Hvem er du, hvem er jeg. Hva tror jeg om deg… Hva tror du om meg…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Og hvem er best…

Hvem skårer, blir lest, er verdt noe-.

Jeg snakker om bloggere.

Denne gjengen som holder ut i skyggen av forgående glans. Som biter seg fast med sitt. Med alle sine forskjellige agendaer.

Kanskje har man mange ord i sitt hode.

Eller gleden over ordene, historiene, over hendelser. Kanskje er det ikke gleden som er drivverket for alle, kanskje er det ironi, sarkasme og sette ting på «rett plass».

Uansett om en ønsker å klatre oppover en utdattert liste, håpet er å tene noen kroner, bli sett og forstått eller bare for mange ord i hodet, bruker vi tid på dette.

Noen flere ganger om dagen, andre en gang i mellom, så bruker en tid. Og egentlig er det fantastisk. For det er en kanal. En kanal til å formidle. Formidle det vi ønsker.

Oss sjøl, det dyrebareste for livet.

Vi kan elske eller hate den vi er. Her kan vi være.

Det var for en tid siden lagt ut en utfordring av kjerrintanker om å framsnakke en blogger, slik jeg forsto det.

Jeg liker å gi folk plass, prøve å forstå. Det er ikke alltid mulig. Men jeg liker å være posetiv, se etter essensen – for den er der på det ene eller andre viset.

Sjøl om folk er vidt forskjellig fra den jeg er.

Og jeg tenkte jeg skulle følge opp bestillinga på framsnakking. Men det er akkurat det, framsnakke på bestilling fungerer ikke helt, for meg. Det må komme fra hjertet, det kan hende skjer først i februar eller i morgen -.

Det jeg føler for er å framsnakke hele hurven.

Jeg leser for få blogger, de jeg leser rekker jeg heller ikke lese slik jeg har villet. Så alle de jeg ikke er innom, de aller fleste, det kan være mange av dem som jeg vil ha likt godt og tenkt burde løftes.

Derfor vil jeg si HURRA for alle. Dere er bare så bra.

Egentlig lærer jeg, spesielt fra de som er annerledes enn meg – lærer mer om menneskefolka. Lærer mer om livet. Om det er små skriv om dagens hendelser eller de med en dypere filosofisk bunn. Om det er musikk eller fotball. Om det er genuint til det beste for de fleste eller målseninga er å løfte seg sjøl.

Noen er resere med ord, lett og lekende språk, noen har ord med humor, noen har er perfekt språk og noen har det ikke. Noen skriver tungt med litt mange ord. Eller kanskje skriver de til tross for dyseleksi.

Det er et fritt valg om en vil lese.

Men uansett er det fantastisk at de som fortsatt liker å skrive på blogg, bruker tid. Tid på gjennom sitt indre å formidle gjennom et tastatur ord som alle kan lese.

Om en vil.

Alle gjør en jobb gjennom å formidle, ta bilder og dele. Åpne opp seg sjøl. På det ene eller andre viset. For noen er det kanskje viktigst å skrive for seg sjøl, for andre er det viktigst å få mange lesere, kanskje er drivkraften å få til diskusjon.

Jeg syns derfor at alle blogger bør få heder, både de en liker og de en ikke liker. Det er noen for alle.

Nå tror jeg ikke det er så alt for mange utenfor bloggverden som leser blogg, for det er så mange arenaer med ord. Det er så mange steder å dele. Likevel, bloggen når fram til mange som sette pris på denne platforma.

Og orda, disse «fuglene» som flakser ut… når vi har sluppet dem kan vi ikke fange dem inn igjen.

Nyt en ny dag, en ny uke midt i oktober.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Akkurat slik føles det, som dagen derpå… for snakk om følelser i mange retninger.

Litt slik at jeg har lyst til å tute…og det helt uten grunn.

Men det kan bli litt mye når en sammenskrudd som meg.

Og det som har opptatt meg i helga var følgende:

1. Hente puser
2. Forholde meg til vær
3. En ganske stor markering
4. Engstelig for sønnen 

1. Puser

Pusene reiste jeg for å hente på fredag, uten at jeg visste helt hvem jeg skulle hente.

