En vanlig tirsdag uten noe krims eller krams. Tiden tikker i vei, som en klokke.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Meldingene på YR er sympatiske. Det forteller at dagen bør være mer ute enn inne. Pusene har forstått det og hoppa ut av badevinduet etter litt kos.

Jeg drikker det lunka vannet mitt først.

Fingrene er stive og såre.

Det koster å leke bonde. Men ikke så verst å få sårskade som et hjerte (fikk et «sårhjerte» på andre hånda også).

I går var forresten oppgaven snillere, strødde jord og kompostjord over kvisthaugen min som skal bli et bed med blomster. Satte ned noen røtter av akeleie og sådde pryderter, ringblomster og blomkarse.

Det skulle bli noen dråper regn, men tror ikke det ble noe av det, for jeg kjørte bort og det virka ikke som det hadde regna da jeg kom hjem. Så bør nok ut å vanne haugen min i dag.

Og potetene jeg satte ned dagen før.

Mens jeg skriver kommer Iris inn igjen. Hun styrer svært bak en stol og da jeg skal se etter ser jeg det som jeg trodde ikke ville skje, har skjedd. Hun har byksa fra rekkverket og inn på baderommet, et hopp på over en meter, men en stor mus, vonn eller noe slikt, inn baderomsvinduet. Alle dører kom opp og nå er freden igjen gjennoppretta.

I går, etter hagearbeid, gikk turen inn til mor. Spurte henne om hun hadde lyst på en kjøretur, så vi monterte oss inn i bilen igjen.  Vi kjører til en vei som er lang, nesten ubebodd, masse skog og skikkelig bratt rett opp på fjellet. Hun syntes dette var en deprimerende tur. Håper likevel hun hadde en god opplevelse av turen, men hun var sliten i etterkant.

Det var som alltid godt å komme hjem.

Helt til slutt var jeg innom butikken, jeg bestiller ikke så mye på nett, men matchateen min bestiller jeg. Utenom et par tetyper til, hadde jeg bestilt matchavisp og holder.

Så nå nyter jeg en kopp matcha med havremelk vispa med riktig utstyr. Det er nesten en meditativ handling.

Er opptatt av å kjenne roen i kroppen. Har funnet en veldig fin podcast som heter «Pust for livet». Bestilte faktisk en bok som ble omtalt der om vagusnerven. Jeg er nok i overkant opptatt av kost, kropp og helhet.

Tanker og ting.

Nå skal jeg ut i dagen. Nyte en ny sommerdag uten en bestilling.

Ønsker deg en veldig nydelig dag.

♥

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

♥

Fredag og en slags dreining på livsveien. Den gjelder ikke bare i dag, impulsivt angår den år fram over.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har vært desilusjonert om dagen.

På denne tiden var planen at både sinn og kropp skulle være lettere enn det er. Da jeg starta gikk noen kilo bort, men så snudde det feil vei. Føler det skjedde omtrentlig samtidig med ekstra fokus og inntak av diverse vitamintabletter etter legebesøk.

Der jeg skulle opp med energi gikk den ned. Til slutt orka jeg knapt noe, alt føltes som et voldsomt tiltak.

På onsdag oppdaga jeg et webforedrag om hvordan sette sammen maten for å få mer energi. Jeg meldte meg på og glemte det. Men et kvarter ut i foredraget husker jeg det og går inn. Veldig mye handler om det jeg allerede har vært i gang med.

Tenkte ikke å kjøpe dette, men da summen var forholdsvis lav i en begrensa periode slo jeg til. Tre måneder vil jeg teste dette.

Så i går var jeg igang med å gå gjennom trinnene. Kom over et frukostforslag; omelett og kakao. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, jeg hadde råkakao, chaga, ceylonkanel. Jeg hadde fetaost, paprika, litt lite spinat, men alt av det som sto i forslaget.

Det smakte godt, både omeletten og kakaoen.

Når dette ligger så tett opp til det jeg har hatt fokus på tror jeg det kan være lurt å skjerpe det mer til. For ser her jeg kan greie å kutte enda mer på karbohydratene. I tillegg blir en fulgt opp, har facebookgruppe for å ha et felleskap. Det er mentalt og fysisk fokus.

Så gir dette en sjanse.

Og vekta skal sette bort, for en skal lytte til sin egen kropp og hvordan den kjennes.

Men de kilo jeg hadde håpet jeg hadde mista på denne tida skjedde ikke. I helga er et jubileum og jeg skulle bruke en kjole som er litt pynta bløtkake, men tenkte det skulle gå bra med mindre kropp. Nå vet jeg ikke hva jeg skal ta på.

Men håret fikk jeg klippet.

Denne manko på energi tærer.

Egentlig føler jeg mest for å hoppa over hele arrangementet. Trøster meg med at det ikke er så lang tid og jeg kan være til stede og lytte. Kan være artig å se andre om jeg ikke orker tanken på å syns sjøl.

