Den stille uke

 

 

 

Grått og forholdsvis stille, etter veldig mye vind. Vær og føre… vi er i den stille uke.

 

 

 

Været har ikke vært stille. Og det skal visst bli en del vær i denne påska.

Jeg tok meg påskeferie, men må en liten tur ned kjellerleiligheta for hjemekontor. Et par ting jeg må få unna. Men jeg haster ikke.

 

Trenger ro.

 

Hadde middagsgjester på søndag med potetball, dip og kjøtt med appelsinris til dessert. Maten ble vedig mektig.

Det ble faktisk en for stor innsat, i går var jeg ødelagt.

Blir lei meg over å greie så lite. Håper og tror på bedring.

 

Men jeg har fått påska i hus. Det koser jeg meg med.

 

 

Jeg koser meg også med å plante planter ut i krukker.

 

 

– Og at snøklokkene stikker opp.

Sjøl om disse klokkene ikke ser helt slik ut som jeg syns de skal se ut. Så må nok plante flere typer.

 

 

Og vinden, i går gikk sjøen hvit innover i fjorden.

 

 

Litt senere i påska kommer jentene hjem.

Jeg har kjøpt inn lammestek, så da blir vi sittende rundt spisebordet.

 

 

Jeg satte kvister i vann, da jeg beskjærte epletreet for noen uker siden. Spent på om epleblomstene vil sprette. Pyntet det med glasspynten som lyset lager så fint skinn gjennom.

 

 

Greier ikke å huske hvor jeg kjøpte det, har prøvd.

Det var i en museumsbutikk, men hvor…

Spørs om det  kunne være Jamtli i Østersund. Et fantastisk fint museum.

 

Det føles godt med påske. Sjøl om jeg har ting jeg må gjøre.

Som at jeg er med i en valgkomite.

Syns det er plagsomt å ringe rundt til folk for å høre om de vil sitte i styret. De fleste har ikke ønsker om slikt.

Håper likevel jeg greier å komme i mål i dag.

 

En dag uten de store hendelsene.

Bare være til.

Bare enkelt være til.

Det er nok.

 

Hvordan har du det i den stille uken?

 

 

 

 

Ikke tenke

 

 

 

Vår, påske og snart april. En av de beste tidene på året. 

 

 

 

Likevel våkna jeg med det tankene, tanker i fart, tanker som skal tenke alt. Slik det bruker å være de fleste morgenene, når jeg våkner første gangen.

 

Helst før jeg bør stå opp.

 

En morgen var det kommunalt planprogram som føk rundt i topplokket.

Og det er helst flere problemstillinger som surrer samtidig.

Står jeg opp da, vil jeg kjenne at skuldrene har en unaturlig posisjon, veldig stramme.

 

I dag, en lørdag som bare har handling på programmet…sammen med mange andre ting jeg ønsker å komme i gjennom. Noe med den lekne, rene, sprudlende påska med pynt og kvister og bare kunne slå krøll på seg av bare kos.

 

Da jeg våkna i dag var det surr, igjen.

Og der, i den søvndrukna hjernen la jeg en strategi for akkurat dette.

Strategien var virkelig bra, tekte jeg-.

 

Så nå trodde jeg at dette kunne jeg skrive om.

 

Men så er det bare at tanker en tenker i grålysninga er en egen evne til å fordufte som røyk.

 

 

 

Det har nok skjedd denne gangen også.

Jeg får ikke tak i det.

 

Det eneste som sitter igjen er at jeg ikke skal tenke.

Altså, når jeg våkner så skal jeg ikke gjøre det jeg gjør.

Jeg skal ikke tenke.

 

Sikkert lurt, men hvordan får jeg det til?

 

 

Ett glass og så spenning

 

 

Lime i glasset, det er sen morgen foran en ny dag.

 

 

 

Har valgt en sen start i dag, har mye å gjøre, men også mye overtid.

En ballansegang.

 

Nå har jeg både meditert og tatt solhilsen, denne lille yogaøvelsen. Dusjet og pakka veska.

 

Dagen er som følgende; kontor, legetime, møte og til slutt en gang i kveld ankomme mor. Overnatter der og hun ble glad da jeg fortalte hva jeg tenkte.

Har ikke vært hos henne siden fredag, så jeg har fått tilbake mitt liv. Men noen overnattinger tar jeg. Hun har aldri vært alene i sitt liv.

