Sola glir bak fjella og jeg glir ned i stolen. Dagen er brukt opp.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen har ikke hatt hard bruk, men kjennes likevel. I går kveld la jeg igjen mobilen på badet. Det betydde at jeg ikke visste hva klokka var da jeg vakna. Den var halv ni da jeg kom på badet.

Dagen har bevega seg rolig. Litt klesvask, koppvask og slikt. Ute la jeg meg på kne i potetåkeren. Nå kan den knapt kalles åker den ene stripa jeg har. Men fikk tatt vekk ugras.

Blir spennede å smake på sin egen dyrka potet.

Gikk også en runde, innom fjøs og utebod.

Fantes det noe jeg kunne bruke for å slå graset?

Men en mer tom gård tror jeg en skal lete lenge etter. Til og med den kraftige kantklipperen kom bort. Den jeg kjøpte en stund etter jeg flytta hit. Det er så irriterende at en kan ikke tenke på det. 

Jeg må nok gå til anskaffelse av nytt. 

Jeg starta også å lekse en bok. En riktig tykk en. Fant ikke Skråpånatta på Storytell, så da blir det fysisk lesing. Lars Mytting er en grundig forfatter.

Jeg er atter igang med å gjøre ferdig en jakke, den har modnet i årevis. Fant ut at blomstene ble for blasse og trengte litt kontur. Blir en grønn kontur på annahver blomter, tror jeg…

Jeg var bedt på middag og tenkte meg innom apoteket først. Atter en gang har jeg fått sti på øyet.

Men så viste det seg at klokka hadde gjort et byks, så apoteket får vente til en annen dag.

Det ble en hyggelig stund med spekemat ute i sola.

Av uplasserte planer står følgende på lista. Først er mor og jeg bedt til Trondheim til søsteren min, men det måtte ha skjedd i løpet av de aller første dagene. Jeg har bare ikke så lyst å sitte i en bil og gå i butikker når det er så gode værmeldinge. Mor vil kjøpe seg noe nytt til bryllupet siste helga i august. Et barnebarn som skal smis.

Så er det enda en ting når det gjelder mor, høreapparatet. Det skulle vært sett på, men må leveres inn. Det kan jeg ha kombinert, for i dag kom vaskemiddelet til oppvaskmaskina til museet. Det er også noe som skal leveres på hovedkontoret. Og ja, jeg har ferie, men det skulle vært på plass.

Og så skulle vi; mor, et søskenbarn og jeg vært en tur på Smøla. Det har også passa nå mens været er så bra.

Dette var noen av uplasserte planer.

Jeg sa det i dag, at jeg har litt motstand mot å gjøre bastante avtaler. Det har vært så mye en må, at jeg er nok litt allergisk mot avtaler.

Så var jeg hjemme og parkert utenfor huset, mens sola var på tur ned bak fjella.

Men nå skal jeg straks ta med meg boka mi og lese en vanlig bok på senga. Ikke noe scrolling på mobil.

♥

Jeg fikk lyst til å dele det igjen. For av og til er folk for flinke til å blande sine egenskaper når de tolker andre. De spør ikke etter hva folk vet, de tar utgangspunkt i det de sjøl vet. Og det kan føles misforstått.

Dette innlegget ble skrevet etter å ha datet en fyr. Han kom med en del råd uten at han sjekka hva jeg visste.

Jeg kan si at det ikke ble oss.

23.02.2014 19:01

Vi er fryktelig flinke til å sette hverandre i bås. Er du slik du ja, akkurat! En veldig begrensende egenskap vi har de fleste av oss.

 

Jeg har den garantert. Og jeg veit hvor fryktelig irriterende det er når noen går ut fra at dem veit-.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når folk tror at jeg er slik eller sånn og ikke prøver å bli kjent med den jeg (føler jeg) egentlig er.

“Hun er sosial”, sier vi, eller “han er ikke flink med barn”. Sannheta er vel at alle kan være forskjellig til forskjellige tider. “Hun kommer alltid for sent”. “Han glemmer alltid noe» …for jeg tror at det oftest er det negative vi veit om hverandre som vi tror vi veit.

Om en kommer for sent første gangen til et møte betyr ikke det at en kommer for sent til alle de andre møtene. Om så skjer, er det fordi en gir blaffen? I denne retorikken her mener jeg at svaret er nei.

Når du forstår at folk du har møtt legger et sett egenskaper på deg, er det provoserende. Da kan det være at provokasjonen  stemmer- eller at det er helt feil. Ett av to. Så da må en bare tenke over det. Overfor seg sjøl bør en i hvert fall være ærlig.

