Det var godt med middag, mat som passa veldig godt til en slik fantastisk dag.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En dag jeg skulle bruke bare på meg. Jeg sto opp til en sol som stråla fra en skyfri himmel. Hengte ut sengeklærne til lufting og åpna armene for dagen. 

Når jeg ser på YR, viser appen en drøm. Dager med sol og tempreturer som får det til å krølle seg i lykke. 

Og så ha ferie i tillegg.

Det er så mye jeg kan gjøre. I går fikk jeg kjøpt løpestikke. Den skal stå ved rabarbraen, der det vokser uhemma med ugress.

Så jeg gikk igang, fikk fjernet en del – men små tre vokser opp også. Fikk tatt opp rabarbraen i samme slengen. Når det er så fullt av andre ting enn det ikke skal være, blir det mindre av rabarbra. Jeg fikk tatt inn det som var. Nå står det i kjøleskapet med sitron, sukker og ingefær, skal stå der over natta. I morgen blir det syltetøy av dette.

Jeg fikk også satt ned de siste potetene, men er nok i seneste laget. Da jeg holdt på med dette ble jeg angrepet av klegg. Jeg ble ferdig, i full fart kan en si, men bør nok dekke over mer jord.

Det lå en enslig brun banan på kjøkkenbenken. Den fikk bli til bananpannekake.

Så fant jeg fram bikinien og tok på støvler. Og ja, skjønner det kan høres ut som en merkelig kombinasjon.

Men jeg skulle ned til sjøen og veien er mildt sagt variert.

Og så lå den foran meg, sjøen med krystallklart vann.

Det viste seg vannet var perfekt, friskt, men ikke kaldt.

Jeg begynte å kaste bort tang og fikk laget meg en fin renne til å svømme langs.

Jeg kunne ha bodd i sjøen, jeg svømte, jobba med tangen og livet kunne ikke være bedre. Skikkelig sommer.

Så fint at alt føles helt perfekt.

Telefonen ringte, om jeg ville bli med og spise – men jeg avsto. Ville være ved sjøen så lenge jeg kunne.

Men til slutt mått jeg opp igjen, det var da jeg oppdaga at støvler på fuktige føtter ikke var så greit. Det ble vakum inni støvelen og jeg var temmelig oppgitt av dette strevet.

Neste gang blir det ikke støvler.

Så gikk turen opp igjen. Gjennom jungelen.

Og middagen ble kryddersild, mandelpotet, rødbeter, koka nykål, kokt egg og rømme med et glass øl til.

Helt perfekt det også.

Fin lørdagskveld til deg.

♥

Halv syv sto jeg opp, men hva hadde det å si. En ny solfull dag sto klar til å brukes.

Jeg måtte også ned til veien for tømming av papiravfall. Litt kjølig så tidlig. Men lyset, sommeren og sola.

Jeg stoppa opp og så på all rødkløver. Jeg måtte ut og sanke, tenkte jeg.

Nå ble det heller ikke i dag. Men mye bra i rødkløver, så bør få tatt inn og tørka en del.

Sol som skinner gjennom blader. Gleden over dette.

Ved inngangsdøren har blomstrene fått fart på seg. De vokser.

Dagen går. Får blant anna vaska en dunpute. 

Så tar jeg og bretter ut solstolen, setter meg ned for å lese. 

Men jeg sovner.

Etter middag legger jeg meg på solsenga, sovner i den også. Så i dag ble en virkelig slapp-av-dag.

Nesten…

Jeg får skrevet mail til to snekkerfirmaer om tak og vegg på huset, må finne noen som tar oppdraget på et utslitt hus.

Får også jobbet litt med den nye pensjonistframtida. Meldte fra til Klp, regnet på skatt og fikk to vidt forskjellige svar.

Snakker med lillesøster som er bekymra for varmen hos mor. Sier til henne at jeg kanskje ikke drar dit i dag. Men har ikke samvittighet til ikke å gjøre. Sender melding og får vite at lillesøster har dratt også.