 

Jo, sa hun i en samtale, like etter du ble født – altså jeg.

For da var far ut på båt.

Men jeg var nå der, sa jeg.

 

Skjønner henne likevel, ikke så mye selskap i en baby, kanskje.

Nå er hun likevel alene, til sommeren fyller hun 89 år. Det blir mange år sammen med noen, og de aller fleste åra med far.

 

Livet-.

 

 

 

 

Ett glass lunka vann med lime er god start på dagen. Nå er glasset straks tomt og jeg må ut i verden.

Har forresten et lite spenningsmoment foran meg.

Bensintanken viste rødt like før jeg kom hjem i går.

Til sentrum er det nesten to mil, håper jeg kommer meg fram og får fylt før det er helt tomt.

Noe spenning må en ha, og har en ikke må en lage det seg…

 

Superfin dag til deg, håper du og alle andre har nok energi på tanken, uansett hvilken tank.

 

 

 

“Kjære kylling”

 

 

Knall og fall på livets autostrad. Resultatet er at ord og innhold flakser sin vei.

 

 

 

For å være ærlig, jeg blir så lei av å skrive om utfordringer. Når det kjeder meg slik, hvordan kan jeg ikke kjede andre -.

Hodet blir helt tomt.

Jeg har vært på nok et besøk til tannlegen. Legen ringte om fortsatt for høye leververdier, det som er positivt er at jeg må vente ennå to uker med å ta sprøyta jeg ikke liker.

 

Helse, økonomi og energi er ikke på parti.

Og det blir ikke bedre av å psyke seg ned med slikt.

 

 

Så jeg må gjøre en øvelse på å se på det som er bra, for det er alltid noe som er det.

 

  • Har nevnt sprøyta jeg ikke skal ta ennå på et par uker, det er godt å tenke på.
  • Jeg har meditert nesten hver dag, men må nok se lengre fram etter effekt.
  • I går satte jeg meg ned for å tegne, men økta ble kort.
  • Det er snart påske, det betyr at våren er godt i gang. Utenfor soverommet mitt står en selje med gåsunger på.  Skal ta inn noen kvister.
  • Jeg har endelig montert en genser og ble fornøyd.
  • Faktisk er jeg i gang med å strikke sokker.
  • Og angående påska, noen av barna kommer hjem. Usikker på hvilke dager og om kjærestene er med. Vurderte baking i dag i forbindelse med påska, men det var ikke riktig dag til slikt.
  • Ellers har jeg hatt flere besøk. Ene var en nabo, hun kom med kommentar som fikk meg til å skjønne at hun ikke har vært her på mange, mange år. Litt flaut. Fikk en nydelig plante.

 

Har tenkt en del på år som har gått og muligheter som er passert. Så jeg må finne de mulighetene jeg kan glede meg over .

Ser mye går på det mine barn gjør. Når yngste får produsert en film, mellomste lager en sang eller eldstemann mekker musikk. Ja, nå har forresten mellomste lekt seg med å lage musikk også. Men hun har så mange småburleske innfall, nå er det småe snutter med sanger om mat hun har laga og lagt ut på Insta.

 

Vil dele den ene med dere.

 

 

Om å tenke og gjøre

 

 

 

Det er lett å legge planer. Det er så lett å tenke hva en bør gjøre-.

 

 

 

Gjennomføring er ikke like enkelt.

Er min erfaring.

Om meg sjøl.

Og jeg har levd noen år med å være meg.

Jeg har mang en gang spurt spørsmålet om hvorfor det er slik.

Spørsmåla har jeg stilt til meg sjøl-.

 

Jeg kan tenke at i kveld skal jeg legge meg tidlig. Da kan det godt hende jeg gjør det motsatte !

Det har også skjedd at når jeg har fått i oppdrag om å gjøre slikt jeg liker, så har jeg i stedet gått i gang med ting jeg ikke liker. Spesielt om det er noen tidsfrist. Dette er kanskje noe annet, men likevel litt av det samme.

 

 

Opp gjennom årene har jeg satt opp smarte planene for det gode liv. Dere vet; trening, kosthold og sunt fra ende til annen.

Noen ganger har det fungert.

En stund.

 

Akkurat nå er det mye i livet mitt som har krav til tankemønster.