Å finne fram gikk greit. Møtte en veldig hyggelig dame. Fikk vite hun hadde kansellert å gi bort den kattungen som var gitt bort. Den jeg hadde lyst på. For hun ble så glad over at jeg ville ha begge jentene, fordi disse to lekte seg så godt sammen. Hun ble så glad for at de fortsatt kunne være sammen med hverandre hos meg.

Det var grusomt å sette de i buret, for de protesterte villt.

Da jeg mørkla buret ble de stille.

Endelig hjemme lot jeg buret med pusene stå i bilen.

Og jeg skal skrive mer om de søte nøstene.

2. Vær

For grunnen til at pusene ikke ble tatt inn var været. Det var meldt opp i sterk storm, nærmere orkan her jeg bor. Huset, som ikke er utbedra, er utfordrende å være inni når vinden rusker.

Mor aleine , om strømmen skulle gå, er heller ikke optimalt. Så jeg tok med meg pusene til mor og innlosjerte de på vaskerommet.

Hos mor var det flere vinduer som ikke var lukka ordentlig, blant anna inn på rommet hennes, som var viktig å få lukka. Hagemøbler som sto ute og som måtte settes i ly. Så det var bra jeg dro dit.

Og mor var overlykkelig over at jeg endelig overnatta.

Der var jeg altså til i går kveld. Det neste var hvordan det så ut hos meg.

Huset sto. Men et tre var «frisert».

3. Feiring

Så var det denne markering som jeg hadde gledet meg til å oppleve.

Den var i går, midt i været. Jeg måtte ta ferje over et havområde. Jeg er egentlig ikke så glad i ruskevær på sjøen. Strekninga ble stengt på formiddagen og jeg sendte melding om dette. Kanskje det var åpent så jeg kom til middagen, fikk jeg spørsmål om.

Dette valget sleit.

For strekninga ble åpna slik at egentlig kunne vunnet alt. Men vinden var meldt øke, jeg var hos mor og fra henne tar det en halv time å kjøre hjem til meg. Pusene måtte innlosjeres med alt som skal til. Hjemmfra og til ferga tar det en time å kjøre…

Jeg visste ikke hva jeg hadde av klær og måtte dusje, sminke meg som seg hør og bør til et slikt arrangement.

Og muligheta var at om jeg hadde prøvd å få alt dette til, kunna ferjestrekninga ha blitt stengt om jeg har jobbet for å komme meg dit.

Nå ble den ikke det, været roet seg og jeg føler meg snytt for noe jeg hadde sett fram til.

Slik burde jeg nok ha ventet med å henta pusene til over helga.

Men slik ble det, på et vis dårlig planlegging både av meg og værgudene.

4. Sønnen

Det aller verste og som kosta mest følelser var nok sønnen. Og her var det nok en gang snakk om redsel. 

Sønnen dro ut på en reise for noen dager siden, til et kontinent som han ikke hadde vært på. Han sendte snapper om kjøring med vannscooter, av mopeder og jubla av all fart og spenning. Yngste datter sa noe om dette, at han sendte disse snappene til meg…

Men andre også, det siste var at han skulle ut på byen.

Så ble det stille.

Det gikk time etter time. Det ble morgen, ennå en dag gikk. Så forsvant avataren hans fra kartet.

Det gikk et døgn og enda flere timer.

I gårkveld bestemte jeg meg -, klarte jeg og tenke at han har det bra!

Og i dag fikk jeg livstegn, han både sendte meldinger, sendt snapp og har ringt. Og han skjønte at jeg nok hadde blitt redd.

Det var telefonen som hadde blitt ødelagt.

◊

Alt dette gjør nok til at det føles som dagen derpå.

Det har vært spenning, glede, stor kjærlighet, utrygghet, skuffelse, usikkerhet og redsel.

Nå er alt på plass, jeg har to herlige puser, huset står, sønnen koser seg, jeg mistet et stort arrangement, det kan jeg leve med.

Det blir bare mye følelsessvigninger inn i mellom.

