Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare går ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der å gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering i lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

♥

Hver morgen starter dagen med ett, to eller tre glass med lunka vann.

Hvorfor jeg gjør dette?

Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.

Interessang teori.

For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.

Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.

I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.

Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.

For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.

Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.

Ballanse og helhet er noe å leve etter.

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En snill og rolig dag må kanskje brettes ut. En dag til å hvile i.

Litt uggen sitter jeg her.

Nitimen tyter ut av radioen med julekort, engler og ordstrømmer.

Satte på vekkerklokka og våkna litt før den ringte. Kjente det da, da jeg satt føttene på golvet. Denne dagen er ikke helt venner med meg. Det ble bekrefta da jeg tok fram deigen jeg skulle bake ut i går, for plutselig var det helt umulig å gjøre mer i gårkveld. Jeg hadde ikke gjort mye gjennom dagen.

Da jeg skulle ta ut posen med mandler nå, snudde jeg posen opp ned. Håpte nesten jeg var tom for koriander, da kunne jeg ikke fortsette…

Fant korianderen.

Nå står et brød til heving.

Har også en kjeksedeig.

Og vinduene ble bare vaska på innsiden i går.

Tanken var at jeg skulle ta de effektivt i dag.

Og så er jeg ikke der. Finnes ikke effektiv. Har bare ikke lyst, det vil si, kroppen min har ikke lyst. Dette var egentlig veldig upassende.

Får håpe det skjer noe nå når jeg sitter her.

I hvertfall skal jeg være på hjul om noen få timer. Hår og slikt. Tenkte å overnatte hos mor, lage oss noe godt i kveld. Nå tror jeg bare jeg skal utsette, akkurat det er nok lurt.

– Vil du bli med til Trondheim på tirsdag, det var minstesøster som spurte.

Hun skal få tilpassa en bil og kan ha behov for støtte.

Jeg ser bare at neste uke smuldrer opp. Enda er det en to-tre ting som handler om ut av huset greier. Kanskje det er tankene på dette som har slått meg ut. Jeg vil gjerne si «ja» til både å hjelpe og være med på – men alt jeg gjerne vil får jeg ikke til.

Syk blir jeg IKKE, jeg drikker trøstig drikken min med sitron og ingefær. Den SKAL holde basselusker unna. Den tanken om at det er noe slikt på gang har jeg ikke plass til i hodet mitt. Det er fullt nok, nakken er i stikkende humør, fingrene på venstre hånd er mer uten følelse enn de bruker, ørene suser, øynene er liksom trøtte uten å være det og magetarmregionen er på  i et slags opprør…

Men tror kanskje jeg skal være snill med meg sjøl i dag.

Tror jeg trenger en rolig dag.

♥

Nesten ingen ting på programmet. Åpen kalender, nesten uten en avtale.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det høres kanskje trist ut, for meg føles det så godt. Det er bare meg som kan gjøre avtaler med meg sjøl. Etter og ha vært vant med til dels tett program føles det som en luksus. Disse åpne ukene med få noterte tidspunkt. Våkne å stå opp til ingen ting som skal gjøres klokka da og da.

Jeg bestemmer.

Hva har jeg lyst til at dagen min skal inneholde… jeg er ennå der at jeg trenger at det flyter.

Men noen holdepunkter har dukka opp, noe er nytt og noe er fra før.

Vanndrikkinga mi har vart en stund, lunka vann på tom mage, snill igangsetting av kroppen. Glasset med sitronvannet til slutt har fått et tillegg; ingefær. Tenker det kan være lurt på denne tida av året.

Og så har jeg øvelsene mine. De tar omtrentlig 20 minutter og har i hovedsak fokus på føtter og mage. Jeg kjenner at de påvirker dagen bevegelser. Magemuskler er blitt sterkere. Det er så godt å kjenne.

I dag hadde Canettssinetanker et innlegg om bruk av mobil, og jeg er så enig i det hun skriver. At en må se på forbruket sitt, hva med å oppleve det som er utenom mobilen. Være tilstede.

Jeg er av dem som har hatt alt for stor bruk, har sett det på den ukentlige oppdatteringa. Jeg har tenkt at dette må jeg gjøre et bevisst oppgjør med. Men så ser jeg at i sammenheng med mindre stress og kanskje litt mer energi faller forbruket. Nå er jeg ofte under en time med scrolling, det kan jeg leve med. Ønsker å få bort scrollinga på senga, har ført inn bok på nattbordet. Den er jeg kommet over halvveies i.

Og i går tok jeg det store skrittet, tok ikke med meg mobilen på soverommet. Slippe unna strålene fra mobilen, ha et godt sovemiljø. Utenom å sove med vindu åpent, luftnig av sengtøy og slikt. Som vekkerklokke vil den nok bli brukt, når jeg trenger det.

