Hva det ikke er noe sprut i kommer jeg fram til, etter hvert. Jeg har vært gjennom stille og brottsjø-. Jeg har vært gjennom en dag.

 

 

 

Kanskje ikke så alt for mye brottsjø, om jeg skal være ærlig.

For jeg sovna godt i går, da var det egentlig en ny dag for det hadde bikka midnatt. Jeg hadde fått snapp etter snapp fra mine reisende sønn. Det meste var videoer og han var svært lykkelig. Han vandra barfot i ørkenen.

 

Utenfor vinduene mine begynte det å mørkne. Det var da jeg skjønte at der han var kom mørket plutselig. Jeg så at sola straks dukka ned i havet. 

Min gamle frykt dukka opp, frykten jeg hadde kjent på over så mange år. At noe kunne gå gale og konsekvensene bli uopprettelig. Frykten som egentlig var parkert for mange år siden. For sønnen hadde overlevd. Så jeg måtte si til meg sjøl at han faktisk var godt voksen.

 

Han har også sagt mer enn en gang:

 

– Jeg lander alltid på føttene.

 

Så jeg gikk og la meg, valgte å lite på hans lange føtter bar han ut av ørkenen.

Det kom en ny snapp, han var ute av sandverdenen, satt og spiste. Han hadde det helt topp.

 

Jeg sov litt lengre i dag, men kom meg ned for å jobbe. Las historie, noterte, ringte og planla.

Satte en surdeig.

Oppdaga at jeg hadde tatt feil av ukene, det var ikke i dag-, mor fikk middag i dag. Først trodde jeg hjemmetjenesten hadde tatt feil, men det var meg. Ukene går så fort at jeg ikke greier å følge mitt eget opplegg. Men tok likevel besøket hos henne etter en heller kort arbeidsdag.

Kokte kaffe.

Skjønte jeg hadde litt for lite energi, det tok på å gjenta seg sjøl så mye. Da jeg skulle gå ønska mor jeg skulle sette meg ned enda lengre. Og jeg skjønte at det kunne jeg ikke, ene øyet mitt har begynt å falle sammen igjen. Slik som da jeg gikk på medisin.  

Tror det betyr at energien min er brukt opp.

 

Hjemme laga jeg meg en fantastisk god middag; søtpotet, ost, kalkunbacon og dadler som var stekt i ovnen med masse salat til.

Og så baka jeg ut rundstykka. Men tror ikke det er nok sprut i surdeigsstarteren, den hever for lite.

Skal jeg lage en ny starter skal tro….

Om noen har gode kunnskap om å bake surdeig er jeg veldig takknemlig om noen vil dele. Jeg vil ha en deig med sprut!

Kanskje den ikke virker, smaker på et rundstykke nå, savner den sure smaken.

 

Det er kveld, i morgen kommer en ny dag med hendelser. 

Tror faktisk jeg ønsker meg en hel dag uten noe innhold.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Fredagene jeg er så glad i, kveldene… denne punkterte. Energien har funnet andre veier, veier der jeg ikke var.

 

 

 

Rart dette, at plutselig funker ingen ting. Prøvde å jobbe, men jeg var ikke der. Alt i meg stritta i mot. Prøvde, husker ikke hva jeg gjorde. Da klokka passerte tre skjønte jeg løpet var kjørt. Så da ble denne dagen slik.

 

Jeg trilla hjem i vind og regn sent i gårkveld. Det kom rare lyder fra bilen, men det var ikke dekket. Var redd for det. Har ikke sjekka mer i dag. 

For i dag…

Kanskje var det kvelden i går som tok alt.

Jeg fikk ikke unna meg det jeg skulle i dag.

Orker ikke tenke på det.

Orker vel ikke tenke…

Heldigvis kommer det nye dager.