Heldigvis skinner sola og jeg skal gjør vanlige ting i dag; vaske kopper, rydde, spise og ikke minst kose med to nøster, om jeg får lov.

♥♥

Så har høsten blitt en realitet. Jeg er hjemme og klar for ny høst.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Innlegget starter med bilde fra nestsiste kvelden der yngste og jeg vandrer langs vannet og finner nye områder i Agios Nikolaos.

Jeg skal skrive mer om stedet etter hvert.

Nå er jeg hjemme i min gule stol og klar for nye dager. Nye innlegg her og nye opplevelser.

Etter et langt døgn uten søvn og tre flyreiser, stoppa jeg utenfor huset mitt.

Flyet gikk klokka seks om morgenen, noe som betydde vi måtte reise fra der vi bodde i to-tre tida om natta.

Vi hadde en nydelig kveld før vi reiste, på et spisested like nede i gata. Søskenbarnet til kjæresten til mi mellomste, med sin kjærest, kom også.

Heldigvis var ventetiden i Athen kort, nesten skummel kort. Men det var ingen forsinkelser, så vi susa igjennom. Vi hadde landa på å lette fra Gardemoen, altså hverken bil eller tog, men fly. Vi tok farvel med yngste, som tok toget inn til Oslo. Sønnen kom på Værnes og henta oss.

Jeg slumra på deler av reisen og kjøreturen hjem gikk greit uten å slumre.

Etter å ha dusja og spist, sovna jeg sittende. Det å komme seg til sengs var en kraftanstrengese.

I går fikk jeg gjort noen småting. Så laga jeg vaffelrøre og tok turen til mor. Og hun var veldig glad for at jeg var hjemme igjen. Jeg viste henne bildene fra turen, vi kjørte oss en tur og fikk handla.

Hun syntes også jeg kunne ha overnatta, men jeg sa at nå hadde jeg behov for min egen seng. Og den sovna jeg tidlig i.

I dag kaster sola gylne stråler, det er godt å være borte – men det er også godt å være hjemme igjen.

Og jeg gleder meg-.

Gleder meg til dagen og til dager som kommer.

Fin, fin dag til deg.

♥

Dagen er vindfull, glitrende og den siste.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Mellomste var i fyken fra tidlig morgen. Den siste. Alle solstråler måtte samles og omdannes til pigment.

Alle gikk ned, nærså meg. Jeg hadde laget sitronvann mitt og tok meg tid. Så kom solkremen, mobilen og en bok i veska før jeg også rusla etter. Fire senger var i bakerst linje, der vi parkerer kroppene når vi har tatt turen ned til denne stranden.

Havet bølger asurblått og vi bestiller hva vi ønsker; vann, frappe, toast eller en drink. Gutter i kakiuniformer strener framoverlent med brett ballanserende i høy positur.

Her har jeg to ganger bestilt cæsarsalat, asiatisk sådan.

Helt fantastisk nydelig.

Siste dagen nytes.

Noen må ha sol på hele seg.

Danne vinterens lager. Og så velte seg i det turlisblå, våte massen av vann. Det er godt med noen slike dager i livet.

Senere blir det pakking og en lang natt. Regner med litt søvn fra Aten til Oslo.

Ti dager er straks over.

♥

In

Mye strand og mye vann. Vi nyter og vi bader, soler og spiser.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi.
Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.

Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.

En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.

Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.

Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.

Fin søndag til deg, hva er din plan for dagen?

♥

Nesten halvveies i oppholdet fikk vi besøkt Knossos.

Fra Agia Nikolaos, som vi bor i, tok bussturen til Iráklio, eller Heraklion, over en time.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.

Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.

Området av utgravde ruiner var stort.

Gedigne krukker og søyler.

Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.

Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…

Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.

I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.

♥

Det bruser og bølgene slår mot stranden. Jeg velger skygge.

Etter en urolig natt ruller en ny dag over himmelen.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.

Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt.
Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.

Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach.
Så det er strandliv i dag også.

Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.

Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.

Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.

Skal straks ut i bølgene.

I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).

