Det er ikke så lenge siden jeg skulle gå igjennom siste år. Det er et år siden. Så et år går fort, er flyktig og kort.
Det som overraska meg er at det har gått et år siden jeg fikk veldig fokus på slikt jeg trodde det var kortere siden. Slik som å skru av tanker, øve på å ikke være så mye i fortid og framtid, men la nåtiden få mest mulig fokus.
Jeg sa opp jobben ganske tidlig, allerede i januar. La inn ønske om å få ferien lagt inn i slutten av arbeidsperioden, men eneste respons var at sjeften sa at hun tror det er den fineste oppsigelsen hun har fått.
Det var slitsomt å ikke få klarhet.
Fikk opp lekeutstillinga, egentlig en utstilling som jeg tenkte å ha i 2024.
Det er mange hendelser før jeg en dag går fra museet med viten om at det var siste arrangement jeg hadde ansvar for. Det var en lettelse.
Likevel sto mye igjen, rydding både på nett og kontor. Og det tok ganske mye fokus bort fra at jeg kunne trekke meg tilbake og nyte at siste arbeidsdag gikk av stabelen i midten av august.
Først ut i november for alt utstyr ut av huset og nøkkelen ble levert.
Det var en helt vill følelse, endelig kunne jeg legge jobben bak meg.
Livet som pensjonist kom med en flodbølge av slitenhet. Den siste tiden i et arbeidsliv hadde tatt krefter, tanker, stress og følelsen av å ikke bli møtt så godt. Da alt kunne legges bak var den følelsen helt gedigen god.
Jeg var fri.
Alle tanker om forventninger kunne legges bort.
Jeg var en tur på museet for å hente leker jeg hadde lånt ut til sommerens utstilling og opplevde jeg ikke hadde tilhørighet der lengre. Jeg var borte, det var ikke «mitt». Etter alle år hadde ikke museet noe med meg å gjøre lengre. Det var veldig fint å kjenne. Et kapitell var over og nytt sto klart.
Som et bakteppe skifta årstider, våren kom.
“Lykkens plass” like oppom huset mitt, blomstra det like fint av blått i blått, som det brukte.
Sommeren kom som en varm bølge med blomster mellom tærne.
Av sol, turer gjennom skogen og ned til den lille stranda mi.
Da jeg fylte år var en del av gjengen min med å feira sammen med meg. Dagen starta med sjøbad. Og der uti sjøen, plaskende i varme bølger opplevde jeg å få servert fødselsdagssang. En nydelig opplevelse.
Flokken min kom og reiste gjennom året, det var mange gode opplevelser..
Til påske kom en litt utvida flokk. Bildet over er fra overlevering av tre damer der kjæresten til yngste skulle ta de med seg til Oppdal. Yngste har vært en del opp og ned fra Oslo, hun syns det er litt mange steder å fordele seg på; Oppdal, Tronheim og heime hos a’mor.
Litt utpå høsten kom også utvida flokk, vi hadde en kreativ samling som vi var enig om å fortsette med.
Eldstemann og jeg hadde disse samtalene gjennom hele året, der praten om livet, samfunnet og andre dyptpløyende tema fikk til dels stort fokus.
Han mente vi burde opprette en podkast med disse samtalene, men det ble liggende igjen som planer som sikkert ikke blir.
En anna ting som dukka opp i våren var flere gamle, flyktige herrer. Dene ene var jeg såpass klar over flykigheta til og medregna. Jeg satte krav og de ble som forventa ikke innfridd. En annen åpna jeg døra for av en eller annen merkelig grunn og da det ikke gikk var jeg barnslig nok til å irritere meg over at jeg ikke ble først til å avslutte. Føltes som en skikkelig unødvendig opplevelse.
Det samme følte jeg med Truls, også en herremann med fire bein.
Han gledde med stort. En nydelig vårdag var han borte.
Bare sola var igjen.
Ingen glade mjau.
Tiden etter gikk med til leiting i nærmiljø og søking på nett. Skikkelig trist var det. Og til slutt, etter mange måneder la jeg håpet fra meg.
Jeg skulle aldri mer ha dyr i huset.
