Vi nærmer oss slutten på et år og det er midt i romjula. Det har vært mat, mennesker og mangt.

 

 

 

Akkurat nå er det stille.

Jeg sto opp til et rydda hus, vaska kopper og rene kjøkkenbenker. Det var satt nye lys og telys i alle beholdere.

Veldig godt å stå opp til.

 

 

Det har vært travle dager.

Og det har vært dager med masse vær.

Bare det å få alt vi skulle ta med på julaftenen , inn i bilen, da vi skulle inn til mor der vi skulle feire. Vi hadde allerede tatt med mye innover på forhand.

Snøen lava ned da vi var på tur dit.

Julestemning så det holdt.

Men å komme seg opp gikk ikke. Jeg grudde med, hvor kunne vi sette bilen og hvordan skulle vi får med alt opp.

«Ungene» sa at jeg ikke måtte tenke seg slik, alt ordna seg.

Det gikk mer troll i ord enn hva jeg kunne tenke meg. Ned mot oss kom en stillegående bil med firehjulstrekk, vinduet ble rulla ned og vi fikk ordre om å sette bilen slik og slik.

Så tok han med oss opp, med all pargas.

 

Gjett om jeg var glad.

 

 

Oppe var det full økt,  først med grøt og senere lutefisk, opp pakking av gaver og slikt som hører til.

 

Og jeg fikk mye fint.

 

 

Da kvelden var over skulle lillesøsteren min ned veiene igjen. Og gjengen min ble som barn igjen, de kledde seg om og to akebrett skulle testes.

De satte søsteren min på det ene, vi fulgte med fra vinduet mor og jeg. Det gikk i sakte fart nedover.

Etterpå har lillesøsteren min flere ganger sakt at gjengen var skytsenglene hennes og at det til og med var morsomt de siste metrene å sitte på et akebrett. Ikke enkelt når føttene ikke er til bruk fordi MS’n har ødelagt musklene.

 

Neste dag ville hun være hjemme, vi var kommet fram til at vi tok med oss mor hjem, det vil si mor hadde sagt ja til å være med. Og hun overnatta to netter hos oss.

Hun syntes det var godt med alle menneskene rundt seg. Men senga var ikke god for kroppen, så hun var ødelagt i ryggen disse to morgenene – men med muskelsalve og hjelp til å få kledd på seg, gikk det seg fint til.

 

I går skulle vi opp med henne disse bakkene opp til huset.

Prøvde å komme opp, men kom bare opp til den siste svingen.

Parkerte bilen i bratta.

Mellomste var med, og sammen fikk vi opp mor og tinga. Snøen var hardt uten å være glatt.

Vi fikk satt alt på plass, tent opp i ovnen, satt på varme, varmet mat, mens bilen sto der i bakken, vi rakk også et glass med brus, før veien gikk ned igjen.

 

 

Kjæresten til mellomste kom en tur og var her et døgn, før han måtte på arbeid. Eldstemann skulle reise i går, men så ble det forandring i planene. Faren til barn kom i går og blir muligens til i morgen. Kjæresten til yngste kommer i dag.

 

Så her har det vært lite ro til å sette seg ned.

 

 

I gårkveld så vi film; «Ingen liker Johan».

Vi likte filmen godt og gjengen så etter hvordan den var rata.

De syns det var for dårlig.

Det var en god fil uten de store ord.

 

 

Jeg kapitulerte før de andre, de lovte å ta opp brød fra fryseren og ta med seg restavfall og matavfall ned til veien, det var tømming i dag.

 

Og så står jeg opp til huset, slik jeg skrev ovenfor.

Skikkelig godt.

Og det er godt med litt tid for seg sjøl før alle begynner å stå opp.

Så sto alle opp, det ble frokost der vi dekte på kjøkkenøyen til stående buffe.

 

 

Etterpå satte vi oss alle rundt spisebordet.

 

 

 

Nå er det planer om å se på barndomsvideoer, men jeg må henge klær først.

Vurderer å henge ute.

Og så må middagen tas opp fra fryseren.

 

 

Ønsker deg en fin romjulsettermiddag.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Dagen før dagen før dagen, for startet med å skrive i går. I dagen er det bare dagen før dagen. Ute er det grått, vått og hvitt, i dag er det bare hvitt. Denne dagen har også sitt program, som stemmer både for i dag og i går.