Faktisk hver dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Jeg er i tankemodus mens sola lager gjenskinn i glassplata på det oppstripa- og ikke helt rene  bordet. For tankene… og handlingene…

 

 

 

 

Det er enkelt og greit lørdag igjen. Faktisk med nokså gode værmeldinger, til og med at temperaturen skal stige.

Uka har som vanlig vært travel med fyking og farting. I dag er det bare stille, sola med strålene sine og tankene mine. 

Jeg gledde meg til helga, til å ha ro. Ble spurt om å bli med på en tur i fjellet med overnatting og den turen gleder jeg meg til. Men måtte si nei til den denne helga. Hadde behov for at lite skal skje, meldt meg på et lite webseminar som både var i går, i dag og i morgen. Fint å gå inn i sine egne tanker, jeg er så glad i tanker og stillhet. Tenke på hvordan en tenker. Jeg trenger en opprydding i mine tanker. I det siste har de vært for tunge, kanskje er de for tunge. Jeg vil gi slipp. En kan ikke gruble over det en ikke kan påvirke.

En annen dag ramla fullt av grupper ned i feeden min på facebook. Jeg er nok ingen stor fb-bruker. Bruker helst å promotere ting som skjer i jobb og dele når noen av mine gjør ting som er ønsket delt. Tror kanskje det også kommer av at jeg skriver blogg, nok det jeg deler der. 

Men jeg meldte meg inn i tre grupper her om dagen. Den første var om fugler og heter “Småfugler og andre små i hagen. På og rundt fuglebrettet.”

Den har nitten tusen følgere. Jeg syns fugler er fascinerende. Tenker at jeg kanskje kan lære mer om hvilke fugler jeg ser hos meg.

 

Den andre gruppa heter “Vi på 60 pluss” og har over 22 000 følgere.

Den mest aktive gruppa jeg har vært borti og gir en god pekepinn over mangfoldet av oss mennesker. Også dette at man ikke nødvendigvis blir så mye klokere om alderen har gjort sine inngrep.

Herligheten, vi er bare mennesker uansett hvor mange år vi teller. Nå er vi blitt mer krønsja etter år og liv på planeten vår. Noen, faktisk mange, bruker filter. Fordi mange legger ut bilder og jeg forsto ganske raskt at her var det mye ensomhet og ønske om å finne noen. Nå er det ikke bare single der da, bare mennesker som har fylt 60, og de begynner det å bli fryktelig mange av –  har jeg hørt. Dette er nok en gruppe som kan sluke tid og gi mindre tilbake.

 

Den siste gruppen er den mest interessante, den heter «Leve uten ultraprosessert mat». Den har nesten 35 000 medlemmer. Her også får en hummer og kanari, men likevel mye jeg syns er veldig interessant. Sjøl om det er vanlige folk som er medlemmer, vil noe av det som skrives gi meg økt kunnskap. For dette med maten har blitt et felt jeg har fokus på. Jeg er i min fase, andre i sin. Jeg fikk påvist uspesifisert leddgikt for sju år siden. Hadde masse betennelser, slik som ankler og kne var både vonde og betente… og sikkert mye av de andre vondtene rundt om i kroppen. Det ble flere år med medisinering, flere typer og enda mer problem, bare andre og nye. Så da gjorde jeg slik mange gjør, begynte å forske i meg sjøl.

Nå har jeg vært uten medisin i et par år og fungerer. Og når leger sier at vi kan ikke vite om det er maten, så er jeg ikke uening – men samtidig tenker jeg mitt. I tillegg kan jeg så klart få tilbakefall. Men jeg er veldig klar over at dette er min reise og mitt løp, altså ikke behov for å predikere. Men jeg trenger påfyll av kunnskap. Og så er turen innom butikken mye enklere og faktisk billigere, fordi jeg kjøper så minimalt av mat som er prosessert. Alt slipper en så klart ikke unna. Derfor var denne gruppa fin å komme over.

 

Fugler og mennesker er også helt greit. Men dating har jeg lite tro på, folk på over seksti er for skrukkete og sære til å falle for hverandre. Det siste her var en spøk…men kanskje med litt sannhet også.

