Forrige helg var jeg på besøk. Grunnen var en utstilling og at mellomste skulle synge og yngste kore.
Dette har jeg skrevet om her.
Men så spurte jeg han som hadde utstillinga, faren til barna, om jeg kunne gjøre et intervju med han.
Han hadde utstilling ute på huset sitt under Orkdalsdagene.
Så et nærliggende spørsmål var hvordan han kom på å ha denne utstillinga.
– Det var barna som foreslo det, kanskje hovedsaklig midterste, fikk jeg vite.
Hun hadde foreslått det tidligere at han kunne ha åpen kaffe med utstilling.
Jeg tenkte han hadde tatt kontakt med kunstforeninga, men han hadde tatt kontakt med ansvarlige for Orkdalsdagene. Han som hadde ansvaret hadde vært glad for et arrangement som var litt utenom det vanlige og ønska slike tiltak.
Nå var det noen meter å gå fra hovedarrangementet langs Orkdalsveien, men Asle mente at folk skulle ha funnet fram.
– Ble du skuffa over at det kom så lite folk.
– Nei, det var som forventa, men trodde nok at noen flere hadde kommet.
Det regna hele dagen, så uten regnet hadde nok flere kommet vil jeg tro.
– Ja, det var flere som hadde sagt de ville komme.
Men det ble ganske kaldt denne lørdagen, så det var nok en god grunn til lite folk.
Han ville la spikrene stå i veggen for eventuelt å prøve på nytt, litt slik pop-up utstilling. Med litt planlegging.
Jeg husket han hadde fortalt at han tegna før, men hva var det som gjorde han meldte seg inn i kunstforeninga etter så mange år uten å ha gjort noe på denne fronten.
– Jeg hadde en operasjon og måtte ta det med ro og noe måtte jeg gjøre. Så jeg meldt meg på et kurs med akvarell. Det var ikke helt mitt medium. Hadde tenkt jeg skulle begynne med maling som pensjonist.
Oppdaga at tida gikk fort da jeg begynte å male, begynte i 11 tida og plutselig var klokka 15. Etter hvert laga jeg meg atlerie på hjørnet av huset, men der ble det for liten plass og flytta det ned i kjelleren. Det tok ikke så lang tid før jeg begynte å male med akryl, følte jeg bestemte mer over motivet da.
Jeg foretrekker å jobbe med ett bilde av gangen.
– Du har produsert mye, vet du hvor mange du har malt?
– Tror nok vi kommer opp i hundre bilder. En del er også solgt. Men jeg maler ikke for å selge, opplever det som en slags terapi. Det er høsten, vinter og våren jeg helst maler.
Asle er ikke så opptatt av å male i dagslys. Men bruker å ta med bildet ut for å se fargene. Materialvalget er oftest plater, slik som ett av bildene på utstillinga var baksida på et golv eller en vegg. Lite bruk av lerret. Forklaringa er at lerret blir for skjørt, han liker og bruke kraft i bearbeiding av bildet. En gang gikk det hull på lerretet, derfor er valget oftest solide plater som tålte litt. At han kan være hardhendt.
Rammer er viktige, mener han. Kan bli dyrt, men brukte rammer kan fint brukes.
– Tegna ikke du mye som barn?
– Ja, det gikk på tegninger av Donald Duck og Flintstone. Fikk gode tilbakemeldinger, men syntes ikke sjøl jeg var flink til å tegne. Nå bruker jeg ikke å tegne før jeg maler, jeg maler bildet fram av det jeg ser. Jobber ikke for å få det naturalistisk og har en frihet i det. Kanskje bruker jeg humor i noen av figurene. Når jeg er igang gleder meg til å fortsette neste dag. Bildene blir til underveis.
– Du har vært yrkesmaler og bruker vel også malinga fra det som er brukt i interiør.
– Ja, bruker akrylmaling som finnes både i kunstfarger og til bruk ved maling i hus. Er også opptatt av å male ut hele bilder, ikke umalte områder skal stå igjen.
Noen ganger kan han bruke en sleik som han drar over malinga han har tatt på og ut av det male fram et motiv. Og viktigheta med fokuset, være borte fra tankene, konsentrasjonen, være i «bobla» mens han jobber er godt.
– Har du planer om fortsettelsen?
– Det blir å fortsette å male det! Godt å være i den tilstanden der en slipp å tenke. Bare la tankene komme og gå.
Og det er en nok viktig å være i det fokuset, være fri en stund fra det som kan oppta en. For oss alle.
♥
