Jeg sa det

 

 

Det er ikke ikke like lett å si det en mener. Noen ganger vet en ikke en gang hva en egentlig syns.

 

 

Jeg må mange ganger prossesere tankene, stemmer det jeg syns ført med det jeg kommer fram til…

Så klart har jeg mange temaer jeg bare står påle i.

Respekt er en av de, respekt for at andre har like stor rett til å mene sitt. Jeg vet bare om livet fra min egen utsiktspost. Jeg kan syns det er det eneste riktige også, men likevel har jeg bare levd mitt liv inni den personen jeg er.

Den personen kan faktisk være verre å respektere.

Står opp for.

Nå skal det sies jeg har blitt langt flinkere enn jeg var.

Jeg var hyggelig, jeg.

Og det er ikke så vanskelig å være grei mot andre. Men handler det om meg og det å kreve, kan det bli utfordring. Spesielt om det er økonomi i bildet.

I april var jeg hos tannlege, det har gått hardt utover tennene mine og jeg skulle sette inn det som heter bro. Det gikk faktisk bedre enn frykta. Men da jeg spurte om dette opp mot Sjøgrensdiagnosen, peip jeg lavmelt.

For det er flaut og jeg føler skam over at det har gått så ille med tennene mine.

Tannlegen avviste og jeg luska ut.

Men det føltes feil, så tenkte jeg skulle skrive til henne. Jeg fant uttallesen fra St. Olav, om munntørrheten som ble kartlagt i 2020. Jeg mener jeg fikk et brev fra Helfo om hvilke rettigheter jeg hadde, men det fant jeg ikke og dermed ble ikke noe brev sendt. Men tenkte jeg skulle skrive en sak til jeg skulle til tannlegen igjen. Men timen kom mot meg fortere enn jeg rakk å skrive. Jeg går to ganger i året.

Kvelden i forveien kom jeg fram til at jeg skulle si det, si det direkte, si at jeg ikke var fornøyd med slik det var i munnhulen; At jeg beit veldig ofte i tannkjøttet, at tennene hadde bevega seg fordi mange tenner var trekt og at broa føltes feil i størrelsen.

Da jeg kom dit ba jeg om at eventuell behandling fikk vente, men jeg ville ha en prat.

Så sa jeg det, men tona ned kritikken direkte til tannlegen… og egentlig har jeg vært veldig fornøyd med henne.

Først fortsatte hun i samme spor som sist, men til slutt satte hun seg ned å begynte å gå gjennom hva hun hadde på mail. Hun fant brevet fra St. Olav og fant en søknad sendt til Helfo tidligere. Hun fant heller ikke noe eget brev fra instansen. Men det endte til slutt at hun skulle søke igjen.

For min påstand er at diagnosen har vært med på å forringe tannhelsa mi. Så får vi se hva jeg får til svar, jeg liker ikke forandringene i munnen min og jeg fikk sakt det, følte ikke en gang skam. For livet…livet gir en både det ene og det andre.

Om det blir resultat er jeg nok mer tvilsom til, men jeg fikk sagt det.

 

Er du flink til å gjøre deg gjeldende angående deg selv eller syns du noe kan føles vanskelig?

 

 

♥

 

 

Onsdag og de små ting

 

Disse små handlingen, disse bevegelser i dagene. Dette som gjør det enklere.

 

 

Det er fullt av slike, små endringer, små tiltak.

Om dagen er det mye enklere å komme dit, eller et sted på veien. Til dit jeg har et utenkt mål. Slik jeg aldri hadde tid til å holde fokus på. Disse små tinga som en ikke en gang tenker er en greie. Opp i alt det som ikke virker, fungerer eller er slik det skal.

Da jeg flyttet hit i 2007 virket ikke de to ringerklokkene til inngangsdørene og jeg gjorde nok noen forsøk. Uten at det hjalp. Den til inngangsdøra oppe virka nok en stund. Men det er system fra en annen tidsalder. For noen uker siden sto jeg med en ny ringerklokke i hånda. En med mange ringetoner. Men jeg fikk ikke satt den opp. Jeg måtte ta av dekselet med noen veldig små skruer. Så små skrutrekkere hadde jeg ikke. Jeg hadde også gått til innkjøp av telys med batteri der det krevde enda mindre skrutrekkere.

Så fikk jeg tak i en pakke med veldig små trekkere, så nå lyser telysa igjen.

Men ringeklokka er ikke kommet opp, for den må sannsynlig settes opp på mur.

Men et stykke på vei.