 

For å ha dette gode livet en ønsker seg, er det en del en gjerne vil ha på plass. Og så klart er kjærlighet en av de. Men å ha kjærlighet til seg sjøl tror jeg er grunnleggende viktig og en kan alltids elske. Vondter er nok noe relativt – men et akseptabelt nivå er å foretrekke, bevegelse er også enormt viktig og det som er så bra med det er at det aldri er for sent. Og så er det tankene, som så klart henger sammen med det andre, likevel er det her en kan gjøre den største jobben. Hva en tillater seg å tenke. 

 

Dette ble et langt innlegg om tankemoduset jeg er i.

Heldigvis er jeg så sliten at tankene bare må få seile lett over overflata.

Solglitteret i bordet forteller meg at jeg må ut en tur.

Etter en smak på det mislykka surdeigsbrødet jeg bakte i går, kanskje er det godt likevel…

 

Riktig god lørdag, håper du har noe du gleder deg til i dag.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Jeg har landa nesten panneflatt i stolen. Forstå det den som kan, men det er sinnssvakt deilig.

 

 

 

 

Jeg leser om squash på nett, prøver å finne en oppskrift.

Må lage meg middag og mener jeg har en i kjøleskapet.

 

I kveld har jeg brukt for mye energi. Føles som en gaffel skraper i følelsene, men når jeg vet grunnen og veit det går over med hvile, er det greit.

Jeg har for mye denne uka, så slik sett vet jeg det kan bli slik -.

 

I dag var jeg på tur litt før halv ni, det samme i går.

Tror jeg kaller bilen min «milslukeren».

Det går i museum, i går var det møte på ett, i dag fikk jeg besøk av fullt av småe føtter på ‘mitt’.

I går fikk jeg med meg høvelspon, i dag tente jeg opp i ovnen.

Interessant med så småe mennesker…

Best det var kom en liten hånd og la seg i min. Noen er så tillitsfulle.

 

Etterpå, etter besøket, var det møte.

Så idag var det jobb fra halv ti til halv seks.

Da jeg skulle kjøre hjem fikk jeg en telefon om et dokument som ikke var kommet fram, så det betydde en avstikker for å ordne opp i det. Da lyste en rød lampe på bilen, den fortalte at det var tomt på tanken.

Fikk fylt drivstoff.

 

I går var jeg framom mor, tok en annen vei hjem og ferje, slik at jeg kom forbi henne. Hun ble litt resignert i stemmen da jeg sa jeg ikke kom i dag.

 

Rundt meg er det vår. Jeg tok en fotoseason i dag.

På museet.  

Her jeg bor skal det visst bli kaldere framover.

 

♦

 

Så er dagen over, jeg valgt bare å hvile. Ingen middag, ingenting.

Bare være her i stolen, uten mer å forlange og det var godt.

 

Nå er det kveld og jeg tror natta skal få lov til å starte tidlig.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

Det er fredag og fridag. Egentlig. Må se på dagen, sette noen mål og sette opp et slags regnskap uten tall.

 

 

 

For det første er det godt å sitte her, uten noe timeplan som innebærer tall.

Det er en åpen dag.

Når jeg ser rundt meg er dagens gjøremål tydelig.

Og jeg må nok…

For det er virkelig rotete hos meg. Bøker, blader, strikkepinner og bilder-, ligger slengt utover. Kjøkkenet er en katastrofe for seg sjøl. Har allerede tømt en skuffe, den hadde et behov – jeg liker ikke noe særlig at det er uorden i skuffer og skap. Tror faktisk jeg kan påstå at det er mye mer ryddig i skapa og skuffene enn utenfor. Tror faktisk jeg sjøl også er litt slik, jeg trenger å ha mer balanse og orden i mitt indre enn utenpå meg.

