Ti minutter igjen av en dag. Og det er natt.
Jeg er på tur til å slå av dagen. Jeg har gjort mitt. Den har gjort sitt.
Kom hjem til tørre kraner.
Orka ikke bry meg om det.
Orka ikke gå opp i skogen for å se i brønnen.
For jeg var brukt opp det jeg hadde å bruke opp.
Likevel, dagen er grei.
Nå har jeg tegna og så har jeg sett på skatten.
I morgen er det sol og enda varmere.
Tror sommeren er på full fart inn på arenaen til tross for at vi går straks inn i siste vårmåneden.
♥
Noen dager får ingen god plass. Siste mandag var strålende, denne er ikke det.
Tror denne dagen bare er å gi opp. Den vil liksom ikke legge seg i brettene.
Disse dagene på slutten av april kan rote opp i mye.
For det først gikk måneden alt for fort, skjønner det egentlig ikke.
Så har vi denne fristen, som jeg tror mange av oss ikke er så opphengt av lengre, dette med innmeldinga til skatteetaten. I dag har jeg sittet i opp til flere telefoner med kommune, kartverk og revisor.
Dette handler ikke om meg. Men disse telefonene fører til mer arbeid. Da kjenner jeg hodet begynner å vil sovne.
Overloaded.
Dette vil det bare ikke.
Samtidig tåler jeg ikke spise, kanskje det er aller største grunnen.
-Tanna.
Sjøl om jeg spiser så forsiktig, så forsiktig, kjenner jeg det røsker i tanna med mat i munnen. Jeg må ringe tannlege, tenker jeg, og får så gjort akkurat det.
Det er ingen ting å gjøre, den er tapt, får jeg vite. Og det visste jeg.
Rart dette, hvordan livet kan båre opp og ned.
I går flagra planer over himmelen, kanskje jeg ikke behøvde de store omveltningene som jeg har sett i hvitøyet en stund.
Ikke alle…
I dag skjønner jeg det er mer med dette, planene, mer bindene enn jeg kanskje vil.
I dag fikk jeg altså en blåmandag.
I går hadde jeg en søndag med sol både i sinn og skinn.
En fantastisk helg. En helg som var fri, full av vår og fuglesang.
Det ble et par turer opp på fjellet, første turen ble en bomtur med tanke på ærendet.
Det var kontrast mellom fjella hvite av snø og våren.
Men låsen var ikke til å få opp, så vi kom oss opp i går igjen. Med låseolje.
Inne i sæterskjulet var det fullt liv, alle fluene hadde våkna opp fra vinterdvalen. Men heldigvis hadde det ikke oppstått skade av at vinduet blåste inn tidligere i år.
Da har jeg endelig fått sjekka det.
Vi kjørte også lengre innover fjellet, veiene var bløte og vi møtte snøen.
Vi tok turen ned til elva.
Ballansere på steinene, høre vannet, kjenne solen, det er bare så nydelig.
Vi hadde en stopp til.
Der de to unge møtte en salemander. Datter og samboer mente det var positivt tegn på jordsmonn.
Så må tenke på helga, på alt det vakre. Når dagen ble blå.
Ellers tror jeg bare hodet får hvile, denne dagen fikk jeg ikke brukt som tenkt.
Men jeg tenkte også å besøke mor, så akkurat det skal jeg få gjort. Neste gang veien er åpen kjører jeg innover til henne…
Og som vanlig rakk jeg ikke å skrive ferdig innlegget, men da poster jeg det i kveld.
Håper du har hatt en nydelig dag.
♥
Når Utifriluft oppfordrer til «enkelt og greit» kan det være alt mulig.
I dag har det vært mulig alt, i alle fall det meste. Slik enkelt.
Sola steikte der oppe fra himmelen på en blå, blå bakgrunn. Jeg lot dagen komme helt enkelt og greit.
Planer har trilla og tralla sammen med sola. Våren skein i takt med sol og fuglekvitter.
Sjøl om tanna, den halve tanna, knakk enkelt og greit til frokost. Brødet var for hardt og frokosten tok slutt etter en halv brødskive.
Det måtte skje en gang, jeg ba for tanna for et par tannlegebesøk siden. Det var ikke mer å gjøre, men den fikk holde så lenge den holdt.