På mitt bitte, lille vaskerom fikk jeg satt opp skinner med oppheng som kunne tas opp og ned etter bruk. Skruene og mutrene frosvant i bevegelsene. En etter en. Forskjellige løsninger ble brukt med slett resultat. Her om dagen var jeg innom en forretning som skal legges ned, plutselig kom jeg på dette og spurte etter muttere. Fant også skruene til, men tenkte de var for store.

Men de passet perfekt, så nå henger stativet der, trygt og brukbart.

For mange år siden kjøpte jeg en motorsag. Den har vært i bruk, såpass at den måtte hvesses. Men det var ikke av meg, motorsaga skulte bare fult på meg. Jeg burde gå på kurs og jeg måtte ha utstyr. Da det endelig ble kurs var jeg nede for telling med en kropp som bare var vond.

Både kurs og utstyr koster.

Jeg har kjøpt veden min i alle år, sjøl om jeg har tre å felle i det uendelige. Og det er så dumt.

For en liten måned siden så jeg tilbud på slik bekledning som en må ha. Jeg slo til og jeg fikk levert inn sagen til hvessing. Nå er det bare montering av hjelmen før jeg kan dra den i gang. Og jeg har mye å rydde rundt huset. Nå får jeg besøk av gjengen min i helga, den ene er vokst opp på gård og kan kanskje hjelpe meg med hjelmen. Den er vanskelig å sette sammen.

 

Og slik kan jeg fortsette.

Ny panelovn er endelig koblet opp til mobilen min igjen.

Varme må en ha. Ute ligger det rim.

I går fikk jeg ordning på noe av de små ting hos mor også. En dusj nede i kjelleren virket ikke, det kom ikke vann. Jeg hadde endelig fått bestilt fagfolk og i går kom rørlegger. Vi hadde en skikkelig leiteaksjon etter vannkraner, slikt en ikke vet hvor er i hus en ikke har hatt ansvar for.

Men nå fungere endelig dusjen igjen.

Det var glatt i veiene opp til henne i går, så jeg er spent på hvordan det går i dag. For vi er bedt til yngste søster og det er min jobb å hente henne. Kommer jeg meg opp i dag?

For det er alltid noe. Noe å gjøre og oppgaver å løse. Men det er godt å få gjort små ting, så små og så mange at de faller ut av tankene fordi de ikke er så viktige. Men veldig godt å få gjort.

 

Er du flink med de små ting?

 

 

♥

 

 

Hvite topper og sol

 

 

Hva er tid? Visste ikke at en dag er så kort og går så fort, før. Men må nok ta med at det er november.

Snart midt i måneden. Dagene kommer fort og innhold har dem. Kanskje ikke full av letthet og musikk, det er en del som både må jobbes med og mases på. Og det meste har ikke med meg å gjøre. Nå er det kjøleskapet til mor som Bring bringer på fredag. Det er et løst skap som står i en nisje. Det viste seg det var umulig å få det ut. Jeg må finne en snekker og det er ikke det letteste. Ringte det største snekkerfirmaet i kommunen og de skulle se om de hadde mulighet og ringer meg i dag tidlig. De har ikke ringt. Så sannsynlig må jeg fortsette med dette i dag. Denne lille jobben må utføres i løpet av i morgendagen senest.

Det ramler på oppgaver i ett sett.

– Det er ikke sikkert moren din får plass når du reiser bort, sa hjemmetjenesten i går.

Jeg orker ikke å bekymre meg om akkurat det nå, går for at det må løse seg.

 

Fikk en frisk morgentur ned til hovedveien, dunken med restavfall ble satt klar for tømming.

På Facebook kom det opp et bilde for 8 år siden, hvordan er det nå spørres det om. Jeg er ingen stor bruker av plattformen utenom messenger, men blir frista til å stikke ned og ta et bilde. Det gamle bildet var fra da jeg hadde blitt med på å leie atelie.

 

Tid.

Så mange år siden. Varigheten ble ikke mer enn ett år, så ble penslene lagt bort. Nå er de framme igjen.

 

Tilbake til Fb, plattformen prøver å få til aktivitet. Legg inne et bilde der Chat gpt tolker deg ut fra det du har skrevet, står det.

Blir frista, uten og dele på plattformen. Men Fb når altså fram til meg uten at jeg føler jeg er noen bruker.

Jeg syntes jeg ble mer en 1600-tall person enn en kunstner fra 70-tallet, som det visst nok skulle forestille.

