Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

– Jeg er så sliten, sier jeg.

– Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

Dette var forrige helg.

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

– Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

– Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

– Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

♥

–

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Så er vi kommet fram til torsdag. En dag igjen av ferieuka. Straks bare helga igjen.

Blir spennende på mandag, om hvordan energien vil virke etter en uke fri. Jeg har sovet masse den uka her, men heldigvis har søvnbehovet roet seg de siste dagene.

Til helga blir vi kanskje en liten gjeng i huset. Og eldstemann ønsket å ta med seg en kamerat. Jeg sa at det var greit om han venta litt. Han ble nok lei seg og jeg hater jeg ikke har den kapasiteteten jeg ønsker. Og det er nok vanskelig å forstå at det å støvsuge golvteppet på stua er nesten mer enn hva jeg greier. Og ja, det er vilt.

Det er så mye snakk om manifestasjon, jeg må gjøre et forsøk på å manifestere energi. Men da må jeg ut i naturen. Prøve å gå barfot, kanskje…

I ettermiddag tok jeg med meg Truls og så kjørte vi til mor. Truls er ikke glad i bilkjøring.  Han ble syk og kasta opp.

Men mor var overlykkelig over at han var med.

Da mellomste søsteren min ringte og fortalte om barnebarna, mors oldebarn, ville mor heller snakke om Truls.

Da jeg kom så mor ut som et takras, hun hadde blitt dusja i går og håret lå klistra til hodet. Noen er veldig flinke og krøller opp håret, i går var det tydeligvis noen som tok det lettvindt.

Jeg fant fram hårrullene og fikk løftet håret opp.

Mor har vært av de som har vært veldig forfengelig, så det er trist å se hva som forandrer seg med alderen.

Her et bilde av henne og far slik omtrentlig miden av 70-tallet.

Men det er vel slik tida er.

Vi eldes.

Tilsynelatende.

Da vi kom hjem sovna Truls som en dupp. Tv’n har hatt frikveld. Men nå er det på tide å gå inn i natta.

Fin og god dag i morgen til deg som har vært innom bloggen min.

♥

I dag tenkte jeg noe helt anna, men så er det bare så godt å bare sulle og ikke skulle. 

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Tanken var å kjøre over til tettstedet i nabokommunen, for en tur innom apoteket, kjøpe kattsand og kattmat.

Samtidig lasta jeg ned en app med tilbud på matvarer. Så gikk i gjennom det jeg ønsker å kjøpe inn. Jeg har vent meg av mye av varene som selges. Prøver å unngå mest mulig prosesert mat. Ser Rema har en reklame om at de forhandler kyllingfileter som ikke var utsatt for usunn dyrevelferd. Muligen er det bare for å narre forbrukerne for jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.

Egentlig har jeg et mål om å kjøpe inn det meste av mat fra Rekoringen; melk, egg, grønnsaker og kjøtt. Må i så fall bestille i dag for utlevering i morgen, men tror ikke jeg vil ha tidspunt å forholde meg til. Så både på honning, egg, melk og lammekjøtt. Det er dyrere å kjøpe gjennom dette systemet, men tror det er verdt det. 

Men behøver ikke gjøre ting i dag eller låse meg opp i tidspunkt.

I dag fikk jeg meditert og gjort en repetisjon av øvelsene mine.  Øvelsene ble liggende i dvale etter jeg var syk for et par uker siden.

Man kan nok si at jeg ikke rusjer, men jeg ønsker å få til det som er bra. Alt får jeg ikke til samtidig, men det blir med små skritt. For jeg vil bli bedre enn nå.

Må det.

Og det innebærer både det ene og det andre. 

Plana mi om å legge all ferien i slutten av arbeidsperioden har jeg ikke fått noe svar på. Og jeg har nok behov for å vite hva jeg går i møte. Så nå driver jeg å vurderer om jeg skal splitte opp ferien fram til jeg går ut av arbeidslivet. Så tanken om en hel fri-sommer har smuldra. Jeg leverte oppsigelse såpass tidlig at tenkte det skulle gå bra. Vet heller ikke jeg vil greie å slappe av om jeg tar all ferien til slutt. Men det kan sikkert være greit med en friuke inn i mellom også. Avventer med å ta det opp ut i neste uke, for å se om denne ferieuka har gjort meg godt. Nå verner meg fra jobben, går ikke inn og leser mailer. Men har lovet å legge ut noe – så en liten tur ned på kontoret blir det i løpet av dagen.

