Vi nærmer oss slutten på et år og det er midt i romjula. Det har vært mat, mennesker og mangt.
Akkurat nå er det stille.
Jeg sto opp til et rydda hus, vaska kopper og rene kjøkkenbenker. Det var satt nye lys og telys i alle beholdere.
Veldig godt å stå opp til.
Det har vært travle dager.
Og det har vært dager med masse vær.
Bare det å få alt vi skulle ta med på julaftenen , inn i bilen, da vi skulle inn til mor der vi skulle feire. Vi hadde allerede tatt med mye innover på forhand.
Snøen lava ned da vi var på tur dit.
Julestemning så det holdt.
Men å komme seg opp gikk ikke. Jeg grudde med, hvor kunne vi sette bilen og hvordan skulle vi får med alt opp.
«Ungene» sa at jeg ikke måtte tenke seg slik, alt ordna seg.
Det gikk mer troll i ord enn hva jeg kunne tenke meg. Ned mot oss kom en stillegående bil med firehjulstrekk, vinduet ble rulla ned og vi fikk ordre om å sette bilen slik og slik.
Så tok han med oss opp, med all pargas.
Gjett om jeg var glad.
Oppe var det full økt, først med grøt og senere lutefisk, opp pakking av gaver og slikt som hører til.
Og jeg fikk mye fint.
Da kvelden var over skulle lillesøsteren min ned veiene igjen. Og gjengen min ble som barn igjen, de kledde seg om og to akebrett skulle testes.
De satte søsteren min på det ene, vi fulgte med fra vinduet mor og jeg. Det gikk i sakte fart nedover.
Etterpå har lillesøsteren min flere ganger sakt at gjengen var skytsenglene hennes og at det til og med var morsomt de siste metrene å sitte på et akebrett. Ikke enkelt når føttene ikke er til bruk fordi MS’n har ødelagt musklene.
Neste dag ville hun være hjemme, vi var kommet fram til at vi tok med oss mor hjem, det vil si mor hadde sagt ja til å være med. Og hun overnatta to netter hos oss.
Hun syntes det var godt med alle menneskene rundt seg. Men senga var ikke god for kroppen, så hun var ødelagt i ryggen disse to morgenene – men med muskelsalve og hjelp til å få kledd på seg, gikk det seg fint til.
I går skulle vi opp med henne disse bakkene opp til huset.
Prøvde å komme opp, men kom bare opp til den siste svingen.
Parkerte bilen i bratta.
Mellomste var med, og sammen fikk vi opp mor og tinga. Snøen var hardt uten å være glatt.
Vi fikk satt alt på plass, tent opp i ovnen, satt på varme, varmet mat, mens bilen sto der i bakken, vi rakk også et glass med brus, før veien gikk ned igjen.
Kjæresten til mellomste kom en tur og var her et døgn, før han måtte på arbeid. Eldstemann skulle reise i går, men så ble det forandring i planene. Faren til barn kom i går og blir muligens til i morgen. Kjæresten til yngste kommer i dag.
Så her har det vært lite ro til å sette seg ned.
I gårkveld så vi film; «Ingen liker Johan».
Vi likte filmen godt og gjengen så etter hvordan den var rata.
De syns det var for dårlig.
Det var en god fil uten de store ord.
Jeg kapitulerte før de andre, de lovte å ta opp brød fra fryseren og ta med seg restavfall og matavfall ned til veien, det var tømming i dag.
Og så står jeg opp til huset, slik jeg skrev ovenfor.
Skikkelig godt.
Og det er godt med litt tid for seg sjøl før alle begynner å stå opp.
Så sto alle opp, det ble frokost der vi dekte på kjøkkenøyen til stående buffe.
Etterpå satte vi oss alle rundt spisebordet.
Nå er det planer om å se på barndomsvideoer, men jeg må henge klær først.
Vurderer å henge ute.
Og så må middagen tas opp fra fryseren.
Ønsker deg en fin romjulsettermiddag.
♥