Vi mennesker er rare, tror ikke vi alle er på sammen måten – vi er skapt så forskjellig.

I går var jeg å intervjua mors bror, mor var med og jeg kunne ikke være bare i jobbmodus, det ble sosialt, kaffedrikking og slikt.

Og det ble mye historie.

 

Da vi kom opp til mor ville hun fortsette å snakke om fortida, med sitt eget blikk fra da hun var ung. Og jeg kjente jeg ikke orka, orka ikke høre om rett og galt. For det handler så mye mer om omstendigheter, arv og miljø, hva en har råd for. Og ikke minst, se på sin egen vei og forstå at andre gjør så godt de kan de også, ut fra den de er. Hvem vi er har vi ingen råd med, hvor vi er født, hva vi måtte oppleve. Men hvem vi velger å være, hva vi prøver å være, forbedre og lære, det kan vi kanskje ha råd for.

Og så må vi akseptere den vi er, rett og slett være glad i den vi er; om vi er fattige, tykke eller stygge – vi MÅ vise oss sjøl kjærlighet.

Når det gjelder de andre har vi så klart et valg om hvem vi ønsker å bruke tid sammen med.

Og det kan jeg si at det også kunne være mye mobbing før i tida.

 

 

Men i dag ønsker jeg å være praktisk. Badet bør få en vaskefille, speil, vask og toalett. Soverommet er støvete, egentlig har det hatt behov for en gjennomgang. Mye gammelt inne i skapene. Gangene, teppet nede burde støvsuges. Og kanskje kan jeg tømme Bokhasiabøtten. Den har jeg tenkt å skrive om et år nå.

Det er nok å ta tak i. Skal vel skifte på senga og, har klær som må legges sammen, ingen grunn til å kjede seg. 

Arbeidsrommet, kontoret, der trengst også en opprydding. Sortering og systematisering. Det ligger bøker framme om båter, leker, barndom og mye anna.

Jeg fikk også gjort en avtale i går om å gå inn og se i et arkiv. Det er så mye spennende, det bare denne tida som er for kort.

 

I gårkveld skulle jeg vei å trene styrke, men kolliderte med samtalene vi hadde.

Jeg kan slå fast at tid ikke er noe jeg er flink med.

For jeg må passe på den fysiske aktiviteta, på maten og alt dette for å holde i det jeg vil. I dag kom jeg over en TikTok på surdeigsbrød og kjente lysta på å sette det i gang igjen.

Mat, krydderplanter og protein…det er så artig å se hva maten kan gjøre med helsa.

Eldstemann sa at han kanskje kom utover i helga.

Jeg ble overraska fordi det er såpass kort tid siden sist, men trivelig om han velger det så klart. Det gir så klart ekstra motivasjon i å rydde. 

Jeg burde kanskje ha jobbet litt også, over helga blir det en travlere uke. Fysisk møte på mandag, besøk på museet av mange barn på tirsdag, onsdag «bare» et møte på Teams, men privat møte om kvelden, torsdag fysisk møte og fredag det samme. Det betyr at hver dag neste uke er jeg i farta.

Det er ikke en ønskeuke når hver dag får avtaler og tidspunkt, trenger disse rolige dagene inn i mellom.

Bør nok pøse på med enda mer, med å komme meg ut i naturen og ha kontroll på tid!

 

Men først helg.

 

Og jeg gleder meg til alt.

Hørte på et intervju her om dagen av Tomas Myklebust som har skrevet boka «Hvil deg sterk». Han sa at med å fortelle andre og oss sjøl at vi var sliten, forsterka vi denne følelsen.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har sagt akkurat det, at jeg er sliten… så tenker at her har jeg noe å lære.

Den boka skal leses en dag.

Men ikke denne helga. Først vil jeg se på bøker jeg har om temaet surdeig og lage meg en starter.

Kanskje ikke denne helga… 

 

 

Det er fredag, ukes beste dag.

