Det er over, høytiders mareritt. Jeg har fortjent det som er min cravings om dagen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tirsdagen er plutselig her.

Gårsdagen ble en dag med koordinering. Skulle levere bilen som møtte en hjort. Regna med den måtte inn og jeg fikk en billøs påske.

Hadde også avtale med hjemmetjenesten som kom med en seng til mor. Avtalen med mellomste søster at hun skulle hente meg etter jeg hadde levert bil og så dra til mor for å begynte å rydde rommet senga skulle settes på. Mor var negativ til å skulle ligge i en slik seng. Så vi fant at den skulle settes på et anna rom og la senga til mor stå til bruk så lenge det går.

Jeg fylte opp tanken på lånebilen og fikk levert den. Nå fikk jeg en ny lånebil, en bitte liten en med gir.

Så da var all planlegging for i dag unødvendig for hjelp til kjøring.

Det var en periode fullt hus hos mor i går, senga kom på plass i det rommet far hadde hatt den siste tida, som siden hadde blitt et rom for lagring. Et annet rom ble lagerrom for alt fra plastavfall til støvsuger.

Jeg tok fatt i mors klesskap, som har vært i vilt kaos lenge. Mor har veldig mye klær, hun har vært svært forfengelig. Så håper det nå blir enklere for hjemmetjenesten, merka alle skapa inne på soverommet hennes.

Av og til kan jeg komme dit og de har tatt på mor klær som overhodet ikke passer sammen. For eksempel kan hun sitte der i undertøy oventil og en jakke. Eller en del av en kosedress og en annen del, som ikke hører til dressen. Nå gjør heldigvis ikke mor seg noe av dette virker det som. Men likevel…

Senga kom på plass, i dag skulle hun få montert opp en stang ved sin egen seng. Forsterkeren til høreapparetet ble kobla til av en trivelig og hjelpsom vaktmester. Usikker på hvor mye det var til hjelp for mor med denne dingsten.

I hvert fall var jeg ikke hjemme hos meg sjøl før utpå ettermiddag. Mellomste søster og mannen reiste opp til Trondheim lenge før jeg ble ferdig med alt. Men de var med en god følelse jeg dro derifra og alt som var ordna.

Med bil!

Og i dag var den store handledagen.

Fem butikker.

Starta med apoteket der det viste seg at de to tinga jeg skulle hente der hadde respten gått ut på.

Gikk så til handling for handling.

Matvarer!

Uante mengder dager med uante mengder folk som skal ha mat. Mens jeg er på butikken ringer yngste om at hun drar en dag før plana og kjæresten kommer en dag før plana, hit.

Mellomste er jeg usikker på hvor lenge blir og hennes kjæreste kommer en av dagene om han får låne bil.

Og eldste kommer, sier han, med eller uten kjæresten.

Jeg har planlagt pizza på torsdag, har noe mel som egner seg til pizzadeig. Jeg har noe helkjøtt som ikke ble brukt da det var feittirsdag, tenkte også å lage Borsjtsj og kjøpte inn høyrygg og rødbeter. Vurderte bacalao, men har kveite liggende… så det blir nok mat. Og jeg gleder meg til at alle kommer, om jeg må gjennom denne tørnen som heter innkjøp.

Men det å tenke mat til alle mårltid når jeg er vant til å ha enkelt hushold for meg sjøl, er en øvelse.

Fikk også kjøpt rødvin, må så klart ha lammelår… det er innkjøpt, og husker jeg glemte noe til det mens jeg nå skriver…  

Fikk handla kattsand, mat og kosemat til pusene.

Da bilen snudde retning hjem, var det fantastisk. Jeg var glad for at ingen av avtalene om kaffebesøk etterpå ble noe av.

Og hjemme, etter ikke å ha spist, gikk jeg for det jeg har blitt hekta på; semuljegrynsgrøt. Skikkelig cravings.

Ikke riktig slankekost, men syntes jeg fortjente det.

Nå bør jeg både gjøre det og det, så får håpe noe av det blir.

Akkurat nå er jeg bare trøtt og orker ikke noe av det jeg burde orke.

(Og så gikk det plutselig en lang tid uten at jeg gjorde noe, for tida, den går uansett…).

