Litt sutring og litt (dum)snill

 

 

 

Så er det denne dagen igjen, det er bare å forstå at tida er NÅ og den går fort.

 

Jeg har rydda i gamle papirer og blad. Sortert lett, satt i bladsamlere og skåret meg på papir. Egentlig skulle jeg gjort øvelser for lengst, jeg hadde planer om å faste i dag da det ikke ble på torsdag.

Hodet har gått på høygir, det vil si tenkt.

Slik og slik…har det tenkt. Og så har jeg kommet fram til at jeg behøver ikke tene i dag, jeg behøver ikke faste, jeg kan gjøre det jeg vil.

Så jeg er «snill» mot meg sjøl.

Nå vet jeg ikke om jeg burde vise meg sjøl en streng pekefingeren eller om valga jeg tar er det som er best. Men jeg prøver å få meg sjøl på godsida, til å ta de gode valga og gjøre de lure tinga.

Jeg er glad når jeg rydder i gamle blad og papir, for jeg liker system og orden. Og kanskje har jeg vært for streng mot meg sjøl…eller det har jeg.

Alt for streng.

Så når jeg flere dager har «tannpine» i ryggen, er det da en skal stå der å forlange med streng stemme?

Jeg ba mellomste her om dagen ta seg en smertestillende og være snill mot seg sjøl for ryggen hennes begynte å skli. Vi er en gjeng lange mennesker der ryggen er et svakt punkt.

Hun hadde i tillegg en travel uke foran. Det hjalp, hun klarte uka. Så kanskje jeg skal gjøre det samme, ta en tablett…

Jeg har alltid vært veldig restriktiv med smertestillende. Husker jeg måtte besvime før jeg tok smertestillende ved menssmerter den gang da. Men skal jeg ta smertestillende kan jeg ikke gå mattom, så skal jeg må jeg også spise. Nå har det gått lang nok tid med denne murringa i ryggen, jeg vil få det bort. Tror derfor jeg skal satse på mer gåing en periode,

Og kanskje er jeg dumsnill mot meg sjøl, at det er best å være streng for plana er klar: Bli ung, slank og sprek. Muligens er dette uoppnåelig, men noe kan jeg…og skal jeg klare.

Men kanskje ikke akkurat i dag…

 

 

 

 

 

Snø, turer og vann

 

 

I dag leiter jeg etter en setning som kan omhandle alt. Men fant den ikke.

 

Rosmarin og timian stikker opp av snøen.

Jeg sitter her og drikker vannet mitt. Etter et døgn som har krevd energi. Ikke noe spesielt, bare snø, sludd og stå i oppgaver.

Og så i går kveld, da jeg endelig var hjemme og så sliten at det stakk. Jeg måtte bare gå inn for landing, men greidde å tappa i en balje med vann for mine pålagte fotbad før jeg la meg.

To uker er tanken, med dette, men skal skrive hva jeg har funnet ut og fått for meg siden.

 

Da jeg endelig lå under dyna som hadde ligget over en varmeflaske og det var duka for å stupe inn i søvn og drømmer… Det var da jeg skjønte det ikke bare var trøtthet, men feil kveldkos tidligere før jeg la meg. Mandlene jeg hadde mumsa i meg med hadde nok vært for mange. Føltes som jeg ble krafsa i magen av en gaffel. Jeg glemte rett og slett være forsiktig, for jeg har i senere år reaksjon på noen matvarer. Heldigvis fikk jeg sovna og er fin i dag.

 

Jeg har vært nede ved veien med papirdunk og satt ut en vanndunk som kommunen lånte ut da vi ble tom for vann. Og nå drikker jeg altså vann. Mye vann, men vi er da vannmennesker og kan også være vanemennesker. Det siste er nok ikke meg, jeg skifter og forandrer.

 

Men jeg kom meg heldigvis ut i skogen forrige dagen.

Fint lys i kveldinga. Og at det er lyst sjøl om klokka var rundt fem.

Og i går gikk turen med mor til byen, vi ble først henta av en drosje som kjørte oss et stykke før vi ble plassert i en maxidrosje med flere. Mor gikk igennom undersøkelsene, men ble for urolig inne i MR-masinene.