Da blir jeg hjemme, går ut av bilen og virrer litt…

Noe med bestemmelser og planer.

Går så ned for å hente opp papirdunken.

Går over veien -.

Plutselig er jeg på tur nedover jordet. Graset vokser høyt og hullene i marka etter kyrne er dype.

Det går heldigvis bra, ingen benbrudd i dag. Skogen har den samme utfordringen, at en ikke ser skogbunnen.

Men på en tue vokser gauksyreblad i mengder.

Hilser også på en uutsprungen tistel.

Så ligger fjorden der.

Da jeg gikk nedover tenkte jeg litt på bading. Men fjæra gikk nesten helt til det sjøbunnen går bratt nedover.

Ute på sjøen toppa bølgene seg hvite.

Sjøen slo mot berget og speila et fargespill.

Sjøl satte jeg meg ned i sanden, så på steinene.

Fant noen som jeg lekte meg med.

Før turen gikk opp igjen. Sol som filtreres i en bregne.

Turen gjennom skogen gikk bedre enn frykta.

Det samme gjorde den bratte enga med alle hullene.

Oppe igjen smakte det svært godt med et stort glass vann.

Godt med en slik rolig dag der dagen fikk rusle avgårde i sitt eget tempo.

Men i morgen må jeg handle for mor. Og så er jeg bedt på et lite søskenbarntreff om kvelden.

Det blir nok trivelig.

♥

Sola glir bak fjella og jeg glir ned i stolen. Dagen er brukt opp.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.

Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.

Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.

Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.

Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?

Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det. 

Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt. 

Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.

Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…

Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.

Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.

Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.

Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.

Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.

Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.

Dette var noen av uplasserte planer.

Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.

Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.

Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.

♥

Jeg er ikke riktig der, men det er en milpel. Noe jeg så fram mot, her er jeg.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen starta tidlig, de siste etter helga skulle reise.

Mellomste og hennens kjære. 

Helga har vært travel med fullt innhold. 

Fredag og jobb. Museet og innkjøp.

Her er jeg hjemme igjen på fredag.

Om kveldne kom de to som allerede er nevnt og eldstemann. Maten er nesten en tradisjon etter jeg fant den i et blogginnlegg for lenge, lenge siden. Fajitas. Gjengen hjalp til.

Meste dag var det besøk hos mor, rømmegrøt fra jonsok og nydelig vær.

Før vi reiste, kom et regnskyll. Da hadde parasollen blitt satt ut. Den har hatt et par års pause.

Hjemme var det matoppordning, men likevel ble det en ganske tidlig kveld. For neste dag skulle vi alle ut til museet. Tidlig.

Mellomste hadde tatt på seg synging. Samboeren ble også med på opptreden.

Og det kom både barn og voksne, men vi hadde hatt plass til flere.

Min siste dag med aktivitet på museet.

En nabo ville vite om jeg kom til å savne museet.

15 år er et stykke tid.

Og sannsynlig vil jeg føle vemod og dveling ved en tid som var. Slik en alltid gjør inn i mellom. I alle fall jeg.

Men akkurat nå er det gleden over å ikke ha stresset hengende over meg. Her er jeg ferdig med gårsdagen.

Nå har jeg fire arbeidsdager igjen, men med overtid betyr det bare fem arbeidstimer. Og akkurat det skjønner en tidsoptimist som meg til og med at ikke går. 

Men nå er det først tre uker ferie.

Tenk å våkne til dette.

Full sommer og sol.

Jeg fulgte datter og kjæreste ned til bussen.

I går dro sønnen, vi kjørte han rett over fjellet til buss og pizzaspising. Vi trodde vi måtte bestille to, men det holdt med en stor pizza. Ble fort mett etter dagen.

Vi kjørte han ned til bussen før vi tre andre kjørte hjem.

Da var vi alle så slitene at vi orka ikke være mer sosial og avslutta dag.

