Soldager

In

 


Mye strand og mye vann. Vi nyter og vi bader, soler og spiser.

Alt er bare fint, litt for varmt til å fyke rundt. Vi har veksla mellom stranda bare noen minutter nedenfor her vi bor og en et stykke borte. Siste gangen vi var på den lengst borte tok vi taxi.
Det er et stykke å gå til butikk, så det har de med yngre føtter utført. Mine føtter er litt utsatt for sår, så etter opplevelsen før jeg dro, prøver jeg å unngå infeksjoner. Men likevel har det vært dager med lengre transportetapper og mange skritt notert.

foto:asbjørg

Hatt forskjellige matopplevelser, fra to kvelder etter hverandre med gyros, der jeg var mett etter tre tygg og ikke satt tilbake med noe særlig opplevelse til en restaurant som lokalbefolkninga bruker, i går kveld. Da var vi med slektningene til kjæresten til min ene datter.

En kveld fant vi et bitte lite spisested opp i en gate, så pittoresk og stemningsfull at det nærmest var full lykke.

Det skal innrømmes at jeg orker ikke for mye fotografering. Jeg opplever i stedet framfor å ta bilder. Og så er det varmen.

Turen har passert halve tiden, det nærmer seg avreise. I dag vurderer jeg å ta det rolig, ikke leie solseng. Kanskje gå rundt i området. Temperaturen er meldt under 30 i dag, så da går det kanskje an og se seg rundt.

Fin søndag til deg, hva er din plan for dagen?

 

 

 

Knossos


Nesten halvveies i oppholdet fikk vi besøkt Knossos.

 

Fra Agia Nikolaos, som vi bor i, tok bussturen til Iráklio, eller Heraklion, over en time.

Disse stedene med to navn kan være forvirrende. Husker den gangen jeg skulle til Hydra, en av de greske øyer, og oppdaga det sto Idra og trodde så klart det var feil øy.

Til slutt var vi framme ved bestemmelsesstedet Knossos og hos noen var blodsukkeret på bånn, så først måtte vi «berge liv». Skikkelig turistplass med et lass av en salat uten særlig finesse. Må nok forsøke meg på en gresk salat siden.

 

Området av utgravde ruiner var stort.


Gedigne krukker og søyler.

Noen rekonstruerte bilder av fresker var også utstilt.

Dette viser minner fra en kultur bort imot 7000 år før vår eksistens. Den greske bronsealderen. Det blir kalt minoisk tid fra den mytiske kongen Minos. En kultur med handel og vandel som har mye en ikke vet om. Men likevel kjenner jeg har behov for å fylle på med kunnskap slik at det ikke blir bare masser av stein…

Det var såpass varmt at svetten regna og bilder jeg tok bare var flimrende film. Hadde verken sett motiv eller hva jeg trykte på. Gikk ikke å se hva en tok bilde av eller altså, om en tok bilder.

I dag blir det en ny vann- og stranddag. Noen er allerede dratt på stranda og noen sover. Og livet… det er virkelig ikke så verst.

 

 

 

 

Om å leve et slaraffenliv


Det bruser og bølgene slår mot stranden. Jeg velger skygge.

Etter en urolig natt ruller en ny dag over himmelen.

Natten var full av lyder, skrømt og muskler som gikk bananas. Men til slutt hadde søvnen innhenta meg. Og i dag fikk jeg forklaring på lydene og skrømta.

Vi har bevega oss langs kystlinja med varme skritt.
Med 32 grader og lite vind, krevde det en del drikkepauser under trærne. Akkurat da var det ikke fotografering som sto fremst i pannebrasken.

Vi pausa frokost med pannekaker på turen. Til slutt var vi framme ved Almiros Beach.
Så det er strandliv i dag også.

Kjæresten til mellomste har tilbrakt utallige somrer her og har mange minner fra barndommens somrer til opp i tidlig voksenliv.

Her henga gjengen seg til minner om barndom, sandslott og lek.