Jeg blir sliten i hodet av alt dette som når meg, burde tatt helt pause fra sosiale mediar. Og føler jeg kommer til å måtte gjøre det. For det er slitsomt alt som ramler inn i hverdagen, mye støy i alle som har noe å si.

 

I går fikk jeg en ny forsendelse av matcha. Det skal bli en deilig kopp med matcha med opppisket havremelk i, straks. Fikk endelig bestilt bio-strø til Bokhasian også. Jeg syns det meste er vanskelig å handle. Både i virkelige butikker og på nett.

 

Men jeg har endelig sydd inn alle trådene til denne bolen. Det var en jobb.

Ermene står igjen å få sydd inn trådene på, men planen er at denne genseren skal monteres. Det er det verste med strikkinga, monteringa.

 

Blogginga er også litt tungrodd, problema på nettsida den siste tida og negative holdninger gjør at jeg mister lysten til blogging. Det er så godt å finne letthet, livet er så krevende med ting som ikke kan deles – så det enkle og lette gjør godt.

 

Treninga er over, men er igang med en øvelse som skal være bra for vagusnerven. Her om dagen kom jeg meg opp til brønnen, for å se at det så bra ut, de bratte bakkene var blitt betydelig letter. Det må holdes ved like.

Livet mitt er på ene siden veldig fint og på andre siden svært krevende. Nå skal dagen brukes, kanskje dagen kan være bare hjemme. Klokka 7 ble jeg vekt av puser som krafsa på døra, purrende og murrene. De har løpetid, håper de lander og blir normale puser snart igjen.

Ønsker deg en fin dag.

 

 

♥

 

 

 

Hvitt ute og sommer i kjøleskapet med feiring

 

 

Onsdag og utenfor vinduene er det hvitt av regn. 

 

 

 

Ser at planen for denne dagen nok har løpt sin vei. Men skal likevel gjøre litt av det tenkte pluss litt mer av det som var tanken.

Det starta i går tidlig, telefon fra hjemmetjenesten. Mor hadde hatt så vondt i ryggen at hun ikke hadde kommet seg opp av sengen. Å trykke på alarmen kom hun ikke på. I tillegg hadde kombiskapet takket for seg. Da jeg sener kom inn til henne var det sommer inne kjøleskapsdelen.

For den andre telefonen på morgenkvisten var fra mellomste søster.

– Er det ikke 70 år siden mor giftet seg i dag, spurte hun.

Og det stemte på en prikk.

Hun gleder seg over blomster, så fikk ordna en stor bukett fra oss.

Kjøpte også med marsipankake, som egentlig var fryktelig søt. Men blomstene satte hun veldig pris på.

Ellers prøvde jeg å bestille kjøleskap, da jeg skulle måle størrelsen der det står, fant jeg ingen tommestokk. Jeg målte det mange ganger med målband. Da jeg skulle bestille møtte jeg en mindre behjelpelig mann. Så i og med jeg skal hente panelovnen i dag og tenkte å lever inn bilder til medlemsutstilling, blir det også handel av kombiskap.

For bildene jeg tenkte å lever tror jeg ikke jeg greier å få leveringsklare – men tar muligens med meg et gammelt bilde som ikke er til salgs. Så etter hvert blir det tur over fjella.

Nå har jeg funnet meg en avgiftene tinkur og fører i tillegg inn et stort glass med ingefær og sitron. Må holde forkjølelserbakerier unna.

Slik er dagen i gang i en melkehvit suppe.

Og for andre dagen på rad greidde jeg å gjennomgå en serie bevegelser som skal være bra for vagusnerven. Da jeg endelig er igang får jeg telefon fra hjemmetjeneste, om hvor maten var. Jeg hadde både skrevet og sa ifra i gårkveld til de som var innom.

Ja, ja, fikk gitt beskjed for så å fortsette med å slenge armer og bevege meg. Nå går turen ned for å se om jeg får til å sette flere farger på lerretet enn hva naturen utenfor er.

Ønsker deg en fargerik dag.

 

 

♥

 

 

 

I grålyset

 

 

For enda er morgenen grå, lys er tent og dagen er igang. 

 

 

Pusene deler sfæren min, Achia i kurven ved siden av.

Og Iris vil gjerne ha blitt bytta ut med data’en.

Men jeg vil blogge og drikke sitronvannet mitt som er skikkelig surt. Har hatt pause fra sitronen en stund, den har vær byttet ut med tinkur som de to på Oppdal har laget. En skal visst nok ikke ta tinkur saammenhengende over tid, så nå er det tid for en pause. Så nå ved første glasset med sitron på en stund, smakte det surt.

