system og orden. Og kanskje har jeg vært for streng mot meg sjøl…eller det har jeg.

Alt for streng.

Så når jeg flere dager har «tannpine» i ryggen, er det da en skal stå der å forlange med streng stemme?

Jeg ba mellomste her om dagen ta seg en smertestillende og være snill mot seg sjøl for ryggen hennes begynte å skli. Vi er en gjeng lange mennesker der ryggen er et svakt punkt.

Hun hadde i tillegg en travel uke foran. Det hjalp, hun klarte uka. Så kanskje jeg skal gjøre det samme, ta en tablett…

Jeg har alltid vært veldig restriktiv med smertestillende. Husker jeg måtte besvime før jeg tok smertestillende ved menssmerter den gang da. Men skal jeg ta smertestillende kan jeg ikke gå mattom, så skal jeg må jeg også spise. Nå har det gått lang nok tid med denne murringa i ryggen, jeg vil få det bort. Tror derfor jeg skal satse på mer gåing en periode,

Og kanskje er jeg dumsnill mot meg sjøl, at det er best å være streng for plana er klar: Bli ung, slank og sprek. Muligens er dette uoppnåelig, men noe kan jeg…og skal jeg klare.

Men kanskje ikke akkurat i dag…

 

 

 

 

 

Snø og puser

 

 

Hvitt, sol og søndag. Dager går som olja lyn. Ting skjer og ting er.

 

 

 

Det er så vakkert slik sola stormer inn gjennom vinduet, så jeg måtte sette på Vinteren av Vivaldi.

Det passa så godt.

Snøen lå på tynne grener i treet utenfor soveromsvinduet mitt da jeg sto opp. For det har lava ned med snø en stund nå.

Bilen måtte graves fram.

I går skulle jeg handle for mor og det er spennende om jeg greier å komme meg ned på veien. Mens jeg holdt å grave fram bilen kom traktoren. Veien ble brøyta.

Så da var det bare å kjøre.

Det var mange plussgrader, det var bare å ta kjøringa rolig. Parkerte på taket på butikken, der det var en blanding av snø og vann. Opp til mor måtte jeg gå det siste stykket. Hun sto i vinduet og vinka. Vi åt middag sammen, grøt med spekemat etterpå. Kaffe ble det også. Måtte lade høretelefonene, hun hørte ingen ting. Mens så vi på «Sykepleierskolen», en serie som passer mor godt. Fikk litt lørdagskveld hjemme.

 

Her om dagen da jeg var ute for å grave fram bilen kom Achia etter meg. Hun er den modigste. Stakk snuten sin ut i snøen og jeg lot døra stå åpen. Da jeg var ferdig var pusen borte, ikke var hun i stua heller. Ingen av de var å se så tenkte de hadde funnet veien til badet.

Hadde ikke før tenkt tanken før en enormt til mjauing starta.

Skikkelig intenst.

Frenetisk krafsing fulgte.

Er en av de i kassen, tenkte jeg.

Men hørte fort at lyden ikke kom fra noen av kassene og jeg ante uråd. Løp ned trappa og mens jeg åpna ytterdøra kom to snikende ulltepper fram under døra.

Begge hadde vært ute i snøen!

Det som var så fint å oppdage var at de hadde så på det rene hvordan de skulle løse problemet de sto oppi. Nå har Archia opplevd det samme, men det er flere uker siden. Det var veldig betryggende hvordan de løste dette.

Etterpå ble det en kosestund mellom de to søstrene.

Det var Iris som var mest ivrig på å stelle Achia.

De hadde hatt spennede opplevelser.

 

Solsgtripen på veggen gir meg glede, den varer lengre dag for dag. Jeg har gjort øvelsene mine, drukket sitron- og ingefærvann. Det varmer.

Har også sett på et webinar om bindevevet som var svært interessant, men fryktelig dyrt og melde seg på. Så lot det være, fortsetter med det jeg er igang med. Tenker kanskje i tillegg føre inn noen yoga øvelser etter hvert.

Men nå skal jeg nyte dagen, sola og det at jeg ikke skal noe bestemt. Bare nyte.

Fin søndag til deg som er innom.

 

 

 

 

 

 

 

Snø, sol og merkedager

 

Alle disse dager i februar. Jeg velger en. I år. Nok den ene som bruker å velges.

 

 

Oftest.

 

For vi har morsdag, valentinsdagen, fastelavn og deretter kommer også feittirsdag.

Morsdagen ble feira lett, det ramla ned noen gratulasjoner fra andre mødrer, eldstemann ringte. De to yngste ringte jeg, skal dere ikke gratulere, spurte jeg.

Handelsstanden, sa de. Deres dag.

Og sant nok, morsdag og valentins er handelstsanden på. Men nå syntes jeg ar jeg ville bli gratulert av barna på morsdagen.

Valentin passerers uten noen mer tanker.

Fastelavn har noe mer fokus. Kvister og fjær. Jeg skulle ut tidligere i uken, var tanken. For å hente kvister.

Jeg kan gjøre det i dag. Skulle ta med til mor, men glemte det i går.

 

Boller.

Om ingen kom hit lot jeg bollene være, sa jeg. Nå er jeg mer i tankeboksen. Det er godt med boller og krem, så kanskje skal jeg likevel…  

Ta med boller og kvister inn til mor i morgen, likevel. Det er veldig koselig å markere dagen med glade farger og feira våren som står klar.