Hvert menneske er en unik ny bekjentskap. En bør vaske øyne, ører og hjerne for å lære det nye mennesket å kjenne. Men det er fryktelig vanskelig. Leitinga og kategoriseringa er i gang.

 “Jeg er ingen du har møtt før”. 

Kanskje det er verre å ta inn over seg et slikt faktum, fordi erfaringene vokser med åra. Når erfaringene vokser, tror vi at vi veit så mye mer. Ikke like lett å være ny og frisk i hodet.

Men ingen liker å ikke få en sjanse i gammelt tankegods.

Og kanskje et tungt tema en søndags kveld, når det meste er uavklart, når kjøkkenkranene er slik passe tørr. Når noen skal reise og noen skal bli og det meste er slik en ikke veit.

Jeg ser ut i det blå, jeg ser etter krystallkula og tenker at det blir nok slik det skal uansett. Alt blir slik det skal.

Jeg vil leve, jeg vil lære, jeg vil holde øynene åpne og håpe at de nye inntrykk får plass. For alt er nytt om alt er gammelt og repriser på det som har vært. For du er ingen jeg har kjent før, for alt er nytt, på nytt og på nytt og på nytt igjen. Bare vi holder øynene friske.

♦

En søndag for lenge siden, der mellomste datter skulle reise aleine ut i verden, lekkasje på kjøkkenet som førte til stor renovering.

Kjøkkenet ble ferdig da sommeren var en realitet, datter kom etter mange måneder og mange opplevelser fram til LA, der vi møtte henne. Og han fyren ble ikke blid da jeg trakk meg, for det er så alt for mange en ikke vil ha. Noen behøver en ikke en gang å møte.

For alt blir slik det skal. 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

En rask sveip innom. Dager og tid som fyker forbi. Og akkurat slik må det vel være nå.

Nedetid for blogging, lesing og kommentering.

I kveld prioriere jeg et lite innlegg, fordi det føles best for meg. Så slik skriver jeg nok innlegget like mye for meg sjøl, skrive av meg, på en måte.

Her sitter jeg med kopp te, natt-te. For det er snart natt.

Dette er en uke jeg må prøve å huske og puste i.

Til helga åpnes museet og jeg har nok alt for mye igjen.

Dårlig prioritering?

Ja, en kan sikkert si det også…

Sjøl om jeg både har prøvd og jeg har hengt i.

I dag jobba jeg dobbel dag og var helt ulykkelig da jeg kom opp etter endt arbeidsdag.

Og ennå var jeg ikke gjennom gjøremåla. Følte meg så langt nede som det er lenge siden jeg har følt meg. Slik lyst til bare å sette meg ned å tute.

En miks av mangt, tenker jeg.

En må bare være snill mot seg sjøl når det indre kartet blir slik.

Ingen krise, jeg har levde med meg sjøl i ganske mange år.

Var så  mye verre før.

I morgen går veien utover til museet, dagen blir der. Får kjøre mer forsiktig enn hva jeg gjorde i går.

Det holdt på å gå riktig gale. Jeg hadde laga vaffelrøre og skulle besøke mor. I en sving bikka bollen og jeg skulle prøve å berge den.

Dama jeg holdt på å kollidere med sa at slik måtte jeg ikke gjøre mer.

Når folk blir redd sier de mye rart.

Jeg angrer på at jeg ikke sa beklaga. For det kunne gått riktig galt.

Jeg vet ikke om det var at jeg reagerte raskt da jeg skjønte…

Unngikk i alle fall å treffe.

Bare en stripe i lakken både på meg og bilen. Det er ikke godt å gjøre folk så redd.

I natt hadde jeg disse drømmene om å ikke holde mål, om ikke å ha gjort det jeg skulle.

Jeg har seks uker ferie og litt over fire uker jobb igjen i arbeidslivet.

Det skal bli så godt å slippe denne følelsen en får av å være et piska skinn og en idiot.

Det blir bra.

Det blir det.

Bare rittet gjennom denne uka.

Er redd for det blir vilt. 

♥

Det er helg og da passer det å være med på en utfordring og tulle med noen ord. For om en ikke tuller litt blir det for kjedelig.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

To føtter fører meg rundt.

To hender gjør alltid sitt beste.

Jeg prøver å velge det som er sunt.

Samtidig som jeg nyter frokosten min og tenker på det neste.

To egg med salat ligger på det hvite fatet.

To kaster glitter og glans gjennom min dør.

Mange år og mer enn to ord har vært pratet.

Tankene tenker at der har en vært før.

To skal man være menes det -.

Men er det beste for alle?

Og så er det slik at den som lever får se.