Nyt dagen din du også.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Det hang rakler i trea og jeg rakla meg en tur. Opp i skogen. En annen skog.

 

 

 

 

Egentlig hadde jeg planlagt en kort jobbedag og skulle jeg gjenta søndagen. Kanskje skulle jeg til og med ta samme tur.

Var tanken.

Men da jeg oppdaga det at laderen min lå igjen hos mor. Så dit måtte jeg.

I tillegg ble arbeidsdagen lengre enn tenkt. Det skjer så mye. 

Jeg måtte også lade opp telefonen da jeg var framme, for nå var tanken å ta turen opp i skogen oppom mor.

 

Sola var forsvunnet bak fjella da jeg begynte på turen.

Rakler henger fra et tre i starten av turen, et rakletre. Et litt ufokusert bilde.

Somer inn på fastlandet og sundet som går parallellt med sundet jeg befinner meg ved.

Her ser du ned på Mjosundet. Det betyr smalt sund.

Huset du ser der nede var lager til butikken som lå til høyre, da jeg var lita. Det huset syns ikke på dette bildet.Lagerhuset hadde også fryseri. Senere ble det postkontor. I dag er det frisørsalong og en leilighet i huset.

Butikken ble lagt ned og var i mange år en populær pub, nå er det kontor og leiligheter. 

Meg og tær.

Jeg elsker tre.

Først kommer et grånende tre og under det ett av disse flotte furuene.

Det er flere bekker som krysser veien opp mot fjellet.

Vann.

Veien var i parti ganske isete. Så valgte å snu før jeg tenkte. Lufta var også litt slik spiss.

Kjente at jeg gikk meg ikke inn i turmodus. Så det var riktig å snu.

Jeg syns skjegget på trea er så fint.

Mer vann.

En av de bratte partia.

 

Syns du det er best å gå i en bratt vei opp eller at veien går bra ned?

 

Jeg syns nesten det er tyngre å gå bratt nedover.

Bildet yder ikke den bratte veien rettferdighet. Den ser mye flater ut enn den er.

Nederst i bakken befinner dette berget seg.

Firkantete blokker.

Her står grinda som skilte utmarka fra innmarka.

Den har fått ferie… eller fri. Det er slutt på tida for husdyra i denne skogen.

Dette bildet ble tatt fordi det hvite fjellet i bakgrunnen med snø på var så fint.

I virkeligheta.

Bilder tar mange ganger bort den følelsen en har når en er i naturen. Dette fjellet forsvant inn i himmelen på et anna bilde. Det er for langt unna.

Derimot fjellet her er mye nærmere.

Ertvågsfjellet.

Oppå det har jeg vært mange ganger.

En 1. juledag i ungdommen tok jeg turen opp for å se sola og forstå meninga med livet.

Jeg så sola -.

En liten lund med grantrær var hogget ned.

Jeg måtte rene ringene og fant ut at jeg var ganske lita da disse trærne var planta.

Og så var jeg nede ved rakletreet.

Usikker på om det er bjørk eller hassel.

Men fine var de der de hang med lovnad om varmere tider.

Inne hos mor ble det kaffe, kanelboller og feiring for henne som fylte år og bor et stykke unna.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

Akkurat slik jeg ønsker det. Våkne en søndag, ute ser det ut som våren. Og det blir sol.

 

 

 

Sier det med en gang, her blir det en del bilder.

 

 

Tanken var å ta en tur opp til brønnen, men hvorfor ikke pakke sekken.

Som tenkt så gjort.

Frokost/lunsj oppe i skogen.

 

Jeg inviterer deg med på tur.

 

Den bratteste bakken på turen er denne. 

Svingert til høyre.

Underlaget er en blanding av frosset, vannpytter og myk myr.

Litt krevende.

Går meg direkte på brønnen, greier å dra i lokket slik at jeg greier å se at det er vann der nede.

Så går jeg samme veien tilbake, bare litt lengre oppe.