Det tar nok på å støtte, trille, kle på og av et annet menneske for meg.

Jeg hilste på en matautomat jeg ikke forsto meg på, fikk til slutt ut noe – men vet ikke om jeg tør nærme meg den siden.

Samme prossedyre på hjemveien med drosjeskifte.

Det er veien opp til mor som er for bratt. Hadde den grusomme opplevelsen da far lå på dødsleie, at ingen drosje ville hente mor på grunn av snø og bratta. 

 

I dag skal jeg være hjemme, prøve å gjøre en innsats. Få hendene mine til å lystre for sammenlegging av klær. Bare ha en åpen dag.

Og nyte den!

 

 

 

 

Planer og fjær en mandag

 

 

En helg bakom og en ny uke foran. Alt såre vel og i helt grei modus.

 

 

Av februar er over halve måned brukt.

Denne midt-i-helga har vært grei, det eneste jeg er mindre fornøyd med er turer ut i den glade naturen. Av slikt kan jeg telle 0.

Men på lørdag kom endelig sola inn på stua og laga eufori.

Om kvelden ble det kinobesøk der den norske fimen Kraken gikk over lerretet. Liker en å bli skremt er det filmen, jeg hoppa i stolen en del ganger. Men så er nok jeg lettskremt også. Syns den var bra laga.

Søndag ble det middag til frokost i lunsjtida. Etterpå tok jeg med boller, vaniljekrem, fløte og bjørkeris til mor der vi feira fastelavn. Ribba ei lita bjørg før jeg dro og hadde med til to bjørkeris. Minstesøster hadde fått seg ny bil, en fin bil som hun begynner å bli mer fortrolig med. Men jammen må en være smidig for å få til alt i en handikapbil. Tror de som har tenkt ut hvordan rullestol skal plassere inn i en bil og festes er alt for friske.

I går var de siste bakkene opp til mor ikke til å forsere for noe av oss, alt for sleipt for biler uten firehjulstrekk. Men den nye rullestolen til minstesøster, med hjul som ballonger, føk opp bakkene og det var bra. Sjøl savna jeg piggskoa, men holdt meg heldigvis på føttene.

Fastelavnsbollene ble søte nok for meg, minstesøster kan ikke få det for søtt og mor syntes det var godt.

Det er meldt mer snø, så morgendagen blir annerledes enn tenkt. Skulle egentlig slå sammen timene på sykehus med sushi. Invitert med flere på turen til byen. Men på grunn av snøen vil jeg ikke kunne hente mor og dermed må jeg bestille taxi til henne. Det betyr fram og tilbake uten sosiale utskeielse. Derfor blir det ringing både for å bestille og informere om forandringer i planer.

Håper jeg rekker innom audiografen for å få kobla sammen mors øreapparat med en mikrofongreie, en dings som kom for noen uker siden med en uforstående forklaring. Så må også ringe de.

Jeg har en jobb å gjøre angående StikkUt, må få bestilt skilt og merkepinner til åpninga av sommersesongen der fristen er i dag.

 

Tenker meg innom biblioteket en av dagene den uka her, hun som har vært biblotekar går straks av. Det blir trist å ikke møte henne der, men vi har planer om mange turer sammen med en tredje kollega. Akkurat det er en trivelig plan.

 

Jeg vurderer også om jeg skal melde meg inn i revmatismeforeninga igjen eller gå for helseforeninga. Må komme meg i varmebasseng, siste året sto jeg over alt slikt.

Og når vi snakker om bevegelse av kropp, jeg har hatt det litt tyngre med øvelsen jeg har lagt opp til. Det handler bare om at ryggen er litt uvenner med meg om dagen. Så jeg skrinla mitt gamle opplegg og går for et helt nytt med tilnærma mange av de samme øvelsene. Dette kan jeg hake ut for i dag.

 

Enda en ting til har jeg kjørt i gang. Det handler om fotbad med noen spesielle remedier. Tror jeg skal vente litt med å skrive om det, se om jeg føler noen effekt av det.

