Eg er heime og har gått meg bort. I mi eiga stue, i min eigen stol.
I kveld skal eg skriva om slikt eg har gjort og slikt eg tenkte å gjera. Berre enkelt frå dagen.
Tenkte eg.
Men eg måtte ha ein illustrasjon, og dei snappane eg tok i regnværet var ikkje medreknande.
Kanskje eg skal vise lista mi, tenkte eg. Dermed screena eg skjermbilete. Og så var det gjort.
“Sette det inn i teikneprogrammet” sa sonen.
Eg fann ikkje noko teikneprogram. Så frå da av gjekk eg meg heilt vill i mi eiga maskin. Med lasting og lossing og av å eigentleg ikkje forstå kva eg heldt på med.
No har eg gjeve opp……får berre illustrera med snappane frå tidlegare i dag. Ikkje visa mi fiiiiiine liste. Ei liste eg har laga der eg skriv inn kva eg skal gjera, når det bør være gjort og kryssa ut etter det er utført. Den vart så fin at eg trur eg skal bytta ut dei handskrivne listene der eg gjer slikt ein må.
Da eg vakna i dag skulle eg til Trondheim. Eg vakna til ein brøytebil i tempo gjennom morgonstilla. Og eg skjøna vegane ikkje var snøfrie lengre.
Så over ein solid frukost med yngste fortel eg det, at eg ikkje dreg – men eg skal køyra ho til bussen. Og at vi får utsetja mor og jente dagen til fuglane fyller lufta med song og vegane er heilt utan snø.
Begge jentene forsto og aksepterte, så med det reiste yngste vidare i vinterferien sin……..og mellomste kjem heim i helga, og i påska møtest vi alle tre…..og kanskje før. Så dette gjekk bra, sjølv om det er koseleg å væra saman.
På Øra vart eg sitjande og venta på søster for ein kaffikopp. Men det tok tid, så da eg skulle til å køyra heim att fordi eg hadde venta lenge nok, kom ho.
Medan eg venta sendte eg altså nokre snappar….og her er dei…
Er du ein snappar????