Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Å komme hjem etter en lang dag på farten er nydelig. Bare smøre seg noen skiver og gi seg over til kvelden.

Jeg har smurt meg noen skiver med surdeigsbrød, vellagra ost og sommerhonning.

Etterpå skal jeg severe meg en kopp te.

Dagen starta tidlig og klokka åtte fikk jeg besøk av forsikringsselskapet. Grunnen til lekkasjen ble funnet mellom golvet oppe og taket nede. En liten lekkasje var det, men den hadde vart en stund, tydeligvis.

Men nå er dette igang.

Etterpå ble det en liten pause før legetimen der jeg gikk igjennom punktene: kikkersyn, ubehag i hodet, svimmelhet og slike diffuse greier. Og vi var enig om kanskje hvorfor det var som det var…

Men nakke og de forstyrra nerveimpulsene til et par fingre var det visst lite å gjøre med. Lyttinga på lungene, sjekk av puls og nevrologisk test gikk ypperlig. Etterpå ble det blodprøveteagning og EKG. Det må jeg vente på svar på.

Så da fikk jeg en grundig sjekk.

– Kan det vare stressfaktor og tannbehandling som er årsak til noe, spurte jeg.

Og det kunne det.

Så det er bra med alt som er bra.

Fikk også med problemene om laber energi.

Og så sa jeg minst et par ganger at jeg ville ikke ha noen sykdom, slengte vel også på noe om oppsigelse av diagnoser og at jeg ikke trodde på sykdom.

– Men det kan være greit med en lege som sorterer, sa han.

Og det var jeg helt enig med han i.

Det må nesten være rart å være lege og få alle forskjellig menneskene inn på kontoret sitt. Tenker de må være grundig lei inn i mellom.

Etter dette ble det tur innom mor, varme middag til henne, drikke kaffe og se både film og en serie om kongelige.

Hjemme var det nesten tilløp til sol, bær på trær og strå i vind.

Så noe måtte bare avbildes og krydrer innlegget mitt i kveld.

Nå er det fantastisk nydelig å bare sitte her, vite at dagen har bestått og snart skal den slukkes for natta. 

♥

En dag som har peka seg annerledes ut enn plana. Og så må en bare forholde seg til det.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Jeg sitter her og blir dynka av verdens-musikk. Usikker på om jeg skulle lage et innlegg.

Egentlig skulle jeg være i full fyken nå.

Handling og handling, altså i dobbel forstand.

Mor fyller 94 år i dag. Jeg spurte henne i går, om hun visste noe om fødselen sin tilbake til slutten av juli i 1932. Hun hdde ikke hørt noe, så hun regna med at det hadde vært en vanlig fødsel.

Sjøl var hun trøtt og ville til å legge seg da klokka var halv syv. Fikk utsatt det, men da klokka var halv åtte var det ingen anna råd enn hjelpe henne i seng.  Ringe hjemmsykepleien om at hun hadde lagt seg og jeg hadde gjort det som skulle gjøres.

Før dette ble jeg en manisk leiter. For det blir jeg når noe er borte.

Dagen før fikk jeg vite at høreapparatet var borte. Men når?

Jeg ringte hjemmetjenesten for å karlegge hendelsesforløpet og fikk vite det hadde skjedd allerede på lørdag. Da var vi der alle tre dødtrene, et barnebarn og to oldebarn.

Jeg sopte golvet, flytta på puter, dro fram seng og nattbord.

Og så, etter å leita lenge…oppdaga noe som lå oppe på et skap. Og der var de og jeg var kjempeglad. Så mysteriet med hvem som hadde lagt dem der bryr jeg meg ikke om å løse.

Kjørte innom butikken på tur hjem og da skjedde det igjen, dette med synet. Jeg satt der inne i bilen og synet forsvant og det ble tåkedotter. Tenkte det handla om om en stressreaksjon, fødselsdagen til mor ingen kommer til og familimedlemmer med problem.

Det roa seg og jeg kom meg inn og fikk handla.

Jeg var egentlig for trøtt til å legge meg da jeg kom hjem, høres ut som et paradoks. Men jeg er slik, er jeg for trøtt har jeg problemer med å gå igang med det jeg skal før legging.

Halv ni i dag våkna jeg, klar til å gå igang med sukkerbrød, et surdeigsbrød som skulle steikes og handling for mor før feiring. Det var bare det at jeg var ikke klar, huset var skeivt og jeg kvalm som fy.

Det gikk seg ikke til og med en slik kropp var det fint lite jeg greidde å gjøre. Så jeg la meg igjen. Jeg både døste og sov.

Da jeg sto opp et par timer etterpå var jeg mye bedre, men ikke bra. Fortsatt svimmel, men i indre grad. Kvalmen er borte.

Nå har jeg drukket vann med elektrolytter, snakka med legen og venter på at jeg skal bli såpass bra at jeg kan kjøre og gjøre-.

Kunne komme til legen i dag, men tror ikke det er noe farlig, så fikk dobbeltime på mandag. Etterpå kom jeg på at jeg har en avtale med forsikringsselskapet også da. Men begge deler skal gå, fikk jeg sjekka ut.