♥

Gjenbruk av overskrift med å snu på et par ord og det passer perfekt. I natt føltes kaoset-.

Akkurat nå føler jeg meg nesten mørbanka etter en dag som endte dårlig. Tror jeg bare må skrive det av meg med en gang, før jeg tar natta i bruk.

………………………….

Dette var det jeg fikk ned da natta var starta og ganske så svart.

Og så ble jeg bare sittende, men trengte denne tiden i natten til å roe ned.

Dagen i går fortsatte slik jeg hadde planer om først. Fikk handla for mor, handla litt til meg sjøl og oppom minstesøsteren med noe hun hadde glemt å kjøpe. Og så parkerte jeg utenfor huset til mor, fikk satt varer på plass, satt på kaffe, smurt på kveldsmat. Det var allerede blitt kveld til tross for at jeg syntes jeg dro hjemmefra i helt grei tid.

Satt å fikla med telefonen og så ringe jeg ved en feiltakelse. Det var hjemmetjenesten, de ringte opp igjen og jeg fant ut jeg like godt kunne ta kveldstellet når jeg først var der.

Det var sent da mor var i seng og jeg på tur hjem.

Plutselig skjer slikt som ikke skal skje -.

Tiden føltes lang, sjøl om den var kort.

Ser dyret som hopper over autovernet og blir truffet av lyset på bilen og så bilen.

Samtidig kommer en bil i andre feltet imot.

Dyret blir liggende å sprelle, før det får vridd seg rund og halter løpende over veien og etter litt moblisering greier det å hoppe over autovernet på andre sida. Der foresvinner det i samme mørket det kom fra.

Jeg føler meg faktisk helt rolig, dama i andre bilen vil vite hvordan jeg hadde det. Jeg sier det som jeg føler er sannheten, at det er greit med meg, men spør om hun har telefonnummeret til viltnemda. Hun ringer, først til en nabo som er politi. Og så viltnemda. Jeg finner en plastpose og knytter på en veistikke som merking der hjorten forsvant. Bak bilen ligger det pelsdotter og plastbiter.

Lykta på bilen er knust og skjermen knekt flere steder på høyre side. I rundt den knuste lykta stikker pelsdotter ut.

Jeg plukker sammen delene fra bilen. Og begge kjører vi fra området.

Da skjønner jeg at det er ikke sikkert bilen bør kjøres, det kommer lyder fra høyre side. Jeg stopper og ser at skjermen står rett ut, prøver å kneppe den på før jeg kjører vider. Lyden kommer tilbake og jeg kjører inn på en avkjøring.

Først ringer jeg NAF, så blir det en prat med Viking uten mer hjelp. Vurderer om jeg bare skal komme meg opp til vekstedet der min egen bil står og som jeg har lånt bilen som nå har fått skade.

Denne følelsen er bare så ubehagelig at jeg kan nesten ikke slippe den til. Både å ha skadet et dyr og ødelagt en bil jeg låner.

Skal jeg bare legge meg til å sove og vente til verkstedet åpner klokka ti i dag?

Nå er jeg en strikkende kvinne, jeg river av en ulltråd på strikkinga mi og får knytta skjermen inntil bilen og så starte en tur for sakte fart på under 50 km/t i nesten to mil.

Og jeg kom meg hjem.

Jeg kom meg opp.

Jeg fikk satt varer på plass.

Jeg fikk satt meg ned og skrevet noen setninger på blogg.

Jeg hadde lyst til å gråte, men ingen gråt kom.

Politimannen jeg hadde snakka med hadde spurt om jeg hadde noen til å hente meg om bilen ikke var kjørbar. Jeg svarte han med at jeg hadde en søster som hadde ms, en gammel mor og to katter…

Nå har det nok vært flere jeg kunna spurt. Men føltes litt magert rundt meg akkurat da og så var det midnatt og folk måtte få fred.

Så slik ble dagen i går avslutta med nye utfordringa som var temmelig unødvendig kaotisk.

Bilen skal jeg kjøre til verkstedet på mandag.

Regner med jeg får en billøs påske. Så har vært ute og fridd til kjørehjelp og fått ja.

Det er bare å godta situasjonen.

Nå er den slik.

Og så blir en annerledes igjen.

God lørdagskveld.

