Plutselig var det borte.  Jeg sovna. Da jeg våkna forsto jeg ingen ting. Hva hadde jeg glemt…

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Min lille ferie er over. Jeg var på plass, noterte planer og borra meg inn i arbeidet. Klar til å utføre og krysse ut.

Godt igang. Jeg var motivert og arbeidsmoralen var på topp. 

Fikk en telefon, faktisk ble det tre til sammen. Fra yngste som kom til mellomste i gårkveld. For hver gang hun ringte kom det noe i veien.

Tok pause da det endelig ble en samtale ut av det. Vi snakka om tannlege, hekling, farging og at øyet mitt har hovna opp.

Ring legen sa døtrene.

Etterpå gjorde jeg så, mens jeg smurte meg mat til lunsj.

Kanskje jeg ikke rekker å spise, tenkte jeg. Og det fikk jeg rett i. Fikk time og det var bare å kjøre til legen. Heldigvis var øyet bare plaga av noe som heter «sti» og som jeg har hatt før. Huska det da legen snakka om å legge varme på øylokket. Varme vaskerklutene.

Vanligvis er øynene mine omtrentlig like.

Da jeg var hjemme etter 1,5 time ble det mat. Dagens første måltid. 

Jeg gikk ned på kontoret for å jobbe mer, men da var all konsentrasjon fordufta, klokka var ettermiddag og sola skein etter iherdige regnbyger første del av dagen. Da jeg endelig gikk ut var himmelen iferd med å skye over.

Det var da jeg gikk inn og med det sovna.

Forvirra spekulerte jeg om jeg hadde forsovet meg til Teams-møtet, da jeg våkna. Altså bra i ørka.

Så dette var dagen sin.

Fikk bare utretta halvparten av plana jeg hadde satt opp for dagen.

Tor jeg skal legge meg supertidlig i kveld, stå opp og gyve på i morgen.

Jeg har lagt planer for hele uka.

Siste biten av innsats.

To uker igjen til utstilling og korte uker igjen til både flere ferier og avslutning av jobb.

Vaska noen av gardinene til museet i dag.

Plana var å henge de ut. Men det kan jeg nok ikke, eller kan jeg…

Og det viste seg jeg ikke kunne.

Vasken gikk ikke bra.

♥

For å få noe fram i lyset er mørket en bra bakgrunn. Kontrast er et godt virkemiddel.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Skal en formildel noe som er skikkelig søtt kan en bruke det samme teknikken. Derfor starter jeg med en kontrast. En musikkvideo som ikke er søt.

For det jeg skal vise et så søtt så søtt.

Mykt og søtt.

Eller…

Det var mykt og søtt.

Pusegutten vår.

Som forsvant.

Søtere enn melis og med noen klør som spisse nåler.

Det er Utfriluft som etterspør noe søtt denne helga.

Vi syntes Truls var noe av det søsteste som fantes. Det nærmer seg to måneder siden han ikke kom hoppende og sprettene med glade mjau.

Det siste jeg så var at han satt utenfor vinduet der jeg jobba. Etterpå var han borte.

Fikk spørsmål i dag, faktisk, da jeg satt å så på bilder av han mens jeg spekulerte på om jeg skulle legge han inn i dette innlegget. 

Spørsmålet var om det skulle spørres en synsk person.

Men Truls er nok borte.

Vi fikk fire fine måneder med en sterk og søt personlighet.

♥

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Når en drar gardinene fra og ser blå himmel når det er morgen, da…  Ja, da er dagen i gang.

Og det var den, starta med å ta en koppvask, det vi si bestikk. Stakk hendene ned i vannet og skar meg på en kniv. Heldigvis stoppa det å blø nokså raskt. Fikk sortert i klær og satt på en vask. 

Det er sol!

Klær kan henges ut og få masse frisk luft i seg.

Ni-timen står på og snakker om jordbær. Jeg er litt stiv i nakken og vil for mye. Eller føler jeg vil for mye, som jeg kanskje egentlig ikke vil. Slik som krever bilkjøring for ærend.

Hit og dit.

I går hadde jeg en fryktelig god dag, gikk i gang med slikt jeg ikke går i gang med. Som å begynne å montere en jakke.