I dag skjønte jeg at de siste dagene hadde vært krevende, for jeg ble skikkelig kroppssjuk. Helt elendig så kroppen vrei seg, men det var ikke noe særlig som kom da jeg begynte å brekke meg. Nå er det slutt på slikt. Slutt på å presse seg.

Jeg har ferie. Rett og slett ferie.

Og det er høysommer.

Og jeg nyter så inn i hampen.

Har ingen planer…

…eller nesten ignen planer.

Livet er herlig.

♥

Jeg fikk lyst til å dele det igjen. For av og til er folk for flinke til å blande sine egenskaper når de tolker andre. De spør ikke etter hva folk vet, de tar utgangspunkt i det de sjøl vet. Og det kan føles misforstått.

Dette innlegget ble skrevet etter å ha datet en fyr. Han kom med en del råd uten at han sjekka hva jeg visste.

Jeg kan si at det ikke ble oss.

23.02.2014 19:01

Vi er fryktelig flinke til å sette hverandre i bås. Er du slik du ja, akkurat! En veldig begrensende egenskap vi har de fleste av oss.

 

Jeg har den garantert. Og jeg veit hvor fryktelig irriterende det er når noen går ut fra at dem veit-.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Når folk tror at jeg er slik eller sånn og ikke prøver å bli kjent med den jeg (føler jeg) egentlig er.

“Hun er sosial”, sier vi, eller “han er ikke flink med barn”. Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. “Hun kommer alltid for sent”. “Han glemmer alltid noe» …for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.

Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.

Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg, er det provoserende. Da kan det være at provokasjonen  stemmer- eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.

Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.

 “Jeg er ingen du har møtt før”. 

Kanskje det er verre å ta inn over seg et slikt faktum, fordi erfaringene vokser med åra. Når erfaringene vokser, tror vi at vi veit så mye mer. Ikke like lett å være ny og frisk i hodet.

Men ingen liker å ikke få en sjanse i gammelt tankegods.

Og kanskje et tungt tema en søndags kveld, når det meste er uavklart, når kjøkkenkranene er slik passe tørr. Når noen skal reise og noen skal bli og det meste er slik en ikke veit.

Jeg ser ut i det blå, jeg ser etter krystallkula og tenker at det blir nok slik det skal uansett. Alt blir slik det skal.

Jeg vil leve, jeg vil lære, jeg vil holde øynene åpne og håpe at de nye inntrykk får plass. For alt er nytt om alt er gammelt og repriser på det som har vært. For du er ingen jeg har kjent før, for alt er nytt, på nytt og på nytt og på nytt igjen. Bare vi holder øynene friske.

♦

En søndag for lenge siden, der mellomste datter skulle reise aleine ut i verden, lekkasje på kjøkkenet som førte til stor renovering.

Kjøkkenet ble ferdig da sommeren var en realitet, datter kom etter mange måneder og mange opplevelser fram til LA, der vi møtte henne. Og han fyren ble ikke blid da jeg trakk meg, for det er så alt for mange en ikke vil ha. Noen behøver en ikke en gang å møte.

For alt blir slik det skal. 

♥

Å ønske seg til skogs er bare fint. Når en må kan det være en viss motstand.

På søndag måtte jeg.

Jeg skrev om det for et par dager siden.

Om at vannet i kranene var borte. Dette skjer inn i mellom for vannet er fra en brønn.

En brønn langt opp i skogen.

Så etter en lengre pause, da var regnet kommet, tok jeg på meg støvler.

Det er en tur over enger, opp og ned bakker.

Denne gangen i høyt gress som var vått.

Oppe var brønnen omtrentlig tom, det sildra vann ned i den – men det hjelpte tydeligvis mindre. Bare lokket på denne brønnen er så tungt, et gedigent sementlokk.

Vannet kommer fra en elv en del meter lengre borte. Tror det var i fjor vi oppdaga inntaket som går nede i jorden, fram til da hadde vi trodd vannet kom gjennom slangen som ligger oppå bakken. For før var det ikke vi som tok oss av det. Det bodde menn som tok ansvaret med dette. Flere av mennene ble gamle, syke og så var livet deres slutt. Vi har flere brønner og flere husstander rundt omkring som tar ansvar, men akkurat denne som fører til huset mitt er vi noen få husstander om.

