Noen ganger bli dagen for lang. Så lang at jeg må holde meg unna det meste…

 

 

 

 

Når dagen blir fra klokka ti om morgen til seks om kvelden, da føles den lang. Spesielt fordi de fleste torsdagene jobber jeg bare tre timer, tre timer på biblioteket.

Nå har jeg to dager igjen.

To dager…

 

Jeg er glad i bøker, men noen ganger, når jeg er veldig sliten, syns jeg de kan være krevende. Krevende å finne plassen den skal stå alfabetisk. Når en nesten ikke ser hvilke bokstaver som står bak på boka eller hvilke tittelen. Når jeg har feil briller på nesa, eller ingen briller…og hylla kanskje er helt nede ved golvet. Og når ryggen og hendene ikke fungerer noe særlig…

Da blir de tre timer lang.

 

To dager, to vakter altså, neste fredag og like før jul.

Fredag er ikke torsdag, men torsdagen skal vi ut å spise, avskjedsmiddag for meg…og sikkert litt juleavslutning.

Neste uke blir en hektisk uke, må vurdere om jeg skal droppe møtet i Teams om morgenen, så er det styremøtet på ettermiddagen…det møtet er egentlig spesielt på grunn av forandringene på nyåret.

Forandringer jeg ikke vet rekkevidden av.

Tirsdags morgen skal jeg til Bud, overnatting, møter og sosialt.

Torsdag er det avskjedsmiddagen og biblioteket på fredag.

 

 

Men denne fredagen tenker jeg å ta mer eller mindre fri eller HELT fri…

Må handle for mor.

 

 

Rart dette hvor flat en blir, hvor lite det er å skrive om, hvor ukonsentrert en blir.

Tror det blir fint å ha morgendagen fri.

Og så må jeg være så glad for det jeg har klart den uka her.

Må se på det og så må jeg holde meg unna de fleste sosiale medier.

De er skikkelig slitsomme når jeg er sliten…

 

 

Kan du bli slik, at alle inntrykk er slitsomme, til og med dine egne tanker?

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Onsdag er på en måte ukens midterste ukedag. Dagen ble lang. I kveld serverte jeg meg sjøl en nydelig middag.

 

 

 

Dagen starta med legebesøk.

Bestilte timen for en god stund tilbake.

Jeg var så usikker på framtida, om hvordan ville jeg greie det jeg sto foran…

Så tenkte det var best å ta en prat.

 

Tenkte å planlegge timen i lang tid, men gjorde jeg det…

Nei…

 

I går kveld satte jeg ned punkt på et ark, delt i fysisk, psykisk, utfordringer og undersøkelser-. Tenkte å renskrive det men rakk ikke før jeg dro avgårde.

 

Hadde bedt om en dobbel time, men var bare satt opp på en.

Jeg hadde sagt litt om ståa da jeg bestilt timen, usikkerheta om jeg evna å stå i det som lå foran meg, så legen innleda om dette.

Jeg tok kontrollen og dura gjennom arket. Hun ba om hun kunne ta bilde av arket for å ha det mappen min. Så klar kunne hun det, men jeg angra på at jeg ikke rakk å lage det mer oversiktlig.

 

Sa at jeg var ikke der-, at jeg ville prøve meg inn i framtida, at jeg ikke var klar for å gi meg.

I arbeidslivet.

Følte at både hun hørte og forsto.

 

 

Men hun ble bekymra over en mørk flekk inne i det ene øret.

Hun henta et papir.

Flekken lot seg tørke vekk…

Jeg så ikke det komiske i det der, at legen måtte tørke meg i øret.

For jeg var hos frisør på tirsdag, så jeg brydde meg ikke om å vaske håret i dag. Derfor haddedet kommet hårfarge inn i øret.

Egentlig en veldig komisk situasjon.

 

 

Slik så jeg ut i går før jeg for til frisøren. Noget bustete og langhåret med en nyyyydelig ettervekst.

Bedre ble jeg ikke etter en stund i stolen-.

Så ut som Hemulen.

Men til slutt så jeg slik ut, og jeg ble fornøyd med både klippen og fargen.

Derfor kom jeg til legen meg brun flekk i øret i dag.

 

 

Etterpå idag, var det jobb og det tok tid.

Skulle gjøre fra med meg en møteinnkalling med fullt av vedlegg som jeg måtte bak i historien for å finne. Slik sett ble jeg sittende en stund, ja, såpass lenge at jeg spekulerte om jeg kom meg hjem noen gang…

 

Men jeg gjorde det.

 

 

Gikk i gang med middagen.

Tok fram en kyllinfilet, krydra den med salt, pepper og tørka basilikun blanda i olje. La det i Ary. Koka quinoa  sammen med chili og hvitløk. På tallerken hadde jeg en god neve med ruccola og perletomat. Og til slutt tok jeg en god spiseskje av en aioli som jeg laga for noen dager siden.

Og ja, det smakte.

Jeg var så sulten at det å ta bilde var ikke i tankene.

 

 

Nå er dagen over.

 

 

I morgen blir det en lang dag som starter med møte i teams og avslutter med biblioteket. Faktisk kan jeg regne kvelder på biblioteket på en hånd, snart skal jeg ikke jobbe der.

Så slik fyker livet avgårde, full av overraskelser, gode og dårlige.

 

 

 

Men husk å se deg i øret om du har farget håret…

 

 

 

♥