 

 

Tror jeg har sovet for mye eller for lite.

Kroppen er litt i ulage. Akkurat det passer dårlig. I hvert fall ikke tid til å få ett eller annet…

Det er visst mye som foregår av host, snufs og slikt en ikke vil.

 

 

I dag har jeg siste dagen på biblioteket, kan sikkert bli en og annen vakt senere, men i dag er det siste vakt i jobben min.

Før jobben skal det rekkes både det ene og det andre. Har satt på en vask, skal bake rundstykker og vært greit både å stekt ferdig kransekaken og sett en deig til hvile. Så er det å pakke bilen, litt usikker på dette…i går greidde jeg å kjøre opp til mor, så det har vært greit å kunne kjørt juletre, mat og madrass helt fram.

Begge eldste skal lage jul hos mormor sin, både for henne og for oss andre som skal dit på julekvelden.

Mellomste kom hjem i går og bussen hadde begynt å kjørt mens hun tok ut tinga ut. En nabo og eldstemann hadde greidd å stoppe bussen. Jeg skulle egentlig rekke meg hjem for å plukke henne opp, slik at hun slapp å gå etter glatte veier. Men så hadde eldstemann overtalt henne til å gå av hjemme og at han skulle hjelpe henne opp.

Heldigvis gikk det bra.

Sjåføren hadde sagt han ikke så henne, men bussen har vel speil og skal ha sikt til når folk tar ut bagasjen sin.

 

Arbeidsdagen min gikk bedre, fikk mer oversikt og ordna opp. Så vet litt mer om hva som venter meg på nyåret og noen tider å forholde meg til. Fikk snakka med mange og føler jeg kan slappe litt mer av på denne sida av jula.

Det er slitsomt å vite så lite som jeg må si jeg har gjort. I hvert fall for den jeg er.

 

I kveld kommer yngste hjem, så den logistikken er ikke klar ennå. Men hun kan ta bussen til sentrum, slik at jeg møter og hun blir med når jeg skal hente de som er hos mormoren. Til slutt skal vi innom butikken for å handle ALT, gjett om vi kvier oss til det…

Men det må til.

Til slutt er det hjem for å lage oss middag og muligens er i hvert fall jeg moden for senga.

Avstand, logistikk, mat og mennesker, det må legges noen planer for å få løsninga som er best.

Ennå har vi ikke funnet ut hvordan vi løser 1. juledag, vi skal spise frokosten hos mor, men jeg har lyst hjem for å lage middagen. Så da er spørsmålet hvordan vi løser å få alle hjem til meg og hvordan mor skal komme seg hjem til seg sjøl etterpå…

 

Skjønner jeg skriver om fryktelig uinteressant tema, men handler om det hodet mitt er fylt med.

 

♦

 

 

Og så bikka vi bare en ny dag, veslejulaften.

Ennå er det stille i huset.

Har satt på en vaskemaskin.

Ellers var det en del jeg ikke rakk i går.

Blant anna står det meste av handling igjen. Alle er i hus.

Huset til mor ble pynta av de to eldste i går.

På biblioteket kom det nesten ikke folk. Jeg holdt nesten på å sovne. Like før jeg skulle stenge dukka yngste opp, med vesker og poser. Det var skikkelig godt å klemme henne.

 

Ute er det strødd julestemning utover naturen. Håper føreforholda ikke er helt ille.

Den stille stunden i huset er godt.

Så hører jeg det går i trappa og en glad stemme sier «god morgen».

Det er eldstemann som har sovet dårlig, for varmt rom og en seng som ikke fungerer. Vi blir enig om at han kan flytte seg til soverommet i leiligheta, faren er ikke her i år og rommet står tomt.

Nå skal vi drikke kaffe og planlegg dagen.

 

 

Det er vi to som skal ut på handling. Sikkert greit å komme seg avgårde snart.

 

Så da er dagen igang, ønsker deg en riktig fin dag.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Stille i huset, bare lyden av komfyren og tung pust høres.

 

 

 

Dette kunne vært starten på en spenningsroman, kanskje, men det er bare jula som banker på.

