For en start på en uke. Dagen har liksom aldri starta, egentlig.
Tror faktisk ikke det er noe nevneverdig håp for dagen. Det er bare å ikke tenke på det, kanskje ikke tenke på noe vis. Bare skru av tankene, puste og ikke bestille noe mer.
Det kom over meg i går. Der gleda liksom bleikna. Jeg vil bare ha fred i mitt lukke. Ikke forholde meg.
Har jeg ikke vært så voksen har det kanskje kunna vært fortvilende. Men jeg har levd en stund. Så jeg vet. I morgen kan alt være bra.
Da jeg var ung opplevde jeg ofte denne overgangen. Jeg kunne føle meg helt på the top of the world den ene dagen.
Neste dag var det ingen som likte meg og alt var skikkelig kjipt.
Snakka jeg, hørte ingen meg.
Nesten som jeg ikke fantes.
Da jeg hadde levd noen år så jeg mønsteret. Dette skjedde på en spesielt tid. Før jeg fikk mensen.
Som godt voksen dame har jeg lært at damer har sykluser. Mange av oss damer er varierende i løpet av 28 dager.
Jeg var.
Men visste det ikke, visste ikke om de fire fasene i en syklus. Om varierende energinivå fra toppen til bunnen.
At jeg var laga som en fabrikk som skulle kunne sette nytt liv til verden. En kropp full av hormoner som dirigerte og reagerte etter dette mønsteret jeg fra naturen hadde fått. Senere har jeg lært at etter menopausen er over kan det gamle mønsteret sitte i fortsatt. Riktig nok ikke så sterkt, men en kan være prega.
Jeg tror jeg er i en lavfase nå.
Det som kan gjøre meg både sint og oppgitt er hvordan dette har blitt latterliggjort. De ‘sure og sinte damene’. Samfunnet tillot latterliggjøringa i stedet for å spre kunnskapen som fantes.
Som sagt, det blir bedre.
Sola skinner.
Luften er kald.
Og det er en dag i mai.
Og det er ikke det minste artig å være her uten slik jeg har det vanligvis. For oftest er humøret mitt ganske lett å leve med. Så jeg får bare holde meg i mitt lukke til det er over. Ikke tenke, bare være og nyte det jeg kan på lavgir.
♥
<3<3<3
<3<3<3
Det er ikke alltid lett å være oss jenter/damer, og det går i bølgedaler.
Jeg husker da jeg fortsatt når jeg skulle ha mensen, så var jeg farlig å være rundt. Fra før hadde jeg et eksploderende temperament, og det ble 100 ganger verre i dagene før. Jeg fikk som regel mensen mellom den 20 og 25 hver måned, og til dags dato kan jeg være ekstra irritert rundt den tiden. Jeg var “hun” som folk overså og som var litt annerledes, så akkurat det var vanlig kost for meg. Det er først å i voksen alder at jeg føler at jeg har fått en stemme, og at folk ser meg 🥰
Håper at tirsdagen blir god og fin, klems 🤗
Det er ikke det, for mange går dette rimelig greit. For mange av oss har vi en tørn og det irriterer meg at det er så lite fokus på dette. For det kan være tøft for mange.
Så du sliter enda med den perioden du også. Veldig greit å vite slikt, tenker jeg, at man kan enda reagere.
Veldig godt du føler du har en stemme, ingen skal føle seg annerledes. Vi er alle litt forskjellig, men vi skal bli sett og hørt <3
Takk, ønsker deg en nydelig tirsdag, klem 🙂