♥

Fredagen er grå og kald. Huset i kaos, men det skal bli kos.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Etter hvert.

Og jeg jobber stadig på, men det blir ikke så mye etter. Det er dette med fingrer, motorikk og kropp, men tenker det skal bli.

Først i dag står handling på lista og to handlelister ligger på mobilen.

Jeg blir ikke enig med meg sjøl om tidlig- eller senere butikkbesøk. Det resulterer i at det ikke blir tidlig.

I dag ble Iris masete, hoppa opp i fanget og mjaua. Jeg begynner å kjenne igjen denne oppførselen. Og det stemte, Achia var borte.

Jeg gikk på badet, mens Iris spratt foran meg, men nei, hun var ikke i skuffen.

Døren inn til en liten bod hadde stått oppe, ut derifra kom Iris tidligere i dag. Jeg snakka med Iris og syntes jeg hørte et svakt mjau. Åpna døra inn til boden og der kom Achia ut og igjen var det ro og glede i flokken.

Vi trøyer oss.

I hvert fall skal jeg på butikk, hovedsakelig handle for mor. Litt til meg også. Denne helga blir en vanlig helg for meg.

Gjengen min kommer ikke før på torsdag, etter besøk hos både  farmor og faren. Det er så mange de skal rekke over. Skilte foreldre og besøk også gjennom kjærester til deres familier, krever sitt av dem.

Mellomste søster kommer nok i løpet av påska, for å besøke mor. Men de har både hytter her og der, så de skal også til hytta på fjellet og blir nok der de fleste dagene. Vurderte om jeg skulle ta med mor hit noen dager, men slikt er vanskelig å planlegge når jeg ikke vet hvilke planer andre har.

Er så glad for at jeg kan ta det med ro i mitt eget kaos som skal bli kos innen torsdag.

Jeg rente også i høytidene før, først var det at jeg bodde andre steder og dro hjem til mine egne foreldre. Siden ble det et foreldrepar til som skulle besøkes, med mer og mer som skulle pakkes etter hvert som barna ble flere.

Jo, jeg kjenner det godt at det er skikkelig godt å være i ro. Ta turene opp i skogen eller ned til sjøen. Tenkte noen år at jeg ville komme meg inn til setra, vinters tid er det ikke kjørbart inn til den. Har bare overnattet der en gang aleine og da hadde jeg boffen, så jeg var egentlig ikke aleine.

Jeg fikk et strikka påskeegg fra en venninne, det skal henges opp og ønske folk velkommen i vindfanget nede.

Er planen.

Planer er lette og ha. Jeg må nok til å ta tak i tyngden av planer. Jeg hadde en gang en nabo som brukte å si når hun ble sittende for lenge; «dette blir det ikke kattunger av». Og det er vel noe med det.

Fin, fin fredag.

♥

Så er vi ved slutten av historien i førpåske fortellinga.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Fortsettelse, fra torsdag her

Anne fikk henne ut av tankene hun har forsvunnet inn i.

– Husker du var fryktelig lei deg etter du kom hjem fra ferie, men du sa aldri noe om hvorfor. Men jeg tenkte på at det kom av at Toralf var dratt, sa Anne forsiktig og fortsatte;

– Du vet vel kanskje ikke hvorfor han reiste?

– Jo, jeg vet det nå, sier Ella.

– Hva sa han?

Ella begynner å fortelle hva Toralf sa. At han fortalte at han hadde tenkt å ta kontakt, men var usikker på hva hun hadde hørt. For Johan hadde tyverikjent han og jaget han derifra. Han hadde savnet en gammel sølvklokke. Den ble funnet i lomma til Johan da han døde noen år senere, men da hadde mye i livet skjedd og det var ikke vært natulig å kontakte henne. Men hun hadde også vært hans første forelskelse og den hadde føltes sterk. Og han ville fortelle henne dette, for han hadde følt på at han sviket henne og seg sjøl. Han fikk et bra samliv med henne han senere gifta seg med.

– Det var vel på den tida det begynte å tulle seg til for Johan, han ble vel dement, tilføyde Anna.

Med det samme kommer Tina inn. Hun var ferdig på jobb.

– Så trivelig at du kom bortom CafeCopen, sa hun.

– Tenkte å sette meg ned attmed deg så du slapp å sitte der aleine, men det var så travelt på søndag.