Og så har jeg en kopp med matcha. Etterpå blir det en brødskive med egg og tangstrø.

 

Nesten hele dagen er i planlagt løp. Etter frokosten skal jeg ned å prøve meg på maling. Jeg er i gang, men finner kanskje ikke helt roren.  

Uansett blir det pause fra maling midt på dagen. Da er det trening, innetrening i dag.

Siste innedag.

På torsdag er aller siste dagen, da er de 12 ukene over. Så nå jobber jeg med hodet mitt, for jeg kan ikke slutte nå – men jeg må finne noe som jeg greier å få til.

I hverfall er det maling når jeg er hjemme igjen og til det blir for mørkt. Og i kveld er det filosofiske samtaler, temaet er folkevandringer.

Så dagen er rimelig oppstaka.

Malingsmessig må jeg ha resultat nå på onsdag, da er fristen for innlevering til medlemsutsstillinga.

Det er et stykke igjen for at det er noe å presentere.

Men uansett er jeg glad for at jeg har klart å ta fram fargene. Prøvde meg først på akvarell, men akryl fungerer dog bedre.

Uansett, mandag er i farta.

 

Hvordan er din mandag?

 

 

♥

 

 

 

Inn i den mørkeste tida

 

 

Dager, de kommer og går. Med sol og med regn. Så er vi framme ved siste høstmånen i år.

 

Ennå er tilværelsen uten snø. Når kvelden kommer er det mørkt. Men lyset kan være så fint. Det skifter mellom sol og regn.

Og så mørket.

Å kjøre etter veiene nå er en risikosport. Hjort og rådyr syns ikke før de står der.

 

Dagens plan er i hovedsak å male. Været er likevel slik at jeg bør komme meg ut en tur også. Usikker på om lillesøster besøker mor i dag, om ikke må jeg ta turen dit. Syns noen av oss bør innom annenhver dag. Da blir det oftest meg.

 

Det er kaldt i stua, men skal hente panelovnen min nå til uka.

Bildene jeg legger inn nå er fra fredag. Da dro jeg tidlig på butikken for å handle. Jeg var også en tur borte på kirkegården, før sola var framme. En av broene som binder kommunen sammen var så montumental i alt det som var grått.

Hjemme igjen hadde regnet og sollyset kompaniskap.

Og himmelen var så fin i alle retninger.

Dette var altså fredag.

I går regna det. Jeg kom meg en tur ut etter det nesten var mørk. Gikk fram og tilbake mellom fjøs og hus mens det yra vått. Achia hoppa som en mørk skygge rundt meg. Iris holdt seg inne.

Om en måned må kofferten være pakka med lette og sommerlige klær. Det blir kontrast. Og så tenker jeg må at jeg kanskje må lage til slikt som hører jula til. Eller kanskje en skal droppe hele jula i år.

Akkurat nå vet jeg egentlig for lite om det meste.

Men høsten kan i hvert fall være fin. 

 

♠

 

 

Høst

 

 

Det er alltid vær. I dag er det vått. At vi har høst er tydelig.

 

 

Det frista ikke videre å finne fram treningsrøyet. I dag var det utetrening. Og det hølja ned. Sendte denne snappen til ene datter, fikk en om hennes gjøremål og greidde å legge den åpen ut.

Alle satt i bilene sine til den ene instruktøren kom. Da krau vi oss ut.

Stavgang i full fart opp en bakke. En får opp pulsen kan man si.

Vi snakka om at det er rart at vi er ved slutten av de 12 ukene og at vi må greie å fortsette uten instruktører.

Heldigvis roa regnet seg nesten helt mens vi holdt på, men da vi var på tur tilbake begynte det på igjen.

 

Da var dagen bedre i går. Jeg fikk gjort som tenkt. Bålpanna kom i bruk.

Jeg fikk også kjørt innom avfallsleveringa og levert noe. Men det er mye som skal bort.

Jeg fikk også hente motorsaga og besøkt mor.

I kveld skal vi arbeide videre med vannsaken. Både bli enig om en høring og vedtekter. Så må forberede litt.

Tenkte også lett rydding, men hovedplana er å komme meg ned for å male. Men en liten stund med ro er også godt. Ovnen er tent opp i, radioen står på og pusene søv. De har heller ikke så lyst ut.

Vi er ved siste torsdagen i oktober og neste uke skal jeg henta panelovnen min som slutta å virke i år. Litt kaldt i huset nå, så det skal bli godt å få den eneste panelovnen opp igjen.

