Til det å sitte her… gledde jeg meg sinnsykt. I går føltes det nesten som en utopi at jeg kom hit.

 

 

 

For dagen var en tungvekter.

Jeg kan for det sjøl.

Behøver ikke fylle dagen så full.

 

Dagen starta i går kveld.

Det er vel sagt at kvelden er dagens mor.

Så jeg prøvde å legge meg tidlig.

For å være opplagt.

 

Og jeg som sovner lett som en plett sovna ikke.

Spekulerte ganske fort på hvor mange ganger jeg hadde snudd meg.

 

Til slutt sovna jeg likevel, en søvn full av uro og oppvåkninger.

I halv fem tida fikk jeg ikke sove mer.

Da klokka var halv seks, sto jeg opp. For da var hodet så fullt av problemer, avtaler, sykdom, krig, at det bare var å stå opp.

For så vidt greit nok at dagen kom i gang.

 

Slik enkelt kan jeg ramse opp følgende, litt før halv åtte var jeg på kontoret for jeg måtte skrive ut møtepapir. Slik kjekk start fikk jeg ikke pc’n på, og kaffemaskina var tom.

En time etter hadde jeg papira klar og veien gikk videre. Over broer og gjennom skoger med solflimmer, i det vakreste været en kan tenke seg siste dag i februar.

Da jeg var framme ved ferga klokka ni, var alle bilene kjørt om bord. Og jeg kom også med.

Nå starta første møtet, et møtet på teams som varte en time.  

Framme ved parkeringshuset, etter plana, var møtet på mobilen over, men fikk jeg betalt-.

Nei, hva var det egentlig med denne dagen.

Fikk ringt og ordna opp i parkeringa.

 

Da var neste møtet i gang. Det varte fra ti til to.

 

 

Så var det rett tilbake til ferga og returen.

Fem på tre var jeg over, hadde fem minutter til å nå fram til tredje møtet.

Fire og en halv time etterpå låste jeg meg ut av kontoret, da var møtet ferdig, jeg hadde kjørt de 40 minuttene tilbake og fikk satt inn tinga på kontoret. Klokka var 19.30.

 

 

I morgen har jeg fri.

Det siste møtet burde jeg absolutt ha utsatt, men nå er det ferdig.

Og jeg holdt.

Jeg gjorde det.

Men håper det er siste gangen jeg presser gjennom slikt.

Det var bare dumskap.

 

Jeg grudde meg til dagen.

Nå er jeg kommet igjennom.

I kveld ble det en Fjordland.

Jeg kom meg altså gjennom dagen og det er helt fantastisk å sitte her.

Så til tross for at dette var et fryktelig tåpelig opplegg, så kom jeg gjennom og må vel si at dagen gikk bra, tross alt.

 

Håper du har gjort klokere valg enn meg i dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

En søndag med fantastisk vær. Sola varmet og kroppen hadde bare lyst til å ta imot. 

 

 

 

Det var bare det at planene var ikke i kompaniskap med lysten. Så jeg fulgte plana.

Satser på at det ikke var den siste soldagen i år.

Bare bortimot den første.

 

 

Da frokosten, en økt inne på bloggen og en dusj var ferdig, pakka jeg en korg.

For jeg snakka om denne dagen i går. Gårsdagens fangst i dypsnøen.

 

Her er det nærkontakt med riset.

 

 

Bjørkariset fikk plass på stuebordet.

Der skal det få stå til knoppene brister.

 

 

I korga la jeg boller, krem, bringebær og melis. Sammen med fotoapparatet og mac’en. Skulle vise en liten reportasje til mor der yngstejenta var blitt intervjua om ett av tilbuda i Trondheim i vinterferien. 

 

 

Lillesøster mi dukka også opp til den lille bollefesta. Mor hadde tatt fram en marsipankake fra fryseren, men for meg holdt det med bollene. Så kaka var nesten bare ute til luftings.

 

 

I dag måtte jeg komme meg hjem innen rimelighetens tid.

Kjørte gjennom natur i mykt vårdis. Vurderte å stoppe å ta bilder, for det var så mange fine motiver.

Men venta til jeg sto utenfor min egen dør.

 

 

Enda var det lyst og klokka var nesten 18.00.

Jeg lagde meg en enkel middag.