Jeg har ikke bruk for å falle så sammen når jeg blir pensjonist. Med å dele opp ferieukene kan det kanskje bli en like grei overgang. 

Tanker.

Men godt å ikke skal så mye idag. Sjøl om det er mye jeg kunne ha gjort. Egentlig veldig mye. Tror bare jeg skal skrive meg en liste i dag.

♥

Endelig var det tid for å krype sammen, for tiden er det sofaen som er hvile/blogge-stasjonen. Stolen har pause.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Nå er det pause for meg også.

Det blåser hissig ute, men det har blitt rolgere likevel. På tur hjem nå, klaska store haggelkuler inn i bilen. Trodde først det var sand. Og vann, store vannansamlinger på de hullete veiene. I sommer skal veiene både forbi meg og inn til mor, utbedres. Det er de verste veiene i kommunen. Bra at veiene blir bedre, men det blir en tid der det blir vanskelig å komme seg fram – en må beregne god tid på disse veistrekningene.

Jeg har vært hos mor. Hun hadde ikke middag i dag, så jeg dro dit for å ordne den.

Det ble en rett jeg husker sto på menyen i min barndom. Fiskepudding, stekt løk, råkost og potet. Spurte mor on hun huska hva hun brukte å lage.

Det var mye fisk til middag. Slik som seibiff, fiskekake, griljert torsk og så klart fiskepudding, fersk og salt fisk, fiskegrateng og plukkfisk. Det var også pannekaker med ertersuppe, kjøttsuppe, lapskaus – men kjøttmiddager var det helst i helgene. Da var det servert kjøttkake, svinestek, koteletter, fårikål, knoker og småstek. Forloren hare var også en rett.

Hvilke retter husker du fra din barndom?

Det er godt å være hjemme igjen. Trulsepus var så glad at han beit… tar det som glede over min hjemkomst -.

Håper elles at formkurven min stiger, har tenkt over hvorfor den er slik nå og finner mange forslag på hva grunnen er. Men jeg vil bare ha det bort og fungere.

Det er da vel det vi alle ønsker; å fungere.

♥

Er ni dager lang tid? Ja og nei, vil jeg si. For hva er tid. 

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

Jeg øver på å være akkurat i nå’et.

Har skrevet det før.

Og jeg greier det til en viss grad.

Ved gjennomgåelse og oppregning av dette som er tid, viser det seg at det har gått ni dager siden sist jeg var her inne. Jeg kan ikke skylde på noe, det ble bare slik. Eller noe har jeg i ermet. For jeg ble syk, slik ordentlig med feber og under dyna.

I dag våkna jeg full av virketrang, tenkte på om jeg skulle pusse opp soverommet mitt, sy ferdig ting som ikke ble ferdig da symaskina gikk heden, strikke ferdig prosjekt, kanskje sy kjolen til bryllupet på sensommeren… så jeg sto opp og begynte å henge opp klær.

Det viste seg at energien bare var i hodet, kroppen var ikke i samme tilstand og feberen ikke helt landa. Men skikkelig godt at jeg følte jeg hadde lyst.

Slik kortfatta har disse dagen innehold møte i banken, besøk av sønnen, feiring av fastelavn, vind, masse vind, ikke finne igjen bankkort, men det gikk i glemmeboka, jobb med flere møter.

Fikk tidlig i uka ikke gjennomført alle oppgaver, som tenkt. Var ikke helt i vigør.

På onsdag skulle jeg ha to møter, det siste begynte klokka 12. Fram til møtet begynte det å gå helt galt, dvs, det føltes som jeg holdt på å fryse ihjel. Tok på meg utapåjakke i det varme rommet og hakka nesten tenner. Etter møtet var ferdig gikk jeg i dusjen og nesten skolla meg, før jeg gikk til sengs med varmeteppe. Det viste seg at temperaturen i kroppen nærma seg 40.