Det har liksom vært noe i årsvis.

Kanskje det er akkurat det…

 

 

Livet kan en ikke gjør noe med, ikke regn eller sol eller bestemmelser som blir tatt utenfor områder en har påvirkning.

 

Jeg leser mange steder råd og forslag om meditasjon. Og jeg har prøvd mange ganger.

I helga gjorde jeg en avtale med ene jenta mi om å starte på. Så på mandag satte jeg meg behagelig til. De par dagene etter har jeg også satt meg til. Og jeg øker tiden, ikke mye, men litt.Jeg var oppe i litt over 10 minutter i dag.

For jeg velger å gjøre det veldig fritt, setter meg ned bare for å finne ro, la tankene lande, tømme hodet for problemtanker, planlegginger og drømmer.

I morgen må jeg huske på å sette av slikt som plutselig river meg ut av tilstanden.

 

Så nå håper jeg at dette ikke går over. Og at det er med på å styrke meg i livet jeg lever.

 

Mediterer du?

 

 

En helg nesten uten bilder

 

 

Men for mitt indre har jeg mange fine bilder. Strålende sol og vakre himler.

 

 

 

 

Riktig nok ikke de høy temperaturene, men de har vært på plussida.

Vi har drukket kaffe ute.

Vi har vært på litt tur.

 

Etter jobb på fredag gledde jeg meg vilt. Jeg skulle hjem og yngste kom hjem for helga.

Jeg kjørte hjem på tørre, bare veier etter en tur innom butikken for mat.

Pai med chèvre, squash og tomat.

 

Og helga har vært fin.

Vi tok en fullstendig slappavhelg.

Mye snakk.

Mye som vi følte behov for å snakke om.

 

Siste natta morfaren var med oss, yngsteberta var med og heldt vakt gjennom natta.

Vi to andre har snakka om hvor godt det var å ha henne der, hun har en evne til å være så til stede.

Tre generasjoner.

Det var fint å kunne snakke med henne om denne spesielle natta.

 

Og det var mye anna som ble tildelt ord.

Vi fikk oss en kort skogstur i sola, før middag og bussen tilbake. Fotoapparatet fikk være igjen hjemme.

 

Foto: minsteberta da hun skal reise, jeg går ned litt før henne

 

 

Det har vært en god helg.

Vi avtalte at vi skulle begynne å meditere. Det må jeg huske i morgen tidlig og rydde litt tid til det.

Tror det vil være bra.

 

Fra en kjøretur i vakkert lys på lørdagskvelden

 

I morgen er det jobb, to møter og planlegging for møter både tirsdag og onsdag.

Planer om å arrangere et seminar, men kan man…

Tida vi er i vanskeliggjør planer. Men en kan ikke stoppe for det.

 

Ønsker dere en riktig fin og god uke.

 

 

På vei

 

 

 

 

 

Dagene og tiden. Som minner står de igjen. Det er torsdag og solen glitrer i tynne grener.

 

 

 

 

Det er jobb og det er å pakke baggen for å dra hit og dit.

I natt har jeg sovet hjemme, men i kveld skal jeg ikke.

 

I går var jeg borte.

Tid.

Men sola var tilstede i går også.

 

 

Jeg ønsket å fange den i bilder.

 

 

Sola som skein over mitt barndoms rike.

 

 

Slik går dagane, som det sies.

Jeg vet ikke så mye mer.

Enn at dagene går og jeg prøver å finne dem før de er over.

 

Gratulerer Nunni

 

 

I dag er det 24 år siden første gang jeg fikk holde deg i armene mine.

 

 

Du kom som ei kule, lang og smal.

Visste tidlig hva du mente. Full av uttrykk og følelser.

Du har delt mye glede med oss i rundt deg.

Så glad for at du kom til oss.

Her kommer noen bilder av deg, jenta mi.

 

Her har du fått en bamse, og gleden var nok stor.

 

Første skoledag var en spennende dag.

 

 

Dette bildet er så fullt av uttrykk, Sommer og soleia under haka, barndommen med alle leiker.

 

 

Bading i fjellvatnet som vi så ofte drar til. Du hadde blitt ungdom.

 

 

Ett annet sted vi har dratt en del ganger til, både for bading og for å henge mellom trærne.

 

Og siste bildet har jeg lånt og viser to av dine store interesser; filming og skating. 