 

 

Når jeg har posta dette må jeg avslutte dagen.

I morgen har jeg bort i mot en umulig dag.

Må opp tidlig og håper jeg greier timeplana jeg har lagt.

Det vil nok være kveld før jeg er hjemme hos meg sjøl igjen.

 

Prøver å skyve bort det å grue seg til dagen.

For oftest går det meste bedre enn en tror.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Tenkt det, siste helga den vinteren her. Så nå banker våren på døra.

 

 

 

 

Jeg gikk ut døra.

Etter en rolig morgen.

For i morgen er årets gladeste fest, fastelavn.

Derfor måtte kvister inn.  

Ute møtte en mild luft meg.

Noe så deilig, mange pluss.

Sjøl om vinteren ennå har hovedrollen.

Det var nesten som bilen smilte, der den sto utenfor inngangsdøren.

 

 

Og Sibirkornellen strekker seg rød i alle retninger.

 

 

Litt småglatt, men mest råtten snø og is i veien.

Snøen som er brøyta bort er skitten.

Den ligge i hauger.

Sammenskubba.  

 

 

Den skal smelte bort.

 

 

En bjørk strekker greinen sine over veien.

 

 

Knoppene ligge godt pakket inn i påvente av varmen som skal få lokka de grønne bladene fram.

 

Jeg må trappe ut i snøen.

Ingen bæreevne der, så foten forsvinner langt ned i snømassen.

 

 

Må si jeg spekulerer på om dette er litt ambisiøst da jeg tryner.

Men det er bare og komme seg opp og bort til en perfekt bjørk.

Spm jeg får klipt grener av.

 

 

Etter en stor nok samling må jeg komme meg tilbake til veien.  

Trappe meg gjennom snøen.

 

 

Lage spor som går ganske dypt.

 

 

 

Se her, ser du at våren ligger å venter uti fjorden.

 

 

Og her er fangsten.

 

 

Etterpå angra jeg på at jeg ikke tok med noen greiner av Sibirkornellen.

Men kan ta inn noen i morgen.

 

Inne igjen koka jeg meg risengrøt, det er lenge siden jeg har laga meg.

Og så var det å sette en bolledeig.

Så da er det klart til morgenen gladeste fest.

Bjørkeris og boller.

 

 

 

Bruker du å feire fastelavn?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Ute regner og blåser det. Mørkt er det også.

 

 

 

 

 

Dette betyr at snøen sakte minker.

Jo da, fare for is vil det bli, om temperaturen går ned igjen. Men likevel godt å høre regnet.

Jeg ønsker å se den bare bakken.

 

Dagens værrapport.

 

 

Egentlig er kvelden kommet.

Fulgte sønnen ned til veien og bussen.

Han kommer tilbake om noe få uker. Han har meldt seg på kurs om jakt som går over to helger.

 

Vi har hatt nokre koselige dager sammen.

Gikk oss inn i en gammel serie også.

“Lost”, underholdende.

Vi får se mer når han kommer tilbake.

 

 

 

Ellers skjedde noe rart med den ene foten min i dag, den ble slik litt ubehagelig å gå på.

Da jeg endelig så på den var den hovna opp i en pløs over ankelen.

I og med at jeg ikke hadde skada meg googla jeg.

Fant det best å ringe legevakta.

 

Egentlig syns jeg det er litt dramatisk, vil helst ting skal gå seg til. Men så har en ansvar med å ta vare på seg sjøl.

 

Håper opphovninga er gått ned til i morgen.

Legevakta fikk meg til å ta en koronatest, for det var så mange typer symptom. Og vel har jeg hatt noe hoste og litt småvondt i hodet de siste par dagene.

 

Heldigvis var testen negativ.

 

Om ikke legen ringte tilbake i kveld måtte jeg uansett ta kontakt med med fastlegen i morgen, sa legevakta.

Så nå må bare den ankelen bli bra, orker ikke mer tull med helsa.

Det kunne være fare for blodpropp eller problemer med hjertet, sto det på googel.

Og er det det har jeg bare meg sjøl å takke.

Jeg skriver ikke mer om dette nå, men jeg må nok høre med meg sjøl om jeg skal være idiot…

 

I morgen blir det jobb, har glemt av en tidsfrist og fikk utsettelse til i morgen.