Nå er det enkelt og greit over.
Vi tok bilen opp i fjellet. Det også enkelt og greit. Det var så fint. Våren var kommet dit også.
I kveld er huset og tomt og jeg er enkelt og greit trøtt.
I morgen er er en ny uke i gang.
♥
Litt her og litt det. Tenk det… Det er lørdag igjen. En dag med sol.
Så da får en lyst til alt. Men tida, ja – den er like ubønnhørlig som ellers.
Jeg vil være ut, jeg vil være inne. Så da løper jeg fram og tilbake. Går ut for å henge klær, begynner i stedet å klippe bort villbringebær som sprer seg som en sterk hær. Jeg må støvsuge rommet til mellomste, tenker jeg, der var det virkelig blitt støvete siden sist. Støvsugeren ligger med slangene slengt rundt seg, nesten som en elefant, ikke det at elefanten slenger snabelen rundt seg.
Men så må en få i seg mat også.
Og mens jeg spiser kan jeg blogge.
Det er helt fantastisk at vi er kommet hit, sjøl om det bare er et blaff. Våren blafrer hastig fram til den grønne sommeren.
Må bare nyte, opp med alle sanser.
Datter og samboer kom i gårkveld, men dro videre inn til mor. Jeg bestemte meg for å ha kvelden i ro hjemme hos meg sjøl.
Sjøl om jeg hadde et veldig koselig besøk på museet var det godt å bare å roe ned.
Så at hvitveisen hadde dukka opp i hagen.
Ser at bærbuskene bør beskjæres.
En behøver ikke være redd for å bli arbeidsledig.
Rabarbraen er i gang med å skape de store blada.
Men til tross for-, våren er helt fantastisk.
Hva liker du best med våren?
♥
I dag tar jeg fri, tror det er lurt. En torsdag i april med program fordi. Litt snufsete, halooo… virker ikke det jeg heller i meg?
Å si til seg sjøl, at i dag, i dag skal jeg ikke jobbe jobb, tror jeg er superlurt.
For i går var plutselig energien brukt opp. Sitter der i møtet og kjenner at hjernen stopper å virke, den vil ikke mer. Da var kapasiteten til mer ikke der.
Før møtet, på tur dit, kom jeg på for sent de stengte veiene. Da jeg kom fram dit så jeg at i dag var den stengt, det var 40 minutter til den åpna for gjennomkjøring. Så jeg snudde for å ta en annen, lengre og fryktelig dårligere vei. Bratt, rett opp og ned i sjøen. Der begynner lillesøster og sende melding om jeg kunne hjelpe henne. Telefonen var utkobla i skiftet mellom selskap, skriver hun.
Hørte ikke mer, så etter og ha henta papir på sentrum, tok jeg meg tid til å kjøre oppom henne. Hun var ikke hjemme. Etter møtet ringte jeg mor, hun tok ikke telefonen. Den ble brutt. Så måtte kjøre framom henne på tur hjem, heldigvis var alt i sin skjønneste orden. Lillesøster hadde også vært der på besøk. Så alle hadde det bra. Bare jeg som for som en tulling for å sjekke alle.
Dro ganske fort videre fra mor, for var skikkelig oppbrukt. Mor ville gjerne jeg skulle spise, for da tenkte hun jeg ville bli mindre sliten. Hun så det også hun, at jeg var temmelig tappa. Men jeg hadde bare et vilt behov for å komme meg hjem.
Er godt med fri i dag.
Men må ta et krafttak med huset, fram med støvsuger og vaskefille. Er ikke så glad i denne støvsugeren, vi kan fort bli uvenner. Er likevel fryktelig glad i et rent og ryddig hus. Får besøk av en venninne i ettermiddag og i helga kommer Trondheimsdatteren og kjæresten. De tenker å overnatte hos mor fra fredag til lørdag, tror kanskje jeg bare blir hjemme hos meg sjøl og ikke bli med. På lørdag kommer mann og midtisøster dit, og lillesøster ville også være med på dette. Det kan så klart være koselig å møtes slik, alle, men føler større behov for å bare være i ro. For jeg må stille opp når de andre ikke kan.
Tankene, tankene, tankene…må finne tilbake til energien som ligger i å ikke tillate alle tanker.