Så dagene etter var jeg ikke helt på topp. Feberen var borte fra morgenen og steig flere grader til kvelds. Da handler det om å prøve å gjøre det mest mulig komfortabelt.

I går tenkte jeg å prøve og komme meg i butikk, det var da jeg kom på kortholderen.

Jeg har ikke stengt kontoen foreløpig, men førte beløp over på andre kontoer. Har spurt begge stedene som jeg trodde jeg var sist fredag, uten at det hjalp. Kan også være at jeg bare har forlagt det hjemme – derfor jeg ikke har sperra korta.

Men jeg greidde å gjennomføre butikkgangen om kvelden. Tenkte egentlig å dra tidlig om morgenen, måtte ta en dusj for man blir liksom ikke så representativ etter flere dager med temperaturer i sving. Den dusjing tok såpass på at jeg sovna etterpå og sov til sent på dagen i går.

Men i morgon, i morgon, er nok en dag…

Det er vår og jeg tener å friskmelde meg for jobb i morgen.

Jeg har mange arbeidsoppgaver å ta fatt i. Har bare litt over 12 uker igjen i arbeidslivet og den tida som kommer nå er full av fridager. Da har jeg trukket fra ferien jeg har igjen. 

En rar tid på så mange vis.

De ukene jeg har igjen er kanskje allerede for fulle av gjøremål, for jeg er en uforbederlig tidsoptimist.

Nå har jeg utstillinga, plukke ut tekstiler for å skrive mest mulig om det jeg tar ut, lage et opplegg til en ungdomskole, pluss pakke sammen, gå igjennom og ha en slags oversikt over det som har vært jobben min.

Det er søndag.

Jeg sitter med et ullkast rundt nakken med en bomullslapp med mynteolje under. Prolapsen i nakken virker ikke som den vil gå tilbake, i alle fall er nok nerven i klem. Tommeltott og pekefinger på vensterhånd er doven med feil følelsesreaksjoner. Det er over et halvt år nå og har ikke ønske om at det skal bli kronisk. Jeg har ikke smerter, men det er forstyrende. 

Som jeg har sagt tidligere, noe må en regne med. For jeg sjøl syns jeg er heldig, jeg har så mye som er skikkelig spennende og som jeg gleder meg til. 

Livet føles virkelig som en artig reise.

Og det å være i nåtid er ikke det verste stedet å være. Kjenne på alt her og nå. Glede seg til det som kommer.

Noen ganger må krigeren i en fram, da blir en litt som en sjakkbrikke, vil en bare greie å være bonden, kanskje tårnet eller aller helst dronninga, det viser seg når en går inn i kampen. Har også noen slike partier i framtida. 

Men det er godt å kjenne på styrken i seg.

Kjenner du på styrken du har i deg?

♥

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

For n’te gang kan jeg fastslå det. At mat er godt.

Sjøl om jeg tok et kraftig bitt av innsida mi, inne i munnen, som er sabla vondt. Var nok for sulten.

Dagen har labba avgårde i jevn fart. 

Jeg labba også ned til veien tidlig i dag, for å trille ned søppeldunker og grave ut bilen. Da viste det seg at bilen ikke hadde stemme i tillegg hadde den pusteproblem. Det var så vidt det knirka i den.

En annen måte å si det på er «flatt batteri».

Jeg skal få ladehjelp, sannsyligvis i kveld.

Men avbestilte tannlegetimen nok en gang. Om det ikke er liv i bilen i morgen. Satser på at alt er i orden i morgen ettermiddag, lovte å hente søsteren min etter hun har satt sin bil på verksted.

Har også sagt jeg skal hjelpe henne med en klage. Det viste seg klagefristen går ut i morgen.

Så fikk jeg spørsmål om å sitte i styret til kunstlaget. Jeg sa nei, men de er nok så i beita for folk at et nei ikke er nok. Så må nok si nei enda en gang, sjøl om jeg følte meg veldig tydelig. For jeg kjenner så langt inn i det innerste, at nå skal jeg bruke tiden utenom mor, til meg sjøl. Så kan det hende at jeg fram i tid velger å delta i frivillighet.