Alt dette handler om at jeg ønsker å fungere bedre med det jeg vil. Når jeg har passert 67 sier det seg sjøl at de fleste åra er brukt opp. Nå er ikke målet å ha så langt liv, men et liv jeg fungerer i. Når jeg hører på nyhetene om horden av oss, oss som er gamle og hvordan det vil knekke den økonomiske ryggraden på samfunnet, omtrentlig.  At eldre er i konkurranse med barn og skoler, så er det ikke så godt å høre på. 

Jeg tenker at jeg vil leve så lenge jeg klarer meg sjøl, ingen ønske om å havne på institusjon av noe slag. Ingen pleie, vil ikke ha noen til å tørke meg i baken. Er jeg kommet dit ønsker jeg ikke mer. Demens kan jeg ikke uttale meg om, en bestemmer hverken det ene eller det andre hvordan kroppen og hjernen utvikler seg.

Men jeg skal gjøre mitt.

Nå tenker jeg at de neste ti åra har jeg en rimelig tro på at livet mitt kan være tilnærma som i dag.

Sannsynligheta for at jeg må finne meg et enklere bosted fram i tid er logisk, noe som vil innebære ganse mye logistikk, regelverk og organisering. Men ennå er det litt fram i tid det.

Om livet varer, det vet en aldri – men jeg ønsker å ha det morsomt de åra jeg har igjen. Gjøre det som gir meg en gevinst utenom den kortsiktige dopaminpåfyllet av skiftene bilder i scrollinga på en mobil.

Finnes det noe mer utenom meg og inni meg, hva kan jeg oppleve i musikk, natur og mat. Kanskje forelsker jeg meg igjen. Kanskje finner jeg igjen gleda i fargene og strekene. Alt dette som livet byr meg. Jeg vil leve det, dette som har alt det vakre, såre, gleden, sorgen, hele spekteret vil jeg ha og leve gjennom med en kropp som fungerer optimalt ut i fra mulighetene. En hjerne som ikke sløves ned. En nysgjerrighet på alt.

For livet er egentlig forbaska kort og det er mitt ansvar hvordan jeg har det.

♥

Egentlig har jeg ikke tid i dag. Til å skrive. Men mens jeg drikker kan jeg likevel skrive.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Og så er det disse stor spørsmål, skal jeg drikke ett, to eller tre glass vann…

Jeg skifter sengklær, strever med kattene. I går la jeg på nytt trekk på skuvsenga, i dag…ja… Det holder hardt å ikke bli sint, det bare hjelper så lite. Nå har det gått bra i mange dager, så skjer det igjen. Og sandkassen er nettopp rydda i.

Midt på dagen skal jeg inn på verksted med bilen, ordne det som ikke er helt bra på min nye bruktbil.

Så er det handling og i kveld kommer tre damer… eller jenter. Datter og to venninner, lange flotte jenter med de store spørsmål. Tenker å rydde langbordet nede for kreative aktiviteter i løpet av helga. Jeg har foreslått bading, men spørs om det frister lite etter som snøen har lagt seg. Ene er veganer, så i helga blir det vegansk mat.

Gleder meg, trives veldig godt sammen med dem. Så slik blir denne helga.

Skulle også vært å sanka tang. Jeg har gått tom for det jeg samlet sist. Det rare er at jeg har følt på litt mer energi, tør nesten ikke si det høyt. Men tro kan flytte fjell, så sjøl om det er andre ting som kan påvirke tror jeg likevel gristangen jeg tørka og knuste, hjelpte. Dette er så spennende.

Ønsker deg en god fredag, en fredag med glede og masse latter.

♥

Når en går kurs må en ta av tid. For det er en jobb…ikke sant?

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Litt skole.

Noe en må.

Ta av tid til det en må.

Disse må’ene puster en i nakken.

Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.

For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.

For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.

For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.

Og nå har jeg gjort det igjen.

Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…

Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.

Allerede.

I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.

Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.

Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.

Interesse.

Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.

Nå har jeg genuin interesse.

Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.

Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.

Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.

Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.

Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.

Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.

Men så har vi denne maten.

For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.

For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.

Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.

For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.

Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.

Så dette både skal og må prøves ut.

Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.

Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.

Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.

Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.

Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.

Jeg tror på dette.

Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.

Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?

♥

Lett dag, oppholds, planer og program. Ikke stress, bare stas.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For ganske snart går jeg igang med å lage en eplekake.

Litt senere drar jeg innom butikken for å kjøpe en bukett med roser. Kanskje kjøper jeg med en Erica og planter på fars grav også. Tente lys der på lørdag.