Sjøl om det ikke ser slik ut. Det er litt slik småkaos kanskje beint fram storkaos. Møblene er liksom slengt tilfeldig rund om i stua. Bordet står uhensiktsmessig plassert utpå golvet, bakom ligger to matter oppå hverandre.

I sofaen ligger eldstemann og sover.

Han kom nettopp og har ikke sovet i natt, sa han. Og så sovna han på sofaen.

Inne i ovnen står det laks på steiking. Har salta den og slått over en blanding av lime, sitron, honning, sennep, samt krydder. Til skal det serveres couscous med gulrotbiter, persillerotbiter og grønne erter i.

Tror det blir godt.

 

Jeg tenkte kanskje dette skulle være siste dagen før jul, på jobb – men slik blir det nok ikke. Er ikke kommet dit at jeg kan slippe roret, det vil si – jeg har en del mer å få unna.

Hadde et møte med den nye sjefen min, veldig trivelig menneske.

Tema var kontor, data og hva jeg var god på.

Det blir spennende etter jul, hvordan dette blir. Det er ei framtid på en arena for ny lærdom.

 

 

♦

 

Og plutselig dukka tirsdagen opp.

Tirsdag med solsnu.

 

HURRA!

 

 

Jeg skulle legge meg tidlig i går kveld, men så begynte vi å snakke, etter middagen og etter en stor kopp med kakao med masse krem.

Ikke det at det gikk langt utover natta, nei da, ved midnatt avslutta vi dagen.

Nå skal jeg på arbeid og eldstemann skal opp i skogen for å finne et stort juletre og et lite ett.

Mormora vil bare ha et lite juletre.

I kveld kommer mellomste hjem og hun har med seg en deig med Berlinerkranser.

 

 

Jeg håper jeg får en konstruktiv dag, de to siste dagene har jeg virra, ikke funnet ord og da skjønner jeg… Jeg er ikke funksjonell, er nok for mye som surrer oppi toppen.

Likevel, ting faller på plass, alt blir.

Men og skulle avslutte en arbeidsplass etter 15 år og samtidig lage til jul for mange mennesker er en småkrevende øvelse.

Nå er glasset med lime drukket og jeg må ta fram bilnøkler og arbeide denne dagen inn i historien.

 

Og – nå går det faktisk mot lysere tider igjen, i alle fall vil sola igjen stige høyre på himmelen.

 

Slik etter hvert.

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag i dag og lørdag om en uke er to forskjellige dager. Veldig forskjellig.

 

 

 

 

Om noen har sagt jeg skal få slippe jula i år, så her jeg nok blitt skuffa.

Det som er største problemet er at jeg virker så dårlig. I kombinasjon med tid, blir det en dårlig kombo.

Jeg tar svalestup inn i oppgaver for bare å oppnå mageplask.

Dette er trenden om dagen.

 

 

♦

 

 

Jeg skriver noen setninger og så er jeg i gang med andre ting.

Slik kan både lørdag og søndag gå -.

I dag er vi ved mandagen.

På radioen lover dem skikkelige glatte veier.

 

Ferieuka mi er over.

 

Om jeg skal tilbake til lørdagen, så fikk jeg stekt smultringer og havergynskjeks før jeg pakka veska og dro til mor. Hadde med en deig av rømmebrød. Mor har krumkakejern, en nabo hadde lånt det og skulle komme innom med jernet.

Da jeg kikka i posen var det ikke ledning der, så spørsmålet var hvor den hadde tatt veien. Naboen hadde brukt egen ledning.

Det er såpass lenge siden mor hadde laga krumkake, så hun huska ikke hvordan dette var.

Fant ikke noen ledning, så da var det ett håp igjen, takka…

Den sto hjemme hos meg, så deigen med tilbake igjen på søndag.

 

 

Lørdagskvelden så vi på julefilmer, spiste pizza og smaka på juleøl.

Jeg fikk vaska en maskin med klær for mor og hengt opp. Henta opp flere poser med ved, før jeg tok veien hjem etter slufsete sluddeveier på søndag.

Heldivis kom jeg meg opp hjemme og litt etter kom brøyteren, men i natt har det snødd igjen…

 

 

Jeg var glad da jeg fant ut at ledninga til takka kunne brukes, så da fikk jeg baka ut og stekt rømmebrød i går kveld.