Er det slik en står eller lar seg bare falle…

Det er Utfriluft som har sine utfordringer, jeg så for meg noe anna, men det ble slik.

God søndag.

♥

Jeg henger litt etter, men det er fordi tiden raser så fort avgårde. Derfor tar jeg for meg helgeutfordringa «den gang da» i dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er Utifriluft som kasta fram utfordringa i helga, “den gang da“.

Som vanllig er jeg litt på etterskudd.

Og du verden det er en mengder å se etter i hele livet.

Hva skal en dvele ved…

Jeg har så mye å velge i, det er så mye som har vært -.

Jeg lander for et collage fra jeg var rundt ungdomskolealder, slik15 – 16 år. Jeg var ekstremt kritisk til meg sjøl, syntes jeg så fryktelig stygg ut. Så disse passfotobildene fikk unngjelde. Det var ganske artig å tegne på bildene av seg sjøl, vri dem enda verre. Og ekstra artig var det da jeg fikk spørsmål om hvem disse var. At jeg ikke ble kjent igjen.

Noen år etter fylte jeg tyve år, det var også en tragedie.

Det var ingen som hadde et så trist liv som meg. Riktig nok smiler jeg på bildet, men inni meg gråt jeg. Det å bli så gammel var ille. Jeg visste nok ikke her at om knappe to måneder hadde jeg fått drømmen min oppfylt.

Her fyller jeg 26 år og livet mitt hadde tatt en ny vending, jeg var ferdig med utdannelsen min og feirer dagen med venner. Endelig skjedde det mye, men fortsatt hadde jeg nok ups and downs.

Det var artig å ta en mimrestund i fortida. Og jeg tenkte på hvor mye jeg har kasta bort av å ha store forventninger og ikke være fonøyd med det jeg hadde. Ikke visste jeg da at livet ville få ganske mange utfordringer, at det ville bli langt fra det jeg så for meg. Og at livet som godt voksen dame ville være fantastisk, at det handler ikke om det som skjer utenfor deg. Det handler om det inni deg, tanker og atter tanker.

Takk til Utifriluft som førte meg inn i minnene.

♥

Dagen i dag er en dag som har vært feiret i 80 år. Det er mange år.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sjøl er jeg et etterkrigsbarn. Da jeg vokste opp tenkte jeg at krigen var for leeeenge siden.

Men jeg er bare født 13 år etter freden. Det jeg fikk med meg i den lille avroken jeg voks opp, var den kalde krigen. For voksne diskuterte politikk og jeg tok så klart til meg holdningene med stor iver. For eksempel syntes de voksne det var artig når jeg ble fryktelig sint når noen av de som de ikke likte, snakka på radioen. Jeg ba om å få sette den av og fikk lov til det, de brukte å smile. Sjøl var jeg sint.

Men den kalde krigen og det farlige Russland, fikk jeg med meg til gangs.

En dag, en vårdag, la en båt til kai og ombord i den var russ, fikk jeg vite. Og de var røde.

Her var det bare å berge seg.

Da det hadde gått en stund begynte de voksne å spekulere på hvor søskenbarnet mitt og jeg hadde blitt av. De begynte å lete etter oss.

Vi var mellom tre og fire år. De fant oss bakom en lenestol i øverstua hos besteforeldra våre.

Og jeg husker enda synet av menneskene som pulla ut av båten og kom oppover veien mot der vi var. Det var veldig skremmende. Vi sprang det vi kunne innover til huset der besteforeldra våre bodde og krøp sammen bak lenestolen. 

For jeg hadde hørt politiske diskusjoner, men utdanningssystemet hadde jeg mindre greie på.

Men evnen til å berge seg var på plass.

♥

Morgen og noen blå flekker på himmelen. Håp! På andre områder skjønner jeg at det ikke finnes.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter der i min vanlige prosedyrer. Kjenner på uro i kroppen.

Et slags sinne.

Og jeg tror jeg skjønner.

Hvorfor det er slik -.

Og for å skjønne meg sjøl må jeg dele meg i to.

Den ene delen går på erfaring og den indre «meg», den som er forankra i opplevelser og forstå på et dypere plan.

Den andre er det en ser for seg, har ønsker om, vil tro på, vil ha det artig med, den overfladiske «meg». 

Den indre stemmen er tung og bestemt. 

– Du vet, sier den.

Og jeg vet, jeg ser det jeg ikke vil se, jeg kjenner igjen alt. 

Egentlig er universet veldig tydelig. Det liner opp ikke mindre enn to lignende hendelser.

Hjerter og glitrende meldinger med blomster og svulstighet. Men de ekte orda er ikke der. Bare svulstighet og fraser.