Men ikke nå.

Ikke etter jeg er ferdig med arbeidslivet.

Jeg kjenner jeg blir nesten som bilen, får pusteproblem, om jeg skal takke ja til slikt.

Den følelsen av at det ligger masse frihet frami der, i tida, er faktisk hellig.

Føles som jeg snart nærmer meg å være ferdig med mange års militærtjeneste.

Jeg vil finne fram til min egen kreativitet. Og så kan det vise seg at ingenting skjer, men det får jeg se når jeg er der.

Og så over til starten, om maten.

Når en er sulten er det så godt å få mat.

Jeg stekte mandelpoteter, gulrøtter, blomkål, sjarlottløk, hvitløk, smør og krydra med pepper, dill og salt i ovnen. Enkelt og greit. Og da jeg fikk det munnen var det så godt at jeg prøvde å ta et jafs av meg sjøl også. Det var ikke lurt.

Men nå skal jeg sette meg ned med klagen til lillesøster, er ikke greit når en har fått funksjonsnedsetting.

MS er noe dritt.

♥

Enn at jeg sitter her i kveld. Her i min egen stue. For det skulle jeg ikke gjøre.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

For plana var helt annerledes.

Absolutt.

Og kvelden jeg starta å skrive om var i går kveld.

Nå er det nesten natt. 

Skal prøve å få ferdig innlegget… 

I gårkveld hadde jeg nesten en euforisk opplevelse. 

Dere vet den der kjerringa som sa «tar jeg den tar jeg også den».

Da det viste seg hun ikke klarte alt, tok hun alt bort…

Akkurat slik var jeg også.

For den helga her forsto jeg ikke hvordan skulle gå opp, det var liksom alt for mye. Den var egentlig umulig.

Jeg skulle opp tidlig på fredag for å reise til Kristiansund, først kurs, så omvisning i bygget blandt anna hovedmuseet skal flytt inn i, så var det middag og til slutt en forestilling.

Men så la det seg en barndåp i Trondheim til på søndag. Mor skulle være med dit, så jeg måtte overnatte hos mor for å slippe kjøre tilbake for å hente henne lørdagsmorgen.  Vi skulle overnatte i Trondheim til søndag. Eldstemann skulle komme for å passe på pus. Han tok med seg en kamerat. Det ser virkelig ikke ut hos meg, på toppen av alt gikk ene vasken på kjøkkenet skikkelig tett fredags morgen. Potte tett. Og jeg prøvde å rydde, men jeg funker bare ikke.

Min gamle bil begynner å bli prega av alder, bakluka er festa på et merkelig vis og skal repareres. Bilen har vært gjennom flere dyre reprasjoner, det går ut over økonomi. Tror det var 9 kroner igjen på brukskontoen min (har en sparekontoer og noe slikt, så kunne låne der). Strengt tatt hadde jeg ikke klær, ikke hadde jeg energi – men skulle gjennomføre dette løpet, var tanken.

Jeg tenkte også at jeg ville måtte «betale» for dette løpet utover neste uke.

Så fikk jeg en mail, en mail som gjorde meg skikkelig pissed og en følelse av lite respekt.

Plutselig slo tanken ned i meg; hvorfor skal jeg strekke meg slik for alle andre…

Så takket være mailen stilte jeg meg på siden av meg sjøl og alt jeg skulle og så på hva jeg egentlig holdt på med -. 

Hvorfor skulle jeg gå på dette kurset, hvorfor skulle jeg være meg på å se et bygg som blir innflytningsklart etter jeg har slutta i arbeidslivet?

Jeg ringte mor for å høre om hun vil bli veldig skuffa om vi ikke dro til Trondheim i barndåpen. Og så sendte jeg meldinger hit og dit om dårlig motorikk og at jeg trakk meg fra kurset og omvisning. Til sønn, søster og tanteunge, at vi ikke kom til Trondheim. 

Følelsen akkurat da, når dette var gjort, var borti mot religiøs.