– Ja, men Ella var der sammen med en, sier Anna.

Tina ser overraska ut.

– Jeg så ingen, men som sagt det var travelt. Men det kom en mann bort til meg med en avis da jeg skulle stenge. Han ga meg den og sa at jeg mått gi den til deg, sier hun henvendt til Ella.

Ella blar i avisa som var et par uker gammel.

Øynene faller på en sak om en billykke utenfor Sandnes. Et ekteparet som satt i bilen  ble skadd. Mannen døde,  kona overlevde, men hun var kritisk skadd.

Da hun kom til dødsannonser faller øynene hennes på navnet Torlalf Kristiansen som døde etter en ulykke.

Det var da han ringte.

Ella blir helt hvit i ansiktet, for hun skjønner.

En rasjonell hjerne får problemer.

Er han død…

Hun kjenner på en tristhet, men også en slags godhet.

Hun fikk svaret på et spørsmål fra ungdommen, et svar hun nok hadde grunnet mer på enn hun har villet innrømme. Det var noe som liksom slapp tapet, en tyngde som hadde ligget der. Hun fikk en følelse av fred inni seg.

Kakkene i veggen ble  borte etter dette og koppen sto aldri opp ned på kjøkkenbenken mer.

Ella fortsatte å ha kontoll, men likevel ble hun et friere menneske.

Slutt!

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å sitte på sin egen haug høres ikke så bra ut, men å stå på haugen tror jeg fungerer helt greit.

Morgenen vekte meg ikke slik alt for tidlig, men jeg så det…

Før jeg dro bort gardinene så jeg at dette var en fin dag. Det var sol og det var som våren spruta mot meg. Jeg måtte sjekke YR, var det slik det skulle være.

Og det var det, i noen korte timer.

Jeg var helt enig med meg sjøl hvordan dette burde angripes, før drikking av varmvann og holde-seg-frisk vann, det var på med støvler og ullgenser.

Jeg slo døra opp og lot sol og vår omhylle meg.

Først tok jeg en liten runde i «hagen» for å se ståa, før jeg tok stien oppover.

I solglitter.

Rydda i noen kvister på Lykkens plass. I påska satser jeg på hender til å hjelpe med å få til sitteplasser.

Sola flomma over jordene rundt meg.

Jeg tenkte ganske fort at jeg skulle helt opp.

Opp på haugen min.

Det er faktisk min haug.

Jeg kan google den når jeg skal finne en kjørerute.

Bloggen min heter BforB, som var en forenkling av BforBakk, en annen blogg på en annen plattform som har ligget i dvale i mange år.

Den første b’n står for bringebær, bar, bier og andre ting på b jeg ønska å starte med.

Den andre står for etternavnet mitt.

Haugen heter Bakkhaugen og ligger på min eiendom.

Nå ville det seg slik at det jeg tenkte ikke ble noe av. Det å ikke fungere, helsen som svikta, var faktisk grunnen til at jeg starta med blogg for mange, mange år siden.

Men nok om det.

Det å traske opp på denne forsiktige topp, i naturen, var nydelig.

Trær, mose, bar og lyng, alt sto der å ba om at jeg tok bilde.

Og jeg tok bilde på bilde. Slik som denne ospa som så ut som den hadde fått en grein i øyet sitt eller så gjennom greina…

Hit og dit. Fargene i en stubbe som var på tur til å eldes bort.

Snøen som falt var omtrenlig borte, men lufta var frisk, så noe vinter lå igjen i frossen pytt.

Så godt det var å ta inn sol og vår, før jeg tok turen ned igjen.

Traske tilbake langs et dyretråkk.

Tilbake til utganspunktet og solfarga jorder bakom trærne.

Tilbake til planer, snart påske og folk som kommer i hus.

Møtte Achia liggende i lyngen, da jeg skulle ta en tur bortover et område jeg vurderte kunne brukes til noe. Og der fant jeg denne hvite steinen jeg måtte ta med meg.

Så var jeg helt nede, to puser sprang i lange byks ved siden av meg det siste stykket og ble med inn. Jeg lot de også være ute mens jeg tok turen.

Så ble det vann, mat og en dag som må brukes.

