Søndagen våknet med stress; skal jeg det eller det, tenkte jeg. Skal jeg spise slik eller sånn.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Så roa jeg ned, tok til fornuft, kan en si.

Kanskje var det bare ikke i dag jeg skulle dra på treningsrommet i sentrum. Jeg kan gå en tur siden.

Og mat, de to bananene som holder på å bli brune, de passer å lage pannekake av. Jeg kjøpte både jordbær og bringebær i går.

Slik fikk jeg roet ned, ryddet i stedet og kom i vater.

En dag etter opplevelser kan være godt å ta det med ro.

Når en kan.

Og det kan jeg.

For i går gikk turen over fjella for en utstilling.

Men også for et hus.

Utstillinga var med kunst utført av Kristian Kvakland. Han som skapte Amandaskulpturen.

Her står den.

I dette rommet som en var et snekkeri.

Kvakland hadde sagt han ikke var politisk. Men  det var budskap i kunsten hans.

Det var en som hadde uttalt at han var enda mer aktuell i dag enn i sin samtid.

Han var opptatt av masker og at folk ikke viser sitt sanne jeg. Hender gikk igjen i mange av hans kunstverk.

Han var en humanist, ble det sagt.

Jeg holdt på å miste hvor jeg skulle da Google map viste meg feil vei. Så det som var god tid ble dårlig tid.

Da jeg kom fram etter smale idylliske veier i pøsende regn, sto en mann og vifta bilen inn for parkering. Og så kom han sprettende med paraply og fulgte meg til døra.

Til huset.

Snekkeriet.

Eller det som hadde vært et snekkeri.

Der utstillinga var.

Jeg spurte siden om det hadde vært flere snekkeri i dette området. Det hadde det ikke. Så da var det her morfaren min var i 1920, han hadde tenkt å bli møbelsnekker. Sansynelig var han her i rundt året. Han hadde med seg momoren min og deres lille datter. Jeg så på høvlene som sto på en hylle og tenkte at disse høvlene hadde nok også vært i morfar sine hender for over 100 år siden.

Oppe på dette loftet hadde han nok også vært.

Da våren kom lengtet han så tilbake til hjemstedet sitt. Der han ikke starta som møbelsnekker. Sjøl om om han laga møbler.

Dette skapet blant anna.

I stedet starta han og broren opp med bygging av båter.

Det er akkurat 100 år siden i år.

Så besøket på Gjølme på Orkanger hadde dobbel interesse.

Før jeg kjørte hjem dro jeg innom helsekost og fikk kjøp emmer og rug fra Holli mølle.

Og andre sunne ting.

Nå er det blitt kveld. Søndagen er snart over.

Har besøkt mor, vi fikk snakka litt, men i dag var hørselen ikke god.

Jeg skal reise bort en uke i november og i kveld sa mor at hun ønsket at jeg bestilte en uke opphold for henne. Så da håper jeg det er mulig å få til, for jeg vil da kunne reise bort med mye bedre følelse.

Nå er kvelden så mørk den kan bli, ute rusker vinden og regnet er tett. Så det blir godt og la natta komme.  

♥

Morgenen har bikka dag og dagen er klar til å brukes. Grå, gulgrønn og akkurat nå regner det ikke.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

For å ta værvarselet, så er det meldt regn i dag. For meg har det ingen ting å si. Om noen timer setter jeg meg i en bil. Jeg har fått melding om å kle meg varmt.

Jeg skulle ta denne turen for to år siden. Da ble jeg syk. Denne gangen er jeg frisk.

Pusene er ute.

Golvet er ruskete.

Det ble dårlig med det jeg tenkte i går. Men slik må det nok være. Hovedfokuset er å få opp min nye timeplan og nye tidspunkt. Nå skar den seg grundig i dag, for da jeg skulle legge meg i går la jeg meg ikke. Det var den berømmelige lakenskrekken som slo til, antakelig. Enda jeg hadde skifta sengetøy. Fant ut jeg måtte ta en prat med ChaGPT om et emne.

Da!

Når klokka nærma seg midnatt.

Så da gikk det som det måtte gå.

