Og snart første. Første dag i et nytt år. Men først denne siste dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

På en måte er dette avslutning på en tid, ikke bare ett år, men mange år med mye krav. Nå står jeg foran et helt nytt år der jeg er fri, fri til å bli alt og fri til å begynne på det som kalles alderdom. For den kommer etter hvert, men jeg ønsker at den bare representeres i år. For jeg har i meg det som jeg hadde da jeg var 20 år og alle tiår som ble plussa på.

Men uansett ligger det ordinære arbeidslivet mitt bak meg. Det deffinerte meg aldri, samtidig som det var viktig ut over økonomi.

Det føles dette levde livet, men det er antakelig bare en hodepine som har vært på besøk de siste dagene. Jeg føler for å ta dagen i ro og fred med meg sjøl i dag. Nyttårsaften eller ei. Tror det er best for meg og ta siste dagen i året i mitt eget selskap. Men ett av de ting jeg tenker om det nye året er at jeg skal bli mer sosial. Men ikke i dag.

Prøve å rydde på kjøkkenet…

I går da jeg skulle sette inn rene kopper og sto med et glass i hånda, et stort glass, eksploderte det. Det pulverisertes over alt, fra små «støvkorn» til glass klumper. Over alt, over meg, ut over golvet og ned i en skuff som sto åpen. Alle rene kopper fra skuffen måtte ut, glassbrott måtte feies og kastes. Men uansett hvor mye en holder på, finner en flere. Fant ett på golvet i dag også. Glasspartiklene som var på hånda tror jeg at jeg fikk skylt bort, ble bare små rifter.

Det var ikke bare dette som skjedde, fikk vite at yngste og kjæresten hadde hatt litt av en tur fra Oppdal inn til Trondheim. De hadde sovna og våkna av at bussjåføren ropa at de skulle holdes seg fast samtidllig med at en av passasjerende skreik. Bussen rutsja sidelengs inn mot veggen i en tunnel. Sjåføren greidde å rette opp bussen før sammenstøtet. Men tenkte på det etterpå, hvor kort veien er mellom ytterligheter.

Og så tenker jeg på året som kommer, hvor går veien.

Vil jeg skrive mer, skriv mindre, få et «perfekt» hjem, blir jeg tynn som en strek, tar jeg fram blyant, pensel og farger, forelsker jeg meg, blir det oppvaskmaskin og nytt kjøleskap, kommer håndtverkerne for å reparere taket snart, får jeg satt inn skyvdør ut fra stua og satt opp en carport…

Slikt vet jeg akkurat om et år.

En ting er i alle fall sikkert, jeg skal le mye og godt, kjenne på alt det gode som finnes og riktig glede meg over det som kan gledes over.

Jeg ønsker deg som besøker bloggen min et riktig godt nytt år.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Tid…hva er tid… Nåtid blir i hvertfall fortid i rasende fart.

Sannsynlig har jeg brukt opp tiden min i 2025, for nå rekker jeg ikke å begynne på et skarve blogginnlegg før jeg må noe anna. Jeg har begynt på flere. Men i dag, i dag er HELE dagen min!

Jeg sitter og suser, alt etter som, til musikk.

Vasker noen klær, rydder litt her og der. Hatt noen telefonsamtaler.

Jeg vet ingen ting og jeg vet alt.

Omtrentlig slik.

Spiser, sover og står opp, slik jeg gjør alle dager.

Jeg legger ut påbegynte innlegg fra tidligere dager…ett her og ett til her.

Jeg har ikke skrevet om dette treet.

Dette er et ønsketre.

Der folk kunne skrive ønsker for året som kommer.

I en forbifart rakk jeg å sette meg ned for å klusse litt med farger.

Bare for å ha gjort det.

Rommet var godt og ha, et rom til å trekke seg bort i.

Mitt tidligere kontor.

Kjente på takknemmelighet for at jeg kunne ha det slik.

I morgen er vi ferdig med 2025 og jeg gleder meg til det nye, til våren og lyset. Til bading og turer. Til alt jeg kan og til alt jeg ikke vet.

Til helga som kommer etter nyttårshelga, altså den først ordinære helga, er jeg invitert til åpning av en utstilling. Tenkte å dra, men så er vinteren kommet med glatte veier så tenker jeg kan se den senere.

I ro. Kan i stedet ta turen til Trondheim siden for å se den.

Nede i gangen lukter det enda av parfymen til sønnen, det sviver ut fra rommet hans.

– Er hun ikke fin, sa han forelska.