Det skya over og jeg kjente gleda av at jeg kom meg ut og opp på en haug, mens sola og den blå himmelen var virkeligheta over meg.

Ønsker deg også masse sol på en onsdag.

♥

Så fortsetter andre del av førpåske forttelingen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Fortsettelse, fra søndag her

Ella satte seg med en dump i sofaen.

Hun var invitert hjem til Anne, hun og mannen skulle pusse opp kjøkkenet. Ella og Anne hadde vært gode venner siden de ble kjent på ungdomskolen. Anne ville gjerne høre med Ella hva hun syns om valgene på kjøkkeninnredningen.

Hun så litt overraska på Ella og den dumpinga ned i sofan.

– Har det skjedd noe, ville Anne vite.

– Vet du, jeg har nesten ikke sovet i natt, starta Ella.

– Og jeg som sover så godt. Det var akkurat som jeg hørte to slag i veggen da jeg skulle sove.                                

– Fant du ut hva det var da, ville Anne vite.

– Nei, jeg fant egentlig ingen forklaring på det. Og jeg har tenkt. Det virker som jeg begynner å         glemme og rote.

Venninna kikka grunnende bort på henne. Hun var den mest disiplinerte og velfungerne hun visste om. Men det er tydelig at Ella ikke var seg sjøl i dag.

– Men et dunk i veggen kan da vel skje, en ugle, kanskje treverket...

– Ja, men det var ikke bare det. Jeg vet ikke hva jeg sjøl gjør, jeg tror jeg gjør noe og så har jeg  ikke gjort det, kom det fortvila fra Ella.

– For da jeg kom ned på kjøkkenet sto en kopp jeg er er sikker på å ha satt inn i oppvaskmaskina, den sto opp ned på kjøkkenbenken. To gangen mener jeg at jeg har satt den inn og det her er ikke normalt.

– Men har det skjedd noe uvanlig, vil Anne vite.

Først svarte Ella nei, men så bestemte hun seg for å fortelle det uvanlige som hadde skjedd i det velfungerende livet hennes. Det kommer en kort latter fra henne da hun kom på Stig Ove som mente hun hadde asberger fordi hun var så rutineprega. Det var etter hun gjorde det slutt fordi hun ikke orka det kaoset han laga.

– Jeg fikk en telefon, begynte hun.

– Fra Toralf.

– Hæ, satte Anne i, hva i alle dager. Mener du Toralf fra ungdommen. Han du var ganske så betatt av?

– Ja, han ringte for å spørre om vi kunne ta en kaffe, han skulle hit i et ærend.

Anne himla med øynene, han hadde de ikke snakka om på flere tiår.

– Når skal dere møtes, ville Anne vite.

– Vi møttes nå på søndag, sa Ella.

Anne så grunnende på henne.

– Ja, jeg hørte du var på CafeCopen på søndag, Tina fortalte det.

Tina, Annes datter jobber der, Tina hadde sett henne da hun satte seg ned. Men hun hadde bare sagt Ella hadde sittet der en lang stund…

– Du vet, jeg var såpass ung da Torlalf flytta hit og han var ny og spennende.

Anne bekreftet at de hadde syntes det var spennende at en ny gutt hadde flytta hit.

– Han skulle vel ha sommerjobb den sommeren. Han bodde hos Johan, tror han var gammelonkelen hans, broren til Johan hadde flytta til Stavanger og var bestefar til Toralf, funderer Anne.

De ble sittende og dvele ved fortiden, den kvelden Ella møtte Toralf på fest. Hvor pen hun hadde syntes denne gutten var og da han hadde kommet bort til henne og dratt henne ut på golvet for å danse. Hun var konfirmert den våren og da fikk en lov til å dra på fest.

– Husker du ble veldig betatt av han og jeg tror du fikk en ganske kraftig forelskelse på nakken.

Ella forsvant inn i tankene. Hun var tilbake på dansegolvet og var nettopp fylt 16 år. Full av forventninger til livet. Hun husker hvordan varmen fra armene hans hadde laga strålinger i hennes kropp. Hvordan han etter de hadde dansa noen danser, tok henne med seg ut i sommerkvelden. Bak hjørnet hadde han lagt armene om henne og kikket ned på henne.

– Du er så vakker, hadde han sagt.