Men hvem er jeg?

Et behov for andre…

Underbevisstheta mi freser og får stramme muskler.

Overbevisstheta syns det er artig, blir småstressa, men vil også, vi oppleve.

Kanskje, sier den, kanskje er alt annerledes. Nå.

Men det er så klart ikke det. Det vil være likt, det vil være slikt jeg ikke vil ha. 

Det er erfart.

To episoder som begge førte følelser med seg.

Den ene mer enn den andre.

Den ene starta for mange år siden, den andre er av nyere dato.

Begge hendelsene har dukka opp i nå-tid. 

Jeg tok tak i det moderne hjelpemiddelet, jeg spurte Chat GPT;

– Kan du være psykolog?

Og svara stemte veldig godt med min egen underbevisstheta, den delen av meg som vet.

Så nå må jeg sende en melding og jeg føler meg letta.

Dagen ble enklere og litt tristere.

Men det beste – helt ærlig!

♥

Tar litt helg på en mandag. Strekker den ut over timene den hører til innen. For jeg vil bare delta…

Og det jeg vil delta på er Utifrilufts utfordring i helga vi stengest tatt har passert. Men helga ga meg ikke anledning.

For hvor er jeg når jeg er på min rette plass…

Og jeg innså det, det er en mengde plasser; på setra en fin sommedag eller Sandvatnet like ved, utsikt over Middelhavet,  eller nesten «brenne» opp i tankene når kreativiteten blir virkelig. Være i en stor by og kaste seg på en buss en ikke vet hvor går. Ved sjøen, ved en elv, det er så mange steder som er «rett plass» for meg. Men alle disse stedene har en fellesnevner -.

Ballansen med å være i midten av seg sjøl. Ingenting annet trengs, enn denne følelsen. 

Og det som er så bra, jeg er både oftere og oftere der, der alt er mer enn greit, der det er skikkelig bra.

Andre får holde på med sitt, mene det de formidler, være den de er. Jeg kan glede meg sammen med  det de opplever og som de sjøl gleder seg over, jeg kan føle en intens god følelse overfor andre mennesker uten at jeg behøver være en del av det.

Det er godt.

Og jeg får være meg.

-Sittende ved elven og høre brusen.

-Høre stillheten i vinden i høgdedraga som heter fjell.

-I min egen stue mens sola lager firkanter på veggen.

-Når latteren bobler opp helt fra tærne, opp og gjennom kroppen sammen med andre. Le godt sammen.

Og det heter enkelt; harmoni.

Å være i harmoni med seg sjøl, andre og alt. 

Da er jeg på rett plass.

♥

Overskya dag, det lukter møkk og fuglene kvitrer. Det er full vår.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg sitter her med data’n i fanget. Kommuniserer med folk på messanger.

Venter på at dagen skal starte for flere -.

Godt å sitte slik i stillhet.

Søndag… smak å ordet. Ukens kjedeligste dag har blitt en god dag der stillhet er godt.

Det har vært så mange fine dager den uken her.

Fredag skulle sønnen komme, men han var alt for sliten etter arbeidsuke og tannpine. Så han skulle da komme på lørdag i stedet, avtalte samkjøring med faren. Bussavgangene er sparsomme på lørdager.

Litt før jeg skulle dra fikk jeg beskjed om at vi måtte utsette dette en time.

Jeg kjørte dit vi skulle etter timen var gått, uten at noen kom.

Det viste seg de ikke hadde dratt og jeg fikk masse beklagelse, men uansett var jeg en liten time hjemmenfra, så å kjøre tilbake var uaktuelt. Det var det å bli stående der også. Så det endte med at jeg kjørte helt fram, for jeg ville stikke innom et garneri.

Det var lenge siden jeg hadde vært der, fikk tiden litt slik rett i ansiktet. Var der mye da jeg bodde i Orkdal. Det var mange forandringer, hun som hadde drevet det var der på grunn av mange folk, men var tydeligvis pensjonert. Det var unge folk med gravide mager og el-biler med framtiden foran. Og der loffa jeg med håret i tutt, slitte «hjemme» sko og ikke klarert for en dag i “offentlighet».

De hadde ikke det jeg ville se etter; kvann og løpestikke. Men kjøpte en svartsurbærbusk og tre urteplanter.

Så i dag skulle jeg hatt hejlp til å gravet i jorda.

Og det blir nok etter hvert, når han som sover en uke av seg, våkner. Da blir det ut i lukt av frau, altså møkk, som er en del av bildet på denne tida.