Det var faktisk fantastisk, oppdage at når en ikke tillot en del av tankegodset, så ble jeg nesten uovervinnelig. Når styrken som en har, fikk slippe å bli «nedsnakka» av en sjøl. Når den fikk kjenne på den, som ren, pur kraft.
Jeg bør få plass til meditasjon, til å ha stillheten, til å tømme alle tanker, til bare være.
For det er veldig fint å være menneske, vi kan så mye. Så mye som er bra for oss sjøl, da vil vi bli bra for de andre også.
Men nå må jeg vei å finsnakke med støvsugeren. Tror jeg begynner nede i gangen. Gleder meg til besøket.
♥
Tror at for meg er blogging en avkobling, et tilbakeblikk eller sideblikk på tid, tang og tanker. Nå var det godt å dra mac’en opp i fanget.
Tanken var en rolig formiddag, før en mer aktiv periode siste del av dagen.
Meeeen… den ble aldri rolig, og nå er straks formiddagen over. Har igjen stell og pleie av meg sjøl, før ferden går ut i verden. Med innlagt anløp og hjul på trill noen mil.
Men nå har jeg en liten pustepause, mens jeg drikker kaldt limevann – det varme vannet som skulle bli lunka rakk å bli kaldt.
Jeg har satt i gang en ny porsjon(er) med ingefærshot og er gurkemeiegul på tommel og neglene på venstrehånda. Ser nesten ut som jeg har nikotinfingrer. Men glad for at jeg fikk laget det, det er en liten jobb med skrelling, skjæring og trekking i nesten en time.
Fikk også tatt bilde, for å høre om en av mine kunne kjøpe inn dette som jeg bruker når jeg lager meg fettkaffe.
Om jeg må vente er det ingen krise med en pause. Jeg har endelig bestilt meg Matcha-te, som jeg har pausa fra.
Jeg kan ikke ha i meg alt alltid.
Og så var plana å lage noe. Noe å bite i. Jeg har bevisst unnlatt å ta den rollen, “dame som lager møtemat». Bare handla inn. Men i dag tok jeg fram bakebollen, fikk en telefon mens jeg holdt på.
– Det høres ut som et sagbruk, fikk jeg vite.
Jo da, miksmasteren bråker den og jeg slo den så klart av.
Nå står en oversøt sjokoladekake til avkjøling. Den skal bli dekket av en like søt sjokoladekrem. Denne oppskriften var fast innslag i en mengde barnefødselsdager fra midten av 90-tallet og til langt inn på 2000. Den er enkel… og søt.
Veeeeldig søt.
Det er møte, sikkert det siste møtet i dette styret. Et styre jeg har jobbet med siden 2010. Ikke de samme folka da, folk har kommet og gått.
Så denne rolige formiddagen har innehold tilrettelegging av dette, mailer, telefoner og kakebaking. Om mellom en og to timer må jeg være på tur.
Nå er det godt å sitte her. Vite at jeg kan puste og være i meg sjøl, før jeg fortsetter.
Gleder meg til den timen jeg skal sitte i bil, til lydboka jeg er i gang med. Det er så fint å kjøre bil og høre. Den jeg hører på nå heter «Der drømmene møtes», veldig typisk, men fengende.
Kald og ganske opplys dag på nordre Nordmøre.
Håper jeg er hjemme ikke alt for sent.
Hva skal jeg lage meg til middag da, i kveld…
Har du noe tips?
♥
Hva det ikke er noe sprut i kommer jeg fram til, etter hvert. Jeg har vært gjennom stille og brottsjø-. Jeg har vært gjennom en dag.
Kanskje ikke så alt for mye brottsjø, om jeg skal være ærlig.
For jeg sovna godt i går, da var det egentlig en ny dag for det hadde bikka midnatt. Jeg hadde fått snapp etter snapp fra mine reisende sønn. Det meste var videoer og han var svært lykkelig. Han vandra barfot i ørkenen.
Utenfor vinduene mine begynte det å mørkne. Det var da jeg skjønte at der han var kom mørket plutselig. Jeg så at sola straks dukka ned i havet.