Og så hadde han kysset henne, gang på gang. Hun husket føttene, grunnen, alt, hadde forsvunnet, hun var en del av gutten som holdt i rundt henne. De hadde gått inn igjen og danset mer og så hadde han fulgt henne hjem. Der hadde hadde de kysset igjen, før hun sprang inn.

Mora, som satt oppe, hadde sett på henne med et merkelig blikk.

Ella hadde skyndet seg opp på rommet sitt, de skulle møtes igjen.

Og så hadde de møttes, de hadde sittet på en sliten benk som sto bak skolen. De hadde fortalt, de hadde snakket og de hadde betrodd seg at de var forelsket i hverandre.

Hun hadde tenkt det kom til å bli dem, for hun hadde kjente det var han hun ville ha. Ella hadde gledet seg til å møte han igjen da hun kom hjem fra ferietur med foreldrene.

Da var han borte.

Forts. torsdag…

I dag er det et hvitt, tynt lag på marka. Det er mandag og akkurat nå titter sola så vidt fram.

Helga er over og i natt har det blåst med dunder og brak. Tror faktisk jeg hørte et tordenskrall også. Føler jeg har vært mye våken og ble også vekt av intens mjauing da det var for-tidlig-til å-stå-opp. Vannskåla var tom.

Nå har eg satt opp en liten to-do liste. Litt usikker om jeg skal ta turen innom mor før samtalegruppa i kveld. I kveld er det natur og miljø som står på agendaen.

Mor hadde besøk av et barnebarn med familie på lørdag og de var innom i går også. Så jeg tenkte ikke å ta turen dit i helga. Men så fikk jeg telefon fra hjemmetjenesten om maur. Og jeg hadde observert at de var kommet tilbake i et par dager uten at hjernen tok det helt inn. Det var kommet opp i glasset til og med.

Så jeg måtte!

Jeg mente det var igjen remedier fra i fjor, men hjemmetjenesten fant de ikke. Derfor måtte jeg ta turen innover til henne på lørdag. Var innom butikk og fikk kjøpt både maurfelle og noe en kunne spraye på, det sistnevnte fant jeg under kjøkkenbenken da jeg kom dit.

Fikk også kjøp frø og jord. Skal blant anna prøve meg på gulerøtter.

Da jeg kom dit møtte jeg tantebarnet med sin kjempehyggelige mann og verdens søtetste gutt, lyse lokker og store blå øyner som dråper. Far og sønn sto på verandaen da jeg kom og sønnen smilte så bredt at jeg skjønte han trodde jeg var noen annen. På avstand kunne jeg nok ligne mormora.  

Jeg er ikke kommet i bestemorbobla ennå og kanskje kommer jeg aldri dit. Mine tre er ikke så ivrig på å bli foreldre. I hvertfall to er svært lite interessert. Den ene som har lyst på foreldrerollen var i den spede starten på nyåret om å komme dit, men så gikk det slik det også kan gå. Den spede starten var ikke forenelig med liv.

Dagen i går var av den slappe varianten, men jeg fikk skrevet fri fantasi – så da tilga jeg meg sjøl for min late dag. Det blir servert en liten fortelling annahver dag fram mot helga. Gjenstår å lage illustrasjonen til de tre neste historiene som skal ut. Så må nok fram med tegnesakene i dag også. Jeg har lagt på meg det at når jeg dikter en historie, skal jeg lage illustrasjonen til historien jeg skriver.

Ett av det som står øverst på lista av å gjøre er en skuffe, en ekte IKEA skuffe. De av dere som har en slik en vet at styrke og kvalitet nødvendigvis ikke er det beste. Så må prøve å reparere den slik at fronten sitter på og skuffa er til å dra inn og ut i kommoden.

Skal også skifte sand i den ene kattekassen og vaske noen gulv. Det store spørsmålet nå er om jeg må dra hjemmefra i to-tida eller litt over seks-tida. Det avhenger av om minstesøsteren min tenker seg innom i mor eller ikke.

Da får dagens gjøremål starte. Deg ønsker jeg en fortreffelig mandag. 

♥

Det er lenge siden jeg har tatt på meg fantasien i bloggen. Nå som det nærmer seg påske er det duka for et lite mysterium.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Hun våknet til et par bank. Hadde hun drømt eller var det virkelig noe hun hadde hørt.