Fikk også kontakt med en gutt som enda var barn på ordentlig, da kobla de han på leken også. Jeg befinner meg bevisst i skyggen, kjenner at den ene skulderen har fått nok sol.

Skal straks ut i bølgene.

I morgen blir det en historisk og kulturell dag, men i dag er det kun latskapen som rår (utenom transportetappene).

 

 

 

 

På plass

 


Så er jeg framme ved dit jeg skulle. I sol, vind og salt hav
.

 

 

Etter en litt strabasiøs reise, var jeg framme seint i gårkveld. Siste etappe gikk i taxi der jeg gledde meg til morgendagen for å se landskapet og ble fascinert av merkinga av veiarbeidet som var eventyrlig, rene lysshowet.

Etter timer på Gardemoen kom vi oss på plass i flyet. Fikk nesten angst da jeg satt der, flyselskapet som var gresk, hadde lite plass.

 

Endelig landa jeg på Kreta, siste timen gikk i taxi.

Gjensynsgleden var stor. På terrassen var det dekt opp til mat. Og vi hadde mye å utveksle av oppdateriger. Yngste og mellomste med sine kjære og bryllupsfeiring på Rhodos. Alle med for lite søvn, så det å legge seg var beint fram fantastisk. I dag våkna vi til den utsikta.

Spiste en god frokost og bare tok verden skikkelig med ro.

Etter hvert rusla vi ut i verden.

foto:asbjørg

500 meter nedenfor her vi bor, ligger en strand.

Der har vi vært luksusdyr i hele dag. Kjøpte oss solsenger, bestilte oss mat og drikke og bare lovpriste vår egen situasjon. Bada og lekt oss i bølgene, bare nydt.

Akkurat nå sitter jeg på terrassen i skyggen.

 

Noen dusjer, noen har vært og handlet. Og jeg blogger.
Siden skal vi ut å spise.

Verden er herlig og takk skal verden ha.

 

 

 

Trøtt så trøtt

Her sitter jeg og kan ikke noe anna.

 

Det summer rundt meg. Og det tror jeg faktisk det gjør i hodet mitt også. Gardemoen er et mylder av folk.


Togturen var et krevende stykke, tror nesten ikke jeg sov.
Og da jeg var på tur opp til stasjonen hadde jeg så klart for lite tid. Da jeg var kommet et stykke på vei var jeg sikker på at jeg hadde glemt pass og kortholder. Heldigvis var det der alt. Sønnen ble med togstasjonen, slik slapp jeg å sette bilen fra meg på stasjonen.

 

Nå sitter jeg altså på Gardemoen, død av trøtthet. Må bevege meg snart, se om utgangen er klar.

Enda har jeg mange timer reise foran meg. Og jeg er nok ikke så fleksibel som jeg en gang var. Tror siste tur sittende i nattog er tatt. Gleder meg til å legge meg, en gang…

 

 


Ut på tur

 

 

Dagen er igang, med sol og god temperatur. Og jeg starter den avslappa.

 

 

I magen flakser et par sommerfugler. Tror nesten jeg er litt passivisert. Men for litt siden nå, kjente jeg en streif av ekte glede og at det skal bli godt å komme i gang.

I går da jeg dro fra mor sa hun;

Kos deg og ha det riktig fint på tur. Jeg gleder meg til du er hjemme igjen.

Kommer du hjem om en uke, ville hun vite. Jeg satte runding rund datoen med en F i, for når jeg flyr tilbake. 

 

Nå skal jeg pakke en veske, snart. 

Pakker slik at jeg slipper å ta med koffert, bare en veske som jeg tar med inn på flyet. 

Reisa starter seint i kveld med nattog. Det tar over et par timer å komme seg til toget også. Så blir det en del timer å slå ihjel på Gardemoen i morgen. Det samme gjentar seg i Aten. Det skal være tid til å finne gaten til det innenlandske flyet videre til Heraklion. Derifra er det omtrentlig en time til Agios Nikolaos. Der møter jeg gjengen min.