Så jeg vet ikke hva som skjedde, jeg. For plutselig hadde jeg gjort en avtale da jeg kom over dette bildet.
Og så flytta Archia og Iris hjem.
To puser med mye varhet og en kattemor som hadde blitt funnet i skogen og nok hadde overført til pusene denne forsiktigheten. De blir kanskje aldri slike trygge katter jeg har vært vant til. Nå spretter de ikke opp når jeg nyser, men ved nye lyder er de i sprang.
Jeg hentet de i oktober med denne bilen.
Min gamle Toyota som hadde holdt i mange år begynte å få mange reperasjoner og fant hele tiden på nye problem. Så dermed gikk jeg for en nyere bil. Den hadde også noen startproblem, men det ble ordna greit.
I dag er jeg veldig gode venner med min lille sportsaktige kraft plugg som jeg kunne kjøpe takket være for at jeg hadde tatt opp et lån for reperasjon av taket på huset. Men håndverkere er ikke enkelt å få tak i. Etter flere befaringer tok endelig to det på seg. Så det står på lista over ting som skal skje i år.
Siste helga i august var det bryllup til et tantebarn, en fin dag.
Mor og jeg bodde hos søsteren min og mannen hennes, foreldra til bruden.
Mor begynner bli eldre, hun hadde kanskje ikke den største gleden av å befinne seg sammen med så mange folk. Jeg syntes far sto ved siden av henne i grå dress etter vielsen.
Hun bor hjemme, hjemmetjenesten er der flere ganger om dagen og jeg er innom henne nesten annenhver dag og har hovedansvaret.
Hun klarer seg ganske bra, til tross for et varierende minne.
Da jeg bestemte meg for å reise etter døtrene som hadde dratt til Hellas, var det en del logistikk rundt mor for å få turen til.
Turen ble noen fantastiske dager med varme og bading.
Og et lite innslag av kultur med et svært varmt besøk på Knossos på Kreta.
Det har også vært turer i mindre format, endelig fikk jeg besøk henne som en gang var svigermor. Var også framom en strand med de vakreste steiner.
Jeg hadde overnatting i leligheta til mellomste søster og mann, der bading og prat hadde god plass.
Og det har vært mange turer i nærmiljøet der jeg fant en ny skog med gamle trær og ubehagelige fluer. Her er mellomste med opp til trærne.
Mellomste ga meg flere konserter der hun sjøl opptredde.
Hun innviterte meg også med på konsert med Kaizers Orchestra. Også en fin opplevelse.
Jeg prøvde meg også som sanker. Noe jeg samla inn og har stor glede av er te av rødkløver.
Helseproblem har jeg lett for å glemme, men det har vært noen behandlinger for nerver i nakke som er i klem med redusert følighet i noen fingrer. Jeg gikk meg opp i en skikkelig betennelse av å gå barfot i naturen med gnagsår. Ikke å anbefale. Ellers er det noe rusk og rask som er litt logisk etter levde år.
Til tross for at jeg lot høsten gå etter følelsen av slitenhet, har jeg ført inn både noe trening og turer.
Maten har jeg et ganske bevisst forhold til.
Klarte å få bort 10 kilo etter sommeren uten egentlig slanketanken.
Har hørt enormt mye podkaster i hovedsak om spiritualitet og tatt fram gleden ved å lese bøker igjen.
Som hovedregel skal jeg kjenne etter hva jeg har lyst til.
Da jula nærma seg, som jeg egentlig ikke trodde jeg evna å gjennomføre både på grunn av energi og økonomi, ble den likevel. Barna ville komme, faren kom, mor, lillesøster og tanteunge.
Alt la seg greit på plass til å kunne gjennomføres. Det eneste var at jeg ikke fikk inn oppvaskmaskina til denne jula heller.
De aller siste dagene i året valgte jeg å være mest mulig aleine. Jeg følte jeg hadde behov for det. Så da nyttåret spraka på himmelen så jeg på raketter i det fjerne, ønska meg sjøl et godt nyttår og tanken på dette året som var starta. Krig og fred, nyhetsbilde, uansett alt, jeg kjente jeg gledde meg til et nytt år.
Et nytt år med tanken på at jeg var et fritt menneske.
♥