 

Før jeg la meg fikk jeg skrevet lister over oppgaver jeg gjerne ville få unna meg før jula, mat som står igjen og lage og mat som skal kjøpes inn.

Hadde også en liste over jobb på jobb, men den ble ikke noe notert noe..

Fikk også rota sammen en kransekakedeig, av de skålda mandlene som hadde tørka et par døgn, før natta fikk komme.

 

Og i dag våkna jeg litt over seks, støvsugeren som sto midt på golvet, den virka dårlig i går, men det hjalp og få tømt posen. Da sugde den slik den skal.

Jeg skal innrømme at støvsugeren og jeg er ikke de beste vennene.

Fikk støvsuga teppet.

Jeg hadde en plan -.

 

Etter flere år tok jeg fram en dampvasker som jeg kjøpte…ja, akkurat, for flere år siden. Og den skal også kunne fungere til tepper.

Før helga fikk jeg vaska ned badet med det samme redskapet.

Så i dag har jeg fått unna meg dette og kunne krysse av på lista for rensa teppe.

 

Nå står glasset med lime igjen å drikke, ut å måke av bilen, dusje og akkurat nå skjønner jeg at jeg tulla… Tenkte å skrive at jeg skal smøre meg en matpakke, men det skal jeg da ikke – i dag er det julelunsj på jobben.

 

Denne uka, siste uka…nokså rart.

 

Siste uka på en arbeidsplass jeg har vært en del av i i 15 år.

Men ikke tid til vurderinger og følinger rundt dette temaet nå.

Jeg må være på plass til møte på Teams klokka ni.

 

Ha en riktig fortreffelig dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Det banka på vinduet. Jeg så ut, der satt en kjøttmeis. Og jeg kjente den dårlige samvittigheten fikk meg til å reagere.

 

 

 

Jeg fikk henta fuglematen og fikk den ut. Hørte samtidig fuglesang fra trærne rundt og spekulerte på om de egentlig sang i bortimot ti minus. Eller var de så glade…

Slik kan en aktivisere tankene sine.

 

 

 

Jeg er midt i denne uka med ferie. Den har ikke vært effektiv, slik jeg så den for meg.

Trodde det ville bli et hvitt lag over tilværelsen, av mel.

Jeg fikk bakt noen brødsorter, tre typer for å være nøyaktig. Da sa kjøkkenmaskina takk for seg, med en røyksky.

Det vil si, den fortsatte å gå mens det røyk og røyk gjorde det lenge etter jeg har slått den av.

Får låne mor sine, en gammel Kenwood fra tidlig 70-tall og en eltemaskin. Jeg kjøpte min Kenwood i rundt århunderskiftet…sier kanskje litt om kvalitet, eller kanskje sier det bare noe om meg. For i i går greidde jeg å ødelegge vannkokeren, jeg skrudde den på uten å ha vann i den.

Ganske kjedelig, så vant med å ha den og bruke den.

Sannsynlig ingen vits å reparere noe av dette og det er irriterende.

 

Nå har det vært en jevn, kald temperatur, men i dag skal den stige og det er meldt snø.

Jeg skal om litt ta med både mine og mors føtter, ja, resten av oss også, til time hos fotterapeut.

Mor bor fortsatt i bratta, i verste fall kommer jeg meg ikke opp. Har kommet meg opp to ganger nå, fordi det var kaldt og sandstrødd.

Så dette er dagens spenning.

Men har snakka med en nabo, så har en backup plan, men likevel…

I morgen skulle mor til tannlegen, det er også meldt snø hele dagen…så den timen ble utsatt.

Det er nok tvilsomt det blir brøyta opp veien til meg også i morgen.

Så slik er det her.

 

På en måte blir jeg utslått når det blir så kavete.

I går skulle jeg på besøk og gledde meg til å se Heidis verden, men måtte bare utsette turen. Er liksom tappa av energi, tror kulde og strev er en dårlig kombinasjon.

Så da blir jeg fru Sporadisk her inne.  

Jeg fikk tømt noen hyller og vaska både oppå de og kjøleskapet og fyseskapet. Kan bare si det var på høy tid.

 

Ser tid og vei må til å tas inn i handling.  

 

Da ønsker jeg meg sjøl lykke til med kjøring, bil og komme fram.