Det er ganske lett å gå når jeg nærmer meg Sandgolvet.

En vei med grus er lett å gå på sjøl om det er oppoverbakke.

Oppe er det flatt og enda enklere å gå.

Om å ikke se skogen for bare trær går ikke, det er så mange fine trær.

Sola greier ikke å komme over fjella ennå, jeg har så lyst til å ta matbiten min i sol.

Plutselig ser jeg solstreif litt lengre utpå flata.

Svett og varm finner jeg en stein det passer og raste.

Sola er så vidt over fjellet.

Fram med kaffe, brødskive, vatn og appelsin.

Prøver ut telefonen med fotografering.

Skulle egentlig ha med fotoapparatet, men det lå igjen nede.

Utsikten utover fjorden jeg bor ved.

Enda et tre i skogen.

Nålene på en furu.

Pausen er over og turen går videre.

Se dette da, is som begynner å smelte.

Dråpene som henger under isen ser ut som øyner.

 

Isen virker litt forskrekka over tanken på at den holder på å smelte bort.

Og hva med denne…

Nedenfor meg er innerste del av fjorden.

Det ligger et lag med is der også.

Og se her, enda mer is.

Denne veien går opp på setra, tanken var å gå ned her.

Men det tør jeg ikke, det ser glatt ut.

Så jeg snur og tar samme vei tilbake. 

Og så er jeg på tur ned igjen. 

 

Turen tok drøye to timer, den gjorde så godt og ga mersmak.

Takk til deg som ble med.

 

 

Ser det er meldt full sol på tirsdag…

 

♥

 

 

 

 

 

I dag tar jeg time-out i lunsjen. Jeg skal følge et webseminar straks.

 

 

 

Jeg er i gang med å lage en powerpoint presentasjon om kalendere og hvorfor det er sagt at damer kan fri på skuddår. Må nesten si jeg har en følelse av og ha rota meg bort.

I går oppdaga jeg at jeg skulle ha leverte tekst til en artikkel som skal være ferdig i slutten av mai. Jeg fikk levert noe, men mest tanker.

Det er litt slik at en stikker hodet inn i gjøremåla og ser at det er ingen vei ut.

 

Men en pause der jeg er meg, er absolutt godt. Nå begynner seminaret om et par minutter.

 

 

Dette var virkelig et interessant minikurs. Handla om balanse, pust og det å gå inn i de grå åra med styrke. Ikke var kurset så dyrt heller, om en ville melde seg på.

Jeg må avvente, kan ikke legge mer inn i tiden min nå. 

Vil du sjekke det ut kan du se på facebook-siden HER. Noe jeg vil anbefale alle som har passert 40.

 

 

Nå må jeg ned for å jobbe mer. Her er det bare tiden og veien.

 

Ønsker deg en fin dag.

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

I dag sprakk planen min. Var det dumt eller var det et klokt valg å kaste inn det berømmelige håndkleet…

 

 

 

 

 

Nå har jeg ikke kastet et eneste håndkle.

Men jeg tok med meg håndkle i dag tidlig. Til og med to av sorten.

 

Så la jeg ut i dagen.

I solskinn.

Rakk ferja med god margin. Møtet var jeg framme til i perfekt tid.

Etter møtet fikk jeg utført de to tenkte ærendene. Det ene var å kjøpe skikkelig rød matfarge.

Den skal i bruk om en uke.

Jeg trilla glad ut av byen, skulle bare innom en matbutikk – får besøk i helga og skal ha rakfisk en av dagene.

Før jeg gikk inn tok jeg kontakt med noen jeg skulle ha snakka med og da jeg fikk høre at vedkommende også var i byen og skulle ta ferja om 15 minutter, droppa jeg matbutikken.

 

Snakk om flaks.

Men 25 minutter, som overfarten tar, går fort. Så samtalen får vi fortsette en av dagene.