 

En nydelig høstdag til deg.

 

 

♥

 

 

Hast og last med tid

Det ble ikke enklere, når tiden er et hurtigtog og bloggen lugger. Men nå fikk jeg lastet opp bilder til siste innlegg.

 

 

 

Så dag prøver jeg meg på nytt, mens jeg skviser ut i andre gjøremål.

Du veit data, jeg fikk sjekka ut noe bak i tid gjennom bloggen.

Jeg har også skrevet ut et par bilder. Så skulle jeg skanne et dokument og gikk meg fast, men ennå er det over et døgn til jeg skal legge fram resultatet av den jobben.

 

Alt dette en skal og vil.

Jeg fikk trilla papirsøppel ned til veien før matchateen ble konsumert. Boksen med pulver er snart tom, jeg må bestille nytt. Bokhasiestrøet begynner også å bli tomt, men av og til er det vanskleig å legge inn en bestilling på nett.

Hjelmen jeg kjøpte må monteres, motorsaga hentes. Den er levert inn for sliping.

Tenker jeg tar det når jeg drar til mor på besøk i dag.

Sola skinner på andre sida av fjorden…undrer meg om den har forlatt meg nå.

Men jeg må ut også, for å brenne trekvister i bålpanna.

Og så «roper» to bilder på meg fra leiligheten nede, for nå nærmer det seg innlevering til medlemsutstillinga. Nøyaktig en uke igjen.

Forresten tømte jeg den ene kattekassen og fikk støvsuget delvis nede i gangen også her nå før dagen hadde starta.

Slik er jeg, hopper i rund.

Ikke i går da, tok et par telefoner og ble helt nede for telling. Eller kanskje var det resultat av treninga dagen før, treninga som jeg syntes gikk veldig greit og som en røyk. Eller kanskje var det den filosofiske samtalen om kvelden. Jeg var den eneste høna i kurven, blandt voksne menn. – Vi er visst ening alle sa lederen, på synet om kommunikasjon og nett.

Da kunne jeg ikke til å si, «jeg er ikke helt enig». Det ble litt dumt, litt slik å understreke at jeg er yngre enn dere… i synet. Så jeg lot det ligge og verden går like godt videre, det her ingen betydning hva jeg egentlig mente.

– Hører du har gode refleksjoner, sa personen i den ene samtalen i går.

Kjenta at den tredje samtalen var umulig å ta i går. Den må tas siden. Av og til koster livet for mye.

Og i dag skal alt fyke videre. Med både hagaarbeid og male noe strøk på to lerret. Håper også jeg rekker maling etter trening og før møtet i morgenkveld.

Det er virkelig ikke kjedleig å være pensjonist. Det er så mye å gjøre de dagene en virker. Bare synd at jeg ikke rekker mer, svare og kommentere her på blogg for eksempel.

I går glemte jeg å spise før langt på dagen, da kom jeg på det.

Nå må jeg fortsette dagen, for den er godt i gang – men nå er alt jeg vil uten stress. Verden går ikke under for den del og jeg har ikke dårlig samvittighet. Jeg bare koser meg med nesten alt. Og så skjønner jeg at jeg enda har mye å lære om tid.

 

 

♥

 

 

Blåser innom

 

 

Søndag, høst og blåst. Huuuiii hvor det går… Dagene, livet og alt.

 

 

Jeg er i min egen boble. Slik vi alle er. I vår egen boble. Blogg er på en måte bobleprat. Til og med de som prøver å være objektive, de er objektive i forhold til sin egen boble. Om en ikke referere synspunkt som andre er kommet fram til, gjennom forskning og det skrevne ord.

Og nå føler jeg at jeg står i fare med å blåse bort.

Jeg skynder meg tilbake til min gule stol. Det blåser ute, men ikke så ille. Denne dagen, dette døgnet vi får en ekstra time.

Jeg sov i natt, sov meg gjennom vindkast og stilling av tid. Jeg sov til langt på dag…på en måte. Klokka var kvart på åtte da jeg sto opp.

Skal jeg ut å springe i vinden, tenkt jeg. Men så regna det så fryktelig.

 

Jeg skulle steke to kaker i går. Det ble en. En appeslsinkake. Jeg begynte på neste. Tenker å gjøre den ferdig i dag. En eplekake, eller mer korekt, en epleterte.

