Ute skifter det mellom glitter og grått. Jeg har ikke så mange ord å dele.

Så langt kom jeg i går. Bare som et bevis på at orda ikke renner ut.

I dag er det søndag. Det glitrer ikke, i alle fall ikke foreløpig. Det er grått.

Jeg la meg senere i gårkveld enn tenkt, men det var så alt for godt å sitte der jeg satt. Da det bikka midnatt fikk jeg gått i gang med å finne nattesøvnen. Og jeg er blitt nesten som en klokke, for da sov jeg etter gammel tid og sto opp en time senere. Trulsepus syntes det var alt for lenge, han hadde prøvd å mjaua meg opp.

– Jeg er så sliten, sier jeg.

– Det er bare noe du tror, sier sønnen. 

Jeg blir fornærma, såra, jeg kjenner da hva jeg sjøl er. Jeg vil da ikke være så sliten, ha alle vondtene i kroppen. Har lyst til å dra en lengre avhandling om hvordan alt har vært og er, rygg, prolapser, behandlinger, diagnoser. 

Gjør det ikke, men skal, tenker jeg.

Dette var forrige helg.

Jeg «leser»  videre, lydbøker og podkaster.

Tankene dine blir virkeligheten din, sies det fra mange hold av det jeg syns er interessant å høre på.

I gårkveld fant jeg en affirmasjon. En som en kan gjenta hver morgen.

Den må jeg teste:

«Jeg våkner opp og kjenner energi og inspirasjon, dagen i dag i dag er en frisk start med endeløse muligheter, mitt sinn er klart, mitt hjerte er åpent og det jeg tiltrekker meg er rikelig».

TikTok: Higher Consciousness

Alt må testes.

Ikke riktig alt da…

Men kan jeg lage nye baner i hjernen og mer overskudd, er jeg absolutt med på å prøve det.

Det er godt med en helg i ro. Skal en tur til mor siden i dag.

Sønnen er på tur, han sendte en snapp med spørsmål om hvor jeg trodde han var?

Jeg så at han kjørte på andre sida av fjorden for den øya mor bor på. Han og en kamerat var på tur sørover i fylket.

– Kanskje du kan ta den veien som er litt lengre og kommer innom på returen, spør jeg.

– Kan jeg kanskje kjøre meg en tur, spør en annen.

Jeg syns det er godt å ha denne helga for meg sjøl og sier nei.

– Jeg skal prøve å se om jeg kan bytte vakter, sier yngste.

Søskenbarnet skal kjøre oppover landet uka som kommer, yngste tenker på om hun har lyst til å bli med. Samboeren skal opp til Trondheim og gruppa han spiller i skal ha konsert neste helg. Hun har lyst til å bli med å høre hun også. Litt slik Raga rockers.

Det er snart påske, da kommer hun oppover også. Er så mye hun vil rekke over.

Alle kommer hit noen dager i påska, mellomste spurte om å ta med datter til ett av søskenbarna mine. Jeg sier så klart ja, hun ble morløs som 19 år. En veldig fin jente som sto alt for tidlig alene i livet.

Mange samtaler gjennom en uke, dette var noen av dem.

Livet-.

Livet som kommer oss i møte.

Jeg drikke lunka vann.

Har lagt en uke bak med mye å glede seg over. 

Det mest fantastiske var et møte som starta med sammenbitte kjaker og endte med god stemning og latter. Jeg var med som brobygger og håpa jeg måtte bli et godt verktøy. Og alle evna å åpne opp. Det er jeg veldig takknemmelig for.

Søndagen som er en time kortere er godt i gang. Batteriet til fotoapperatet står på lading. Jeg har lyst ut og dokumenter våren.

Jeg kjenner på liver som kommer meg i møte.

♥

–

I dag tenkte jeg noe helt anna, men så er det bare så godt å bare sulle og ikke skulle. 

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Tanken var å kjøre over til tettstedet i nabokommunen, for en tur innom apoteket, kjøpe kattsand og kattmat.

Samtidig lasta jeg ned en app med tilbud på matvarer. Så gikk i gjennom det jeg ønsker å kjøpe inn. Jeg har vent meg av mye av varene som selges. Prøver å unngå mest mulig prosesert mat. Ser Rema har en reklame om at de forhandler kyllingfileter som ikke var utsatt for usunn dyrevelferd. Muligen er det bare for å narre forbrukerne for jeg har ikke satt meg godt nok inn i det.