Min gamle frykt dukka opp, frykten jeg hadde kjent på over så mange år. At noe kunne gå gale og konsekvensene bli uopprettelig. Frykten som egentlig var parkert for mange år siden. For sønnen hadde overlevd. Så jeg måtte si til meg sjøl at han faktisk var godt voksen.
Han har også sagt mer enn en gang:
– Jeg lander alltid på føttene.
Så jeg gikk og la meg, valgte å lite på hans lange føtter bar han ut av ørkenen.
Det kom en ny snapp, han var ute av sandverdenen, satt og spiste. Han hadde det helt topp.
Jeg sov litt lengre i dag, men kom meg ned for å jobbe. Las historie, noterte, ringte og planla.
Satte en surdeig.
Oppdaga at jeg hadde tatt feil av ukene, det var ikke i dag-, mor fikk middag i dag. Først trodde jeg hjemmetjenesten hadde tatt feil, men det var meg. Ukene går så fort at jeg ikke greier å følge mitt eget opplegg. Men tok likevel besøket hos henne etter en heller kort arbeidsdag.
Kokte kaffe.
Skjønte jeg hadde litt for lite energi, det tok på å gjenta seg sjøl så mye. Da jeg skulle gå ønska mor jeg skulle sette meg ned enda lengre. Og jeg skjønte at det kunne jeg ikke, ene øyet mitt har begynt å falle sammen igjen. Slik som da jeg gikk på medisin.
Tror det betyr at energien min er brukt opp.
Hjemme laga jeg meg en fantastisk god middag; søtpotet, ost, kalkunbacon og dadler som var stekt i ovnen med masse salat til.
Og så baka jeg ut rundstykka. Men tror ikke det er nok sprut i surdeigsstarteren, den hever for lite.
Skal jeg lage en ny starter skal tro….
Om noen har gode kunnskap om å bake surdeig er jeg veldig takknemlig om noen vil dele. Jeg vil ha en deig med sprut!
Kanskje den ikke virker, smaker på et rundstykke nå, savner den sure smaken.
Det er kveld, i morgen kommer en ny dag med hendelser.
Tror faktisk jeg ønsker meg en hel dag uten noe innhold.
♥
Opp og hopp, opp, opp… arbeidsdagen er ferdig. Eller nesten. Kanskje lese relatert arbeid. Skjønner meg ikke på at noen ikke liker mandager.
Min mandag har føltes og oppført seg bra. Det var godt og avslutte arbeidsdagen nå. Endelig har jeg fått lagt inn ferie også.
Kjenner jeg har lyst å gi alle som er lei seg en klem. Ønsker så at folk skal ha det fint inni seg.
Rart dette, det handler egentlig lite om penger og flotte ting.
Så klart må en klare minimumet.
– Uff, sa ene datteren min i dag.
Hun ringte og vi kom inn på økonomi. Jeg sier jeg har vent meg av med å kjøpe. Det var da hun uffa seg.
Så klart et utsagn med modifikasjoner, men føler jeg trenger lite. Men ser skotøyet mitt begynner å bli slik passe shady.
Jeg som likte sko og syns det er viktig både estetisk og for velvære. Så må nok gjøre et framstøt her. Men jeg syns butikker er både slitsomt og kjedelig.
Jeg har tegna kua mi og meldt fra om at jeg trekker meg fra kostymetegningen. Skriver om dette HER.
Og så skal jeg ikke ut å kjøre, bare være hjemme.
Uka vil uansett småjogge avgårde.
I morgen er det også jobb, så mor der jeg skal lage middag. Onsdag er det et møte på ettermiddagen, jobb. Et spennende møte. Muligens bør jeg ta fri på torsdag, får se, må helst ikke jobbe mer enn jeg skal. Fredag er det besøk på museet, som jeg gleder meg til. Uka med blandingen av jobb og privat.
Bør komme meg ut på en tur, da har jeg blitt glad…om føttene har bært meg ut… kanskje med lydbok på øret. (Det ble det).
Alle disse mulighetene.
Og så har jeg strikkinga mi…nå har jeg lagt opp. Blir litt slik babyaktig genser…
Til meg.
Ha, ha, kanskje den blir bra.
♥
Fuglene kvitrer. Det lyder en dryppelyd, som gjentas med intensitet. Lufta er kald. Det er søndagsmorgen og klokka er ikke mer enn fem.
