Det durer. Dagene durer forbi. Handlinger og gjøremål.
På kjøkkenet durer det i maskinen som roter sammen brøddeig. En stund siden jeg har bakt. Må bruke ovene i leiligheten nede fordi det bare er varmluft som virker på min oppe.
Ikea produkt…
Både steikovnen og kjøleskapet synger nok på siste verset og oppvaskmaskinen bukket under for flere år siden. Men foreløpig finnes løsninger.
Ovnen nede er ikke helt kurant, men jeg skal ned å jobbe – så da er jeg der mens brødene steker.
Det er dager med gjøremål, skreiv jeg i går.
Og jeg fikk stekt brød.
Jeg hadde glemt hvordan jeg satte på pc’n, det vil si, jeg fikk den ikke på. Jeg ble helt skjelven av å gå inn i dette som har vært det jeg har jobba med. Tydelig at kroppen sliter med det jeg har pressa den igjennom.
Senere på dagen dro jeg på et møte med vennelaget for museet. Jeg skulle ta med oversikt av gjenstandene som ble lånt inn til sommerens utstilling.
Møtet satte meg også ut. Både det å fronte at jeg var borte og kanskje fordi ingen spurte meg om hvordan dagene min nå gikk nå etterpå, altså, jeg var virkelig borte.
Det var godt å komme hjem igjen, kurere seg.
I dag skal jeg ut å kjøre enda lengre enn til museet, den andre veien. To små kattepuser skal hentes. Må gjøre klart til de. Bli kjent med to nye liv.
Må også få inn hagemøbler før jeg kjører, det er meldt vind med styrke. Så det spøker litt for morgendagen. Er bedt på åpninga av et nytt kulturhus i Kristiansund. Men jeg er ikke glad for å ta ferje når vinden rusker slik det er meldt i morgen. Så avventer været og meldingene utover dagen.
Må nok regne med durende vind også.
Jeg ønsker meg ro. Helt uten stress, kjenne at pusten går dypt ned i ens innerste, at det ikke er skarpe klør som griper om nakken.
Bare være.
Gå en tur, blogge, tenke, være i harmoni-.
Sammen med to nye pusunger.
♥
