Hjemme igjen, etter et par dager på farten. Og den grå sommeren fortsetter.
Men været har ingen ting å si, sier jeg til meg sjøl. Og i dag, på en søndag skal jeg slå til med is-kaffe. Kjøpte meg ny sirup i går, før jeg kjørte hjem.
Kjøring har det vært mye av. Så slik var det ekstrem godt og lande i sitt eget i går kveld. For på fredag skulle vi feire eldstemann.
35 år har han blitt, men gleden over fart og spenning har han fortsatt i seg.
Her suser han forbi.
For først på programmet sto gokart. Foroverlent i nakken runde etter runde går han til topps.
Vi eldste valgte publikumrollen.
Etterpå ble det et slag bowling. Mitt første slag og det første kastet mitt ramla nesten alle kjeglene ned. Etterpå gikk det dårligere. Men absolutt artig.
Det gikk en stund før videre bevegelse, det var fredag og ikke bestilt noe bord for å spise.
Jeg fylte bilen min med folk og resten tok bussen. Parkerte hos mellomste og hennes kjære, der var yngste og hennes kjæreste kommet ned fra Oppdal.
Himmeen over Trondheim by var fantastisk da vi gikk ned til sentrum.
Vi satsa på Egon og de hadde plass. Vi fikk til og med langbord i et eget avlukke.
Det ble taler, prat og en stemning der innsiden ble snudd ut. Venner, familie, kjærester og enda mer familie. Flere var det lenge siden jeg hadde møtt.
Det ble mange inntrykk.
Da noen skulle videre og noen avslutta, var jeg glad for at det ikke var jeg som sto i kø og skulle inn noen sted.
Bilen venta trofast, kjørte eldste i selskapet hjem til seg og kjørte videre til Orkanger. Overnatta hos faren i et rom som er fryktelig kaldt, har sovet der før og tok med meg ullundertøy denne gangen. Så sov godt.
Neste dag kom med sol. Vi fikk kartlagt hvordan mellomste hadde det, holdt stemmen, ville hun opptre. Da vi fikk klarhet i at hun hadde kutta noen sanger, men tok de som hun sang sammen med gjengen sin, dro vi inn til byen igjen.
Ikke godt når stemmen svikter i hoste, feber fordi hun rett og slett ble syk noen dager før konserten.
Da tida var der, fant de plassen sin på den lille scenen.
En herlig gjeng.
To døtrer og venner, alle så fine folk som en blir helt lykkelig av å møte.
Rund om i parken var det masse boder, tema var dyrevelfred og grønt miljø.
Det var opptreden av Trondheim Taiji Senter. Jeg har så sansen for denne kunnskapen om bevegelse.
Lille Ludo syntes også det var spennende å være med, møtte andre hunder og hadde fri fra jobben med å gjete sauer.
De yngre skuller feire en fødselsdag etterpå, men vi fikk likevel tid til prat og kaffe hos de to som bor under Kuhaugen.
Det var to rike dager på inntrykk, men veien hjem var litt lengre enn vanlig denne gangen. For det var veiarbeid og den vanlige veien var stengt. Så etter å ha satt av eksen, kjørte jeg videre med en tur innom butikk og fikk kjøpt med denne sirupen til is-kaffe.
Og veien strakk seg regnvåt ut mil etter mil. Trafikk som bremsa tida eller var det motsatt… Måtte ta en ferje, så endelig framme var jeg litt under to minutter for sen til avgangen.
Men på grunn av den stengte veien gikk ferja utenom de vanlige rutetidene. Det ble bare en halv time å vente og det var lange køer på begge sider.
Jeg kunne i hvert fall fortsette mot mitt hjem.
Til pusene og til lørdagskvelden.
Det var fantastisk godt å låse seg inn, lage seg noe mat, sette på tv’n og tenne opp i ovnen. Måtte tenne noen talglys også.
Da natta kom ble den svært drømmerik.
Og så er jeg tilbake til dagen i dag.
Grå og våt.
Dagen har litt program, skal framom pusen jeg har sett etter et par dager (det var andre som skulle se etter den mens jeg var borte) og så går nok turen for et besøk hos mor.
Fin søndag til deg.
Blir du ovemanna av mange inntrykk?
♥