 

Det er altså mandag, med et knippe planer og klar for ny uke.

Jeg må bare avslutte med at det viser seg at bjørkeris med fjær og puser ikke passer sammen.

Dette er en ribba bukett.

 

 

 

 

Hva skal jeg i dag

 

Ingen ting, tror jeg. Eller…mye burde, sikkert. Ennå vinter, kaldt og et tynt snølag.

 

 

I YR sto meldinger for dagen som stemmer. For det er kommet et gjennomsiktig tynt lag med snø. Ennå syns det som ligger der. Så ennå kan jeg…

Gårsdagen sporet fullstendig av.

En maskinvask med klær er ikke noe å skryte av. Håndklær. Ikke en gang vanskelig å henge opp. Jeg spiste opp romkaka fra søndag mens jeg tenkte på at jeg burde…altså, burde fått ned vekta. Yngste og en venninne sendte en snapp av at de gikk over torget og spilte forsiktig på en tromme og sang. Torget så tomt ut. De hadde kjøpt den, forsto jeg. Til sommeren skal de være med mellomste og kore henne. Festivaltid.

 

Min dag er ikke den samme som i går. Klærne i stolen er ikke bretta, men kanskje i dag…

Og koppene er ikke vaska, de skitne koppene har i stedet ekspandert.

Men en slags unskyldning har jeg. For da yngste var her skulle jeg vise henne noe rart, oppdaga plutselig at det ene vinglasset var større enn de andre.

Og så gjorde jeg det jeg hadde bedt de andre om ikke å gjøre, knuste et glass.Glassene er ikke helt billigglass, litt mer ordentlig.

Og så skulle jeg vise det, at jeg hadde knust dette glasset – med mine viftene fingrer.

Disse hendene mine er som de er, tomler med atrose og et par fingre med følelsesforstyrrelse. 

Og det knuste glasset beit seg på kryss og tvers i ene pekefingeren. Et rimelig godt kutt. Og blodet fossa ut, med fingeren tulla inn, plastra og holdt i været ville den ikke stoppe å blø.

Denne ulykka er flere dager siden, bødningen har stoppa for lengst, fingeren er vond fortsatt i kuttet og litt uvillig til å delta i arbeid. Så dette er unnskyldninga.

Jeg vil bare at fingrer og hender skal virke, bidra, oppføre seg. Og så blir jeg så lat av slikt.

 

Nå snør det mer. Ingen overraskelse i det, det er altså meldt. Og jeg må gripe dagen på ett eller anna vis. Pusene deler ikke mitt problem med uvirksomhet, de har lyst på kontakt med fugler utenfor. De bustete halene går som visper.

Aller først posten på dagen er i hvert fall gjort med et nokså intetsigende blogginnlegg. Og uansett aktivitetsnivå er dagen både god og bra.

Det håper jeg din er også.

Har du en dag full av program eller helt uten?

 

 

 

 

Noe kaldt, noe bra, noe utbedring på en torsdag

 

 

 

Det er stille, snart er denne uka også over. Ikke en gang en bil høres.

 

 

Noen sover, jeg har dusja. Sitter her med mitt varme vann og skal snart ut.

I går ble stilasa plukka ned, jobben var gjort. Taket var utbedra, panel og bærekonstruksjon skifta. Var veldig rart, dette som har vært et problem i så mange år, et skikkelig stort problem, var over. Det er egentlig uvirkelig.

Har igjen rydding.

Det får jeg ta i helga.

I helga skulle jeg ta med mor opp til Trondheim, det var feiring av 40 års bryllupsdag. Litt usikker på hvor lurt det var å ta med min godt voksne mor på dette. Fra mor til Trondheim tar det to, tre timer kjøring en vei. Huset er stort og for mor blir det snart for kaldt, for de bruker ikke ha for mye varme på. Da det ble sagt at vi kunne overnatte, ble jeg overraska fordi jeg trodde det var avtalt. Så sa det at det å kjøre fram og tilbake på en dag ble nok for mye for meg også. For å hente mor, kjøre henne tilbake, pakke og pakke ut igjen og midt i dette selskapligheter blir for mye også for meg. For bare å hente mor blir en ekstra time. Så med de temperaturer som er nå har jeg funnet ut at denne feiringa får vi stå over. Så da kan jeg rydde utenfor etter jobben som er gjort.