Og i pur glede tok pus og jeg oss en skogstur.

Da hadde jeg noen timer på meg før jeg måtte reise til middagen og forestillinga.

Både pus og jeg sovner etter skogsturen.

Det nærmet seg avreise igjen og jeg følte skikkelig motstand. Vondt i hodet og mage som slo helt krøll på seg.

Så det endte med at jeg avlyste enda en gang.

Det var riktig, veldig viktig. For jeg må slutte med denne strekkinga.

Bra, sier de i rundt meg. Vi er glad for at du lytter til deg sjøl.

Men det er vanskelig å avlyse ting som ligger i planen, men jeg er glad for at jeg gjorde det.

For formen min er nok ikke god, tror jeg skal få den opp igjen. Men håper jeg får igjen følelsene i fingrene, det går veldig ut over motorikk. 

Orker ellers ikke dra helsekortet, tenker bare alt skal bli mye bedre.

Jeg er faktisk stolt over meg sjøl, at jeg klarte å gjøre det som var best for meg.

Og jeg har en plan for å bli enda bedre på dette. 

Bedre på å gjøre kloke valg.

Nå lister natta seg på her, så da må jeg avslutte dagen som har blitt natt.

♥

Begrenset antall: Caia Cosmetics påskeegg er på lager

Dager har blåst over himmelen og tiden… ja den tiden. Plutselig er det helg og ikke bare helg, men søndag.

Det siste døgnet har vinden vært her igjen. Men slik er det over det ganske land. Og snart er det vår. Om noen dager vil sola være her.

Og det blir litt av et år. Små og store hendelseer kommer på løpende bånd. Det er bardåp, bryllupp, besøk, bli pensjonist som ikke betyr at det siste halve året blir noe hvilehjem. Uka som kommer må teksten som skal henges på veggen til utstillinga være ferdig. Utstillinga med leker på museet.

Sjøl om det enda er et halvt år igjen, ville jeg sende oppsigelsen i god tid. Det har med ferieavvikling, hvordan tiden skal legges opp, kontorhold og kontorutstyr, permer og bøker som skal ut av det som er kontor i dag. Så jeg start på oppsigelsen for et par uker siden, lot den hvile for å ta den fram igjen.

Det er disse skrivefeila mine, det burde nesten vært en skrivefeil i oppsigelsen min også. Slik at den representerte meg skikkelig.

Hver gang jeg tok den fram for å se fant jeg nye feil. For jeg blir blind på teksten jeg skriver, her, der og over alt. Fryktelig irriterende og flaut har det vært. Men i senere år har jeg klart å le av hele greia. Det er slik jeg er. Og lar jeg teksten ligge lenge nok greier øynene og hjernen min å oppfatte feila. Nesten alle i alle fall.

Til og med etter jeg hadde skrevet ut for å skrive under og latt arket ligget hele dagen, fant jeg feil ved gjennomlesing.

Men nå på fredag anså jeg meg som ferdig. Jeg kunne trykke på «send». Det var et spesielt øyeblikk. Nå var det skriflig og bindene.

Man kan arbeide fram til 70 år, men det kjenner jeg ikke er aktuelt.

Jeg hadde lagt sjela mi i oppsigelsen, skrevet den med hjertet. Og jeg tenkte det måtte det være plass til i når jeg gikk ut av den siste ansettelsen i livet.

Allerede om kvelden fikk jeg svar og da ble jeg ekstra emosjonell. Kjente noen tårer krøp oppi øyekroken. Sjefen min mente det kanskje var den fineste oppsigelsen hun hadde fått. Det gjorde godt å få den responsen.

Så nå har jeg sagt opp og kan krysse ut det. Men enda er det mye som må ordnes og meldes inn. Og enda er det litt over 6 måneder igjen til P-ordet aktiveres.

Jeg skal være med, kjenne på alle prosessene av dette.

Det er en del skifter i et liv, alle får ikke alt med seg. Men alle blir vi født. For min sin del var det neste store å begynne på skolen, så var det nok konfirmasjonen for da kunne en dra på fest, bli ferdig med utdannelse, bestemmelsen av å flytte, gifte meg og få barn var også en av de store endringer. I tillegg får en alt dette en ikke har råderett over, det livet kommer med og som en må ta.