Det er virkelig på tide å få opp energien. Bare komme opp på neste trinn, virke en hel dag. Orke å ta vitamintabletter. Nå blir jeg bare sliten av å huske det jeg skal.

Så håpet mitt at den lille impulse handlinga med å melde meg inn på dette kurset skal gjøre underverk. Men må orke å gå inn på datan å følege opp. Og så handler det paradoks nok om å plukke ned noen må’er.

Greier du å lytte innover i deg sjøl og kjenne etter hvordan kroppen din har det?

Nå er det fram med chiapuddingen.

♥

Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

♥

Mai flagger forbi med sine dager. Fort. Fort. 

I dag står jeg opp til en dag fri for avtaler. Bare mine egne, for de har drukna i alt det andre. Slik som 17. mai  og tannlegebesøk med andre. Og dagen viser seg med en forsiktig sol og temperaturer som er akseptabelt. Det er bra. I denne verden jeg vanker skjer slikt som at den eneste panelovnen i huset plutselig slo seg av. Jeg vet ikke om den kan virke eller er om den er historie.

Orker ikke slike ovner nå.

Men på vår ultimate flaggdag pakka jeg ned klær og mat. Kutta ting mens jeg snakka med mellomste på telefonen mens hun kutta ting…

Vi begge skulle lage lefseruller å ta med dit vi skulle.

Hadde en fantastisk kjøretur med alt som finnes av pompøse sanger ut av høytalerene, grønne jorder, blå himmel og vaiende flagg hele turen til mor.

Fikk opp mitt flagg også, fant festet som hørte til flagget da jeg kjøpte det for over 18 år siden.

Da jeg skulle ta ned flagget om kvelden knakk festet.

Mor var i strålende 17. mai humør og glad for at hun hadde noen å spise frokost sammen med.

Vi fant en plass for parkering like ved samfunnhuset. Vi fikk vi plass inne sammen med broren til mor, to søskenbarn og siden kom lillesøster også og fikk plass si enden av bordet i stolen sin.

Det begynte å regne, så aktiviteter ute, slik som natursti, ble tilbudt ved bordene. Vi sto alle over, ikke fordi vi ingenting vet, men jeg for min del har aldri likt den type konkurranse. Så var det sodd, kaker og kaffe. Jeg blir en slik tjenede ånd, handler, henter og bringer. Og så var det ferdig med allsang av nasjonalsangen.

Hjemme hos mor var det spising igjen, rester etter lefserullene og det vi hadde til frokost. Lillesøster var med, de ville se på tv etterpå og jeg sovna. Etter hvert fikk jeg rydda på kjøkkenet og kom meg hjem.

Så kom gårsdagen, igjen ut på hjul. Hjemmetjenesten ringte meg, de hadde stussa over at mor hadde sagt hun skulle til øyenlege og at jeg ville komme. Jeg bekrefta at jeg var på tur dit og at mor skulle sjekke noe i ansiktet. Hun skulle til tannlege.

Det er noe med tid og avtaler, for mor er ikke opptatt av tid lengre. Det føles som et stress, men vi trilla inn på tannlegekontoret i akkurat passe tid. Har begynt å ta med rullatoren, den har bare stått til pynt i flere år.

Så var vi tilbake, begge sultne og jeg fant fram middagen fra i går og Fjordland, så det ble middag på begge. En treretters ble det faktisk.

Og igjen var jeg for sliten, satte på tv’n, sovna og var helt borte en lang stund. Blir ganske oppgitt, ja rett og slett sliten av denne slitenheten min. Men det virka også som om jeg hadde en allergisk reaksjon. Øynene var såre og vanskelig å få opp helt hele dagen.

Og så trodde jeg at jeg skulle få til noe da jeg kom hjem til meg sjøl. Det er nok å gå igang med. Men jeg sovna igjen sittende i stolen, helt ubrukelig. Blir så lei av meg sjøl og denne energien min.

I dag tenkte jeg å dra til Kristiansund, en tidligere klassekamerat har et foredrag som har vært artig å høre. Men jeg tror at i dag skal jeg bare være i ro. I morgen skal jeg både i møte med banken, vil se på forsikringene mine og etterpå er det ut på tur med tidligere kollegaer. Torsdag har jeg lovet å dra i en genralforsamling for mor. Så i lys av dette er det nok det lureste å bare være hjemme. Det er faktisk ikke bare, bare, for her hyler oppgavene; virker plenklipperen i år, er det mulig å flytte den gamle bilen, rydding etter snekkere…og slik kan jeg forsette å ramse opp oppgaver.

Tror jeg skal sette meg ned for å manifestere et liv med masse energi og oppgaver som føles som en lek.

Nyt dagen din, håper du har dager fulle av ro, glede og masse plass til deg.