 

Nå skal jeg snart ut på hjul. Jeg setter igang med en greie med tennen mine jeg ikke gleder meg til. På grunn av at jeg ble diagnosisert med leddgikt og gikk i flere år på medisin, som førte til munntørrhet, sekunder sjøgrens syndrom, og som i neste omgang førte til for stor belastning på tenner, skal noe av dette tapet som oppsto, utbedres. Dette starter med å trekke en rot.

Gleder meg ikke akkurat.

Men velger ikke å tenke så mye, gape og få det gjort.

Yngste, som er hjemme nå, ville være med. Fint tenkt, men hun skal få sove om hun ikke våkner av seg sjøl. Hun hadde tatt stinga på tåa i går og det var ikke direkte behagelig. Sting som gikk både gjennom hud og negle. Får frysninger bare jeg tenker på det.

 

Fortsatt er det en stille dag, kaldt og stille. Nesten ingen trafikk på veien heller. Himmelen er lyse blå og snart skinner sola på fjellet på andre siden av fjorden.

Ønsker deg en fin torsdag.

 

 

 

 

Skare, hendelser og handlinger

 

 

Det lysner av dag, det er mandag foran en rimelig aktiv uke.

 

 

Det kommer håndverkere i dag, i morgen er det både legebesøk, møte og besøk, onsdag veterinær og i tilegg har helga vært passe aktiv.

Det starta vel egentlig lørdagskvelden, fredag var jeg på et vanlig besøk hos mor. Det vil si, vanlig var det vel ikke for jeg hadde blitt oppringt av hjemmetjenesten et par dager tidligere om at mor hadde en løs tann. Først fikk jeg ikke tak i tannlegen, men da jeg endelig fikk tak i han hadde jeg en og en halv time på meg til å komme dit med mor. Da måtte det gå fort og det å få mor med seg ned trapper og inn i bil var ikke helt enkelt. Hun hadde også fått vond rygg, så hun hadde problemer med å gå.

Etter tannlegen besøkte vi lillesøster.

Tenkte mor kunne være hos henne da jeg handla for henne, men så kom lillesøster på at vi kunne besøke morbror vår. Da vi sto utom sjukehjemmet sa mor ifra om at det ble for mye og at hun ville hjem. Så fant ut at to aktiviteter på en dag er mer enn nok for mor nå, vi får ta besøke til broren en egen dag. Det er de to som lever igjen av seks søsken og de er så glade når de får møtes.

Så etter alt ble det sent før jeg var hjemme hos meg sjøl.

 

Lørdagen skulle jeg bare være hjemme. Det var mye jeg ville denne dagen, men våkna til en lat dag. Så mangt ble bare urørte planer.

Valgte tv og vegetarpizza om kvelden. Det sto igjen en boks øl fra jula, så tenkte den kunne passe til. Men det viste seg være et dumt valg. For i nitida får jeg en telefon fra hjemmetjenesten, mor hadde falt.

Hun hadde falt ned trappa.

Det virka som det hadde gått mye bedre enn en kunne frykte. Antakelig hadde hun rutsja ned trappa på baken, så hadde hun sannsynlig krøpet ut på vaskerommet. Men hendelsesforløpet og hvor lenge hun hadde ligget på vaskerommet er uvisst. Hun hadde ropt, sa hun, hele tiden. Hun hadde fått frost i seg og jeg ba om at de fylte på en varmeflaske. For jeg kunne ikke dra dit, kunne ikke kjøre etter denne boksen med øl. Derfor kom jeg meg opp tidlig neste morgen, søndag, og kjørte innover til henne. Hjemmetjenesten var der så fikk snakka med dem.

Mor var nok i et slag sjokk, hun var fortsatt kald i kroppen.