Så må starte tidlig.

Det kunne ha blitt en lang dag, for jeg er ikke ferdig med biblioteket før seks.

Men så ble jeg spurt om jeg kunne ta det tidligere, slik sett blir det normal lengde på arbeidsdagen.

Det syns jeg er godt. I kveld skal jeg legge meg tidlig. I morgen er en ny dag.

 

Håper dagen din har vært fin og snill med deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Enda sover alt som skal spire, enda biter vinteren seg fast, mens dagene går.

 

 

 

 

For dagene går og går.

Noen annet har så klart ikke vært bra.

Helga kom og gikk.

Vi to i huset hadde en rolig helg.

Sønnen kom på lørdag og drar i morgen.

Vi har kost oss.

Dekte et frokostbord på søndagen.

 

 

Godt å sitte ved et bord å slappe av.

 

Var på jobb i går, ellers utsetter jeg resten av jobben til slutten av uka.

Tidligere tenkte jeg å ta ta ferie i inneværende uke, men den kom for fort.

Tenker jeg får bevilge meg en ferie i neste måned.

 

I dag har jeg tatt en del telefoner, slikt må også gjøres.

Noen telefoner er så godt å være ferdig med.

Noen er koselige, Slik som at mellomste ringte, men ikke så koselig at hun er syk.

Uansett, deler en snutt av henne der hun synger om når telefonen ringer fra et nummer hun ikke har registrert.

Jeg regnet meg fram til at hun hadde delt rundt tredve slike små snutter siden fjor sommer.

 

 

Om noen timer skal jeg ut å kjøre med mor igjen.

En kollega kommenterte all kjøringa og at søstrene mine slipper fri mye.

Ikke så greit dette, når den ene er syk og den andre bor et stykke unna.

 

Håper det snart skjer noe fantastisk hyggelig, føler det har vært godt i alt pliktløpet.

Tror at en gedigen sum i lotto har gjort susen.

Når alt forfaller, muligheter minker, det eneste som vokser er vekta, blir en en tanke lei.

Men været er stabilt i dag, og det er godt.

 

 

Ønsker oss alle en nydelig dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

På et par dager er vi snødd ned. Det er hvitt, sørpete og utfordrende.

 

 

Jeg var så glad for de bort i mot bare veiene jeg så midt i uka.

På fredag skulle både moren min og jeg på en kontroll i Kristiansund.

Og som jeg har sagt noen ganger tidligere er det bratt opp dit hun bor.

Hun må hentes ved døra.

Så etter jobb på torsdag, dro jeg til henne for overnatting.

Hun bor en halv times kjøring nærmere Kristiansund.

Da jeg låser biblioteket om kvelden, snødde det.

Siden har det snødd jevnt.

 

Men jeg kommer meg både opp til mor og ned neste dag.

Vi fikk utført det vi skulle.

Vi anløper et senter og med å låne en rullestol der, går det superfint å bevege seg inne på senteret.

 

Vi finner kafeen som selger chilikaffe, det måtte vi unne oss.

Og det ble også middag der.

 

 

Som ved et under hadde en traktor vært og skrapa veien opp til mor, så vi kommer oss fram til oppkjørselen da vi er tilbake igjen.

Så med en støttende hånd kom hun seg inn.

 

Om kvelden kom han som brøyter oppkjørselen hennes, så jeg fikk flytta bort bilen.

Men det er ikke så enkelt å plassere biler når det er så mye snø.

Tidlig til morgenen, for det ble til jeg overnatta igjen, fikk jeg ikke sove.

Ble liggende å problematisere livet, blant anna tanken på om brøteplogen som brøyter veien opp, kom. Og at bilen min ville stå i veien der den sto.

Til slutt kledde jeg på meg og fikk flytta bilen tilbake til oppkjørselen.

Etter og ha gjort dette sovna jeg og det skikkelig godt.

 

Og med snøen hengende utfor taket var jeg redd for at bilen ble begravd om det rasa der den sto.

 

 

Så fikk pakka sammen, henta to poser med ved opp til mor, før jeg kom meg hjemover.

Spent på snøen, var det brøyta opp hos meg…

La meg en plan om det ikke var.

 

Heldigvis kom jeg meg opp til huset.

