For å ta værvarselet, så er det meldt regn i dag. For meg har det ingen ting å si. Om noen timer setter jeg meg i en bil. Jeg har fått melding om å kle meg varmt.
Jeg skulle ta denne turen for to år siden. Da ble jeg syk. Denne gangen er jeg frisk.
Pusene er ute.
Golvet er ruskete.
Det ble dårlig med det jeg tenkte i går. Men slik må det nok være. Hovedfokuset er å få opp min nye timeplan og nye tidspunkt. Nå skar den seg grundig i dag, for da jeg skulle legge meg i går la jeg meg ikke. Det var den berømmelige lakenskrekken som slo til, antakelig. Enda jeg hadde skifta sengetøy. Fant ut jeg måtte ta en prat med ChaGPT om et emne.
Da!
Når klokka nærma seg midnatt.
Så da gikk det som det måtte gå.
Nå har jeg mekka meg frokost, langt fra det nye mønstre, mer i det gamle. Men nå blir det uansett vanskelig i dag, så greit med en kraftig, sen frokost.
To brødskiver havrebrød med egg, tomat og pesille.
I tillegg tok jeg i majones. Kjøpmajones og ultraprosessert. Egentlig noe jeg unngår, vil helst lage den sjøl. Men jeg hadde igjen etter siste besøk.
Matchate med havremelk og juice av eple, agurk, ingefær, appelsin og sitron. Tror dette skal holde i mange timer.
En lørdag i farten, med mat og med mål.
Jeg gleder meg til dagen, og med det ønsker jeg en god lørdag til dere som er innom siden min.
Sola leker seg innover stugolvet, dagens høstdag er mild. Og snill. Med rødbeter på.
Søtt og surt.
Og sterkt.
Rødbetejuice.
Med eple, ingefær og sitron i.
Dagen er allerede litt sein. Men det er lov. Dette er ikke noe regime.
Andre året som pensjonist er godt i gang. Helt annerlede enn det først. Der jeg ikke ville noe, er nå blitt aktivitet. Nesten ikke en dag uten en avtale, utenom de avtalene jeg lager med meg sjøl. Nå er det ikke om å gjøre at det skal være travelt, overhodet ikke – egentlig vil jeg ha inn flere gode avtaler med meg sjøl.
Jeg har gjort en skikkelig omveltning, snuing av dagen. Fra 2019, muligens før det også, har jeg mer eller mindre bedrevet en eller annen form for periodisk faste. Nå førte ikke dette til den store energiboosten, energien har vært alt for dårlig.
Og vekten for høy.
Mat og kosthold opptar meg og jeg snuser meg fram til ny kunnskap. Nå er jeg igang med å prøve noe helt nytt, som egentlig er gammelt.
Det strata med at jeg undersøkte hva Biopati var. Der kom jeg over det biologiske uret som alt levende blir påvirka av. Cirkadisk rytme står det om, en biologisk klokke som er tilpasset døgnet. Cirkadisk rytme er en innebygd biologisk klokke med en periode på cirka ett døgn, står det i Det stor Norske leksikonet på nett.
Og her kommer det noen anbefalinger om når det kan være lurt å gjøre ting, i samarbeid med kroppens biologi.
Så nå har jeg starta med frokost om morgenen. Og i dag besto den blant anna av rødbeterjuice. Lunsjen blir dagens største måltid og middagen blir mye mindre og lettere.
Jeg snur nesten opp ned på matmåla. Det største måltidet mitt har vært det siste om dagen, ganske sent.
Så dette blir veldig spennende å se responsen av, i meg sjøl.
Døgnet blir mer strukturert med at jeg skal roe ned mye tidligere på kvelden og helst være i søvn innen klokka 23.
Nå er dette som sagt ikke noe regime, det er ikke alltid slike timeplaner går opp. Det er, om så er, ingen krise.
I dag skal det funke rimelig bra, jeg skal bare være hjemme.
Pleie av hjemmet står høyt på lista. Sengetøy er tatt av. Skal jeg skifte over til vinterdyne er ett av spørsmåla jeg må finne ut av…
Jeg bør også skrive et referat. Og det er mange ting jeg ønsker å rekke over, om ikke alt i dag. En høring som er lagt ut må jeg sette meg inn i, avtale samtale med hjemmetjenesten, ta for meg et studium om tang og tare som straks er ferdig, starte å skrive en klage, se om jeg får ånden over med til å tegne/male et bilde eller to og enda er denne lista lengre.
Ingen fare for å ikke ha noe å gjøre.
I dag for jeg likevel konsentrere meg om hus og referat.
Og så er det sol, som betyr at en også må ta turen ut. Så en fri og fredelig fredag står i fare for å gå fort.