I dag er det 69 år siden mor og far ga hverandre sitt ja. En dag med sterk vind og regn.

De fikk over 64 år sammen.

Jeg vil feira dagen deres sammen med mor. Så må komme meg tidlig nok avgårde, være der like etter hun har spist middag.

Jeg skal være hjemme til kl. 19 i kveld. Da starter algekurset.

I går rusla jeg ned til sjøen.

Etter som jeg ikke sjekka flo og fjære, må jeg si jeg var veldig heldig. Fjæra var lang og sola skein, naturen var stille og vakker.

Jeg hadde ikke vært nede på flere uker.

Kanskje måneder.

Kanskje var det i august da jeg enda bada.

Baderenna mi er klar til neste år. Stripa rydda for tang.

Gleder meg til neste sommer og svømmeturene etter denne renna. De gangene jeg var her aleine svømte jeg ikke ut over sjøen, svømte parallell med land. Svømmeturen aleine var det mest av.

Full av lykke. 

Men nå var plana å sanke tang.

Stranda lå foran meg, det var bare å gå i gang.

Grisetang var det jeg skulle plukke. De ferske skudda.

I tillegg ville jeg plukke grisetangdokker.

De vokser på grisetang og ser slik ut:

Det blir spennede å prøve dette ut.

Både i mat, grisetangdokkene smaker trøffel. Men også som kosttilskudd. Jeg gleder meg veldig til å gå inn i denne verden.

Gleder meg til å starte på kurset. Så jeg må rekke meg hjem til det.

Det ble ikke noe av øvelsene mine i går. For egentlig følte jeg meg veldig sliten. Sovna i stolen da jeg kom opp igjen.

Heldigvis føler jeg meg mye bedre i dag. Jeg er ferdig med øvelsene, økte repitasjonene. Vurderer om jeg skal ut å ta denne runden med lett jogg mellom fjøs og hus. For energien skal opp, det er den viktigste plana. Og så må jeg ned i kjellerleiligheta, få unna meg det siste, rydde helt ferdig. Neste mandag må jeg være ferdig, på tirsdag drar den delen av livet mitt ut dørene. Og nøkkelen til museet skal leveres.

Tror det kreves en del energi til dette også, få satt punktom.

Sola skinner ute og i min indre verden.

Håper dagen din også er nydelig.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Siste uka i oktober. Straks er det to måneder igjen av dette året.

En ny uke og en ny mandag står jeg foran.

Det regner grått, det skal være vått i hele dag. Ser temperaturen siger nedover på Yr, men ikke rødt ennå.

Uka har ikke det største programmet.

Økonomisk er kanskje denne måneden den verste i en pensjonists liv. Og muligens den neste. På nyåret slår forhåpentligvis andre skattetrekk til. Enda betaler jeg nesten det samme som da jeg var i jobb. Under en tusenlappe for fire uker er ikke så mye, det er det budsjettet forteller meg – men da er alle regninger betalt.

Nå skal jeg få det til, dette er ingen klage, bare spenning. Jeg har mat i fryseren, nesten full tank på bilen.

Jeg får sannsynlig besøk av eldste denne uka og mellomste og et par til om et tre uker. Skal nok greie å ha mat til det også.

Men jeg må nok leie ut leiligheta nedunder etter hvert, ennå står den full av jobben jeg hadde. Forhåpentligvis blir det henta neste uke. Denne uka skal jeg ut til museet for å hente det jeg lånte ut til lekeustillinga i sommer. Så snart tror jeg jobben er et helt avslutta kapitell og nøkkelen levert.

Det må handles inn kattsand og kattmat. Pusene er noen veldig fornemme frøkener, det skal ikke være mye i kassen før de ser seg rundt etter et annet område. Så her har det vært mye vasking og slusing. Men det virker å bedre seg, så har god tro om at dette skal gå bra.

Sist uke hadde jeg et besøk som kom med full pose av katteting. Matskåler, katteleker, klorestativ og reisebur.

Vurderer å kjøpe et klatrestativ, kattehule og en kattekasse til. Greit med en kattkasse i hver etasje.

Nå har jeg satt opp sperringer for trappa ned.

Så om jeg nesten ikke har noe på programmet føler jeg at det holder det jeg har.

I går gjorde jeg noe jeg håper jeg gjør i dag også. Jeg tok på meg joggesko, gikk fram og tilbake mellom huset og fjøset. Vil tro det er omtrentlig hundre meter. Jeg gikk den ene veien og løp den andre. Jeg skal ikke skryte på meg at det ble mange runder, men om dette økes litt og litt blir det ikke så verst.

Nå tok jeg ikke øvelsene mine i går, men i dag er de gjort.