For i går ba jeg innover mor og et søskenbarn, henne jeg fikk terrassebordene fra da hun skiftet sine. Hun tok bilde av mor og meg da vi var på befaring på terrassen.

foto:daghild

I dag kommer et annet søskenbarn og mannen på besøk til mor, så nå er jeg igang med epleterta. Så da blir det appelsinkake og epleterte til kaffeen der. Tenkte å dra innom med et stykke kake til en tante som ikke kan spise hvitt mel, glemte kakestykke i går da jeg kjørte mor hjem. Kanskje jeg stikker innom i dag…

 

Mat.

 

Vi spiste kyllingsuppe i går, den har jeg igjen av til i dag også. Det er godt med disse rolige timene før jeg skal være igang.

Tror denne uka blir litt roligere enn sist uke.

Rart dette, hvor fort det blir planer.

Noe jeg er litt overraska over er at jeg plutselig tok fram staffeliet.

Og fargene.

Jeg må ned for å steike terten, da skal jeg male litt mer.

Så for meg et bilde en kveld etter jeg hadde lukka øyene. Foreløpig er det langt unna det jeg så for mitt indre blikk.

Søndag.

Det har vært mange fine dager i uka som gikk. Det første bilde er fra en kveldshimmel tidligere i uka.

Bildet nedefor er fra i går mores.

Det var en nydelig dag der jeg skulle ordne det hyggelig for gjestene mine. Og så streika kroppen min, ikke en gang armene gikk an å løfte. Det handla nok om at jeg ville for mye.

I dag vil jeg prøve å få til passe.

Er du flink på å gjøre «passe» gjennom dagen?

 

Nydelig søndag til deg, håper det ikke blåser for mye der du bor. Eller vi får si nydelig mandag, for i går gikk jeg meg på et problem. Jeg fikk ikke lasta opp bilder…derfor er det ingen bilder til teksten. Får håpe det løser seg. Virker som noe skjedde de dagene vi ikke kom inn på blogg.no. Har noen av dere erfaringer hvorfor bilder ikke kan lastes opp?

 

 

♥

 

 

Når vinden løyer

 

 

Litt tommelumsk starter dagen. Formen er litt slik; jeg vil gå i hi.

 

 

Som novellen jeg skrev om å gå i hi, for mange år siden. Som et eventyr jeg kunne pakke alt inn i som ikke kunne sies.

Slik kan det å skrive være en fin ventil.

Men i dag er jeg bare ør etter vinden, og treninga i går. Kroppen er stiv og støl.

Vinden har løyet, i går kveld var den opp i orkan i kasta. Usikker på om jeg skulle dra til mor eller bli hjemme da jeg så meldingene. Jeg har fått skrekken for vind etter taket var så dårlig og jeg ikke visste hvor alvorlig alt var. Jeg ble hjemme.

 

I går gikk dagen i ett, snekkerne kom og så kom en rørlegger som skulle reparere røret nede i leiligheten som hadde ført til lekkasje.

Inn i mellom folk som kom og folk som reiste, holdt jeg på å skulle sende et dokument på mange sider. Til slutt måtte jeg kopierte alle sidene og så skanne dem inn igjen, da var de for store til å sende. Jeg fikk det til på slutten av dagen, sannsynlig kom det fram dit det skulle.

Slikt som ikke legger seg til tar på.

Skulle også ut å samle løse gjennstander, men fant ut det var umulig – en hel terrasse er revet. Og min evne i kaoset til å slåss med regn og vind føltes fraværende.

 

Det er godt bare å sitte her i dag. Tenne opp i ovenen og drikke varm drikke, mens pusene ståker med sitt.

Det var mørkt enda, da snekkerne kom. De bærer, river og bygger.

 

Jeg må inn på nettet i dag, for å se etter turer. Mellomste søster og jeg har planlagt en tur til sola, men jeg ønsker ikke å bruke alt for mange lapper.

I går begynte jeg også på et nytt algekurs.

I neste måned er medlemsutstilling i kunstforeninga og det har vært artig å ha med noe… men redd for jeg roter bort tida med alt jeg vil ha inn i den.

De filosofiske samtalene starter også opp igjen, noe jeg har lyst til å være med på til tross for dystre temaer.

 

Her jeg sitter er det godt å tenke at alt jeg skal kan vente. Vinden vil forsvinne både mer og mer utover dagen og jeg behøver ikke ut, men en gåtur ut i været har sikkert vært veldig greit. For i dag har jeg bare lyst til å være inne mitt eget hode.

 

Ønsker deg en nydelig tirsdag.

 

 

♥