Og nå er det å være ferdig i det ordinære arbeidslivet, kan bestemme mer over min tid.

Det siste store skiftet er jeg enda ikke kommet til, heldigvis, da mener jeg når en er kommet fram til enden av et liv og skal ut av det.

Nede på rommet ligger sønnen, han er heime i helga, vi snakka til halv fem i morges. Om verden, styresett, idelogier, livet, det gode og det onde.

Det var fine samtaler.

Neste helg kommer mellomste utover, hun tar med seg ei veninne, som også er familie. Vi skal snakke om spøkelser, UFO og ellers bare ha det trivelig sammen. 

Huset mitt står fortsatt, arbeidet med lekkasjen på museet går framover. Mor greier å bruke den gamle telefonen med å sveipe, og jeg kjente lettelsen da jeg skjønte dette fungerte, at hun klarte det og at hun hører. Akkurat da skjønte jeg hvor mye slittasje det hadde vært med Doro telefonen, med å bli sett på vent fordi hun kom bort i knapper, med at hun ikke hørte og at hun ble redd hele greia.

Slik som i høst da jeg ringte henne for å fortelle at legen hadde kontakta meg med at det var ikke kreft jeg hadde -. Så sjøl om jeg var så heldig at jeg ikke trodde det, ble jeg likevel glad, men mor hørte ikke hva jeg sa… til slutt gaula jeg inn i telefonen superfrustrert: JEG HAR IKKE KREFT! Det var nesten som den gode og enkle følelsen forsvant inn i et mareritt. Nå avventer jeg å kjøpe ny telefon, så lenge som denne fungerer. Og jeg hører mor får tilbake troa på seg sjøl. Det er godt.

Helsa har ellers lugga denne uka, våkna av smerter en natt, i arma. Først ble jeg redd for at det var prolapsen i nakken som hadde utvida seg, men fant ut det var ikke de samme nervesmertene. Pakka i meg smertestillende og tok støtteband på håndvrista og tommelen. Greidde ikke holde et glass og tenkte det måtte være et anfall av artrose. Aldri opplevd det slik. Vet jeg har slittasje. Da neste dag kom og jeg kjente jeg kunne bruke hånda igjen var jeg veldig glad. Litt vondt en dag klarer en alltid. 

Trulsepus har fått smaken på livet ute.

Prrr, sier han og bykser villmann ut i verden. Nettopp ble han erta av skjæra. Må bare passe på for det er ørn i området. Og han vokser som et uvær.

Og jeg, jeg har det rett og slett veldig bra. Sitter her å drikker lunka vann, er i gang med andre glasset. Jeg fungerer greit og det er det beste av alt.

God søndag.

♥

I de fleste tilfeller prøver en å bygge opp det som er ramlet ned. Dette er et innlegg om akkurat det.

For jeg er bygd ganske kraftig ned. Når man går inn på nettsteder flommer de over av råd og produkt om hvordan kroppen skal komme opp på toppen. Nytt år og nye muligheter… liksom. Jeg tror ikke på at dette er noe for meg. Men etter helseproblemer fra brukket tå til nakkeprolaps og en del mellom disse ytterpunktene, som betennelser som kommer og går, har tilværelsen blitt mindre fysisk. Så det er ikke bare å dure massivt på.

Jeg er i utforskningsmodus.

Slik som bare å ta en dusj fører til behov for hvile i etterkant. 

Nå har jeg over lang, lang tid hatt morgenens drikkemønster.

Tror jeg kan gå flere år bak i tid; Lunka vann og lime, lunka vann og sitron. Lunka vann, sitron og gurkemeie…

Variasjoner over et tema.

Nå går jeg over til å drikke kun lunka vann, minst to store glass, før alt.

Det var sønnen som kom med et innspill, om at med dette var anbefalt i østlig tankegang.

Det er to ting jeg må få opp og det er metabolismen og fysiske bevegelsen. Dette hører ganske godt sammen.