Tenker på første gangen jeg reiste utenfor landets grenser. Reisa gikk til Paris og skulle til motemessa. Jeg var 20 år og skulle reise sammen med en klassekamerat som hadde billettene. Han forsov seg og der sto jeg på Fornebu, som da var flyplassen, uten billett.

Jeg kom meg til Paris, jeg kom meg på motemessa, jeg flaksa ut på byen og kom meg inn på in-sted. Den gangen møtte jeg også folk jeg kjente da jeg var i byyen, vi var på middag hos en den gang ganske kjent motemann fra Norge.

Hele oppholdet var en opplevelse.

 

Det skal være godt å være i gang med reisa, denne gangen også på egen hånd.

Så da må jeg komme igang med det jeg må gjøre.

 

 

 

 

 

 

Planlegging

 

 

Sola skinner i dag også. Temperaturen blir god og det er godt. 

Første avtalen i dag ble avlyst, greit det også. Den ble utsatt.

Jeg skal spise litt mat, store blåbær og yoghurt. Tatt første penicillin-tabletten i dag. Opplever det litt styrete, at jeg ikke kan spise før en timer etter-, eller ikke kan ta tabletten før to timer etter jeg har spist, fire ganger om dagen. Men på mandag tar jeg den siste. Var hos legen i går, hun var fornøyd. Tror ikke hun likte dette at betennelsen var kommet inn i vevet. Godt det er på rett vei.

I går ettermiddag fikk jeg besøk av to som skulle se på huset. De skal etter hvert gi meg en prisantydning, men har det travelt. Håndtverkere har det. Den ene sa at vi må nok ta det ganske raskt. Han syntes ikke det så bra ut. Nei, det har ikke sett bra ut på flere år. Tror det blir en ny tidsalder når dette er reparert og på plass.

Nå har jeg satt på en vask, greit med reine klær når jeg skal ut i verden.

Siden skal jeg hente mor. Vi skal forhåndsstemme først og handle etterpå. Neste uke er ikke jeg her for å handle, så må handle inn en del. I morgen skal jeg vei å lage middag til henne. 

 

Har forresten igjen å bestille togbillett.

Er en del med dette. 

Da jeg var ung ønsket jeg å reise en masse og reiste litt. Så gifta jeg meg, flytta til Trondheim og kom inn i en vanskelig økonomisk virkelighet, så reisene var innenlands og til nød til Sverige. Etter vi var skilt mange år senere tok vi barna med til Kreta for at de skulle få oppleve å reise sammen, da var de ungdommer.

Fram til koronaen ble det litt reiser, et lengre opphold på Teneriff og en tur til Calefornia. Så ble det noen turer til Danmark da jeg en stund hadde en kjæreste som bodde der. Men så kom koronaen, så døde far og jeg fikk ansvaret for mor…

På denne tiden har jeg knapt reist til Oslo. 

Det blir godt å komme bort noen dager, til varmen og luktene.

Når alt er pakka, når jeg har lagt nedoverreisa bak. På turen tilbake er vi en hel gjeng. Og så er jeg fast bestemt på at alt ordner seg og det er ingen jeg skal bruke tid på å grue meg til.

Dette blir bra.

 

 

 

 

Litt klabb og mye sol

 

 

Med flyktig vær med variasjoner er dagen i gang. Den er både avslappa og har en del på programmet.

 

 

I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager. 

 

Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.

Det er nydelig.

foto:asbjørg

Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.

Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.

Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.

Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!

Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.

Jeg har kjøpt feil.

Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.

Er du ikke enig at de er ganske likt?

 

I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.

Det var trivelig.

Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.

Men nå må jeg legge fra meg data’en.

 

 

 

 

Solstorm over taket og flakse ut i verden

 

 

Overskya dag møter meg da jeg ser ut. En ny dag er i gang. Tankene treffer meg som en dusj med det samme jeg våkner og drømmene blåner bort.

 

 

Det er mandag, skulle jeg til å si – men det korrekte er onsdag.