Egentlig har jeg et mål om å kjøpe inn det meste av mat fra Rekoringen; melk, egg, grønnsaker og kjøtt. Må i så fall bestille i dag for utlevering i morgen, men tror ikke jeg vil ha tidspunt å forholde meg til. Så både på honning, egg, melk og lammekjøtt. Det er dyrere å kjøpe gjennom dette systemet, men tror det er verdt det. 

Men behøver ikke gjøre ting i dag eller låse meg opp i tidspunkt.

I dag fikk jeg meditert og gjort en repetisjon av øvelsene mine.  Øvelsene ble liggende i dvale etter jeg var syk for et par uker siden.

Man kan nok si at jeg ikke rusjer, men jeg ønsker å få til det som er bra. Alt får jeg ikke til samtidig, men det blir med små skritt. For jeg vil bli bedre enn nå.

Må det.

Og det innebærer både det ene og det andre. 

Plana mi om å legge all ferien i slutten av arbeidsperioden har jeg ikke fått noe svar på. Og jeg har nok behov for å vite hva jeg går i møte. Så nå driver jeg å vurderer om jeg skal splitte opp ferien fram til jeg går ut av arbeidslivet. Så tanken om en hel fri-sommer har smuldra. Jeg leverte oppsigelse såpass tidlig at tenkte det skulle gå bra. Vet heller ikke jeg vil greie å slappe av om jeg tar all ferien til slutt. Men det kan sikkert være greit med en friuke inn i mellom også. Avventer med å ta det opp ut i neste uke, for å se om denne ferieuka har gjort meg godt. Nå verner meg fra jobben, går ikke inn og leser mailer. Men har lovet å legge ut noe – så en liten tur ned på kontoret blir det i løpet av dagen.

Jeg har ikke bruk for å falle så sammen når jeg blir pensjonist. Med å dele opp ferieukene kan det kanskje bli en like grei overgang. 

Tanker.

Men godt å ikke skal så mye idag. Sjøl om det er mye jeg kunne ha gjort. Egentlig veldig mye. Tror bare jeg skal skrive meg en liste i dag.

♥

Det blåser. Atter en gang. Dagen er trøstesløs grå. Ikke mye som minner om ferie.

Men jeg har en uke ferie og det er godt. Om jeg ikke kan skryte på meg så mye. Ingen planer.

Helga kom og den for. Jeg sov mye. Sovna for et godt ord.

På lørdag bakte jeg skillingsboller.

Så gikk veien inn til mor med ferske skillingsboller. Lillesøster kom også. 

I går hørte jeg på lydbok; Ånd og vitenskap. Inn i mellom sovna jeg.        

Så energien kan jeg heller ikke skryte av.

Med andre ord er det lite «skrytemateriell» hos meg.

Likevel, til tross for at det er nitrist ute…

Har jeg det bra.

Ikke slik glitter og glam. Veldig langt unna det.

Jeg har mye jeg KAN gå igang med.

Blant anna den klesdungen her som skal legges sammen.

Det er godt å styre dagen sin fullt og helt.

I morgen har jeg lovet meg bort. Skal lage og spise middag sammen med mor. 

Jeg prøver å være i nåtid, ikke tenke så mye. Når tankene kommer skyver jeg de bort.

Prøver i alle fall å skyve de unna. Behøver ikke gå å tenke på alt som krever hele tida.

Finne den gode plassen for meg sjøl og i meg sjøl. Ikke tenke på det som har vært heller det som kommer. 

Jeg kjenner jeg er trøtt nå også, sjøl om nettene er lange nok.

Tror jeg driver og gjør meg fri for 15+18 år. År jeg ikke har hadde så god plass. 

En blir nok trøtt av slikt.

Nå gir jeg meg tid.

Etterpå kommer lysten til å gjøre noe, tor jeg…

Gir du deg god nok plass?

♥

For en dag. Egentlig. Dette er uka si. Dagen i dag var likevel ikke så verst.

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

For det første kaver jeg litt vel mye, sjøl om jeg prøver… virkelig prøver, og ha god bakkekontakt. Tror jeg har fortalt at bilen skal være EU-godkjent innen først mars. Jeg har fått time på verkstedet i morgen, om det som er bestilt er kommet.

I dag skulle jeg ha møte med kommunen og banken – trodde jeg.

Står på badet og pussser tenner, klar for å kjøre inn til sentrum. Da ringer telefonen og jeg ser det er fra verkstedet.

– Kan du komme nå, sier stemmen i telefonen.

Og det kan jeg så klart, men det er ikke beregna inn i tida. Har litt tid igen da jeg får levert inn bilen og får en lånebil.