Så siste dag i juli er jeg mer oppgitt enn noe annet. For jeg vil bare at jeg skal fungere, ikke at kroppen skal svikte meg slik. Syns egentlig at jeg er snill med kroppen, så da mener jeg den kan være en farkost som fungere.

Jeg får drikke opp elektrolyttene mine, steke ferdig surdeigsbrødet og etter det får det fungere såpass at jeg kan lage litt feiring for mor. 

Syns du kroppen din oppfører seg som den skal?

♥

Solflekker i naturen og bedre temperatur er veldig godt etter dager med regn. Energien vender litt tilbake da.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Planer i lavmodus, men likevel noen.

Først er det en vask med klær som skal settes på, når strømprisene blir litt lavere i dag. Har en app som viser ståa. I vår føk priser opp etter at de all tid har vært mer sympatisk enn mange andre steder i landet.

Har gjort noe «kontorarbeid», slik som må gjøres av skriftlig karakter.

Vasking av kopper, noe som gjør meg redd på grunn av lekkasjen i leligheten under. Vet ikke grunnen enda.

Tenkte å ta en tur til mor, men søsteren min tar turen i stedet og jeg tar en telefon for henne.

Og så tenker jeg å gå i gang med andre test av surdeigsbrød.

Jeg var innom en helsekostforretning og gikk ut både med pulver til surdeigsstarter og økologisk rug, for å lage meg en starter igejn. Jeg har laget det flere ganger tidligere, men så går det litt for lang tid og jeg kaster alt.

Og brødet jeg laga hadde heva og smakte som det skulle.

Så har mata den for å sette igang prosessen nå i dag.

Inn i mellom telefoner blir det kanskje plenklipping. Jeg bør få fram plenklipperen før en ny periode med regn.

I kveld er det dessuten en økt på Zoom om tang og tare. Har to måneder igjen av det kurset.

Mat og næring.

Surdeigsbrød har vært på programmet  en stund. Det skal være bedre for tarmbakterier, leser jeg.

Det er vel ellers en del jeg hadde plan om å sanke også. Så uansett må jeg ut i solstreif og bedre temperatur. Og maten og inneholdet av den, ligger der i solstreifet.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

Blir du påvirka av reklame?

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.

♥

Det skumle er å sette seg. For greier jeg å ikke bli sittende… 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men nå gjorde jeg det.

Satte meg.

Med vannglasset.

Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…

Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.

Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.

Å rydde opp.

I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.

Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.

Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.

I dag må jeg.

Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.

Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…

Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.

Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.

En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.

Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.

Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.

Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.

Og den var god.

Full av muligheter.

Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.

Da var det skrevne ord for dagen ferdig.

Nydelig dag til alle nydelige skjeler der ute.

♥♥♥

Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Noen dager er travle, men nå er det familien som fører til dette. Og ens egne krav.

Derfor er det godt å hvile i en søndag. Ikke ha noe bestilling. Bare håpe at regnet skrur igjen kranene.

Har noen planter som burde få kommet i jord.

På fredag kjøpte jeg seks sekker med jord, så jeg kan fylle den ene pallekarmen.

Akkurat nå er lyset farget med soleim.

Så kanskje…

Pusene har et vill-nøkk. De fyker over bord og stoler for å fange hverandre. Jeg slapp de egentlig ut.

I går kveld var de også helt ville villkatter, ørene hadde stoppa å virke.

Når jeg fikk inn den ene forsvant den andre ut.

De skjena avgårde med halen på skeive og hadde det riktig festlig. Men til slutt var begge inne og vi samla oss på badet. Pusene fikk goodisen og jeg tannpussen.

Da visste de at dagen var slutt, for slik har det vært hver dag etter de har vært her. Det er bare de to mindre turene til Trondheim der oppholdet var glede, men turen fram og tilbake bare var sorgen.

I går møtte jeg opp hos lillsøster, hun hadde noen som var på befaring og hun ønsket jeg var der. Etterpå spiste vi en matbit, før jeg skulle videre til mor.

Da ville hun også være med, det vil si, komme etter. Og det var bra for henne at hun følte hun ville prøve. Hun har slitt med noen hun kaller triginimus.

Jeg gikk inn for å lese mer om tilstanden mens jeg skriver. Det er smerter i hodet fra den største hjernenerven.

Det vr en god stund siden hun hadde tatt turen til mor. Og turen gikk bra.

Og her fortsatte dagen med regn og nett.

Jeg glemte å spise.

For jeg spurte AI først om om triginimus og havna deretter ute på vide vanke.

Men jeg tror det ble en nyttig tid og et klokt valg.

Og da jeg kommenterte at jeg ønsket kritiske svar, fikk jeg det. En slik samtale med kunstig inteligens forteller mye om en sjøl.

Om en vil lytte.

Hvorfor spør jeg om dette, hvordan reagerer jeg på svara.

Jeg er ikke der for å bli støket med hårene.

Og alt handler om energi. Eller manko.

Hvor er energityvene… 

Og de steg fram i solklart lys. Hvem er det jeg tillater.