Jeg drikker vannet mitt og ser ut på den blå himmelen. Det er torsdag og ferieuka mi er snart over. Jeg har et stramt program i de neste tre ukene. Skal redigere en utstilling, ha åpning på museet og uka etter er det besøk av en skole. Før jeg går inn i nye to ferieuker som jeg spekulerer om jeg omgjør til en. I tillegg må jeg til å pakke ned kontoret mitt…

Og nå ser jeg hva jeg gjør, jeg er så alt for mye i framtida, det er i nå-tida jeg skal være. Og den har sol og blå himmel.

Den har frø som spirer og skal plantes ut, den har løvetann og geitrams som skulle vært sanka.

Kan ikke la stresset som ligger latent ta over. Jeg må nyyyte det jeg har nå. Det er en kunst. Nå skal jeg ut i dagen og ta inn alt jeg vil ta inn. Det andre må bare få være.

Er du flink til å nyte nå-tid?

♥

Det er så godt å stå opp til en dag og ingen ting skal. Det er en kald onsdag med regnbyger.

Jeg lå lenger enn på lenge, klokka var 9 da jeg gikk på badet. Det knaker litt i denne kroppen, men jeg kan bruke tid på å slappe av. Strekke rolig.

Kjenne på at dagen er i gang.

Koke vann.

Har tatt på meg en shorts. Vurdere om jeg skal tenne opp i ovnen.

Legger sammen noe tøy i forbifarten. Svare på meldinger, spiller et spill på telefonen.

En ensom flue flyger gjennom luften og setter seg ned. Den skal få leve.

Plutselig er jeg i gang med gymnastikken som har vært på pause. Tar alle tre repitisjonene og det føles så bra. 

Vurdere en tur til sentrum, reparere noe tøy, avslutte ett av strikkeprosjekta… kanskje ta fram et stykke stoff og begynne å sy noe. Kanskje tegne…

Virketrangen er det ikke noe i veien med.

Jeg tar fram en blokk.

Og jeg gjør et forsøk.

En av tussene som jeg laga for mange, mange år siden får stå modell.

Utenom at hånden og fingrer er stive og vonde av det livet har sendt den veine, er øyet utrena. Det er øyet som nesten har den viktigste jobben med å dele opp en modell i avstander og former når en tegner.

Tenker jeg skal få nok tid til å trene på slikt når tida blir mi.

Ute regner det kraftig nå, var nesten haggelaktig.

Tror jeg må tenne opp i ovnen om jeg skal leke sommer inne med shorts.

Uansett, dagene er nydelig på det viset den er det på.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Nå var det godt med mat. Jeg smakte på de da de var ferdige. Det var virkelig godt med en pause nå.

For tidligere i dag bakte jeg runstykker, hadde i både gresskarkjerner og honning. Utenom masse grovt mel.

Og de smakte veldig godt. 

Jeg bakte dem til et møte i dag, men de som kom hadde spist.

Det var en vei til besvær.

Eller… jeg sa ok.

– Kjør på, sa jeg.

Det er en del husmasse og eiendom som jeg har ansvar for. Vil helst ikke tenke for mye å det.

I dag har jeg hatt både et møte og en runde med å tenke på akkurat dette.

Får prøve å lage en avtale.

Men akkurt nå er det full utkobling og en full kopp kaffe.

Etterpå tar jeg turen inn til mor. Men påsmurte rundstykker.

Andre dagen av ferien min er i gang, men det blir ingen barfottur i dag.

Liker du å gå barfot ute i naturen?

♥

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Med sol fra strålende, blå himmel. Ro i kroppen og fred i sjela. Det er 18. mai.

Jeg har starta dagen med å ta en del av en gedigen koppvask. Slik som samla seg opp når dagen skjer, vi er mange folk og er uten oppvaskmaskin. 

I går, på sjøveste 17. mai våkna jeg tidlig. Soverommet mitt ligger vegg i vegg med badet. Og der gikk den ene ut før den neste kom i ett, hørtes det ut som.

Til slutt sto jeg opp.

Det så ikke ut på badet, vann utover golvet, baderomsmatten var hengt ut gjennom vinduet og at det hadde skjedd ting det var tydelig. På badet er det to vasker der den ene har lekket i senere tid, så den er ubrukelig. Krana hadde stått og dryppet i denne dårlige vasken, derfor hadde vannet rent gjennom skuffene under vasken. Håndklær hadde blitt våte og hang over dusjdørene…

En trøtt hjerne skjønte nesten ikke hva den så.

Slik starta dagen. 

Jeg fikk hengt ut flagget.

Det første jeg grep fatt i da jeg kom inn på kjøkkenet var en blåfiol-bukett som holdt på å drukne i en for stor glassvase, så jeg stakk hånda i – .