Men uansett stiger stresset.

Da jeg kommer til Rådhuset er stressnivået høyt. Saksbehandleren begynner å forklare i overmonn, samtidig som jeg roter med å skrive feil.

Jeg hadde to ærender der, ene var å slå sammen de to bruksnummerene jeg har. Det andre få til en oppmåling og utfylling av papir til han som har bygd inn på min eiendom, slik at grensene stemmer..

Prater med folk underveis.

Det er en drøy time til bankmøtet, så rekker helgehandelen til mor og gjøre den grøvste handelen for meg sjøl også. Eldstemann kommer utover i morgen og jeg har tenkt å prøve meg på dumplings.

Da jeg går ut fra butikken kjenner jeg meg litt svett, ikke alltid jeg er sosial nok til slik det blir. Det blir så mange inntrykk.

Kjører bort i banken, en halv time før jeg skal inn. Fint å se igennom det som skal opp i møtet, tenker jeg. Rådgiveren kommer framom, da sier hun;

– Er det ikke morgen du har time?

Og det var det.

Hadde bestilt på feil dag, for det var noen dager jeg trodde møtet med kommunen var på fredag.

Kjente jeg syntes det var greit at møtet neste dag, sjøl om rådgiveren begynte å snakke om å få plass til meg i dag.

Så starter jeg bilen og skal kjøre til mor. Men så passerer jeg et byggefirma. Og plutselig får jeg det for meg at jeg skal stikke innom.

Sier som sant er at dette har jeg aldri gjort før og at jeg samtidig skulle ha gjort det lenge.

Jeg har skrevet om lekkasjen i taket mer enn en gang.

Plutselig er jeg der at jeg legge fram problemet og han ene hadde alt på det rene, om hvilket hus jeg snakka om. Sannsynlig er jeg et bygderykt… men egentlig bryr jeg meg ikke lengre.

Det ble et veldig positivt møte, arbeidet trodde han andre ville koste mye mindre enn det jeg tror. Da fikk jeg lyst til å gråte, tenk om…

Han skulle komme framom en dag for å se på det.

Da jeg kjørte videre var jeg i en blanding av lettelse og lyst til å tute.  

Kom hjem til mor, i dag var hun ekstra tunghørt. Men jeg prøvde å fortelle så godt jeg kunne fra mitt løp.

Det viste seg at verkstedet ikke hadde fått bilen ferdig, men jeg hadde låneblilen.

Da jeg kom hjem i kveld, satt på plass varene, satt mat inn i ovnen til middag, gikk jeg ned på kontoret. For jeg hadde enda en oppgave igjen, rapporten som skal inn til helga, var ikke helt ferdig.

Jeg, maten og alt, var ferdig til Dagsrevyen. Det var utrolig deilig å kunne sette seg ned, kose meg med maten og føle jeg hadde brukt dagen skikkelig godt.

I tillegg får jeg en telefon fra en som tilbyr seg å hjelpe til med en oppgave på museet. Og helt til slutt fikk jeg en melding fra noen ungdommer som kunne tenke seg å jobbe på museet i sommer. Det er liksom jeg er helt i flyt.

I kveld skal jeg nyte følelsen, for den er god. Og så må jeg jobbe litt med møtet i morgen også.

Kan slutte innlegget slik som jeg starta det; dagen var ikke så verst.

♥

Rolig morgen, himmelen er lyseblå og det er helg. Jeg har tatt på meg treningsklær.

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers

For skal kjøre gjennom den lille treningsøkta mi. Øker den opp til tre repitisjoner i dag. Men det er ikke så intenst at jeg behøver å ta på treningsklær… det er bare den psykiske delen. Da må jeg gjøre det. 

Skal også rydde i dag. Jeg er så lei av rot og rusk. Det er for mye av det.

Kjente jeg ble veldig skuffa da jeg skjønte jeg ikke fikk henta oppvaskmaskinen jeg fikk tilslag på. Men kanskje skal jeg bare være glad. Og så skjønner jeg at jeg ikke kan satse på hjelp, må greie å innkalkulere det i handelen. Det vil bety at jeg ikke kan kjøpe brukt, men nytt. Uansett får jeg legge bort skuffelsen, tenke at det skjedde akkurat det som skulle skje. Ønsker meg bare så enormt en oppvaskmaskin som virker.