Mellomsøsteren i Trondheim kom, så da mor hadde sovna gikk vi oss en tur.

foto:malmfrid

I bratta på skaren.

foto:malmfrid

Det var fint å komme seg ut og se utover barndommens rike.

foto:malmfrid

Da vi kom opp til mor etterpå spiste vi middag sammen, mor hadde hatt godt av søvnen og var mer tilstede. Så det ble en trivelig avslutning på en heller dramatisk helg.

Det er økt besøkene hos mor framover fra hjemmetjenesten. Det er ikke bare, bare å bli eldre.

Men vi får håpe det roer seg med hendelser rundt mor og at hun har en god sommer foran seg.

 

 

 

 

Et helt døgn

 

Et døgn kan være så mye. Både langt og kort. Jeg tror det siste har vært langt.

 

 

 

For gårsdagen kom, tok bort alt som jeg har planer om og forsvant i tid. Det viktigste var likevel å rydde kjøkkene slik nogenlunde. Herr Robe, robotstøvsugeren, fikk gå noen runder gjennom både fredagen og dagen i går.

Nei, det var ingen som kom hit. Bare det at jeg skulle avgårde, var plana. Plana tok derfor ifra meg tur ut, øvelser og alt slikt som mitt nye liv skal inneholde.

Jeg ryddet i kattkassene og til slutt var jeg ferdig til å forsvinne. Igjen, helt alene, skulle pusene være, en kveld og en natt. Så lenge kunne de ikke bli stengt inne med et bad og soveromsgang til å bevege seg på. Og jeg ville at de skulle ha det slik greit nok.

foto:asbjørg

 

Men til slutt var jeg på tur, med toalettsaker og nattklær.

Men først var jeg innom en butikk. Møtte et søskenbarn.

Er det her du er, sa han.

Og jeg svarte:

Ja. Og du er også her.

Så fikk vi stadfesta det.

Vi spurte hverandre om mødrene og jeg spurte han om hvordan kona hadde det. Men ingen av oss spurte hverandre hvordan vi hadde det.

Vi mennensker er morsomme.

 

Mor var glad over at jeg kom, at jeg laga middag og skulle tilbringe hele kvelden på andre sida av salongbordet. Så var kvelden hennes over, jeg hjalp henne med kveldstell og la en varmeflaske i senga. Etter å ha rydda gikk jeg også å la meg. Men fikk jeg sove…

Det var kul umulig.

Jeg snudde meg og snudde meg. Hodet var alt for aktivt.

Hva skulle jeg plante i hagen når våren kom, skulle jeg begynne snart…

Hvilke klær skulle jeg bruke på jubileet på Folkehøyskolen jeg en gang gikk og jeg måtte bestille meg overnatting.

Himmel, jubileet er ikke før i slutten på mai.

Jeg sovna likevel til slutt.

 

Hørte bevegelser oppe da klokka var ni. Mor var oppe og først la jeg ikke merke til det -.

Mor kan være glemsk, glemme ganske vanlig ting, andre ganger er hun rett så på plass. Men den morgenen her var helt surrealistisk, hun fikk ikke ut vanlige ord. Prøvde å forklare med bevegelser som ikke var til å forstå. Jo, jeg forsto hun prøvde å si «mat» og kanskje var det høreapparatet hun prøvde å si noe om. Hun sa hun hadde ikke blitt gal.

Jeg fikk sagt fra til hjemmetjenesten og ringte siden sykepleiersøsteren min som snakka om noe som heter TIA-drypp.

Det kom seg etter hvert, forvirringa forsvant og orda kom mer tilbake. Men jeg kunne bare ikke dra, måtte se hvordan dette utvikla seg. Derfor ble klokka fem før jeg dro hjem.

Ellers hadde Øre-, nese- og halsavdelinga sendt noe som skal forsterke lyden i høreapparatet og en bruksanvisning som ikke var til å forstå. Jeg fikk det ikke til og må nok ringe avdelinga.