Feittirsdag er jeg usikker på for på tirsdag er det til Kristiansund med mor. Har ringt hjemmetjenesten for å framskynde dusjing, mor får hjelp til det på onsdager og må få slippe å dra på undersøkelsen dagen før dusjing. Mor har vært nøye med seg sjøl. Jeg lovte å ta fram tøy til hjemmetjensten.

 

Akkurat nå snør det tett.

Og så er sola framme igjen.

Jeg skal lage meg en skikkelig god middag i dag; lettsalta torsk med gulrotstuing og bacon. Det er min kjærlighetsgave til meg sjøl.

Og så blir det kino i kveld.

 

Skal du gi deg sjøl en ekstra oppmerksomhet i dag?

 

 

 

 

 

Papirhaugen

 

 

Når dagen bare er i gang. Midt i en papirhaug.Da er det vanskelig å holde tunga midt i munnen.

 

 

Den starta med at jeg måtte ta flere telefoner, for plutselig låg det en helmengde innkallinger til mor. I flere eksempel. Og alle var til mor.

Heldigvis var det bare to undesøkelser samme dag på ett sykehus som resulterte i disse fire breva.

Jeg trodde at undersøkelsene fra mors fall for noen uker siden var ferdig undersøkt og ringte til fastlegen for å høre.

I tillegg var jeg usikker på noen regninger som resulterte i en omfattene gjennomgang av papirer. Og et forsøk på sortering. Etter hvert er jeg både omtumla og forvirra av alt.

Image by Florian Pircher from Pixabay

Når ting en tror er i orden, klarert og avtalt og en blir usikker på dette. Da blir hodet mitt et kaos. For jeg har behov for oversikt.

Telefonen ble redskapet og etter hvert ble det bare to instanser. På begge steder var de veldig hjelpsomme. Og nå, en del timer etter kaoset bygde seg opp, skal alt være i orden.

Det var godt når den siste telefonen som ringte meg tilbake kunne fortelle at alt var riktig.

Så jeg kan ta helga i møte med at alt er i orden.

 

Nå skal jeg gi pusene ormkur, andre dagen. Og så er det handling for både mor og meg. Så får jeg komme tilbake til papirdungene og videre sortering. Egentlig har en nok med sin egen oversikt og økonomi. Når en får et hushold til på nakken der mange folk er innom, da blir det kaosfølelse slik inn i mellom.

 

Både i går og i dag krafsa sola fjellranda og laga lysspill på stueveggen. Så akkurat nå er fredagsfølelsen veldig god.

Har du en god fredagsfølelse?

 

 

 

 

 

 

Ingen kontakt

 

 

Tenk deg en kaldere enn kald morgen. Den kom i dag. Den frøs meg ut inne.

 

Den starta forsåvidt i går kveld. Dagen starter alltid kvelden før.

 

Jeg har landa på å våkne litt før halv ni den uka her.

Dette er forskjellig uke for uke.

Det verste var den uka jeg våkna halv ti hver morgen. Det var i den mørkeste mørketida, så slik var det til å forstå. Men følte jeg sov for mye av dagen. De dagene håndverkerne var her starta morgene rundt halvåtte. De var her i åttetida.

Jeg bruker ikke vekkerklokke, det vil si, skal jeg noe tidlig på morgenen gjør jeg det. Men har nok en innbygd klokke i meg sjøl, våkner omtrentlig alltid før den klokka er stilt. Den ideelle tida fram mot vår og sommer er å våkne rundt syv. Men i dag var den altså litt før halv ni.

 

Pusene møter meg på badet, der har det blitt en fast koseperiode med Achia.

På badet var det varmt og godt. Når pusene gikk inn og ut var jeg påpasselig på å dra døra inntil. De har tilgang til badet når de vil, der står maten og der har de soveskuffa si.

Så kom jeg ut på kjøkkenet og der var det fryktelig kaldt. Det var helt vilt kaldt. Og det var det så klart på stua også, det er åpen løsning, skikkelig iskaldt var det.

Jeg har en panelovn i stua, ser den er uten lys.

Har strømmen gått, tenkte jeg. Men det var ikke problem med vannkokeren, den fungerte fint. Så ser jeg det, støpselet var dratt ut av kontaken.

Og hvem hadde gjort det?

Jo, det var dama sjøl det, den tobeinte som bor her. Og jeg husker jeg gjorde det, det siste jeg gjorde før jeg slukka lyset i gårkveld. Det jeg tenkte under handlinga var at jeg måtte ta ut laderen til telefonen. Det var bare at den var ute og jeg reflekterte ikke mer over at ingen ting sto i kontakta.

 

Så her var det kaldt.

Ute var det -5, riktig så kaldt var det ikke inne. Støpselet ble satt inn, viftovnen fikk plass i stua og vedovnen fikk fyra seg opp.

Hvor kaldt det var veit jeg ikke, prøvde å legge inn en app på mobilen for å finne ut. Det lyktes jeg ikke med. Så nå skal jeg kjøpe et gammeldags termometer for å ha inne.

Har ikke tenkt å gjøre dette mer, men kan være greit å vite hvilken temperatur en har inne uansett, ikke bare ute. Der har den steget til -4.

Så slik starta min dag.