Har fått en invitasjon. Til bryllup i slutten av august. Jeg har så lyst til å kvittet meg med en del kilo som ikke er av det gode å dra på. Da kan det være greit og ha bryllupet som et mål. Det er et halvt år og bør kunne være et greit tidsrom. En gave å gi meg sjøl også, inn i min nye tilværelse som p-person.

Det er lørdag. En god følelse. Har tenkt å la dagen være en fin dag, ikke dra noe sted, men ut i området her går bra. Ser reumatismeforeninga skal på tur i morgen, kanskje jeg skal slå følge. Siste året har jeg egentlig vært fraværende i dette fellesskapet. For på en måte har jeg «sagt opp» denne diagnosen også. Sa opp fibro for en del år siden. Men jeg har stivhet i kroppet, så kanskje skal jeg være medlem et år til. I alle fall er det ikke skadelig med bevegelse.

Og til slutt vil jeg fortelle om noe som jeg har lyst til å lage. Lyst til å smake og drikke. Det heter Masala Chai.

Har du smakt den?

I går kjøpte jeg inn svar te og grovtknust kardemommekapsler. Dette blir spennende å prøve i løpet av dagen.

Er dagen din grei?

♥

For n’te gang kan jeg fastslå det. At mat er godt.

Sjøl om jeg tok et kraftig bitt av innsida mi, inne i munnen, som er sabla vondt. Var nok for sulten.

Dagen har labba avgårde i jevn fart. 

Jeg labba også ned til veien tidlig i dag, for å trille ned søppeldunker og grave ut bilen. Da viste det seg at bilen ikke hadde stemme i tillegg hadde den pusteproblem. Det var så vidt det knirka i den.

En annen måte å si det på er «flatt batteri».

Jeg skal få ladehjelp, sannsyligvis i kveld.

Men avbestilte tannlegetimen nok en gang. Om det ikke er liv i bilen i morgen. Satser på at alt er i orden i morgen ettermiddag, lovte å hente søsteren min etter hun har satt sin bil på verksted.

Har også sagt jeg skal hjelpe henne med en klage. Det viste seg klagefristen går ut i morgen.

Så fikk jeg spørsmål om å sitte i styret til kunstlaget. Jeg sa nei, men de er nok så i beita for folk at et nei ikke er nok. Så må nok si nei enda en gang, sjøl om jeg følte meg veldig tydelig. For jeg kjenner så langt inn i det innerste, at nå skal jeg bruke tiden utenom mor, til meg sjøl. Så kan det hende at jeg fram i tid velger å delta i frivillighet.

Men ikke nå.

Ikke etter jeg er ferdig med arbeidslivet.

Jeg kjenner jeg blir nesten som bilen, får pusteproblem, om jeg skal takke ja til slikt.

Den følelsen av at det ligger masse frihet frami der, i tida, er faktisk hellig.

Føles som jeg snart nærmer meg å være ferdig med mange års militærtjeneste.

Jeg vil finne fram til min egen kreativitet. Og så kan det vise seg at ingenting skjer, men det får jeg se når jeg er der.

Og så over til starten, om maten.

Når en er sulten er det så godt å få mat.

Jeg stekte mandelpoteter, gulrøtter, blomkål, sjarlottløk, hvitløk, smør og krydra med pepper, dill og salt i ovnen. Enkelt og greit. Og da jeg fikk det munnen var det så godt at jeg prøvde å ta et jafs av meg sjøl også. Det var ikke lurt.

Men nå skal jeg sette meg ned med klagen til lillesøster, er ikke greit når en har fått funksjonsnedsetting.

MS er noe dritt.

♥

Jeg øver meg på å skru av tankene. Bare for å være akkurat der jeg er.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

For noe var det…

Det var noe jeg skulle skrive om, tenkte det ville være interessant…

Men nå har det flagra bort.

Var det kanskje ingen ting.

Jeg øver meg på å ikke tenke, kanskje har det slått meg helt ut…

Prøver å være her jeg er, i nåtid.

Uten at samtaler i mitt indre skal forstyrre.

Ikke tenke tanker om snøen som falt i fjor eller kan falle i morgen. Men akkurat NÅ faller den.

Den ligger der breddfull ute på marka.

I går var veien min snødd igjen. Plana var å besøke mor, men kom jeg meg egentlig ned til veien?

I høst avtalte jeg brøyting og var skikkelig letta over at jeg hadde en avtale. Men så ble brøyteutstyret ubrukelig, fikk jeg vite.

Sendte en melding med spørsmål om dette hadde blitt i ordnet.

Men nei, de måtte ha brøyting sjøl.

På tur hjem etter besøket hos mor, sender jeg en tanke opp til universet.