♥

Så er jeg framme ved dit jeg skulle. I sol, vind og salt hav.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Etter en litt strabasiøs reise, var jeg framme seint i gårkveld. Siste etappe gikk i taxi der jeg gledde meg til morgendagen for å se landskapet og ble fascinert av merkinga av veiarbeidet som var eventyrlig, rene lysshowet.

Etter timer på Gardemoen kom vi oss på plass i flyet. Fikk nesten angst da jeg satt der, flyselskapet som var gresk, hadde lite plass.

Endelig landa jeg på Kreta, siste timen gikk i taxi.

Gjensynsgleden var stor. På terrassen var det dekt opp til mat. Og vi hadde mye å utveksle av oppdateriger. Yngste og mellomste med sine kjære og bryllupsfeiring på Rhodos. Alle med for lite søvn, så det å legge seg var beint fram fantastisk. I dag våkna vi til den utsikta.

Spiste en god frokost og bare tok verden skikkelig med ro.

Etter hvert rusla vi ut i verden.

500 meter nedenfor her vi bor, ligger en strand.

Der har vi vært luksusdyr i hele dag. Kjøpte oss solsenger, bestilte oss mat og drikke og bare lovpriste vår egen situasjon. Bada og lekt oss i bølgene, bare nydt.

Akkurat nå sitter jeg på terrassen i skyggen.

Noen dusjer, noen har vært og handlet. Og jeg blogger.
Siden skal vi ut å spise.

Verden er herlig og takk skal verden ha.

♥

Her sitter jeg og kan ikke noe anna.

Det summer rundt meg. Og det tror jeg faktisk det gjør i hodet mitt også. Gardemoen er et mylder av folk.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Togturen var et krevende stykke, tror nesten ikke jeg sov.
Og da jeg var på tur opp til stasjonen hadde jeg så klart for lite tid. Da jeg var kommet et stykke på vei var jeg sikker på at jeg hadde glemt pass og kortholder. Heldigvis var det der alt. Sønnen ble med togstasjonen, slik slapp jeg å sette bilen fra meg på stasjonen.

Nå sitter jeg altså på Gardemoen, død av trøtthet. Må bevege meg snart, se om utgangen er klar.

Enda har jeg mange timer reise foran meg. Og jeg er nok ikke så fleksibel som jeg en gang var. Tror siste tur sittende i nattog er tatt. Gleder meg til å legge meg, en gang…

♥

Dagen er igang, med sol og god temperatur. Og jeg starter den avslappa.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

I magen flakser et par sommerfugler. Tror nesten jeg er litt passivisert. Men for litt siden nå, kjente jeg en streif av ekte glede og at det skal bli godt å komme i gang.

I går da jeg dro fra mor sa hun;

– Kos deg og ha det riktig fint på tur. Jeg gleder meg til du er hjemme igjen.

Kommer du hjem om en uke, ville hun vite. Jeg satte runding rund datoen med en F i, for når jeg flyr tilbake. 

Nå skal jeg pakke en veske, snart. 

Pakker slik at jeg slipper å ta med koffert, bare en veske som jeg tar med inn på flyet. 

Reisa starter seint i kveld med nattog. Det tar over et par timer å komme seg til toget også. Så blir det en del timer å slå ihjel på Gardemoen i morgen. Det samme gjentar seg i Aten. Det skal være tid til å finne gaten til det innenlandske flyet videre til Heraklion. Derifra er det omtrentlig en time til Agios Nikolaos. Der møter jeg gjengen min.

Tenker på første gangen jeg reiste utenfor landets grenser. Reisa gikk til Paris og skulle til motemessa. Jeg var 20 år og skulle reise sammen med en klassekamerat som hadde billettene. Han forsov seg og der sto jeg på Fornebu, som da var flyplassen, uten billett.

Jeg kom meg til Paris, jeg kom meg på motemessa, jeg flaksa ut på byen og kom meg inn på in-sted. Den gangen møtte jeg også folk jeg kjente da jeg var i byyen, vi var på middag hos en den gang ganske kjent motemann fra Norge.

Hele oppholdet var en opplevelse.

Det skal være godt å være i gang med reisa, denne gangen også på egen hånd.

Så da må jeg komme igang med det jeg må gjøre.

♥