I morgen vil turen gå over fjella for å se en utstilling.
Nå har jeg også fått nøkkelkort til treningsrommet på sentrum, men er litt støl etter treninga i går.
Kanskje søndag?
Fin, fin fredag til deg.
Er du også slik at det er lett for bli i ovekant med planer på blokka?
De ansatte blandt værgudene som har ansvaret for regnet har jobba på spreng.
Hører de roper:
– Alle sluser på full åpnig!
Og i dag hadde vi utetrening.
Vi skulle gå/jogge rundt idrettsbanen. Dette skal testes etter 12 uker. Har det vært forbedring… Og da vi skulle stå på en fot med den andre bakover og hendene forover, så skal ikke jeg skryte av balansen.
En time etter kunne jeg vries, til tross for regnklær.
De er muligen ikke så gode lengre heller. Noen år siden de ble kjøpt.
Skulle innom butikken for å handle for mor. Der var det tilbud på regnponsjoer fra Skogstad. Tenkte en slik kunne være grei. Har en regnjakke som hetta er lei av å høre med til jakken, den føler jeg ikke er så gammel heller – men tydelig klar for utskiftning.
Så i dag fikk mor besøk av en våt datter. Heldigvis hadde jeg med meg en tørr skjorte.
Vi var begge enige om at vi ikke likte ordet perfekt. Da var hverken været eller andre ting i tankene, bare at ordet generelt er stivna.
Jeg ble der noen timer, fant fram skriveren etter far. Den har stått ubrukt i åra etter han gikk bort. Den var tom for svart blekk, så skal se om jeg kan få kjøpt patron i morgen.
Nå er det full avslapping en stund, før kveldens møte om vann. Ikke slikt som faller ned fra himmelen, men slikt som kommer i rør inn i kranen.
Å komme hjem etter en lang dag på farten er nydelig. Bare smøre seg noen skiver og gi seg over til kvelden.
Jeg har smurt meg noen skiver med surdeigsbrød, vellagra ost og sommerhonning.
Etterpå skal jeg severe meg en kopp te.
Dagen starta tidlig og klokka åtte fikk jeg besøk av forsikringsselskapet. Grunnen til lekkasjen ble funnet mellom golvet oppe og taket nede. En liten lekkasje var det, men den hadde vart en stund, tydeligvis.
Men nå er dette igang.
Etterpå ble det en liten pause før legetimen der jeg gikk igjennom punktene: kikkersyn, ubehag i hodet, svimmelhet og slike diffuse greier. Og vi var enig om kanskje hvorfor det var som det var…
Men nakke og de forstyrra nerveimpulsene til et par fingre var det visst lite å gjøre med. Lyttinga på lungene, sjekk av puls og nevrologisk test gikk ypperlig. Etterpå ble det blodprøveteagning og EKG. Det må jeg vente på svar på.
Så da fikk jeg en grundig sjekk.
– Kan det vare stressfaktor og tannbehandling som er årsak til noe, spurte jeg.
Og det kunne det.
Så det er bra med alt som er bra.
Fikk også med problemene om laber energi.
Og så sa jeg minst et par ganger at jeg ville ikke ha noen sykdom, slengte vel også på noe om oppsigelse av diagnoser og at jeg ikke trodde på sykdom.
– Men det kan være greit med en lege som sorterer, sa han.
Og det var jeg helt enig med han i.
Det må nesten være rart å være lege og få alle forskjellig menneskene inn på kontoret sitt. Tenker de må være grundig lei inn i mellom.
Etter dette ble det tur innom mor, varme middag til henne, drikke kaffe og se både film og en serie om kongelige.
Hjemme var det nesten tilløp til sol, bær på trær og strå i vind.
Så noe måtte bare avbildes og krydrer innlegget mitt i kveld.
Nå er det fantastisk nydelig å bare sitte her, vite at dagen har bestått og snart skal den slukkes for natta.
Jeg sitter her og blir dynka av verdens-musikk. Usikker på om jeg skulle lage et innlegg.
Egentlig skulle jeg være i full fyken nå.
Handling og handling, altså i dobbel forstand.
Mor fyller 94 år i dag. Jeg spurte henne i går, om hun visste noe om fødselen sin tilbake til slutten av juli i 1932. Hun hdde ikke hørt noe, så hun regna med at det hadde vært en vanlig fødsel.
Sjøl var hun trøtt og ville til å legge seg da klokka var halv syv. Fikk utsatt det, men da klokka var halv åtte var det ingen anna råd enn hjelpe henne i seng. Ringe hjemmsykepleien om at hun hadde lagt seg og jeg hadde gjort det som skulle gjøres.
Før dette ble jeg en manisk leiter. For det blir jeg når noe er borte.
Dagen før fikk jeg vite at høreapparatet var borte. Men når?