Drikkinga tenker jeg å fortsette med utover dagen, slik som å føre chaga-te inn igjen. Jeg har mye av sorten liggende og den har mange helsegevinster.

Inne på Urtesiden står blandt anna:

“Chaga er et adaptogen og virker immunmodulerende, krefthemmende, svulsthemmende, genbeskyttende, generelt styrkende (tonikum), styrker hjertefunksjonen, blodrensende, blodsukkerbalanserende, smertestillende, magestyrkende, leverstyrkende, betennelseshemmende, antibakteriell og virushemmende. Soppen utgjør en av de kraftigste naturlige antioksidantene som er kjent. Av alle medisinske sopper har chaga trolig det største mangfoldet av medisinske egenskaper.»

Så det er for dumt å ikke bruke det en har i skapet, spesielt med så god omtale.

I tillegg fikk jeg nettopp Johannesurt eller Prikkperikum. Når jeg søker på hva det skal hjelpe for står «nedstemthet». Det sliter jeg heldigvis ikke med. Men leser jeg videre ser jeg det kan brukes blant anna mot harde muskler med varme omslag. Så det vil jeg prøve for nakken.

Har forresten fått svar fra St. Olav om at jeg hadde hatt problemene i nakken for kort tid for inngrep og de anbefalte konvensjonell behandling.

Nå vil jeg så klart unngå et medisinsk inngrep i nakken for alt i verden. Men varme omslag av Johannesurt kan jeg forsøke. 

I tillegg til dette har jeg vurdert Osteopati. Dette har ikke refusjonsrett, så behandlingen blir dyrere – men hjelper det er det verdt det. De tre fingrer på venstre hånd har feil følelsesreaksjon fordi nervene er i press. Dette kompliserer hverdagen. 

Etter hvert vil jeg få mer inn for å forbedre helsen, ikke minst bevegelse. Kanskje bare noen turer opp og ned gårdsveien… Og så har jeg øvelsene mine jeg skal i gang med og ikke minst meditasjon. Så planen står i kø.

Tenker forresten å føre inn noe av det samme jeg gjør i jobben i privatlivet også. For å få unna slikt som jeg skal gjøre i «morgen». Morgenen kommer aldri, for den er der alltid i framtiden. Bare litt redd for at jeg har forsøkt dette tidligere. Men kanskje tiden er der nå.

I hvert fall er det disse enkle tingene jeg skal starte fokusen med. For å komme meg i gang med et mer fungerende liv. Bygge meg opp.

Blir godt når jeg er kommet dit at jeg slipper å hvile etter dusjen.

Har du erfaringer med noe av det jeg nevner her?

♥

Nei da, ikke første fredagen i år. Men den andre, altså den første, var så smal mellom alle helgedagene.

Det er i alle fall fredag igjen. Jeg har jobbet en uke . Og jeg kom nesten opp i full tid. Bare 20 minutter for lite. Jeg begynner året som i fjor. Under streng kontroll og planlegging.

Her skrev jeg om systemet mitt.

Nå er det helg.

Sønnen kom nettopp med en kopp kaffe. 

Han er hjemme.

Pusen elsker å ha mange folk rundt seg.

Nå skal vi ta oss en tur til butikken. I kveld skal vi være kjempetypisk, er det ikke taco da man skal spise på fredag?

Tror ikke jeg har spist taco på evigheter.

Det ble handling, det ble taco…som forresten skrives med «k» som tako, hørte jeg på radioen i dag.

Og så var fredagen over og det samme var jeg.

Gleder meg til at jeg skal få denne forma mi opp igjen. Nå er den helt elendig.

Noen som ikke har dårlig form er han her.

Han raser rundt og er skikkelig raptus. Plutselig var han på toppen av gardinen. Jeg løfta han ned.

Nå skal jeg poste dette innlegget som ble starta i går. Slik er blogglivet mitt, tafatt, magert og blir lite etter. Om det er en periode eller en utfasing veit jeg ikke. I alle fall må det fylles på med mer energi i dette livet mitt. Og det tror jeg at jeg skal klare.

♥