Senere har jeg vært ute å henta ved i den sammenraste vedbua.

Skikkelig strevsomt å komme seg inn for å henta disse tunge sekkene.

Så sto jeg der og pesa da, etterpå,  med sekken lagt på den store brøyteskuffa, før jeg kan være hest og kunne dra det tilbake. Mens jeg drømmer om et enklere liv.

 

Nå er det tent opp i ovnen og jeg skal straks over fjellet for å hente sønnen. Han kommer med buss, men den kjører bare til nabokommunen.

Så da skal jeg ut å skeise i snøsørpa igjen.

 

Riktig fin lørdagskveld.

 

 

♥

 

 

 

 

I dag skal jeg være hjemme hele dagen. Tanken på det er beint fram godt. 

 

 

 

Onsdager bruker jeg vanligvis jobbe, men i dag skal jeg ikke.

Det å våkne uten særlig stress i kroppen er så godt.

Nesten ingen tanker som raser gjennom hodet om hvordan skal jeg komme igjennom denne dagen.

Dagen føles lang foran meg.

 

Det har en blå, men senere blir temperaturen utover dagen både en og to rød.

Sol står det også at det blir-.

Da får jeg se sola for første gong på stueveggen min i år.

 

Det som ikke er så bra er at det er slik smårotete hos meg.

 

 

Kopper som må vaskes, rusk på golvet…ja, det er flere av gulva som jeg har planlagt en vask på.

Så plana er lagt, rydding og vasking.

Også å bake brød.

 

 

Regner med dagen ikke blir så lang som jeg ønsker.

I kveld får jeg besøk.

Den andre kreative kvelden, som jeg skrev om HER, går av stabelen.

Og det gleder jeg meg til.

Bare sette seg ned å tegne.

Det er virkelig godt å ha noe å se fra til.

Det trenger vi.

 

Har du noe du gleder deg skikkelig til i dag?

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Poff…så sender jeg ut så mange jeg kan. Til alle som vil ta imot.

 

 

 

 

Ett, to, mange…hjerter med mange gode tanker.

For kjærlighet, kjærligheten du har til deg sjøl.

Og alle de du ønsker å være glad i.

Om det er kjæresten, barna, foreldre, samma det-.

De gode tankene, de gode følelsene.

 

I dag og alle andre dager.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Søndagskveld og helga straks over. Som vanlig har helga hatt hastverk.

 

 

 

 

Men den har vært fin.

Gledde meg skikkelig til denne helga.

Begge jentene hadde sagt de ville komme hjem.

Fredag etter jobben dro jeg lykkelig hjemover.

Og så kom bussen med den dyrebare lasta.

 

Lørdag reiste vi til deres mormor og min mor.

I og med at begge reiste med buss tilbake på søndag, tok vi morsdagsfeiring dagen før og unngikk stresset med å avslutte besøket for å rekke returen til byen.

Jentene laga vegetarlasagne, som falt godt i smak.

Mor var så glad over å ha jentene på besøk. Hun syns de bor alt for langt borte. Det er så godt med den unge energien de tar med seg, syns hun.

 

 

Vi var hjemme igjen nokså sent.

I dag har vi tatt dagen med ro.

Jeg fikk blomster og akrylmaling hos de. 

 

Og vi bevilga oss ansiktsmaske.

Det vil si, jenten syntes vi skulle det.

 

Her er vi i gang.

 

 

Fine ja :D…

 

Og så reiste de tilbake, etter middagen og morsdagskake.

 

 

I morgen starta dagen med reise og møte, for meg.

Men i kveld føler jeg meg slik litt småelendig. Tørr hoste, vondt i hodet og slapp.

Så jeg har bestemt meg for at det kanskje bare er lursest å holde seg hjemme.

 

Ønsker deg en god natt og en fin mandag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

En oppfordring til å legge ut et vinterbilde må tas imot.

 

 

 

Det er Utifriluft som spør oss og oppfordrer oss om å vise det vinterbildet vil liker best i arkivet.

 

Jeg har gått igjennom bilder fra vinteren, og havner på dette.

 

 

Det var tatt før jul.

Det var så mange spor rundt om på gården.

Her hadde en hare hoppet avsted. Fra noe og til noe annet.

 

Det bildet vil jeg dele.

 

 

 

♥