Ella strekte seg så lang hun var i senga. Vrei vristen og fikk strekt ut føttene. Så kasta hun den blomstrete dynen til sides og fikk dratt fra gardinene. Fuglesangen hørtes tydeligere, sangen var intens slik den er når våren har fått et godt tak. Sola var akkurat kommet opp over fjellet, så det var ganske tidlig enda.

Hun fikk gjort unna morgenstellet og gikk inn på kjøkkenet.

Stussa ved et par ting.

Hadde hun satt opp kjøkkenvinduet?

Og hvorfor sto den koppen opp ned på kjøkkenbenken?

Ella likte å ha ting på stell, ting som hun ikke skjønte likte hun ikke. Hun konkluderte ganske fort med at hun sikkert hadde vært veldig trøtt i gårkveld da hun la seg. Dagen hadde vært krevende på et hyggelig vis.

Det var søndagen for to uker siden hun hadde fått telefonen. Den var fra Toralf. Det var lenge siden hun hadde tenkt på han og hvorfor skulle hun egentlig ha tenkt på han…

Det som skjedde for mange år siden var ikke noe å tenke på, det var egentlig ingen ting. Likevel hadde det vært nok til at tanken hadde streifa innom han nokså lenge etter de hadde møttes. Men de var så unge. Og noen kyss, hva betydde det?

Så etter et helt liv ringer han, midt på søndags formiddag en dag i april.

Han skulle framom for å ordne noe og i går hadde de møttes for en kopp kaffe. Det ble en trivelig stund, han fortalte om livet sitt. Barna, kona og hvorfor han måtte reise så plutselig fra Ringvær den gangen.

Det var ikke noe romantikk i møtet, han hadde som sagt en familie. Så det hadde vært veldig rart om det hadde vært. Kona var ganske syk, fikk hun vite. Likevel, da de skiltes og ga hverandre en fort klem, kjente hun en gnist fra gamle følelser.

Da hun kom hjem til seg sjøl om kvelden kjente hun at møtet hadde tatt på. Uansett år som hadde gått, han hadde vært den første forelskelsen, hun måtte innrømme det. Ella satte koppen i oppvaskmaskina og lukka kjøkkenvinduet. Hvilken fugl var det satt i busken utenfor vinduet, den hadde hun aldri sett før… På stua sto en fuglebok i bokhylla, så hun tok den fram og bladde i den.

Kunne det være en stjertmeis?

Hun satte boka på plass.

Hente så fram turtøy, ville ta seg en tur ut.

Kjell og hun hadde ikke fått barn, så hadde han putselig gått bort. Ingen venter å miste noen såpass tidlig og det fulgte noen tunge år etter dette. De åra tok såpass på at kanskje var det det som gjorde at hun ble syk og falt ut av arbeidslivet. Men hun hadde et fint liv. I dag var hun med i flere foreninger, organisasjonsevnen hennes hadde kommet tilbake så hun visste hun gjorde en bra jobb. Var med i tre styrer, sekretær i det ene, regnskapsføre i det andre og leder i det tredje. Hun hadde nok å gjøre på.

Da hun skulle låse opp døra oppdaget hun at hun hadde sovet for åpen dør. Det hadde aldri skjedd før. Så hva var det som skjedde med henne?

Hjemme etter turen tok Ella en dusj.

Da hun kom på kjøkkenet sto koppen på benken, opp ned. Hun måtte ha glemt å sette den i oppvaskmaskina.

Senere satte hun på tv’n og gikk for å hente seg noe mat til kvelds.

Da hun kom tilbake var tv’n slått av.

Det var da fryktelig hvordan hun rota i dag. Det var liksom ingen ting som hang på greip.

Da hun hadde lagt seg og holdt på å sovne, ble hun plutselig lys våken. To harde kakk ett eller annet sted i huset hadde vekt henne.

Forts. tirsdag…

Så grått, skikkelig -. Det er ikke annen farge som gjelder i dag.

Sannsynlig er dette været i overskuelig framtid. Påska blir kald og ikke flommende av sol. Men det skal sies, det har vært fantastisk vær i ukesvis.

Helt fantastisk.

Så noen grå dager tåles. Det blåser også. Så her er det ruskevær i tillegg til lørdag.