Nå har jeg mekka meg frokost, langt fra det nye mønstre, mer i det gamle. Men nå blir det uansett vanskelig i dag, så greit med en kraftig, sen frokost.

To brødskiver havrebrød med egg, tomat og pesille.

I tillegg tok jeg i majones. Kjøpmajones og ultraprosessert. Egentlig noe jeg unngår, vil helst lage den sjøl. Men jeg hadde igjen etter siste besøk. 

Matchate med havremelk og juice av eple, agurk, ingefær, appelsin og sitron. Tror dette skal holde i mange timer.

En lørdag i farten, med mat og med mål.

Jeg gleder meg til dagen, og med det ønsker jeg en god lørdag til dere som er innom siden min.

♥

Teksniske problemer er ingen spøk. Det er heller ikke meningen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

For jeg fikk en god ide før helga, syntes jeg. Det å se om jeg fikk skriveren etter faren min opp å gå.

Med hjelp av KI (kunstig inteligens) fant jeg ut hvilke blekkpatroer som var de riktige.

Så plana var å dra innom en butikk før jeg tok buss til Trondheim. Men det var ikke akkurat det store sjokket jeg ikke rakk det.

På torget i Trondheim finner jeg det jeg skal ha, glad og fornøyd er jeg kommet ett skritt nærmere til kanskje å ha en skriver til bruk. Nå skal det sies at jeg ikke visste om skriveren virka.

Da lar vi det temaet hvile litt.

Vi sitter på et gammelt minne, Mormors stuer, da mobilen ringer.

– Vi får ikke tv’n på hos mora di.

Det er hjemmetjenesten. Jeg prøver meg på forklaring, men skjønner fort at det er snakk om noe mer…

Så ringer en nabo.

Etter en stund ringer han tilbake og dommen er mørk.

Tv’n er gått heden.

Og realiteten er krise for mor. Jeg forklarer hvor jeg er og hvordan jeg har reist. Buss først neste dag, ingen bil og billetter som venter på å brukes på kino.

Søster, datter og jeg legger tanker og muligheter i bløt…

Kan vi fjerne denne vanskelige «flekken».

Søster tenker en mulighet og jeg en annen.

Så ringer det igjen.

– Jeg kjøren til byen og kjøper ny tv i morgen, sier naboen.

Og slik ble det. Og byen var ikke Trondheim, der vi var, men Kristiansund.

Han fikk montert det og så var det nytt tv på plass hos mor.

Nå står det igjen og finne et større tv-bord. Samme nabo skulle til byen i dag og ville dra framom en trelast for å finne noe å legge på det bordet som finnes i dag, slik at tv’n ikke behøver å stå på golvet. Jeg var innom i går, tok mål av den nye tv’n og naboen fikk noe godt å drikke på.

Men da jeg kom hjem fra Trondheim på lørdag gikk jeg ganske fort i gang med å se om jeg kunne få til skriveren. Det oppsto kontakt mellom data og skriver, uten at det skjedde noe. Et spørsmål om driver gikk ikke an å få lagt inn for den fantes tydligvis ikke i maskinvaren.

KI prøvde å hjelpe meg, men noe ble for komplisert. Og etter fra og til, tid og ikke noe resultat fikk jeg den nedslående beskjeden at dette nok ikke gikk. En gammel skriver og en MacBook Air hadde for stor avstand i tid mellom seg.

Nå begynner mac’en min også bli så gammel og nærmer seg tid for utskiftning. Tror det var det som gorde det. For jeg skal innrømme at nedlasting av program er langt fra min sterke side.

Jeg søkte opp driveren på nettet, fikk lasta den ned og spent hørte jeg på lydene i skriveren da jeg trykte «skriv ut». Og under over under, kontakt mellom maskin og skriver var etablert.

For en glede og mestringsfølelse jeg følte på da kan nok tenkes. Nå må jeg styre meg for ikke gå berserk med å skrive ut.

I stedet er dagens plan klar, om litt over en time går turen til sentrum for trening.

Ønsker deg en nydelig mandag, håper den har noe skikkelig fint og godt for deg i dag.

♥

Det henger der og varmer. Men det skjer, det skjer akkurat nå.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Så i vill glede må jeg spre dette på nettet. Sjøl om jeg ikke få så mye glede av dette underet i mitt eget hjem.