Jeg skriver ærlig og svara jeg får må jeg tolke ut fra min egen reaksjon.

Det dukker opp et bilde som jeg har sett, men også nytt. Og det er det interessante.

Det kommer fram redselen min for å ta plass, forstå ting nærmest ihjel, den der berømmelige “flinke piken».

Forstå når andre ikke behandler deg ok.

Tårene begynner å trille og jeg er ikke redd tårer. Jeg tror det er at noe treffer. Har ingen ting med riktig og galt å gjøre. Men gi seg aksept for sine egne følelser.

Jeg tenker det var god beyttelse av tid. En renselse. Av hvordan jeg ønsker å gi meg sjøl plass, leve. Være enda mer bevisst ved valga og resultata.

Og sin egen tid.

Og ikke minst verdi.

Tanker aldri pusene tenker over, de er ren og sunn sitt eget vesen.

Vi mennesker dealer med så mye; oss sjøl, familie, mennesker generelt, arbeid, økonomi, hva vi vil og hva vi får til. Og så går vi der med våre byrder.

Du som er inne og leser nå, gi deg sjøl en verbal klem og kjenne på at du er deg.

Og det skal du ha lov til å være.

Det er det vi skal!

♥

Is skal jeg ikke spise, tror jeg. Men ellers er jeg der.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

– Den som ikke har en plan, bare klappe katta og spiser is, slik starter Reiseradioen i dag.

Jeg har ingen plan og sitter og klapper ene katta. Men isen får være.

Ute regner det utrøstelig. På YR skal det ha holdt opp nå.

I går var det varmt med innslag av sol og ellers regna det. Da sola gikk bak fjella tok jeg meg en tur opp til Lykkens plass.

Det var det.

Livet renner forbi som en bred elv.

I dag har jeg faktisk gjort litt, vasket bestikk…ikke mer. Og det er fortsatt mer å vaske. Jeg har feiet en 1/4 del av stua før jeg satte meg.  

Jeg vet ikke om jeg er så sl..en fordi jeg gjør så lite eller om jeg gjør så lite fordi jeg er så sl..en. Mora mi og søster mi mumla om at det skulle ikke være slik. Og jeg vil ovehodet ikke at det skal være slik.

Tror jeg venter på at jeg skal komme meg mer ut, være mer aktiv, for da blir det bedre, tror jeg.

Det er litt som høna og egget.

Hva kommer først?

Og ute dropler det og regner.

Jeg er også redd planer.

Blir så lei for at de strander så fort. Til og med vitaminene jeg skulle ta greier jeg ikke å få til. Men jeg tror og jeg tror, tror jeg skal klare og jeg tror, jeg tror på sommeren.

Så dette ble et innlegg om mandags morgen blues.

Og har jeg sagt at det regner…

♥

Det er ingen varme. Men slik er sommeren. Jeg har uansett fri.

Det er såpass kaldt at jeg vurderer å sette på varme. Men kan kanskje koke meg en kopp te aller først.

Tirsdagen er uten planer.

Jeg har uasett noen ting og tang jeg ønsker. Det ene er å skrive et blogginnlegg (som jeg er igang med), svare på lommentarer og lese noen blogger som jeg også håper jeg får lyst til å kommentere.

Jeg ønsker å ta et par leksjoner om mat, kost og bevegelse, det jeg meldte meg inn i. Og når jeg nevner slikt, har jeg også engelsken. Og tanget, der har det vært en lang pause. Der jeg ønsker å notere ned og ikke bare lytte.

Jeg har også noen golver jeg vil ha vasket, kan jeg få vaska ett er det en bra framgang.

Og så er det dette ute, som erter og gulrøtter. Som må ned i mer jord. Ute.

Men jeg syns det er artig med disse oppgavene.

Og så er jeg spent på hva jeg får inn som pristilbud på dette som har med utslitte terrasser å gjøre.

Slik ser det ut i dag fra oven og tegna.

Og slik er det jeg ønsker det skal bli, om jeg får til alt.

Tror nok jeg skal ha flaks for at alt går. Men uansett vil jeg bli glad for en hel og sammenhengende treplatting rundt halve huset. Jeg sa til mellomste at om dette blir og jeg har fått meg i oppvaskmaskin også, da…

Akkurat nå ser det ut som en forlokkende drøm full av herlighet. Nå har jeg det likevel bra uten at alt dette er på plass.

Jeg har kommet meg igang med litt daglig bevegelse igjen i starten av dagen.

Jeg skal lese en bok jeg fikk i posten som heter Vagusnerven og gleder meg på å ta fatt.

Slike trivielle gjøremål opplever jeg kjempefint og spennende. Faktisk mer spennende enn meldinger som kommer slik dann og vann fra hankjønn på tørr leiting etter hunkjønn. Er jeg blitt for gammel, har jeg opplevd for mange, er de blitt for gamle, er det for mange levde liv med sine problemer…

Kanskje en blanding av alt.

Takke meg til en bok om vagusnerven, protein og kjøleskapet fullt av spennende grønne vekster.

Nyt tirsdagen.

Hva engasjerer deg mest?

♥