Og det beste, jeg føler meg ikke så utslått i dag som jeg har gjort en stund.

For alt blir.

Var forberedt på at denne høsten  ikke ville bli bare sus og dus, at jeg kunne falle sammen også. Men håper jeg er på tur opp nå.

Jeg skal da komme meg bort til både å skrive, tegne og male.

Har også planer om maling av vegger.

Det er bare at energien må på plass.

Og den kommer.

Den kommer.

Egentlig er alt dette enormt spennende, hva som skjer, hva en greier, opplevelser, tanker og livet sjøl.

Litt av en reise dette livet.

♥

Noen dager og andre dager… Dagene går i fart og nettene med. 

Ingen sakke på døgnene. Jeg har nå prøvd ut om de går saktere når jeg ingen ting gjør. Nesten ingen ting.

Det går like fort fordi.

Dagene fyker avgårde som de har noe i hælene.

Jeg sliter over alt som ikke er på plass og flere ting som havner i samme kategori. Jeg kan våkne på natta, tankene suser som hurtitog over alt som ikke er på plass.

I helga våkna jeg slik, tenkte på at jeg måtte spørre de unge om hjelp. Det har vært snakka om det mange ganger, at når de er her og om å hjelpe…

Det har vist seg at når de har vært her har jeg ikke hatt kapasitet til å organisere.

I helga hadde jeg. Så tenker at jeg likevel har litt mer energi nå, to måneder etter jobbslutt. Men likevel liker jeg ikke denne fullstendig utladinga, dette fravær av tiltak.

For en par dager siden våkna jeg med en drøm klart i minnet. Jeg hadde drømt om faren min, han sa til meg at han var tom for serantonin.

– Serantonin, tenkte jeg da jeg våkna, hva er det…

Det var helt borte fra hukommelsen.

Da jeg hadde stått opp googla jeg, ennå var ikke hukommelsen kommet på plass.

Et hormon…å ja, det var det det var!

Og så leser jeg hva som står om en har manko av dette hormonet; soveproblem, lavt humør og dårlig regulering av metthetsfølelse. 

Bare å hake ut. Jeg som ikke har hatt søvnproblemer har i det siste slitt mer med søvn, tilværelsen føles tungt med alle oppgaver og ikke den store gleden flakser i mitt indre. I det siste har jeg følt på sult. Jeg bruker bare å bli slapp når jeg blir sulten.

Hva som hjelper for å få opp nivået på serantonin er bevegelse, sollys og inntak av tryptofan. Sistnevnte finnes i ost, egg og laks. Det finnes også i en del alger. Så velkommen til algekuset som straks starter.

Her må det nok bygges serantonin.

Det jeg syns er rart er drømmen, hvor kom den fra, liksom…

Tilfeldig eller en beskjed.

Hva tror du?

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen er litt ubestemmelig, blir den slik eller slik…

I går var den overraskende fin, mild og snill.

Jeg hadde bestemt meg for dette ene, ut å gå.

Men hvor?

Etter veien var tanken, men forbi meg er det en del trafikk, spesielt utover søndagsettermiddagen. Jeg bor i en hyttekommune.

Opp i skogen er best og fluene jeg var utsatt for bør ikke skremme meg bort. Forresten hadde ikke sønnen, som var med på jakt forrige helg, registrert ekle fluer. Men sønnen hadde tenkt å komme utover på jakt denne hega også, for laget skulle ut. Så jegerne holdt meg borte fra å ta turen opp i skogen. Jeg behøvde ikke gå akkurat der.

Det var da jeg kom på hvor jeg skulle gå, en grusvei på andre siden av fjorden.

Himmelen var blå, skogen var gul og hvite skyer var tegna over det blå.

Nydelig dag.

Og så varmt. Kortbukse og bare armer var perfekt. Det var bare å vandre ut på grusveien.

Sola skein meg rett i ansiktet, men sjøl om det i perioder var vanskelig å se, var det herlig å traske i vei kant i kant med fjorden.

Og etter en del skritt kunne jeg se over på mitt paradis, trær og atter trær. Og så vidt kan taka på fjøs og bolighus skimtes.

På turen passerte det kun to biler, så det var veldig lurt å velge denne veien.

Veien som bukter seg bortover i sol og skygge.

Da skritta viste nok til at jeg var fornøyd, snudde jeg. Skyggen av meg var lang og jeg gledde meg til rester av fårikål.

Jeg passerte sving etter sving, veistrekning etter veistrekning og endelig sto denne her. Noen som hadde laget liv i stubben som sto i enden der jeg hadde parkert.

Og så sto bilen der, strålende vakker i sola.

Godt fornøyd med meg sjøl og egen innsats.

Samling av inntrykk og skritt.

♥