 

Foto: Jenteskate, Trikkestallen

 

 

Håper du har en fantastisk fin dag i dag, med alle som er glade i dag.

Og så gleder jeg meg til å høre all lyd du vil samle.

Hurra for deg.

Gleder meg til å få feira deg hjemme om litt.

 

Stor klem.

 

Tenner, drømmer og livet sjæl

 

 

I natt drømte jeg ville drømmer om folk, bilkjøring og det vanlige, når verden byr på nok.

 

 

 

Nå er det en enkel pause i alt. Pause i mitt eget hjem, med sola glimtvis over stueveggene. Fjella utenfor er dusa ned i et slør av sludd.

Tannlege timen er atter over.

Jeg har om dagen en serie av slike besøk. Flere tenner som har tatt dagen. Jeg går på slikt som skal ta ned immunforsvaret i kroppen min, men ikke noe av det sto på listen for å få reduksjon på tannbehandling.

Så det blir et spørsmål om tenner eller vedlikehold av hus.

Ingen artig situasjon.

Så det var nok dette drømmene speila.

 

 

I går hadde jeg et møte som jeg ikke direkte hadde sett fram mot.

Nå er møtet lagt bak. Møtet gikk bra og jobben med dette snart over.

Jeg hadde også konsultasjontime over telefon med sykehuset.

Legen fortalte at  verdiene i levra var for høye. Hvordan er det med alkoholbruken din, fikk jeg blant anna spørsmål om-.

Trur legen på svaret mitt, tenker jeg etterpå. Men uansett har det vel egentlig ikke så mye å si, så lenge jeg vet at jeg snakker sant. Uansett, det kan godt komme av medisinene. Så nå skal jeg holde opp med det det ene i to uker. Er litt usikker på om jeg fikk diagnosen i 2017 eller 2018, men i løpet av den tida har det vært ett eller annet problem.

 

Nå har jeg fri, er hjemme, ild i ovnen og te i koppen.

Jeg skal være hjemme til i morgen, da er det atter jobbedag og etterpå overnatting hos mor.

Det går greit å være der anna kvar dag. Hun likte det ikke da jeg foreslo det. I går var det en måned siden far døde. Hun syntes tida har vore lang.

Og det har den kanskje.

Godt å se hun håndterer det såpass bra. Vi vil at folka rundt oss skal ha det godt. Til tross for sorg.

 

I natt ønsker jeg meg rolige drømmer.

En har bare ett valg, håndtere utfordringene sine. Det hjelper lite å syns synd i seg sjøl. Men tannløs har jeg ikke ønske om å bli.

Må da kunne bite fra meg…

 

 

Vær og hverdag

 

 

 

 

I dag vurderte jeg å gå rett til sengs da jeg kom hjem. Sovna i stedet i stolen.

 

 

 

 

Det regner og blåser. Skikkelig slik været kan være på nordvestlandet.

 

Jeg kjørte bortom fjøset da jeg kom hjem, fikk henta en sekk med ved. Da jeg skulle kjøre tilbake, sendte hjula kaskader av våt jord over bilen. Regner med det har regna vekk til i morgen.

 

Før jeg kom meg inn, tok jeg turen ned til veien for å hente opp søppeldunken. Den var blåst overende.

Ble skikkelig våt av regnet som hølja ned.

Godt å komme seg inn, godt å få av seg det våte tøyet.

Godt at jeg hadde ferdig middag fra i går.

Fryktelig godt å være hjemme.

 

 

Jeg hadde overnatta hos mor. Kom meg tidlig avgårde til jobben, skulle levere bilen til EU-kontroll først.

Og så traske jeg ned til kontoret med trampe skritt.

Alt for lite tid til Teamsmøtet.

Så jeg gikk på.

I blåst og regn.

Rakk møtet.

 

Oppdaga at føttene var helt i ulage resten av dagen. Haika derfor tilbake til verkstedet med kollegaer, for været var også blitt enda verre.

Kontrollen var verre enn jeg tenkte, både hva det kosta og hva de fant ut.

Jeg kan ikke la slikt ødelegge.

Verken vær eller økonomi.

Men akkurat nå trenger jeg ikke flere utgifter. Det er bare at ingen spør meg om akkurat slikt.

 

En dag breddfull av hverdag.