♥

For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig. 

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.

Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.

Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.

Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.

Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.

Snakka jeg, hørte ingen meg.

Nesten som jeg ikke fantes.

Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.

Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.

Jeg var.

Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.

At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.

Jeg tror jeg er i en lavfase nå.

Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes. 

Som sagt, det blir bedre.

Sola skinner.

Luften er kald.

Og det er en dag i mai.

Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.

♥

Vannglass og trykke inn noen setninger for dagen, før den starter på ordentlig.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg har en plan om å stille på dugnad, til tross for gårdagen…

Før jeg sier mer om den dagen vil jeg si noe.

For den uka her har vært en fest hvordan alt har gått. Med denne kontrollen min og lysten til å bevege seg. Så i går dansa jeg ned til bilen og åla meg rundt inne i bilen med støvsuger og vaskefille. Og jeg tenkte; så bra, at dette går så fint.

Det var mot slutten noen muskler skikkelig kløp når jeg gjorde uvante bevegelser. Uansett all good.

Bilen ble levert for EU-kontroll og jeg traska glad ut i verden. Da oppdaga jeg at jeg hadde en kropp. På tur nedover til sentrum ville liksom ikke høyrebeinet være med på dette, det vil si, jeg fikk kjenne at jeg hadde en hofte, eller hoftekuler.

Og det skal en ikke.

Jeg pausa på en benk da jeg var kommet til sentrum og da jeg kom opp til søsteren min så jeg sliten ut, sa hun.

Dette var den kjipe delen av gårsdagen, den utrolige positive delen var at da jeg henta bilen etter kontrollen sto de bak disken med store smil og sa:

– Bilen ble godkjent.

De var glade de også, sa de. Tenker de tenkte på den store kostnaden jeg hadde for litt siden.

Da jeg kom hjem var jeg ikke til så mye mer. Stekte meg to tykke pannekaker til middag som tydligvis slo ut på vekta i dag.

Men i dag skal jeg altså prøve meg på dugnad, ta med vaskesutstyr til bygdas samfunnhus.

Drøyer det litt over tida, for tror fire timer vasking ikke er så lurt. Så det er planen i dag.

Ellers er det lørda her også.

Nakken er smurt inn med olje, for den er heller ikke helt i orden. Det starta også i går. Noen ganger er vi svakere. jeg tenker på alle nye vitaminer jeg putter inn, kan de sette kroppen ut en periode før kroppen tar imot?

Men vi står den av, vi står alt av. Humøret er på topp og gleder meg til jeg er hjemme igjen. Hos pusene. De er forresten ute nå, så jeg må få de inn før jeg drar.

Riktig fin lørdag.

♥

Jeg gikk meg bort i dagen i en stol. Men slik gikk egentlig ikke an.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Så da ettermiddagen var voksen og sola viste seg, fant jeg fram turtøy. Jeg ville forsøke en StikkUt tur som var ny i år. Et sted som ikke er så langt unna. En lett tur som ikke er så lang. Til en setergrend som heter Hjelasetra.

Disse fjella fasinerer meg.

Men det er vanskelig å få fram proposisjonene.

Våren var kommet mye kortere og hvitveisen dekte marka.

Det lå masse snø oppe i fjella.

Veien var enkel, ikke så mye stigning.

Passerte små idyller.

Det var bekker fulle av liv ned mengder av froskeegg.

Og så lå setergrenda foran meg.

Det er mange hus i denne grenda, og de er mer «modernisert» og omgjort. Mange av dem ble bygd på 1900-tallet.

Men noen eldre varianter står også.

Kan hende noen av husa er ombygd før det ble strengere med kulturminner.

Jeg gikk veien til endes. En gang i min barndom dro foreldra og flere onkler og tanter hit. Vi fulgte elva innover, lengre enn hva vi kan se på bildet.

Der på en grasslette telta vi, det var virkelig fint der. Men det var også noen fule kyr, de ville ta oss. Temmelig skremmende for meg som i utganspunktet var redd kyr og hester. Det gikk bra, vi ble ikke angrepet og vi overnatta ved elva.

Og elva er imponerende med sine stryk og små fosser.

Da jeg gikk tilbake brekte jeg nesten nakken for å se oppover fjellet, spekulerte på om det gikk å komme seg opp der i bratta.

Ikke det at jeg tenker det.

Det var en nydelig tur med sterk følelse av vår, lydene fra elva og fuglekvitteret.

Tenker jeg vil prøve å gå denne turen siden og kanskje fortsette lengre innover langs elva for å finne igjen stedet vi overnatta tidlig på 70-tallet. Men først ønsker jeg å rekke alle lette turene i kommunen, det er 13 turer. Det er også nabokommuner en kan besøke.

Nå har jeg i hverfall gått en i år. Utenom den turen jeg sjøl har ansvaret for.