– La det være brøyta.

Så la jeg bort tanken.

Da jeg kom til min oppkjørsel var den brøyta og jeg sendte ut en stor TAKK.

Så nå står bilen utenfor huset.

Dette ble en lang lunsj. Jeg fikk baka brød i helga, godt med hjemmebaka igjen.

Jeg har lagt inn ferien min i timeplana.

Åtte uker som skal fordeles fram til jeg slutter.

Fikk lagt inn en uke i mars. De resternde la jeg inn fra 12. juni.

Etter jeg er fedig starter pensjonisttiværelsen.

Om ferien blir godkjent slik jeg har tenkt.

Men uansett har jeg knappe 16 uker igjen i arbeidslivet.

Greit å slå av tankene.

Det er så mye.

Men jeg har en stor glede midt i meg sjøl.

Og når den speiler seg sjøl, da sender den ut enda mer.

♥

Noen intense minutter får gleden fram. Energien. Det føles hellig. Når sola stikker sitt glødene øye over fjellkanten.

Annonsørinnhold

Knalltilbud på Dale, Devold, Johaug, Fjällräven +++

I dag hadde jeg tid til å være her og nyte.

Det tok ikke så lang stund før den intense stunden var over. Men for en glede. Og jeg kjente energi, fikk lyst til å danse.

Gjøre noen små huslige tiltak.

Gjorde gymnastikken min, ble anbefalt å ta fri i helgene – men tar i stedet fri søndag og mandag. Det passer bedre.

Kom over en video om at det er veldig bra for kroppen å sitte på huk.

Det har jeg ikke gjort på årtider. Da det oppsto betennelser i kneledda for mange år siden var det umulig å bøye dem. Det var trist å få denne stivheta.

Da jeg hadde sett videoen ferdig tenkte jeg at jeg måtte prøve…

Forsiktig gikk jeg ned og klarte å gå helt ned. En kort stund. Nå er dette innført som en ting jeg gjør, kanskje flere ganger om dagen. For dette skal jeg klare, jeg vil sitte på huk og klare det lenge.

Mens jeg skriver dette kommer sola inn i stua mi igjen. Den kommer fram på andre sida av fjellet.

Og tenkt, dette blir det mer og mer av.

Jeg håper denne dagen skal få litt mer orden rundt meg.

Bestemte meg for ikke å dra til mor, tar det i morgen i stedet. Trenger en dag jeg ikke skal…

Det er så fantastisk godt å gi seg sin egen tid.

Ute er det hvitt, ser det er en oppgave denne helga. Men det hvite her er snø.

Den kom i går. La seg som et teppe over alt.

Jeg måtte se på hva YR sier om dette:

Det er mest blå grader, men om en uke loves det at temperaturen skal stige opp i nesten 10 varme grader. Og varmegader vil det være så langt som prognosene rekker.

Det er bare glede framover. 

♥

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

Mørk og kald omslutter kvelden dagen.Dagene viser at vinteren er her,likevel – om snøen er borte.

Til tross for kaldere temperatur føles det likevel litt tidligvåraktig.

I dag da jeg gikk opp for å lage meg lunsj, fikk jeg en gledesboost. For bortover golvet tegnet det seg en firkant av lys. Og jeg sprang inn på stua for å kikke gjennom de små tullvinduene. Og der… DER, nedi V’n av to fjell så sola meg rett inn i øynene.

Jeg ble så glad at jeg kvitra.

Jeg sang da jeg snakka (snakka med yngste på telefonen).

Og jeg kjente det langt inn i hjerterota, for en boblende glede. Den spredte seg som ringene i vann.

Vi var DER igjen.

Gikk mot sol, vår og sommer!

Det var et øyeblikk så stort at jeg glemte helt å ta bilde. Orienterte meg først etter en stund, men da var øyeblikket over. Noen skyer var trukket for, sola var mer bak fjella igjen og vinduene var ekstremt skitne.

Jeg mener sola kommer 9. februar og har sett etter den. Så om det har vært skyer eller feil tid som har gjort at jeg ikke har sett den før, vites ikke. Om dagen sitter jeg oftest nede i kjellaren med vindu på andre siden av huset.

I kveld var jeg hos mor. Mellomste søster ringer mens jeg er der, i Trondheim er månen kommet bort, forkynner stemmen fra Trondheim.

Ingen måne å se hos mor heller. I går var den full,så den burde vises.

Da jeg skal dra litt etter, henger den der.

Ser den først gjennom vinduet nede i sjøen.