Er snart på tur for å finne en buss. Men dette som heter SOL, finner nok fram dit jeg skal også. Enda var det skydekke dit jeg drar.

Så mens jeg spiser noe mat kan jeg bruke en liten tid her. Men i morgen, da håper jeg å rekke mer, svare og lese og slikt…

Nå skal jeg først ta en dusj, gi pusene mat, låse døra og ta meg en liten luftetur under blå himmel. Helt enkelt.

♥

Ukens programfrie dag. Pusene fyker gjennom lufta og jeg drikker lunka vann.

Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.

Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.

De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.

I går var jeg på farten, først var det trening.

Første treff.

Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.

Tre måneder fram i tid.

Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.

Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.

– Må ha sol, sier hun.

– Må reise.

Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.

– Men ikke før i november, sier jeg.

For da er jeg ferdig.

Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.

– Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.

Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.

I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.

Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.

Den nye uka er i gang.

Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.

Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.

Jeg har lyst til ting.

Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji…

Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.

Har du mange planer for høsten?

♥

Nesten ikke noe nytt under solen og solen syns ikke. Så alt ved det gamle.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I går var også solen skjult bak skyer, men til tross syntes solformørkelsen. Det ble så rart og mørk og stille. Da jeg kom inn måtte jeg slå på lyset.

Det var godt å deise ned i en stol, litt ødelagt av å ha gitt bort dagen min.

To minutter på ni gikk jeg inn i huset til mor, jeg hadde sagt jeg ville være der ni. Hjemmetjenesten var der og dusja mor. Klær var funnet fram. Jeg smurte mat, kokte et egg. Kan være godt det også.

Vi hadde en time på oss før vi skulle være ut på farten og det viste seg å være litt kort tid.

Det er en logistikk når vi først måtte innom legekontoret før tannlegrkontoret, det å få mor på plass i bilen, finne parkering i nærheten av dit hun skal, ut og inn av bil, løfte og støtte. Og med begrensa tidsmargin, som det har lett for å bli, blir det også stress.

Hjemmtjenesten hadde funnet ut at mor hadde en løs tann, men tannlegen fortalte om hvordan de bergenet flere stadier og tanna fikk stå. Til glede for mor, men også meg.

Og til tross for ut og inn, fram og tilbake, sa mor da vi igjen satt i bilen.

– Skal vi besøke broren min.

Lillebroren hennes, fire år yngre enn henne og fyller 90 om noen dager. Det er bare de to igjen av søskena.

Jeg visste lillesøstra mi tenkte seg på besøk, så ringte først henne og fant ut vi rakk dette før hun tenkte. Greit at det ikke er for mange på en gang.

Jeg fikk ringt hjemmetjenesten om at jeg ville ordne med middag, så fikk avbestilte det besøket.

Så kjøpte vi med oss en pose twist. Han var på sykehjemmet. Da vi kom var det legevisitt, så vi ble geleida inn i dagligstuen der vi fikk servert kaffe og kjeks. Det varte og rakk før vi fikk komme inn, på den tida var det mange mennesker innom og mye snakk.

Det bare pulla opp med folk.

Han som jobba der og var fra Eritrea, veldig hyggelig og var framom, snakka og fortalte om sitt hjemland med blikk både tilbake og nå, her i Norge. En annen betjent, en datter med barnebarn og svigerdatter som hadde vært mye innom mor. En tante og enda flere. Mange syntes det var artig å møte mor.

Men endelig kunne vi komme inn. Det er rørende å se når søskene får møtes. Begge uten evnen til å gå, ja morbroren min sitter i rullestol. Han nesten uten stemme og mor uten hørsel. Det var likevel et fint møte og håper vi får til et nytt ett ganske snart.

Han ble skrevet ut etter vi for, så da må vi hjem der han bor. Der er det både bratt og kronglete, så igjen er det dette med parkering og avstand.

Mor ønska vi kjøpte noe til middag, det ble pizza. Men noen ganger får det bare være masse karbohydrater i sving. Det ble til og med brus. Og det ble sent for jeg satte på en serie vi har begynt å se på, Maxima.

Jeg var veldig sliten da jeg kom hjem.