Jeg svarte at hun  absolutt var søt, men det viktigste var at jeg hadde sett hun hadde et fint indre.

Jenta som ble objektivisert på dette viset under et måltid, sa at hun ville helst at folk skulle se hvem hun var, ikke se et utseende som ville forandres etter hvert som hun ble eldre.

En forelska sønn og en jente med tanker.

Det mørkner ute og verden har blitt hvit.

Jeg koser meg med røkt laks og eggerøre på hjemmebakt hvetebrød.

Det er så mye å glede seg til og noe av det jeg gleder meg ekstra godt til er nyttårkonsertene fra Wien først nyttårsdag.

Og jeg ønsker sammen med den som skrev denne lappen på treet.

FRED!

Vil du jeg skal skrive et ønske fra deg for å henge på treet?

♥

29.12.25

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Det er ganske stille, det er ganske hvitt og ellers er det mandag.

En mandag i romjula og 5. juledag. To hele dager igjen av året, men vi er i gang med den tredje.

I dag sto jeg opp til et tomt hus, eller nesten tomt, pusene er her. Og de har slått ut håret og tatt på seg sprettpoter.

De har holdt en lav profil, men kost seg for det.

De har blitt kost  med.

Det har vært mange fang å innta.  

Av og til har de kommet bort, enten den ene eller begge, da har de funnet seg en fredlig plass.

Folk har kommet og folk har dratt.

I går kjørte jeg mor hjem, som den siste. Det kunne bli snø i dag. Og det har det blitt. Ikke mye og kanskje kommer jeg meg opp til henne med bilen, skal etter hvert dra på butikken for å handle for henne.

Det er fint med mange mennesker i hus, det er også travelt og fører til mye jobb. De som kommer er flinke til å hjelpe til.

Det er det er fint når de kommer og fint når alle er vinka avgårde.

For det er slik det skal være.

Barndommen er for lengst over. Både for eldste på flere og 90 år og yngste tidlig i 20 åra.

Nå skal de siste dagene som er igjen nytes og reflekteres over.

Vi har hatt en fin jul, nå er det vasking av sengetøy, rydding, spise opp mat og bare være i sitt eget tempo.

Håper du også har hatt en fin jul.

♥

26.12.25

Det er nesten stille i huset. Bare tv’n står på.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe  til å ruske til i gårkveld.

Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.

Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.

Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.

Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.

Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.

Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.

Det er godt med en stille stund.

I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.

Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.

…og mer rakk jeg ikk å skrive den dagen.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Minusgrader, klar himmel og lillejulaften. Dagen er igang med sang.

Og dagen er virkelig godt igang.

For jeg sov og sov da jeg endelig sovna. Jeg sov også først, gikk å la meg i rundt klokka 23, trøtt og oppbrukt av julens gedigne julehandling i ett jafs. Og etterpå oppom mor for å pynte til jul der, sjøl om hun skal hit fra i kveld. Så da vi hadde spist middag og sett noe på tv var dagen fullstendig slutt.

Jeg våkna halvfire i natt av bevegelse på badet, skubbing og vannlyda.

Litt oppgitt skjønte jeg at ikke alle hadde lagt seg.

Mellomste kom på lørdagskvelden med bussen. Litt bleik og ikke helt i form, men i stor glede over å se pusene igjen.

Yngste kom da klokka bikka midnatt, jeg holdt meg våken til hun var innom dørene og jeg fikk klemt henne og varmet opp middagen.

Men nå i natt våkna jeg altså, ikke fikk jeg sove og lydene tok ikke slutt.

Til slutt sto jeg opp og møtte yngste. Til mitt trøtte oppsyn forklarte hun at hun hadde fått ånden over seg.

Ser badet er gjort juleklart.

Går tilbake til rommet mitt og grev meg ned i dynene for leite etter søvnen.

Jeg kjenner det; tunga er oppe i ganen, øynene knipes, kjaken bites sammen. Prøver å få meg i vater, i ro, i søvn.

Umulig.

Til slutt står jeg opp igjen, kan like godt begynne å arbeide. Det viser seg at begge jentene er opp og at klokka er fire på natta. Men du må legge deg, sier de til meg.

– Det har skjedd noe rart på stua som vi ikke skjønner, noe som falt ned, du må se, sier yngste.

Jeg går for å se hva dette kan være.

Treet står pynta, duker er lagt på borda, talglys i alle staker og gardinene er hengt opp.

Stua er kommet i julemodus!

Paff, forvirra og litt uforstående står jeg der og ser på dette.