 

Det var godt å komme hjem, kattene kom ikke spurtene ta jeg låste meg inn. De kom til slutt svimlende fra stua. Det virker ikke som de har lidd noen overlast.

foto:asbjørg

Nå må jeg avklare puser på tur, først er det bur og veterinær. Siden skal turen gå til Trondheim der mellomste og samboer skal å passe pusene. Vi ble forresten bedt på feiring av bryllupsdag også, mor og jeg, slik rund type av det mer voksne slaget. Så da blir spørsmålet om vi skal ta turen, om jeg skal ta turen til Oslo når jeg først er på farten. Men så er det å få mor hjem igjen, om hva som passer døtrene og rett og slett logistikk.

Men det skal jeg ikke finne ut i kveld.

I kveld skal jeg ta det heeeelt med ro.

 

 

 

 

 

Noe nytt

 

 

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

 

 

 

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

 

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

 

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

 

Har du en fin plan for dagen?

 

 

 

 

 

Gape

 

 

Mandag og snart er halve januar gått. I dag ringte vekkerklokka.

 

foto:asbjørg

 

Og jeg hadde lett sovet videre, men tok det igjen siden, da jeg senere var hjemme igjen. Jeg hadde time hos tannlege og sjøl om jeg hadde beregna meg god tid på grunn av værmeldinger som riktinok ble gjort til skamme av et helt greit vær, holdt ikke tida. Da jeg parkerte bilen hadde all tid gått og jeg var innom dørene ett minutt over tida.

Jeg ble sittende i et kvarter og da jeg endelig ble ropt opp og en dame ved siden av meg reiste seg og gikk inn ble jeg paff. Da ante jeg ugler i mosen.

Men vi hadde bare en viss navnelikhet og det var min tur, så damen måtte bare gå ut og vente litt lengre.

Så satt jeg der og gapte. Jeg har heldigvis lært meg å ikke grue meg, at jeg bare tar ubehage en gang når jeg sitter i stolen. Ingen hull, en tann som måtte pusses og generell tannpuss. Evig nok for meg, men overlevde fint. Hadde også noe jeg måtte ta opp.

Etter jeg fikk påvist leddgikt og vart satt på sprøyter, resulterte det i diverse følger. Blant anna munntørrhet og en ny diagnose, masse hull i tenner og tenner som måtte trekkes. Dette begrensa tyggeflater og egentlig bør jeg ikke smile for bredt. Nå har jeg for lengst satt igang behandling for å stoppe videre utvikling av tenner som må trekkes og diagnosene har jeg sagt opp, ingen medisinering lengre for leddgikt. Men skal jeg få satt inn noen av tenna som er borte…

Skal alt repareres kommer det på for mye penninger, men vi ble enig om å sette igang på den ene siden. Så nå er det bestilt time for først å trekke ut en rot. Tror dette er et lurt valg til tross for at jobben som må til kan jeg ikke tenke på -.

Etterpå tok jeg turen innom vetrinæren, jeg har to damer som må chippes, undersøkes og få vaksine, så fikk bestilt time til det. Sa jeg trodde de kunne ha mye av villkatt i seg. De er så vare. Så nå må jeg intensivere treninga på at de venner seg til reiseburet uten at de går i sjokk når jeg tar de med. Timen er litt fram i tid.

Til slutt var jeg å kjøpte meg sportstape, tommelene har slitasje og trenger nok litt støtte.

Men så mye mer ble det ikke denne dagen, tegna litt, vaska klær og SOV.

Sov masse.

 

Var innom mor i går, satte bilen fra meg nede ved hovedveien…hadde godt av å gå opp bakkene. Hadde tatt på meg piggsko, så var bra skodd.

Da jeg dro sa jeg at jeg kom tirsdag, torsdag og lørdag denne uka. Lørdag skulle jeg lage middag til oss og overnatta. Da ble hun veldig glad.

 

Ei ny uke er i hvert fall igang. Året er godt igang og tror vi bare tar en sang. 

 

 

 

 

 

 

 

Lunka vannglass

 

 

Hver morgen starter dagen med ett, to eller tre glass med lunka vann.

Hvorfor jeg gjør dette?

Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.

Interessang teori.

For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.

Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.

 

I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.

Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.

For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.

Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.

Ballanse og helhet er noe å leve etter.