Ønsker deg også en god vei gjennom dagen.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Kalde dager, snø og frost. To uker til juleaften.

 

 

Lørdagskvelden er i hus.

Jeg har vært utenfor huset det meste av dagen.

Nå er jeg hjemme.

Jeg er framme ved en uke ferie etter travle dager.

Godt å være her, ved ferien og hjemme hos seg sjøl.

 

 

Det har vært en innholdsrik uke.

På torsdag tenkte jeg meg innom kontoret før avskjedsmiddagen på ettermiddagen. Det ble til at jeg dro direkte. Rygga bilen ned til veien etter spora jeg hadde kjørt opp kvelden før.

Nede ved veien sto jeg bom fast, snøkanten etter brøytinga langs hovedveien var ikke til å komme seg over.

Det er da en kjenner på at det er vinter.

Vinterens negative sider.

Jeg var ikke akkurat kledd for å måke snø.

Prøvde ruggeteknikk, fram og til bake.

Jeg er så lei av å kjøre meg fast i denne veien.

 

Ved et under kom jeg meg fri.

 

På tur inn mot sentrum spekulerte jeg hvordan jeg skulle angripe dette.

Han som skulle brøyte har blitt syk, skulle jeg kontakte han eller kona, skulle jeg bare høre med noen andre -.

Etter middagen traff jeg kona tilfeldig og fikk vite det var traktoren som hadde streika, og at de hadde hørt med en annen som skulle brøyte opp. Inn til videre greier han som tok på seg brøytinga å brøyte, og at de skulle si i fra om det ikke gikk. 

Da jeg kom hjem var veien brøyta opp og dagen etter var den enda bedre brøyta, da hadde nok han som hadde tatt på seg dette vært der.

Men etter molinga med å komme seg ut på veien virka det som bilen hadde blitt litt skadd. Så en varseltrekant på display’et, motorbeskyttelsen under hadde falt ned og slura ned i veien, en av pærene i lyktene hadde gått.

 

Fikk time på verksted på fredag. Prøvde å forandre timen til etter jobb, men det gikk ikke. Grudde meg til å gå ned den lange, bratte veien og etterpå opp igjen til verkstedet.

Hadde liten lyst til å falle i den trafikkerte bakken, på glatta.

 

Heldigvis hjalp en kollega, hun kjørte meg ned.

Da bilen var ferdig kjørte søsteren min meg opp.

 

Så med litt med trøbbel inn i mellom er man i gjenge igjen.

 

 

Planene om å sette deigen til smultringer i går ble det riktig nok ikke noe av.

Ikke i dag heller, for den del.

For i dag ble strømmen kobla ut fra ti til ett på grunn av noe arbeid på ledningsnettet. Bestemte meg derfor å kjøre til mor, hun hadde vært aleine i hele går.

Som tenkt, så gjort.

Tok med meg et brød jeg har bakt, hvit geitost og mandarin.

 

På tur innover hører jeg på lydbok, har meldt meg inn i Storytel for å prøve dem. De hadde i det siste annonsert for en bok. En bok jeg hadde tenkt å lese.

 

Denne boka treffer meg skikkelig, inn i mellom kommer tårene. Jeg kan skrive om boka senere, her på blogg, når jeg er ferdig med den.

Snakka en del med mor om den da jeg kom til henne.

Tror hun også ble berørt av det jeg fortalte fra boka.

 

Ellers ble jeg der hele dagen og det var mørkt da jeg kjørte hjem.

Mor syns det var så godt med folk rundt seg, så hun strålte.

 

 

Nå må jeg bruke resten av helga til å tenke og få ting gjort fordi det snart er jul. Men ikke i kveld, i kveld er det full avslapping.

Jeg har også laga meg karameller. Hadde behov for noe søtt.

 

Lager du deg karameller noen gang?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Så er jeg på plass i stolen min, trøtt og mett. Og en tanke klar til å avslutte dagen.

 

 

 

 

Nesten nettopp kommet hjem. Etter en strabasiøs tur gjennom snødrev og veier som fort kunne fått bilen til å tatt seg en svingom.

Nullføre og sludd er ikke det jeg er mest begeistra for i bil.

Det duska gyngende over havstykket, i går som i dag.