Jeg satte meg ned ved elven for å krafse vekk gus og stein, som hadde lagt seg over silen. Ikke så jeg silen under grusen og vannet ble grumsete av å bruke et redskap for å få bort det som hadde samla seg.

Slangen som lå oppå bakken hadde vanninntak, men sannsynlig hadde vannet stoppa av luftbobler inne i slangen.

Da jeg satt der ved elvekanten, etter regnet, ble jeg angrepet av horder med fluer og mygg. Jeg skvetta vann etter dem, tok vann i ansiktet og om det hjalp er vel mer usikker. Men til slutt var det uutholdelig å sitte der og jeg tenkte jeg at det måtte være bra nok, så så vidt et drag i vannet som kunne tyde på innsug.

Nede ved brønnen fossa vannet inn. Heldigvis.

Fikk også ut luftbobler i slangen som ligger oppå marka og vannet gikk til slutt i den slange også.

Da gikk jeg ned.

Bakke ned…

…og enda mer bakke ned.

Rund blomstrer det nydelig.

Juni byr på.

Så var det bakke opp.

Og enda litt mer bakke.

Til slutt var jeg nede i mitt eget hus. Og det gikk en stund før vannet var tilbake i kranene.

I dag, ett og et halvt døgn etter, er trykket igjen normalt.

Vann i kraner og vann ned fra himmelen, så skal ikke klage på for lite vann.

Super tirsdag til deg.

♥

Ny dag, gammel sol, sommer og alt slik vi liker. Det er premidager for mennesker.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tror de fleste liker sommer. Jeg gjør det i alle fall. Skikkelig godt.

Tidlig i dag, før jeg orka å se hvor mange klokka var, var det er skvalder av kråker utenfor. Men jeg gikk igjen inn i drømmer og søvn.

Halv sju var dyna ferdig med jobben for denne natta. Slik varmkjølig satte jeg opp vinduer og dører, frisk luft inn. På kjøkkenet sto det åpent og så klart på soverommet.

Så på noen planter som står i vann, hadde de rota seg?

Vaska speil, vask og slikt på badet.

Koker meg vann og slo det i et glass for temperering.

En liten koppvask ble lagt i vann. Oppdager at et glass er borte og tar en runde, men det er ikke å finne. Kanskje det hadde blitt knust, får høre med sønnen. 

Det skal bli varmt, sol, blå himmel i dag også. Enda er det overskyet. Temperaturen ute er like under tyve grader.

Tanken er å vaske over et par golv og det må skje snarest, ikke for det, huset er bygd slik at varmen ute ikke får så godt tak inne.

Opprinnelig var plana å gjøre dette i går, men jeg ble så lat. Da jeg tenkte å gå ned til sjøen for å bade, la jeg meg istedet på solsenga og der sovna jeg. Orka ikke en gang å lese bok.

Så alt tenkte, både ute og inne fordufta i latskap. Men tror jeg trengte det.

Helga er avslappa, tenker å ringe en av sommervertene for i morgen, om alt er forstått. Jeg har bare en søndag igjen i jobben min, men har et ansvar.

Må også ta meg en handletur.

Mellomste søster med mann skulle kanskje en tur hit denne helga. Muligens stikker jeg framom dem om de er her, når jeg skal ta en handletur. Da må jeg ta med badedrakt, de bor helt nede ved sjøkanten.

Helga er i gang, fin med sommer på.

Bedre kan det ikke bli.

Håper du har en nydelig helg foran deg?

♥

Av en heller annen grunn ble jeg vekt av alarm klokka tre i natt, men jeg sovna raskt igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Klokka sju er det på tide å stå opp, til en fri dag, til en fredag, til en uke ferie.

Til sol og varme meldinger.

Og ingen avtale.