Jeg ringte hjemmetjenesten for å karlegge hendelsesforløpet og fikk vite det hadde skjedd allerede på lørdag. Da var vi der alle tre dødtrene, et barnebarn og to oldebarn.
Jeg sopte golvet, flytta på puter, dro fram seng og nattbord.
Og så, etter å leita lenge…oppdaga noe som lå oppe på et skap. Og der var de og jeg var kjempeglad. Så mysteriet med hvem som hadde lagt dem der bryr jeg meg ikke om å løse.
Kjørte innom butikken på tur hjem og da skjedde det igjen, dette med synet. Jeg satt der inne i bilen og synet forsvant og det ble tåkedotter. Tenkte det handla om om en stressreaksjon, fødselsdagen til mor ingen kommer til og familimedlemmer med problem.
Det roa seg og jeg kom meg inn og fikk handla.
Jeg var egentlig for trøtt til å legge meg da jeg kom hjem, høres ut som et paradoks. Men jeg er slik, er jeg for trøtt har jeg problemer med å gå igang med det jeg skal før legging.
Halv ni i dag våkna jeg, klar til å gå igang med sukkerbrød, et surdeigsbrød som skulle steikes og handling for mor før feiring. Det var bare det at jeg var ikke klar, huset var skeivt og jeg kvalm som fy.
Det gikk seg ikke til og med en slik kropp var det fint lite jeg greidde å gjøre. Så jeg la meg igjen. Jeg både døste og sov.
Da jeg sto opp et par timer etterpå var jeg mye bedre, men ikke bra. Fortsatt svimmel, men i indre grad. Kvalmen er borte.
Nå har jeg drukket vann med elektrolytter, snakka med legen og venter på at jeg skal bli såpass bra at jeg kan kjøre og gjøre-.
Kunne komme til legen i dag, men tror ikke det er noe farlig, så fikk dobbeltime på mandag. Etterpå kom jeg på at jeg har en avtale med forsikringsselskapet også da. Men begge deler skal gå, fikk jeg sjekka ut.
Så siste dag i juli er jeg mer oppgitt enn noe annet. For jeg vil bare at jeg skal fungere, ikke at kroppen skal svikte meg slik. Syns egentlig at jeg er snill med kroppen, så da mener jeg den kan være en farkost som fungere.
Jeg får drikke opp elektrolyttene mine, steke ferdig surdeigsbrødet og etter det får det fungere såpass at jeg kan lage litt feiring for mor.
Først er det en vask med klær som skal settes på, når strømprisene blir litt lavere i dag. Har en app som viser ståa. I vår føk priser opp etter at de all tid har vært mer sympatisk enn mange andre steder i landet.
Har gjort noe «kontorarbeid», slik som må gjøres av skriftlig karakter.
Vasking av kopper, noe som gjør meg redd på grunn av lekkasjen i leligheten under. Vet ikke grunnen enda.
Tenkte å ta en tur til mor, men søsteren min tar turen i stedet og jeg tar en telefon for henne.
Og så tenker jeg å gå i gang med andre test av surdeigsbrød.
Jeg var innom en helsekostforretning og gikk ut både med pulver til surdeigsstarter og økologisk rug, for å lage meg en starter igejn. Jeg har laget det flere ganger tidligere, men så går det litt for lang tid og jeg kaster alt.
Og brødet jeg laga hadde heva og smakte som det skulle.
Så har mata den for å sette igang prosessen nå i dag.
Inn i mellom telefoner blir det kanskje plenklipping. Jeg bør få fram plenklipperen før en ny periode med regn.
I kveld er det dessuten en økt på Zoom om tang og tare. Har to måneder igjen av det kurset.
Mat og næring.
Surdeigsbrød har vært på programmet en stund. Det skal være bedre for tarmbakterier, leser jeg.
Det er vel ellers en del jeg hadde plan om å sanke også. Så uansett må jeg ut i solstreif og bedre temperatur. Og maten og inneholdet av den, ligger der i solstreifet.
Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.
Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.
Kan det egentlig bli bedre…
Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.
Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.
Vi tok turen ned til elva også.
Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.
Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.
Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.
Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.
Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.
I dag sto jeg opp i til dette.
Fjella var borte.
Heldigvis forsvant tåka etter hvert.
I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.
Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.
Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.
Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.
Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.
Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.
Noen dager har gått forbi på kallenderen.
Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.
Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.
På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.
Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.
Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.
Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.
Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.
Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.
Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme, de var ikke her i kommunen, men på Smøla.
Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.
Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.
Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.
Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.
Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.
Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.
Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…
Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.
Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.
Å rydde opp.
I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.
Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.
Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.
I dag må jeg.
Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.
Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…
Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.
Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.
En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.
Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.
Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.
Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.
Og den var god.
Full av muligheter.
Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.