Så jeg prøver å sove mer, natta har ikke vært så lang. Men kroppen, eller mer hodet, er i full aktivitet. Etter flere forsøk på søvn gir jeg opp.
Jeg planlegger dagen. Jeg må ringe, tenker jeg. Nei, kanskje jeg skal skrive. Så drar jeg fram bøker, henter viskelær, koker meg vann, tapper i vaskekummen, mens verden ute ser ut som et eventyr.
Dette kalles kaos, jeg må rydde og sortere. Så jeg starter og gjør det motsatte. Dette må jeg bare skippe, sier jeg strengt til meg sjøl, mens jeg finner fram bøker som legger opp til det motsatte.
Tydeligvis litt forvirra.
Tror det var dette som vekte meg.
Noen kostymer.
Om jeg ville tegne-.
Men så var det alt dette siden, at alle ønsket å være kreativ og at jeg ble «halsende etter» og følelsen av «dess flere kokker desto mer søl». Da er det bedre å trekke seg, føler dette bare blir mer stress.
Får tegne ferdig kua mi, kom litt nærmere et resultat der.
Så skal jeg pakke sammen en del ting som ble lånt inn gjennom jobb. Tenker jeg endelig skal få levere dette tilbake. Skal hente mor slik at ho får være med på kjøreturen og så skal vi spise på turen.
Skulle dra i går, men på grunn av snøen lot jeg det være.
Ellers ligger mye teks å vaker, både til sommerens utstilling og en artikkel. I tillegg er det datoer for formidling, en venneforening som skal opp å stå, møter og mye mer ting og tang.
Fortsatt er ikke døgnet lengre enn hva det var og ukene har bare disse stusselige få dagene.
Jeg må til å skjønne dette nå. For så lenge har jeg levd at jeg burde, måte på tungnemhet…
Nå kommer sola enda mer fram.
Tåkedottene er forsvunnet.
Jeg ble fascinert her tidligere, av lyset og sola som hadde denne tidlig morgen stund vinkelen.
Må nok til å virke, kanskje en liten tur ut er lurt.
♥
Det snør hos meg. Men er nok ikke alene om dette. Og alle har vi lørdag. Ikke så verst en dag, det.
I dag sitter jeg her i stolen min med god samvittighet, fordi det er lørdag. Jeg har nesten ikke sagt til meg sjøl at det er noe jeg MÅ.
På bordet ved siden av meg er drikken min satt på geledd.
Men først drikke jeg limevannet i midten.
Rart dette med rutiner.
Jeg har avtale som fører til en kjøretur. Må over det lille fjellpartiet i skillet mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Om ikke sola kommer fram for å smelte bort det som har falt ned, må jeg utsette. Orker ikke å legge ut på sommerdekk om det ligger snø på veien. Det er ikke så mye som har falt ned, men blir nok mer når en kommer høyere opp. Slik ser det ut når jeg ser ut.
Ikke mye snø, men kan nok være mer i høyden.
Utenom denne kjøreturen er ikke planene så mange. Alltid greit med pleie av huset.
Håper som vanlig at dagen må være veldig lang.
I går, da jeg dro inn til mor, plukka jeg fram noe garn. Det har ligget lenge på modning. Jeg liker så godt strukturen i det, så har tatt det fram før for å prøve. Hvordan skal jeg få strukturen best fram i samspill med de sarte fargene. Vil ikke strikke mønster, fordi jeg ikke vil ha tråder som ligger på vranga.
Dette har jeg tenkt lenge på.
I går tok jeg det altså fram for å prøve meg på en prøvelappe.
Så vi får ser. Om jeg får til noe.
Har ellers flere umonterte prosjekt liggende.
Det er lørdag, på radioen er det Pop-quiz. Kan bli imponert over kunnskapen hos mange.
Ute ser jeg det snør mer. Jeg drikker meg nedover glassene mine. Var tom for MCT olje, så må få kjøpt det inn. Likt meg ghee-smør, kanskje bestille på nett. Burde også bestille meg Matcha te. Kanskje jeg skal få dette i bestilling. Og så må jeg tegne på kua jeg la ut i sist innlegg. Den er ikke ferdig.
Håper du har en fin lørdag og har noe du gleder deg til.
♥