Og enda er ikke det nærmeste jordet tatt…

♥

Og så var det over. Påska 2025 er et minne. Og tida etter er åpna. Det som var framtid er plutselig blitt tiden en er i.

I natt våkna jeg, det var mørkt ennå. Og så mange lyder.

Det føltes tungt.

Noe så inn i hampen tungt.

Jeg somna igjen.

Heldigvis letna følelsen.

Men nå sitter jeg her etter en kort arbeidsdag og føler på at det ikke er så lett. Men jeg er klar over at det endrer seg. Så tar det ikke så tungt at det ikke føles lett. For jeg vet det er mange muligheter, jeg vet at humørskalaen min stort sett er nokså høy. Jeg vet alt dette.

Det er nok tida der framme som fører til det jeg føler. Alt som må gjøres og tid som går.

I tillegg har påska vært søt. Det verker i ledd etter for mye sukkerinntak. I går fikk også ryggen «tannpine», det er lenge siden sist.

Men alt dette har går over. 

Ute kvitrer det.

I går var jeg igjen aleine, alle hadde dratt.

Jeg har hatt en fin påske.

Torsdagskveld kom døtrene. 

Mat er viktig, om kvelden ble det potetball og salta lammekjøtt. 

Morgenen starter med frukost og ferskpressa appelsinjuice. 

Godt å spise sammen med døtrene. Denne gangen kom ikke sønnen hjem.

Det er så godt å klemme og tulle med de som kommer.

Senere på dagen dro vi innom mor.

Mellomste var en flittig fotograf.

Utsikten fra mors stuevindu.

Natur med solrenner.

Vi hadde gode samtaler med alvor og humor.

Latteren fikk lufta seg godt.

Påskelørdag kom med både sol og en innspurt. 

Yngste og jeg dro til butikken for å handle både til mor og til oss. Etterpå henta vi mor og datter til søskenbarnet mitt. Datter til søsteren min kom også. Søsteren min var bedt, men hun valgte å være hjemme.

Mellomste hadde funnet på en lur vri på påskeegget. Tidligere år har jeg gjemt egga, men denne gangen gjemte vi alle hvert vårt egg.

Vi starta med påske-egg leiting.

Og så fikk alle et egg å kose seg med.

Kaffe måtte til.

Praten gikk mellom oss, de unge og vi som var krydra med flere år.

Var så fint å ha tremenningen til barna mine her, vi har en så fin fellesskap føler jeg. Hennes bestefar er mors bror.

Mellomste sleit med en stygg hoste og var ikke i direkte superform, men blid for det.

Yngste lasta opp Chat GPT til meg.

Det var en spennende «samtalepartner». Jeg fikk spurt om masse, fant ut om steikovnen som viser seg ikke virker. Og hva man kan gjøre.

Mor ble forklart om hvordan dette var. Hun var i utgangspunktet skeptisk, men syntes det kanskje ikke det var helt dumt heller. 

Siden reiste mor hjem igjen, ble kjørt hjem av det ene barnebarnet sitt.

Om kvelden spiste vi lammelår. Fikk heldigvis til å steke låret uten undervarme. Gikk greit med varmluft. Og vi fikk et godt måltid, til tross -.

Siden ble det kortspill, et nytt ett som jeg ikke husker navnet på. Men regner med jeg får prøvd det siden.

Her har jeg tatt fram et fotoalbum med bilder fra en segletur fra Bergen til Egersund sammen med søskenbarnet mitt. Mor til henne som er besøk og som døde så alt for tidlig. Et blikk tilbake til åttitallet, da vi var like gamle som de som så i albumet er nå.

Første påskedag starta som en ny strålende dag.

Påske-egg ble malt før vi starta med frokosten. Brukte matmaling, men fargene ble koka bort.

Likevel, det hadde egentlig ikke så mye å si.

Og så var besøket over. Det ville si; de unge skulle opp til Oppdal og yngstes hadde ikke sett sin kjære på nesten to uker. Vi skulle starte samtidig, men kjæresten starta å kjøre før vi var klar.

Og gjennsynsgleden var stor.

De skulle overvære en åpning, eller for-åpning, på en kaffe og bruktbutikk. Kjæresten hadde vært med på å sjaue før han kom. 

Og så reiste gjengen vinkende videre.

Jeg kjørte hjem i sol.

Besøket var dratt, men det var en påskedag igjen. Og den gikk fort, som resten av påska hadde gjort.

Og i dag var jeg tilbake til arbeidet, til alvoret og tanken på at tiden jeg har igjen som har krympa. Tror det var derfor jeg våkna i natt, at jeg følte på en tyngde.

Det blir bra, men jeg har en jobb å gjøre.

♥