Er litt slakt i dag også.

Godt dagen er rolig fram til i kveld. Da er det et møte om vannet her vi bor. Sa vi kunne ta det her hos meg. Tenker vi setter oss nede rundt langbordet nede. Må gå over der og må tenke ut noe å servere.

I natt drømte jeg om kaotiske forhold. Lucas, boffen vår, var på besøk i drømmen. Det er seks år siden han døde i disse dager.

Han sprang gjennom huset og laga kaos. Var jord over alt.

Huset jeg bodde i hadde tømmervegger og et sted sto en åpent rør som var teipa over.

Over alt var det kaos. Ute satt tidliger kollegaer fra museet, de holdt på med musealt arbeid samtidig som de spiste matpakkene sine. Jeg hadde verken kokt kaffe eller te.

En var tysk, så ved et bord konverserte de på tysk.

Jeg hadde lite mat, men tenkte jeg kunne lage to retter og spurte om hvem som ville ha hvilken rett. Samtidig forsto jeg ikke hvordan jeg skulle huske hvem som ville ha hva og hvordan jeg skulle rekke det og ikke minst om det var nok råvarer.

En strevsom drøm med andre ord. Det er nok et resultat av dagene.

I morgen skal jeg inn til mor igjen, da kommer minste søster med støttekontakten sin og så skulle det snakkes slekt.

– Du kommer du også, sa mor litt småbekymra.

Jeg kunne bekrefte det.

Og lørdag har jeg lovet å bli med ei på Øra, men greit med den turen, bør handle både kattesand og kattemat.

Men søndag har jeg ingen plan. Og det er godt.

Misforstå meg ikke, jeg er glad i mennesker, men jeg trenger bare en del alenetid også.

Hvordan er din balanse, vil du ha mest tid med mennesker eller mest tid alene?

♥

Hjemme igjen, etter et par dager på farten. Og den grå sommeren fortsetter.

Men været har ingen ting å si, sier jeg til meg sjøl. Og i dag, på en søndag skal jeg slå til med is-kaffe. Kjøpte meg ny sirup i går, før jeg kjørte hjem.

Kjøring har det vært mye av. Så slik var det ekstrem godt og lande i sitt eget i går kveld. For på fredag skulle vi feire eldstemann.

35 år har han blitt, men gleden over fart og spenning har han fortsatt i seg.

Her suser han forbi.

For først på programmet sto gokart. Foroverlent i nakken runde etter runde går han til topps.  

Vi eldste valgte publikumrollen.

Etterpå ble det et slag bowling. Mitt første slag og det første kastet mitt ramla nesten alle kjeglene ned. Etterpå gikk det dårligere. Men absolutt artig.

Det gikk en stund før videre bevegelse, det var fredag og ikke bestilt noe bord for å spise.

Jeg fylte bilen min med folk og resten tok bussen. Parkerte hos mellomste og hennes kjære, der var yngste og hennes kjæreste kommet ned fra Oppdal.

Himmeen over Trondheim by var fantastisk da vi gikk ned til sentrum.

Vi satsa på Egon og de hadde plass. Vi fikk til og med langbord i et eget avlukke.

Det ble taler, prat og en stemning der innsiden ble snudd ut. Venner, familie, kjærester og enda mer familie. Flere var det lenge siden jeg hadde møtt.

Det ble mange inntrykk.

Da noen skulle videre og noen avslutta, var jeg glad for at det ikke var jeg som sto i kø og skulle inn noen sted.

Bilen venta trofast, kjørte eldste i selskapet hjem til seg og kjørte videre til Orkanger. Overnatta hos faren i et rom som er fryktelig kaldt, har sovet der før og tok med meg ullundertøy denne gangen. Så sov godt.

Neste dag kom med sol. Vi fikk kartlagt hvordan mellomste hadde det, holdt stemmen, ville hun opptre. Da vi fikk klarhet i at hun hadde kutta noen sanger, men tok de som hun sang sammen med gjengen sin, dro vi inn til byen igjen.

Ikke godt når stemmen svikter i hoste, feber fordi hun rett og slett ble syk noen dager før konserten.

Da tida var der, fant de plassen sin på den lille scenen.