Tenkte meg oppom mor og la opp til et besøk. Veien helt opp var ingen sjanse for å kjøre opp når det er slik som i dag. Det kan være plass til et par biler i bakken nedenfor, men i dag var plassen okkupert av en bil, en stasjonsvogn. Jeg prøvede både å parkere foran og bakom, men denne bilen hadde plassert seg så midt i at det ikke var mulig. Så jeg måtte bare begi besøket, for skulle jeg finne en parkering helt nede ved hovedveien da ble det for langt å gå opp igjen. Og etter to dager med arbeid var jeg for sliten.

Det var bare å komme seg hjemover.

Heldigvis gikk resten av turen både etter brøyta vei og uten snøfokk.

Veien opp til meg var ikke brøyta. Men under over under, jeg fikk pressa bilen opp til inngangsdøra.

 

◊

 

Jeg kom også bare til inngangsdøra med skrivinga mi i gårkveld også. Det var bare å avslutte for å legge seg.

Nå har jeg hatt to fine dager før avslutting av skriving i går kveld.

Vil skrive litt om det.

 

Da jeg kjørte ned til Hustavika tirsdags morgen hadde det begynt å sludde og det blåste.

Å kjøre over Atlanterhavsveien i sjøsprøyten er helt fantastisk.

 

 

Hadde mest lyst til å hoppe ut for å ta bilder. Men måtte bare komme meg dit jeg skulle.

 

Hustadvika Havhotell var et nydelig møte.

En hørte donnet fra Hustadvika.

Det ble to fine dager med mye god mat.

Omtrentlig alle som er med der jeg skal begynne å jobbe, var der. Temaet var både et nytt kulturbygg som skal komme og oppgaver slik at vi skulle bli bedre kjent med hverandre.

 

Og så må jeg dele bilder fra hotellrommet, med en av de bedre senger jeg har sovet i.

 

 

Følte meg som Jeppe i baronens seng.

De hadde nettopp pusset opp, fikk jeg vite da jeg ga tilbakemelding om min opplevelse å føle meg ivaretatt som gjest.

 

 

Nå går en ny dag videre.

I dag er det avskjedsmiddag i jobben min. Så da fortsetter jeg ut i planene mine.

 

Ønsker en fin torsdag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Da er jeg i gang med uka og kofferten er nesten pakka. Håper bare morgendagen ikke er helt på glattisen…

 

 

 

Når en først er i gang, så er en i gang.

Dagen her er over.

Den gikk slik litt skrensende.

Før helga la jeg inn ganske mange dokumenter som skulle skrives ut i dag. Tror du ikke de hadde falt ut av minnet til skriveren i løpet av helga, det kunne skje fikk jeg vite. Så det var tilbake og få lagt alle inn igjen.

Kjente slikt jeg ikke vil kjenne og som jeg har kjent mange nok gang på tidligere; stress.

Og før dette skulle jeg ha et møte i Teams over mobilen i fart. Så falt nettet ned der jeg var, men faktisk greidde jeg å ta det greit nok.

 

Da jeg fyker ut dørene håper jeg at alt jeg trenger til møtet er med meg og kjenner jeg har puls. Nå var jeg usikker på veien bortover, om det var glatt, så det var bare å holde seg i skinnet og ikke la stresset ta over.

Så var jeg framme og kunne senke skuldrene.

Etter møtet skulle vi spise, så møtet var lagt til der vi skulle spise…eller vi fikk lov til å ha møtet der.

Jeg har skrevet om Tustna Ladestasjon før.

Kjenner det når jeg kommer inn i lokalet, skuldrene ramler ned, pusten går dypere og jeg bosetter meg i meg sjøl.

Og i en slik atmosfære går alt greit.

Så møtet gikk veldig fint, vi var ferdig i løpet av litt over to timer.

 

 

Maten etterpå var nydelig; pinnekjøtt kokt i øl, oppå potet og hjemmelaga is med lokal honning i.

Og mett…jeg var mett i timer etterpå.

 

 

Framom mor på returen, drakk to store glass vann og henta opp ved.

Ute igjen hadde det lagt seg et lett lag sørpe.

Når en er i fint driv etter slike veier og passer flere steder hjort som står helt inntil veien i ro, da tenker jeg på at jeg er heldig.

Hjort på panseret er ikke et ønske.