Vannet ble pressa ut av vasen, det fløt utover benken og ned på golvet i strie strømmer. Så jeg måtte få tak i en ny rull med tørkepapir som er oppbevart i en kurv oppå kjøleskapet. Da jeg skulle få den ned reiv jeg ned noen kopper som som på toppen av en hylle. De falt ned på noen dessertskåler som sto på benken og de ble knust. Glasskår spratt utover hele kjøkkengolvet. Og sjøl om jeg støvsuga nøye, så fikk jeg hilse på flere av glassbrotta utover dagen. Men litt blod og glassbrott tåles, bare det blir tatt ut. Jeg hadde god hjelp slik. Og heldigvis var det bare mine føtter som fikk unngjelde. Og støvsugeren fikk enda en grundig omgang over golvet.

Før frokost og kaldt i lufta, ble det barforttur.

Mellomste var med på galleien, mens kjæresten beholdt skoa på. Nede igjen rekna hun 21 flått som krøyp på seg.

Ellers var det en slik fin morgen. Akkurat slik en nasjonaldag skal være. Som flagget gikk vi også til topps på den høyeste haugen.

Og nede hang det norske flagget bak nyutsprunget løv.

Det kunne ikke bedre være på en slik dag.

Vi hadde en god og sen frokost.

Det å kose seg er så viktig.

Endelig ble resten av dagen bestemt også.

Vi dro inn i «huset», som også ble kaldt ungsomshuset og er et samfunnshus. Her var vi samla mange av klanen, henta mor, hun fikk møtt broren sin, jeg fikk møtt opp til mange søskenbarn. Her er de fleste ut på aktiviteter.

Og gjengen min fikk vært med på natursti, møtt folk, slekt og gamle skolevenner.

Det er veldig koselig, men en blir også temmelig sliten.

– Blir dere med opp på kaffe, ba mor da det var ferdig.

Hjemme hos meg venta det mat i lange baner, både kalvedans og pavlova, stekt bacon snurra rundt dadler og pølse med brød. 

Det ble til at mor ble med oss, sa ifra til hjemmetjenesten og dura innover til meg. Senere kjørte mellomste og hennes kjære mor hjem, hjalp henne med slikt som hun må ha hjelp til.

Tror vi alle følte på at det hadde vært en dag som krevde sitt. Jeg ble likevel sittende og dingle foran tv-apparatet for å få med meg GP. Egentlig er det avstemminga som er det artigste. 

Så slik gikk dagen, kvelden og en liten bit av natten.

Nå er enda en dag gått, med barfottur, mat, litt hagaarbeid og masse sol. Jeg er atter aleine i mitt, gjengen er dratt og en ny uke står klar for å brukes.

Hadde du en fin nasjonadag?

♥

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Kjenner på et slags vemod. Vet ikke hvorfor. Noen ganger er det bare slik.

Tror jeg skal ta meg den lille turen… skal ikke nevne hvilken, føler jeg har skrevet nok om den.

Hvorfor skal jeg ha dette triste strøket…

Jeg har nettopp slått av pc’n, og går rett ut i en uke med ferie. Skulle egentlig ha to uker. Litt trist det, kanskje, men jeg valgte det sjøl.

Egentlig tenkte jeg å gå ut i pensjonisttilværelsen om bare noen få uker. Men har for mye arbeid til å rekke det. Så mulig jeg må utsette enda en av disse ferieukene jeg har igjen. 

Tre av gjengen min kommer hjem ikveld, jeg foreslo å hente dem på tettstedet inn i Tøndelag, både for handling og for å spise pizza der.

Det er veldig koselig. Heter til og med det der vi skal spise.

Morgendagen greier jeg ikke lande… ennå. 

De som komme ønsker en rolig feiring. Mor ønsker seg ut i samfunnshuset sammen med meg. Foreslo vi alle kunne spise lapskaus der, men så er det ikke servering av lapskaus der i år. Bare sodd.

Men så er det flere som syns jeg må ta med meg mor dit, for broren hennes skal også i vei, straks 90 han også…

Sjøl har jeg ikke lyst, jeg gjør det for å glede mor og broren hennes i så fall. Og gjengen min vil heller ikke være der hele dagen. Det er kanskje her noe av tristheten sitter, at jeg føler meg skvisa. 

For det skal ikke være enkelt.

Dette.

Alt.