En herlig gjeng.

To døtrer og venner, alle så fine folk som en blir helt lykkelig av å møte.

Rund om i parken var det masse boder, tema var dyrevelfred og grønt miljø.

Det var opptreden av Trondheim Taiji Senter. Jeg har så sansen for denne kunnskapen om bevegelse.

Lille Ludo syntes også det var spennende å være med, møtte andre hunder og hadde fri fra jobben med å gjete sauer.

De yngre skuller feire en fødselsdag etterpå, men vi fikk likevel tid til prat og kaffe hos de to som bor under Kuhaugen.

Det var to rike dager på inntrykk, men veien hjem var litt lengre enn vanlig denne gangen. For det var veiarbeid og den vanlige veien var stengt. Så etter å ha satt av eksen, kjørte jeg videre med en tur innom butikk og fikk kjøpt med denne sirupen til is-kaffe.

Og veien strakk seg regnvåt ut mil etter mil. Trafikk som bremsa tida eller var det motsatt… Måtte ta en ferje, så endelig framme var jeg litt under to minutter for sen til avgangen.

Belaga meg på å vente timen til neste tur.

Men på grunn av den stengte veien gikk ferja utenom de vanlige rutetidene. Det ble bare en halv time å vente og det var lange køer på begge sider.

Jeg kunne i hvert fall fortsette mot mitt hjem.

Til pusene og til lørdagskvelden.

Det var fantastisk godt å låse seg inn, lage seg noe mat, sette på tv’n og tenne opp i ovnen. Måtte tenne noen talglys også.

Da natta kom ble den svært drømmerik.

Og så er jeg tilbake til dagen i dag.

Grå og våt.

Dagen har litt program, skal framom pusen jeg har sett etter et par dager (det var andre som skulle se etter den mens jeg var borte) og så går nok turen for et besøk hos mor.

Fin søndag til deg.

Blir du ovemanna av mange inntrykk?

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

Blir du påvirka av reklame?

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.

♥

Altså mandag og flekkete vær. Solflimmer og inn i mellom skyer som vil gi fra seg nedbør.

Jeg sitter her og spekulerer. På mat, på handling og på dagen slik generelt. Og tenker jeg lengre er den historie.

For dagen starta seint og natta like så.

I går gjorde jeg noe jeg aldri hadde gjort før; benka meg frivillig foran tv’n bare fordi jeg var norsk og ballen er rundt. Jeg trodde en gang jeg hata forball, men det viste seg om at det bare handla om et dårlig ekteskap.

Så jeg satt godt, hadde laga meg god mat og kom med noen halvkvalte utrop. For på dette feltet er jeg ganske så forknytt, har det ikke bare med å rope ut. Husker det samme problemet for mange år tilbake da eldstemann spilte forball. Fryktelig vanskelig å gaule ut, men det var mange nok foreldre som ikke hadde det problemet. Jeg ble veldig facinert av begrepet «min unge» til tross for at det var et lagspill. Mange som bare så sin egen unge.

Nå skal det sies at om kampen i gårkveld syntes jeg nordemenn hadde ballen mest, og de holdt seg mest på sin egen banehalvdel og sentra til hverandre. Jeg syntes målmannen gjorde en veldig god jobb og at det var ganske fantastisk å vinne.

Så nå har jeg spurt meg sjøl om jeg bør se neste kamp…

Den mot England.

Er ikke sikker.

Men det er mandag. En helt ordinær mandag. Fri og valgfri, men må nok likevel.

Tenkte ut å dra på jordsekker og kanskje blir det.

Mor ønsker meg hver dag, det blir for mye. Jeg blir fryktleig sliten av å snakke med et menneske som hører så dårlig som henne nå. Men jeg vil hun skal ha det bra også. Så kjører meg nok en tur. Men vet det vil gå mange timer, bare kjøring fram og tilbake tar en time.

Føler på litt mer bevegelsestrang i dag. Mens jeg har skrevet har jeg vært til og i fra. Gjort øvelser, vaska kopper, gitt kattene mat og en del mer av slikt småplukk. Nå skal jeg sette det endelige punktom, for dagen går i ubønnhørlig tempo.

♥