Jentene har brukt natta godt og jeg gjør som de, legger meg, for nå er de også klar for å ta natta. Og da får jeg sove.

Nå er vi ved ved lillejulaften. 

I kveld skal vi kose oss med lutefisk, de som vil se tv kan gjøre det og de som vil pynte pepperkake kan gjøre det.

Ennå er vi likevel ikke i mål. Men en kopp kaffe gjør seg, mellomste og jeg går igjennom planene.

Yngste sover ennå, men hun blir med for å hente mor og pakke ned til henne i ettermiddag. Faren til barna kommer også i ettermiddag. Har bedt han ta ansvar for lutefisken.

Så da er vi i hus alle som skal være på plass. Eldstemann feirer i Trondheim og kommer andre juledag. Nå er vi straks igang med feiring. Og jeg vil ønske god jul!

♥

Alle mann til pumpene. Det er svartsøndag. Og vintersolverv.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Her sitter jeg med mitt vanlige glass med vann. Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg drikker lunka vann hver morgen og skriver om der HER.

Jeg våkna og så at lyset siva forsiktig inn, så da var det på tide og starte dagen. Jeg satte på Hobben (høytaleren) der Nitimen var i gang. Satte på vannkokeren, tok vann på strykjernet, hadde varmvann i vaskekummen. Tømte magen til herr Robo (robotstøvsugeren) og satte den igang. Satte på tørketrommelen som ikke har vært brukt på mange år, og stappa den store vinterdyna mi inn.

Her om dagen glemte jeg å lukke soveromsdøra mi ordentlig. Og akkurat da hadde det ikke skjedd ulykker på lenge, men da hadde en av de to pusefrøknene funnet ut at her skulle hun tisse. Så for min del måtte sommerdyna fram, pledd og en ekstradyna.

Nå hadde det ikke noe å si at vinterdyna måtte vaskes, for jeg har opplevd den for stor til å pakke i maskina.

Det gikk fint. Den kunne vaskes på 60 grader. Men så er det å få tørr en dundyne, så etter å bare ha rista den i et par dager, stappa jeg den nå inn i tørketrommelen.

Fra gammelt av skulle arbeidet hvile på søndager, men en dag var det lov og det var svarsøndagen. I dag er det svartsøndag.

Derfor er alle disse elektriske dubbeditter satt i gang til dur og styr. Det skal både strykes og bakes brød som har stått i kjøleskap i natt, smultringer skal i smultgryta og fant jeg gardiner som kunne henges opp på soverommet i leiligheta nede… Men hvor har jeg lagt gardinopphenget jeg kjøpte en gang…

For snart er jula her.

Og folk kommer. De første i kveld.

Men samtidig har det vært godt å komme seg en tur ut, finne juletre, dra inn frisk luft på denne dagen. Der vi kan se framover mot lysere dager. Denne grå, grå dagen.

Endelig er vi kommet fram til dit sola snur. Derfor skulle årets korteste dag vært ekstra lang.

I går måtte jeg nok betale for byturen på fredag, for jeg fikk meg ikke i gang. Ikke før kvelden og nesten natta var kommet.

Men en bitteliten stund i kvelden var det hektisk og jeg hadde mange balle i lufta. En liten stund virka jeg etter å ikke virka gjennom dagen.

Faktisk vaska jeg kopper samtidig som jeg satte en deig med briocha og en med smultringer, samtidig med at jeg strøk puter og tørka støv på rommet mitt, uten å miste kontroll.

Og jeg var i seng før klokka bikka ett!

Men noe jeg tenkte på mens jeg hold på og som gjorde meg glad, jeg tar mer plass til meg sjøl nå. For mang en gang har jeg ikke tatt meg tid til å ordne mitt eget soverom, jeg har gjort meg til salderingsposten i så mange år.

Tror det er på vei til å snu, føler det.

Og nå blir også dagene lysere og lysere, dag for dag.

Det er så godt å tenke på.

♥

Hver morgen starter dagen med ett, to eller tre glass med lunka vann.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Hvorfor jeg gjør dette?

Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.

Interessang teori.

For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.

Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.

I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.

Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.

For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.

Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.

Ballanse og helhet er noe å leve etter.

♥

Mer høstlig enn vinterlig. Det er mørkt, det blåser og regner.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Snart må jeg ta turen ut, men bare ned til veien. Det er papirtømming i dag, på en lørdag.

I gårkveld blåste det for mye, ville ikke risikere en velta dunk med papir flygende utover. Tar sjansen på at søppelbilen kommer i omtrentlig samme tid som på hverdager.