Tenker dagen i hovedsak blir inne og håpet er en dag med energi.

Husker jeg en gang sa at jeg hadde lite energi og fikk til svar;

– Energi har med strøm å gjøre, såvidt jeg vet.

Da var den samtalen død.

Følte meg i hvert fall sliten etter dagen i går.

På tur til mor ble jeg liggende bak en sjåfør som kjørte nesten under 60 der det var 80 kilometer i timen. Vingla inn i mellom også. Tror det var alder som satt bak rattet.

Så var det fikse med seg mor ned trappa, sko og utapåjakke, brille og staver. Vi var til timen akkurat.

Jeg syns det er strevsomt å sitte i frisørstolen, se inn i sitt eget tryne så lenge. 

Etter dette var det handling.

På små steder er butikken en sosial arena. På fredag er det alltid noen ord som veksles. Egentlig burde jeg gå i butikken like etter den åpner klokka sju.

Fikk vite om folk som både hadde små barn, jobb og mye ansvar som tok på seg styreverv og andre som satt i mange styrer. Jeg har nemelig sagt nei til flere forespørsler om å sitte i styrer. Men hva folk måtte mene om det mener jeg ingen ting om, for jeg må følge det som er best for meg. Da får andre være så flinke de bare får til, jeg orker ikke å være flink i andres øyner. De øynene har jeg løpt lenge nok etter, nå er tiden kommet til hva som er best for meg. Og så klart, føler jeg at jeg har noe å gi stiller jeg – men det er ikke nå.

Mor syntes det tok lang tid på butikken. Vi hadde bestemt oss for å spise pizza da vi kom tilbake tll mor, kjøpepizza kan gå en veldig sjelden gang. Og skolebrød til kaffe, så skikkelig påfyll av karbohydrater.

På tur hjem fikk jeg så lyst på popcorn og noe søtt, så tok enda et butikkbesøk og valgte en annen matbutikk. Såpass seint på kvelden er det uansett nesten tomt.

Hjemme var ble det kos, Voice og strikk. Godt å lande og vite at helga er mi.

I rokk og fokk. Med håp om effektivitet, vasking og baking.

Og det kan skje.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Enda en uke til ende. Skal ikke si noe mer om det eller dvele ved dette jeg ikke vil si -.

En får bare nyyyyyte tida, minutt for minutt. To ting har jeg på programmet først; en tur ut. En snar en.

Og så en dusj.

Da er jeg framme ved neste post på programmet.

Se på dette da.

De siste gangene jeg har kommet til mor har hun sagt:

– Det begynnet å bli langt håret ditt.

Jeg syns ikke det er langt som i langt.

Det er dog ikke så lekkert med lange lokker lengre. Ikke orker jeg å farge det heller, blir for patetisk…spesielt når jeg ikke rekker å gjenta prosessen ofte nok. Så naturlig farge og noe form er det jeg føler for nå i en alder jeg aldri tenkte på ville være meg. Men slik er det, det har gått minutt for minutt hit også.

Iris kofter forbi, med sin buskete hale.

Egentlig syns jeg alt er greit. Greit å bli betrakta som en eldre person, har det så mye å si da… Det som er viktigst er at en har det bra og det har jeg. Til og med når jeg har det dårlig, det er ikke så verst.

Nå skal jeg ta med meg en enda elder person, mora mi, til frisør. For når jeg bestiller time til meg, bestiller jeg også til henne. Hun har vært en mye mer forfengelig dame enn meg. Får mange kommentar på hvor flott folk husker henne.

Sjøl ble jeg en mye mer fri dame med mye mer og ta ansvar for, og har jeg fått valgt har jeg valgt det akkurat slik.

Sjøl om jeg valgte klær og design som min vei en gang. 

Men det blir greit med en klipp.

Klapp, klapp for det.

Nå kom sola inn gjennom vinduet, solstrålene legger seg over ting og tang i stua.

På programmet står det også å reparere en skuffe, i går fikk jeg para mange single sokker. Om sokkene ble glade for det er et spørsmål som går for langt i personifisering av sokker.

Nå har jeg under en time til jeg må være på hjul, så jeg vil bare si klippe, klapp, klapp for en ny dag.

Nyt fredagen.

♥