Og i tillegg er det en slags kamp, fordi folk har ønsker som ikke samsvarer helt med slik jeg tenker, på flere hold. Strev som går på både jobb og eiendommen min. Det tror jeg er med på å lage dette vemodet.

Hormoner kan sikker påvirke. Tristessehormoner.

Og nakken, den er uvennlig og ryggen -.

Kjente det da jeg satt og jobba, ryggen kjentes som han tenkte å bestemme seg for å bli vrang. Men den har ikke blitt det. Og nå har jeg bestilt meg time hos ostopat for nakken. Han tar ikke bort noen prolaps, men musklene kan kanskje bli mer medgjørlige. Og kanskje er det bare dem som lager trøbbel for nervebaner.

Så alt blir bedre og alt er egentlig bra.

Jeg tror jeg må sortere i snørr og barter, ta med meg hele denne kroppen min ut for å få en naturboost. Og så skal jeg tenke på alt jeg har å være glad over.

Hepp 🙂

♥

Annonsørinnhold

Fredrik & Louisa🌸 Tusenvis av parfymer og deodoranter opptil 35% rabatt

Av og til er det greit med en enkel løsning. Du vet…mat. I går gikk jeg helt andre veien.

For mat må man ha.

I de flest matvalg tenker jeg gjennom valget. Og noen hyller på butikken eksisterer ikke. I hverfall de fleste gangene.

Et sted jeg liker å gå framom er 40% plassen med varer med nesten utgått holdbarhet. Da kjøper jeg, om jeg finner det, mat som egentlig er for dyr.

Så i går ble det et lår fra saktvoksende kylling som jeg stekte med masse forskjellige krydder. Skar mandelpoter i båter, krydra og slo over litt olivenolje og stekte de i ovnen. La etter hvert kyllinglåret på potetbåtene. Skar opp sjalottløk, hvitløk, tomat, chili og stekte. Mens det sto på plata gikk jeg ut for å plukke inn løvetannblad og geitrams. Geitramsen la jeg i panna og stekte med.

Slo til slutt over soyasaus og balsamicoeddik. 

Så det ble en spennende middag.

En skulle ha sanket dagen lang nå, naturen byr på.

I dag derimot, etter jobb, besøk hos mor og en tur innom butikken…ble det… Fjordland og prosessert nanbrød. Drikken ble Bris.

Kjøpte meg en pakke med nøtter, men ikke noe søtt. Bare jordbær.

Jeg gikk på vekt i dag!

Det er lenge siden, trodde ikke den virka en gang – men det var bare batteriene.

Det er fredagskveld, det er en god kveld. 

Håper du også har en fin kveld.

♥

Annonsørinnhold

Få oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Noen dager må en roe ned. La humla suse, så og si. Må også tenke på mat både til den og meg sjøl.

Etter en “vegg-til-vegg-teppe-dag», en av den ville sorten, trenger en å roe ned.

Dagen i går starta med meldinger og krav nesten før jeg sto opp. Og jeg sto ikke sent opp. En av meldingen var at tv’n til mor ikke kunne settes på. Sa jeg hadde en travel dag.

Så var det jobb.

Først nede i kjelleren til Teams-møte. Etterpå gikk turen ut til museet, det rørlegger og en til kom for å montere vann og sette inn ny oppvaskmaskin. Etter vannskaden på nyåret.

Og de styra og bala og til slutt var oppvakmaskina på plass. En som steamer og tar kort tid.

Jeg holdt på med den lenge, etter håndverkerene dro, uten at jeg forsto den. Til slutt satte jeg meg ned for å google oversetting, om jeg forsto det bedre da, når jeg fikk den på norsk. Men jeg greidde ikke å forstå og få den til å tømme da heller. Så til slutt ga jeg opp, stengte vannet og tok av strømmen.

Det er også et helt nytt oppvaskmiddel som skal brukes som jeg ikke vet hvor jeg får kjøpt.

Da hadde jeg jobba fra tidlig morgen til kvelds. I tillegg fikk jeg sendt en etterspurt avtale på kontorbruken hjemme med under halvparten av det jeg mente jeg måtte ha. Det er en utleierleligheta jeg foreslo kunne brukes når arbeidspllassen ikke fant kontor. Da føltes det ganske irriterenes å dedikere så mye av tida si til jobb.

Måtte fylle drivstoff og klarte å få tommelen i klem i bildøra.