Og angående vær eller grunnforhold. Da jeg kom hjem sent i går kveld skulle jeg se i poskassen ved busskuret. Der var postkassen borte sammen med hele busskuret.

Hva hadde skjedd?

Det var for mørkt til å se om det lå nedenfor, om grunnen hadde gitt etter eller om det bare var flytta.

Forundringer i en førjulstid.

Ja førjulstid, nå er det ikke mange dager igjen. I går var jeg med mor til Kristiansund for ører. Fikk vite at hørselen var 40% av det den skulle.

Etterpå var vi bedt til lunsj til et søskenbarn og mannen. Broren hennes med kone kom også.

Vi hadde en riktig trivelig tid. Det er ikke så ofte vi møtes, så prioriterte tiden sammen med dem istedet for butikk.

Fikk kjøpt blomster etterpå og for mor sin del holdt det, hun satt i bilen. Hun var så utslitt da hun var hjemme, så etter og ha spist middag ville hun legge seg. Da var hun full av frost, jeg fant i varmeflaske og pakka henne inn. Hun er en voksen dame og tåler ikke alt mulig.

Så det betyr i kort tekst at jeg har mye handling igjen. Planlegger en kjempetidlig handletur på mandag. Men jeg huska å kjøre nedenom fiskeoppdrettet på tur hjem, så nå er både kveite og lutfisk i hus.

Og i dag, utenom å trille boss ned til veien, bør jeg få gjort så mye at jeg er usikker om jeg vil sette opp noen liste på gjøremål. Rekker det jeg rekker.

I morgenkveld kommer mellomste og yngste kjører fra Oslo i løpet av morgendagen. Eldstemann kommer kanskje også en liten tur i morgen, men skal tilbake til Trondheim på juleaften.

Men det tenker jeg, i morgen må jeg lage gul mat til de som kommer. Og hvorfor kan du gjette på, om du vil…

­♥

Dagene går i rasende fart, jeg rekker liksom ikke snu meg før en ny dag er i farta.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

I går fikk jeg bakt pepperkaker, en stund siden sist. Flere juler.

Ellers gikk det meste av tiden med til å prøve og bli kjent med det nye husmedemmet, herr Robo. Jeg møtte han dagen før da jeg begynte å bli sliten av butikker jeg trodde jeg måtte innom.

Det er to ting jeg ikke er så glad i… det ene er butikker og det andre er støvsugere. Er klar over nytten i begge tilfeller. Så det var da herr Robo kom imot meg og sa han kunne hjelpe og jeg prøvde å tenke.

Etter en kort betenkningstid der jeg egentlig ikke tenkte, ba jeg han med hjem. For jeg mener det er en han. Nå summer han under stolen jeg sitter i, og mens jeg sitter blir det støvfritt. Pusene er usikre og fryktelig nysgjerrig på det nye husmedlemmet. Den ene pusen hopper opp og ned til meg, må følge med samtidig som hun søker tilflukt. Den andre ligger i kurven med roterende ører.

De blir nok vante til hverandre.

Sjøl må jeg komme meg ut innen få minutter, bytur på programmet og så må jeg huske å hente lutfisk og kveite på returen.

Vurderer å knytte en trå rundt fingeren.

♥

Mørkt og tyst og midtnatt råder i stua, riktig der er vi ikke ennå.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Men mørkt er det. Jeg er en snartur innom. Straks på hjul, for sherry, støvsuger og kanskje den beste ribba. Fant en test.

Nå skal jeg ta meg tid her inne litt ut på dagen, håper jeg. Har flere innlegg jeg vil lese.

Jeg ga meg noen trøstende ord da jeg sto opp en time før klokka ringte, at det faktisk er en uke igjen og hvorfor skal ikke jeg klare det, når andre gjør.

Jeg har blitt litt demotivert av meg sjøl, før klarte jeg å sette på en superpowerkraft når tida nærma seg for noe.  Den er det lenge siden slutta å virka. Og så har jeg ikke god tidsforståelse, i tillegg er jeg langt unna den fødte organisator. Sammen med varierende energi kan det være fatalt. Det var da jeg tenkte at jeg kunne også. Den tanken ga meg håp. Og jeg snakker meg ikke ned her, bare realist. Har ellers mange gode egenskaper.

Nå skal jeg krysse ut et par punkt på lista mi før jeg går i gang med oppgaver.

Nydelig desemberdag, nyt den og vær snill mot deg sjøl.

♥