Jeg måtte forevige den. Men helt rettferdig blir ikke bildet. 

Jeg prøver igjen, uten at det hjalp det minste.

Hjemme igjen er den vanskelig å finne, bare stjerner på himmelen.

Sporer den opp helt bakom huset.

Pusen kommer ut og fyker inn i mørket. Men den kommer inn igjen da jeg roper «kom». Så går vi inn, jeg koker meg en kopp te. Dropper middag, det er for seint.

I morgen skal jeg levere tekst med barnedomsminner. Men har gjort en avtale over helga. Tror ikke de er klare for å lese gjennom dem og sende materiale til trykk i helga. Er forresten ikke ferdig med baksida ennå heller.

Jeg blir veldig berørt av historiene. Av barndommen, minnene og følelsene.

Det er artig å få lage denne utstillinga før jeg slutter. Får bare håpe jeg rekker alt det andre også.

Nå skal tekoppen drikkes før natta.

Er sola helt under horisonten hos deg i flere dager i løpet av vinteren?

♥

Dagene flyter avgårde, og jeg tenkte det i dag; de FLYTER. I motsetn til…

Annonsørinnhold

Ville Hoka-tilbud til dame og herre

…bykser.

Den uka her føles ikke så hysterisk vill. Den føles litt mer rolig. For vi er ikke kommet lengre enn til onsdag.

Vanligvis burde uka vært slutt nå.

Så jeg bevilger meg litt alenetid, litt fellestid, en liten bloggestund.

Før jeg går ned.

Jeg holder meg til tidsplanen og er godt i gang. Med alt det jeg vil være i gang med.

Har andre gjennomhøring av lydboka om ikke å tenke. Om å være i nå-tid. Jeg mener sjøl jeg klarer det en tanke bedre. Men jeg har lang vei å gå før jeg kan si jeg nærmer meg og klare noe. Det er så lett å tenke på slikt som har skjedd, føre tenkte samtaler i hodet, tenke på ting som skal skje.

Det er likevel et artig forsøk.

Kjenner jeg fylles mer, får mer kraft.

Og i går skjedde noe som jeg har tenkt fryktelig lenge. Jeg stilte meg inn til veggen og begynte øvelsene jeg fikk hos fysioterapeuten i høst. For det har vært umulig å få det til en lang stund. Jeg har gjort dem i dag også. Det er bare 7 øvelser som gjentas 10 ganger. Egentlig skal det være tre repitisjoner, men starter med to. Kjente det i kroppen i gårkveld og det var godt.

Jeg får inn nye barnehistorier, har foreløpig to avtaler i dag. Men håper det kommer inn flere små minner fra barndom. Føler jeg blir både berørt og rørt av disse små innblikka fra en barndom. Jeg har igjen tre dager før levering av teksten. 

I går fikk jeg endelig levert en bunad som har ligget hjemme hos meg bort i mot et år. Det var fint endelig å få dette gjort. Var innom både biblioteket for å hente en bok, framom mor og tok henne med på kjøreturen for levering av kassen med bunad og et bilde som jeg var å henta på mandag, også av bunader. Etterpå tok jeg en kaffekopp med mor, rakk ikke forfattermøtet i bibloteket, men det hadde ikke noe å si. Bra nok forfatter, men har irritert meg over ensidig dialog mellom karaktere. De hadde en likt måte å uttrykke seg på om de bodde på gata eller jobba som advokat…og alle de andre karakterene. Tenker på hvor mye en må ta inn når en skal jobbe som forfatter.

Pus har fått smaken på utelivet. Han durer vilmann rundt. Da jeg skulle hente han inn før jeg dro i går og han hoppa på gelenderet på verandaen som går rundt og bort på terrassen, der han føk bortover i villelse…

Jeg gikk inn.

Ville ikke han skulle tro en millimeter at jeg lekte med han. Det vil ha vært noen meter å falle ned.

I natt drømte jeg at jeg ville bade, oppdaga jeg hadde badedrakt på meg så kunne dra den opp så slapp at puppene hang fritt. Så stupte jeg uti de turkise, varme bølgene. Men i neste moment sklei jeg bortover golvet på en utekaffe der det satt folk rundt bordene for vannet hadde gått tibake. Det var det som var problemet i den drømmen, at vannet kom og gikk.

Det ble vanskelig å blogge her. Truls kom inn etter noen minutter ute i rima minus. Han har et gedigent kosebehov.

Så må nok konsentrere meg om det før jeg går ned og jobber.

Riktig fin onsdag.

♥