Jeg kan både gjøre masse og ingen ting gjøre…

Vaskemaskina durer, en vask som skal henges ut og samle lukta av syrin og sommer.

Det er en slik herlig følelse å sitte her, kjenne på dette.

Et blomsterhav av glede. Og noen tanker som prøver å hoppe opp og forstyrre idyllen. De klapper jeg mykt ned, slik at de ikke skal bli lei seg. De får komme tilbake og få plass når det er deres tur.

I går henta jeg mor og fikk behandling for føtter.

– Lenge siden dere har vært her nå, sa fotterapeuten.

Vi påsto begge at vi var her i høst, før jul.

Men nei, det viste seg det var et år siden.

Mine føtter var full av fliser, for jeg går mye barføtt.

De ble plukka ut.

Og min egen doktorering for noen uker siden hadde heller ikke vært vellykket. Men heldigvis ikke noe som har laga trøbbel. 

Så er klokka ni og jeg får et varsel på mobilen. Det er et møte og tenker at en times jobb går sikkert bra.

Jeg setter ikke på kameraet, bare hører og jobber med mitt.

Får vaska en stygg plate, klipt stilker på blomstene jeg fikk om dagen.

Tenker jeg skulle teste om jeg fikk syrinbuketten til å vare lengre også.

Her henta jeg de ultemate sommerrosene i mors hage i går.

Duften, jeg slår krøll på meg av å nyte det som treffer nasen min.

Etter møtet fikk jeg hengt ut den første maskina med klær.

I blomsterhavet.

Ser framom potetene jeg satte, jo da, de kommer.

Skal jeg bade i dag, tenker jeg.

Dagen er enda lang, den skal bli varm.

Og jeg har fri.

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

Plutselig var det borte.  Jeg sovna. Da jeg våkna forsto jeg ingen ting. Hva hadde jeg glemt…

Min lille ferie er over. Jeg var på plass, noterte planer og borra meg inn i arbeidet. Klar til å utføre og krysse ut.

Godt igang. Jeg var motivert og arbeidsmoralen var på topp. 

Fikk en telefon, faktisk ble det tre til sammen. Fra yngste som kom til mellomste i gårkveld. For hver gang hun ringte kom det noe i veien.

Tok pause da det endelig ble en samtale ut av det. Vi snakka om tannlege, hekling, farging og at øyet mitt har hovna opp.

Ring legen sa døtrene.

Etterpå gjorde jeg så, mens jeg smurte meg mat til lunsj.

Kanskje jeg ikke rekker å spise, tenkte jeg. Og det fikk jeg rett i. Fikk time og det var bare å kjøre til legen. Heldigvis var øyet bare plaga av noe som heter «sti» og som jeg har hatt før. Huska det da legen snakka om å legge varme på øylokket. Varme vaskerklutene.

Vanligvis er øynene mine omtrentlig like.

Da jeg var hjemme etter 1,5 time ble det mat. Dagens første måltid. 

Jeg gikk ned på kontoret for å jobbe mer, men da var all konsentrasjon fordufta, klokka var ettermiddag og sola skein etter iherdige regnbyger første del av dagen. Da jeg endelig gikk ut var himmelen iferd med å skye over.

Det var da jeg gikk inn og med det sovna.

Forvirra spekulerte jeg om jeg hadde forsovet meg til Teams-møtet, da jeg våkna. Altså bra i ørka.

Så dette var dagen sin.

Fikk bare utretta halvparten av plana jeg hadde satt opp for dagen.

Tor jeg skal legge meg supertidlig i kveld, stå opp og gyve på i morgen.

Jeg har lagt planer for hele uka.

Siste biten av innsats.

To uker igjen til utstilling og korte uker igjen til både flere ferier og avslutning av jobb.

Vaska noen av gardinene til museet i dag.

Plana var å henge de ut. Men det kan jeg nok ikke, eller kan jeg…

Og det viste seg jeg ikke kunne.

Vasken gikk ikke bra.

♥