Akkurat da måtte jeg spørre meg om hvilken dag dette var -. Den var da helt på styr…

Men jeg kjørte likevel innom mor, følte jeg ikke hadde kapasitet til å begynne med ennå mer teknisk prøving og leiting. Finne ut hva som gjorde at tv’n ikke virka.

Likevel, etter litt mat, fikk jeg det til. Så mor var glad etter en dag uten tv.

Derfor, etter dagen i går, tar jeg dagen i dag mer ro.

Men tanken er å gå ned etter hver, må jobbe litt. 

Tida krymper og det er mye jeg skal rekke og mer kommer på.

Nå har jeg ordna meg med frokost. Hadde noen bananer som snart var kastemodne, for de var overmodne. De passa akkurat til bananpannekake. Og så fikk jeg så lyst på egg og gaffelbiter. Med matcha-te og sitronvann å drikke før, ble dette bra. 

Og endelig greidde jeg å ta opp noen tørre røtter. Den ene er det liv i, den andre så mer tørka ut.

Jeg har aldri prøvd dette, overvintra Georginer. Men får jeg til den ene blir jeg glad. Og humlene og andre flygende nektarsamlende insekt blir sikkert også glad.

Slik så de ut i fjor.

Ute dryper det kaldt vann.

Regn heter det.

Tenker det har gjort seg med en skogstur.

Men får se.

I dag er det ikke dagen for stress.

Har du en rolig dag?

♥

Mandagen er et faktum. Grå og våt. Og jeg måtte bare ha en utmelding.

Annonsørinnhold

Utstyret som gir den perfekte kopp kaffe

Kjente det da jeg sto opp, energien strømma ikke direkte sprudlende gjennom meg. Helt greit, slik akkurat greit nok at det var slik.

Jeg var på plass til mandagsmøtet. Etterpå var det mer tungt, litt motvilje rett og slett.

Fant ut at det lureste var bare å pause.

Så her ligger jeg i sofaen og pauser det beste jeg kan.

Slik var det i går.

Helga var fin, den. Eldstemann kom og hadde mye å medele, for han hadde samla opp viten han følte han ikke hadde hatt noen å diskutere med. Og ennå holdt han nok mye inne. Det kan være krevende å «grave» i de mørkeste hjørnene av verden vi er en del av.

Han sov lenge og fra rommet hans hørte jeg prat, rop og sannsynlig urolige drømmer. Jeg sa at jeg troddet kanskje det var tungt for underbevisstheta hans, sjøl om han følte han takla det han kom over.

Men bra han snakker.

Jeg har vært mye redd for han gjennom åra, for noen av oss har mer uro, er mer utforskende.

Og han har sagt ved flere anledninger at hadde det ikke vært for meg, kunne redslene mine blitt sanne. Det er en nesten for stor «byrde» å ta innover seg, om en har hatt den type påvirkning.

Jeg har fått tilbakemelding om min egen familie og oppvekst, fra utenforstående, at vi; søskenbarna mine, jeg, onkler og tankter, var så rolige, ikke utagerende, bare tilpassa det vi voks opp i og hadde ansvar for, så det ut som. Nesten blodfattig, kunne det tolkes. Ingen så opprøret i ens indre, så klart. 

Så jeg var vant til at folk oppførte seg, ikke hadde jeg brødre, så jeg fikk nok sjokk da jeg fikke en sønn som skulle prøve ut alt han ikke skulle prøve ut.

Men til tross for dette, vi er også like, på et merkelig vis. Og vi har åpning for hverandre og liker å kommunisere.

Så vi snakker for oftest godt sammen.

Det ble liten tid til det vi skulle rekke. Han skulle lage render for potet og jordskokk.

Det ble en.

Jeg rydda i gammel kvist og kjente meg glad. Det var i fjor det ble tatt ned av kjæresten til mellomste. Og jeg hadde ikke kapasitet i fjor til å gjøre mer med det da.

Kjørte alt ned til bålpanna, samtidig tenkte vi å grille pølser.

Men tida gikk alt for fort. Det blåste også. Så bål fikk være bål. Vi spiste middag inne og måtte løpe ned til veien da bussen kom.

Disse to dagene var altså både fine og intense og bittelite grann nyttig.

Det er noko av det viktigste å kunne dele tid sammen, ikke alltid man har sammenfallende syn, men det må det være rom for. Ærlighet er det viktigste. Det og respekt + kjærlighet, blir en bra miks.

Hva syns du er viktigste, om det er overfor deg sjøl eller andre?

♥