Så er det denne dagen igjen, det er bare å forstå at tida er NÅ og den går fort.
Jeg har rydda i gamle papirer og blad. Sortert lett, satt i bladsamlere og skåret meg på papir. Egentlig skulle jeg gjort øvelser for lengst, jeg hadde planer om å faste i dag da det ikke ble på torsdag.
Hodet har gått på høygir, det vil si tenkt.
Slik og slik…har det tenkt. Og så har jeg kommet fram til at jeg behøver ikke tene i dag, jeg behøver ikke faste, jeg kan gjøre det jeg vil.
Så jeg er «snill» mot meg sjøl.
Nå vet jeg ikke om jeg burde vise meg sjøl en streng pekefingeren eller om valga jeg tar er det som er best. Men jeg prøver å få meg sjøl på godsida, til å ta de gode valga og gjøre de lure tinga.
Jeg er glad når jeg rydder i gamle blad og papir, for jeg liker system og orden. Og kanskje har jeg vært for streng mot meg sjøl…eller det har jeg.
Alt for streng.
Så når jeg flere dager har «tannpine» i ryggen, er det da en skal stå der å forlange med streng stemme?
Jeg ba mellomste her om dagen ta seg en smertestillende og være snill mot seg sjøl for ryggen hennes begynte å skli. Vi er en gjeng lange mennesker der ryggen er et svakt punkt.
Hun hadde i tillegg en travel uke foran. Det hjalp, hun klarte uka. Så kanskje jeg skal gjøre det samme, ta en tablett…
Jeg har alltid vært veldig restriktiv med smertestillende. Husker jeg måtte besvime før jeg tok smertestillende ved menssmerter den gang da. Men skal jeg ta smertestillende kan jeg ikke gå mattom, så skal jeg må jeg også spise. Nå har det gått lang nok tid med denne murringa i ryggen, jeg vil få det bort. Tror derfor jeg skal satse på mer gåing en periode,
Og kanskje er jeg dumsnill mot meg sjøl, at det er best å være streng for plana er klar: Bli ung, slank og sprek. Muligens er dette uoppnåelig, men noe kan jeg…og skal jeg klare.
Men kanskje ikke akkurat i dag…
♥

