Jeg kommer på det når jeg står på kjøkkenet; papirtømming. Det er fullt i boksen, tar det med ned ned og får tømt. Så triller jeg dunken ned til veien. Det lukter av siloballene som naboen har lagret ved fjøset.

I dag må jeg forvente å være mer aktiv.

I går var en elendig dag i så måte. Jeg kom meg ikke ut på solsenga med boka. Og da jeg var klar til å kunne gå ut var det spredd møkk og ikke aktuelt. 

Døtrene begynte å sende meldinger om hvordan ble dette med meg og tur. De ville bestille overnatting og slik var det greit å vite hvordan jeg ble med.

Så da begynte jeg da… 

Var innom mange søkemotorer, mange muligheter og til slutt var jeg helt forvirra. Det var ledig på flyet de andre tok opp, men det gikk til Oslo. Skulle jeg reise fra Trondheim eller Oslo…

Så mange spørsmål og leiting er utarmende.

Da jeg endelig hadde bestemt meg for å reise og hvordan, fikk jeg ikke til å betale. Styra en del med det også.

Alt dette tok veldig mye tid.

Da jeg var ferdig og klar til å gå ut for å møte sola, var det altså spredd illeluktene guffe utover jordene. Men da var både billetter og bolig betalt.

Så da blir det tur på meg.

Nå gjenstår bare å finne ut om jeg tar tog eller kjører bil til Gardemoen.

 

Da jeg skulle legge meg i går kom jeg over en artikkel på nettet om solstorm. Jeg måtte ut for å se.

Og på himmelen flamma det.

Etter hvert skal jeg ut å kjøre, snakk om bærplukking. Vurderer samtidig om jeg skal ta med meg mor slik at vi får forhåndstemt. Jeg har enda ikke bestemt meg, men begynner nok å lande. Så greit om jeg får gjort dette.

Må vaske noen klær også, må se over. Jeg tar bare med håndbagasje – så greit å planlegge pakkinga.

Fant noen sedler også, de regner jeg med er i bruk enda.

Men det blir artig å få en dose sommer på Kreta med forhåpentligvis masse sol. 

 

Hvilket land liker du best å reise til?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

En uke som endte med giftemål

 

 

En uke med dager og hendelser har gått forbi siden sist jeg trykte på tastaturet.

 

 

Det er søndagskveld, mørket hyller den varme kvelden inn. Jeg har bært inn alt, men ikke pakket ut kofferten.

I helga har det vært feiring av bryllup.

Uka ellers har gått i en vanvittig fart. 

Fikk kllipt bort masse hår.

Var fornøyd med klippen.

Jeg har badet nesten hver dag.

Gått barfot over jordet og gjennom skogen.

Skulle gjerne gjort det i morgen også. Det er vanvittig herlig. Men et lite gnagsår har satt stopper for det. For jeg regner med jeg har fått bakterier i dette gnagsåret. Det har vært behandlet i helga, søsteren min og mor til bruden jobber på hudavdeling – så hun har renset.

Uansett spøker det for turen jeg tente å ta til Kreta over neste helg.

 

Utenom en betent fot har helga vært nydelig.

Det er ikke hver dag noen gifter seg.

Brudeparet var så nydelig. Jeg ble allerede i kirka ovemannet av følelse. Da jeg så på min yngste datter hadde hun det på samme viset, stor tåret trillet ned over kinnene. 

Eneste moren min som ikke kjente på noe, det ble nok alt for mye for henne og for mange folk. Her hadde hun fått lakket negler til neste dag.

Og lørdagen startet med perfekt vær for det som skulle skje.

Lokalet hvor vi feira var nydelig pyntet.

Siden ble det en heldt fantastisk god meny. Alt fra jordskokksuppe til marinert bacon i desserten. Veldig gode sammmensetninger av smaker.

I dag hadde vi brunsj, før mor og jeg kjørte hjem. 

Det er godt å være hjemme igjen også.