 

Så var jeg hjemme, koka meg vann til te, fant fram klær for å legge i kofferten.

I morgen går veien litt lengre sør, et sted jeg mange ganger har tenkt at jeg måtte ta en tur. Nå får jeg det i jobbesammenheng.

Det blir også middag i morgen kveld, men har ikke bestemt antrekk til den ennå.

 

Uka er med andre ord i gang. Og jeg håper ikke det er alt for glatt og alt for mye snø i morgen. For da må jeg stå opp tidligere…og nå ser jeg klokka er mange nok til at tidigere blir for tidlig. Derfor må jeg fortsette med det jeg skal.

 

Hei og hå, med alle gode ønsker for morgendagen…eller dagen er alt i emninga-, fin dag til deg.

Hva er din viktigste plan for dagen?

 

 

♥

 

 

 

 

 

Det er mange typer latskap. Tror jeg er skrivelat.

 

 

 

Aldri hørt om det.

Det ordet-.

Men tror det må være noe.

 

Jeg spacer så lett ut. Kan snakke med noen på messanger, så må jeg plutselig sjekke mail, som jeg ikke orker å lese. Tenker jeg skal lese forskjellig på nett, men fokuset detter ned etter første setning.

Så antakelig er det ikke bare skrivinga…

Jeg er ufokusert.

 

I går hadde jeg juleplaner, om baking og slikt.

Jeg fikk tatt noen melposer og satt ut på kjøkkenbenken. Da var fokuset borte. Jeg skjønte at det var som å bestige et fjell å bake det brødet. Så jeg landa i en stol.

Før jeg la meg spekulerte jeg på om jeg holdt på å bli syk. For jeg var snufsete. Fant ut at dagens planer måtte skrinlegges. Skulle på et foredrag.

 

I dag var snufsinga over og jeg har bakt de to brødsortene som sto på lista i dag.

Foredraget måtte jeg bare la passere.

I morges var skyen mørk over meg da jeg våkna. Helt uten grunn. Ja, jeg har en hektisk uke. Men har tenkt å stå i den.

Er bare litt lei av meg sjøl.

Og med disse orda avslutt jeg denne søndagen enda et skritt nærmere jul.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

En god tradisjon kan ikke brytes, og den er å skrive her om midterste. Akkurat i starten av desember.

 

 

Gratulerer med dagen din <3

 

I dag skal du feire siste året i tjueåra dine.

Denne tida som går så for.

Jeg skrev om dagen din første året jeg blogga her, første året etter du passert tyve her og slik fortsatte jeg.

Så vil linke alle disse åtte åra, åtte linker for da du fylte 21, 22, 23, 24, 25, 26, 27 og 28.

Og i år er du framme med ditt 29. år.

 

 

Du er en forundringspakke.

Uforutsigbar og lever med hjertet.

Sterk og sårbar.

Og du er modigere enn de fleste, ikke mange som legger ut på en reise helt alene som 20 åring.

Du kaster deg ut i livet uten fallskjerm.

 

 

Jeg er nok kanskje en av dine største fan med alle de små snuttene du legger ut.

Vil dele noen av de her i dag, lenge siden jeg har gjort det nå slik passer det bra syns jeg.

Deler fra Instagram, men da du la ut denne på TikTok , syns det var artig d fikk over 18k visninger.

Denne syns jeg er artig både musikalsk og fordi du viser noen av klærne jeg har laget.

Likte godt respons du fikk her, også på antrekket jeg har laget da du viste denne.

Og denne skriver du om en opplevelse da du var på reisa di, jeg hadde for så vidt grunn til å være redd.

Frustrasjoner du deler med denne.

Litt samfunnskritisk eller bare litt tull.

Og ellers er det mye en kan reflektere over, kommunikasjon for eksempel.

 

Mange flere ligger ute og jeg tror du vil fortsette med å produsere disse snuttene dine. 

Ønsket ditt er nok å kunne jobbe i en mer kreativ retning. Jeg håper så du skal klare å få til det du vil.

I dag har du dagen din, artig å se bildene du sendte av hvor fint du og din kjære har ordna.

Så veldig koselig ut.

Ønsker dere en veldig fin og god kveld.

Mange klemmer fra mamman din<3.

 

 

 

 

♥