Det er fint med slike turløyper.

Det er sikkert flere i ditt område også.

♥

Trøtt som en dupp sitter jeg her. Lukker jeg øynene er jeg sikkert i drømmeland.

Skal motivere meg til å lage middag og burde vært ute en tur. Ute blåser det skikkelig surt. Fjellene er malt med snø. Og verre skal det bli.

Dette innlegget starta jeg på i går, da hadde jeg en dag som tok bort kreftene.

Nå skal jeg ikke skryte noe av disse kreftene, de er under pari.

Da jeg dro vekk gardinene mine til dagen i dag, så det slik ut.

For nå kan det virke som vinteren er tilbake. Men jeg er så opptatt av meg og mitt at jeg nesten ikke registrerer det. Og når jeg ikke skal ut å kjøre, er det greit.

Jeg mobliserte meg til en liten, stor oppgave for litt siden. Ut for å tømme bokhasibøtta. Sola skein da jeg gikk ut døra. Da jeg var kommet bort til kassa hadde det begynt å snø.

Snø vannrett!

Det var helt greit å komme inn til varmt vann med ingefær og sitron. Og det må jeg si, kanskje litt hviskende (må ikke forstyrre og vekke til livet tanker som boikotter meg), nå er jeg godt i gang.

Føler jeg.

Jeg tll og med mediterte i dag.

I HELE 4 minutter!

Jeg har laget meg en tabell (meg og tabeller…), for nå skal vitaminer inn på plana. Flere er for å øke energien.

Jeg må si jeg er fryktelig spent.

Så da får det bare snø.

Plana er også å komme seg ut til tross for…

Og i komfyren står brennesle på tørking.

Dagen i går var spennende, kjøring over to høydedrag der snøen lå langs veien. Det å sitte å gape kjeven sitt ut av ledd, til og med uten bedøvelse, var skummelt. Så var det apotek for å handle inn det legen mente jeg burde setter igang med. Innom pusene og lage meg en frokost som jeg tok med. For etterpå gikk turen til mor, der jeg varma opp middag til henne, spiste matpakken min. Satte til slutt på tv’n. Hørselen var ganske krevende for henne.

Blir usikker på om høreapparata har vært på lading.

Det var nok etter jeg kom hjem i går ettermiddag jeg prøvde å blogge, men ga opp etter få setninger.

Ett av opplegga mine her å legge føttene oppover veggen morgen og kveld. For å få væsken i beina til å bevege seg bort fra føttene.

Den ene lilletåen har vært ute i krigen igjen.

Stakkars lilletå.

Jeg kan ha det for travelt og da er det så lett og sparke bort i noe. Så da skjer dette inn i mellom. Men det går seg til.

Må nok prøve å konsentrere meg om å ta det mer med ro.

Og pusene…

I dag har de ingen lyst til å gå ut. Men det var spennende med fugler som søkte ly inntil huset utenfor badevinduet.

Nå ligger Achia i kurven ved siden av meg og Iris ligger ved føttene.

Og jeg spekulerer på om jeg skal ta føttene ned fra puffen, reise meg opp, ta på varme klær og gå ut i den hvite verden der snøen igjen lager verden melkehvit.

Hvordan er været der du her?

♥

Det frista ikke så fryktelig, men jeg hørte ikke etter. Tok på meg støvlene å gikk ut.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Morgenen var utrivelig og nesten sur. Tre pluss er ikke noe å rope hurra for. Men jeg hadde bestemt meg, ut før første måltidet. Ned til sjøen er det en stund siden jeg har vært, så bestemte meg for det. Kanskje kombinert med sanking.

Det er så rart dette, når en kommer seg ut er det deilig. Jeg skal henge følelsen opp inne i hodet som en stor plakat.

Tanken var å sanke inn brennesle, de er så passe til det nå.

Det som overraska var hvor mange steder den spruta  opp nede i skogen.

Jeg klipte og klipte og fikk med en del, men tenker å sanke mye mer slik at jeg også har gjennom vinteren.

Ellers var det mange krusseduller som kom opp. Så etter om jeg så noe som kunne være strutseving.

Detter ligna litt, men var det sikkert ikke…

Nede ved sjøen var floa på vei opp, kikka litt etter grisetangdokker, men vannet var kommet for høyt.

Den lille stranda, sommerplassen min, og svømmerenna jeg åpna for i fjor.

Jeg gleder meg til sommer og turene ned hit. Håper det blir like varmt som i fjor.

Plutselig var det som et lite under skjedde.

Stien foran lå i sol.

Å se sola mellom greiene gjorde den lille turen nydelig.

Nå skal jeg straks lage meg mat, finne ut hva jeg skal gjøre med brennesla. men tror likevel jeg skal ta en dusj først, ble litt frossen av turen.

Ønsker deg er vakker vårsøndag.

♥