 

Jeg kjørte så innom museet, for lenge siden ble det kjøpt lystette rullegardiner for å henge opp. Men med den lille stillinga jeg hadde da, var det en av alle tingene som ble liggende etter meg i løypa.

Nå må rullegardiner opp før sommerens utstilling.

Kikka først der jeg trodde de måtte stå, ingenting -.

Jeg begynte å leite, men det førte ikke fram. Tok kontakt med en tidligere vaktmester, uten at det førte til noe mer funn.

Var de kommet bort?

Jeg kikka innom et rom jeg allerede hadde sett inn i. Der lå det noe som var mindre enn jeg huska pakkene fra forna dar, men som jeg undersøkte.

Og der var de.

Fant ut at jeg lik gjerne kunne ta mors helgehandel, innom en butikk. Måtte ha noe mat sjøl også, klokka var blitt tre på ettermiddagen. Jeg var oppe halvsju, på den tida hadde jeg spist to små brødskiver.

Tenkte egentlig jeg skulle jobbe på museet fram til senere på ettermiddagen.

Det var bare det med mat…

For jeg hadde en ambisiøs plan for denne dagen. Tenkte å være med på styrketrening 17.30 og svømming 19.00. 

Da jeg gikk inn hos mor begynte en masse ting å skje, neglen jeg brøyt i går var revet helt inn til neglebåndet og tålte ingen ting, skikkelig vondt. Så jeg skjønte plutselig at det ikke var så lurt å dra i bassenget med et sår, har prøvd det før og det gikk ikke bra…

Etter jeg hadde spist, kjente jeg hvor sliten jeg var. Ryggen hadde begynt å murre. Til og med tarmene slo skikkelig krøll på seg.

 

Derfor ble enden på dette to ubrukte håndklær, avbestilling av styrketreninga og et mislykka forsøk på kjøre to treningsopplegg på en og samme dag.

Følte først at jeg svikta meg sjøl.

Men tror likevel det var det klokeste valget, droppe dette forsøket i dag.

 

Da mor begynte å si at nå måtte jeg overnatte, at jeg måtte høre på moren min…ble jeg nesten panisk. Jeg ville hjem, så den desperasjonen jeg følte da var nok til at jeg klarte å bryte meg på å ta ut kopper fra oppvaskmaskina før jeg dro.

 

Og nå er jeg hjemme hos meg sjøl, jeg har virkelig behov for denne roen i mitt eget hjem.

Og nå, nå er det straks helg igjen – det er en god tanke.

Neste uke blir sannsynlig ganske mer krevende enn denne uka. Så helga må det lades i.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

 

 

 

Å stå opp til en helt fri dag er noe som er ekstra godt etter en travel uke. Dagen er min og dagen er fin. Av erfaring vet jeg den vil bli for kort.

 

 

 

 

 

For det er så mye jeg vil.

Ønsker å putte alt for mye inn i dagen.

Men jeg skal være glad for det som blir.

 

 

 

 

Tankene tenker, ikke bare nå – men alltid;

Det er krig, tid, alder, økonomi, kjærlighet, de nærmeste, framtid…

Det er sterke tanker.

Jeg ler og gråter.

 

 

Og jeg må ta tak i alt det jeg slapp taket i.

Slapp taket i for to måneder siden.

 

 

I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.

Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.

Se mot lyset eller se mot mørket -.

I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.

 

Tanker…

 

 

Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.

 

I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.

Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…

Sage opp ved.

Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.

 

Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.

På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.

 

Strekene…

Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.

Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.

 

 

Men jeg må noe-.

Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.

Den som gjør at jeg vil holde lengre.

Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.

 

Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.

Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.

Kjekspakken fikk stå i hylla si.

Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.

Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.

For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.

Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.

Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».

 

Jeg glede meg til å komme i gang.

Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.

Det jeg kan påvirke.

Det er så utrolig spennende.

 

 

Det er lørdag.

Jeg har fri.

Dagen er bare min.

 

Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.

 

Det er så godt å være -.

 

 

 

♥