I dag var det ikke med ‘måt’. Et dialektsord som handler om at omtrentlig ingen ting kan sammelignes.

De ansatte blandt værgudene som har ansvaret for regnet har jobba på spreng.

Hører de roper:

– Alle sluser på full åpnig!

Og i dag hadde vi utetrening.

Vi skulle gå/jogge rundt idrettsbanen. Dette skal testes etter 12 uker. Har det vært forbedring… Og da vi skulle stå på en fot med den andre bakover og hendene forover, så skal ikke jeg skryte av balansen.

En time etter kunne jeg vries, til tross for regnklær.

De er muligen ikke så gode lengre heller. Noen år siden de ble kjøpt.

Skulle innom butikken for å handle for mor. Der var det tilbud på regnponsjoer fra Skogstad. Tenkte en slik kunne være grei. Har en regnjakke som hetta er lei av å høre med til jakken, den føler jeg ikke er så gammel heller – men tydelig klar for utskiftning.

Så i dag fikk mor besøk av en våt datter. Heldigvis hadde jeg med meg en tørr skjorte.

Vi var begge enige om at vi ikke likte ordet perfekt. Da var hverken været eller andre ting i tankene, bare at ordet generelt er stivna.

Jeg ble der noen timer, fant fram skriveren etter far. Den har stått ubrukt i åra etter han gikk bort. Den var tom for svart blekk, så skal se om jeg kan få kjøpt patron i morgen.

Nå er det full avslapping en stund, før kveldens møte om vann. Ikke slikt som faller ned fra himmelen, men slikt som kommer i rør inn i kranen.

Vil du ha litt regn?

♥