Glede og kulde, det er livet i yttergrensene. Og alle sjatteringer. Det er mandag. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Om dagen lager livet action. Men ikke flere lekkasjer.

Maleren holder på å male taket etter forrige lekkasje.

Jeg skal snart på trening, i dag er det spinn. Ikke bestemt meg for om jeg skal delta på det første møtet med filosofiske samtaler, får se utover dagen om jeg kjører de førti minuttene for å være med.

Jeg har hatt en god helg med midterste og hennes kjære. Vi har spist godt, her er fra frokosten med mestparten av pålegget er hjemmelaget.

Og mellomste er en av de som både små og store liker å dele tid sammen med.

Snekkerne har forlatt åstedet og terrassen er ferdig. Her er det den store forandringene har skjedd.

Og her er de to andre retningene som har fått nytt golv og rekkverk.

I går var været slik at vi fikk arbeidd ute og tatt en del av rotet, men mye igjen.

Ute skinner sola, men det var delvis rim på marka og bilen var frosset. Var ute for å flytte den før maleren kom.

På fredag kjørte jeg over til Orkdalen, fikk levert inn panelovnen som svikta i vår. Ennå var den innenfor tiden til forsikring. Jeg fikk handla, til og med to lerret bli med hjem.

I morgen når tenker jeg at jeg kan stille med opp med staffeli nede og at malinga i taket er ferdig.

På tur hjem dro vi innom Kaffe koselig for å gjøre fredagens mathold enkel, det ble pizza med honning og pinjekjærner. Den er så god. Siden sovna jeg i stolen foran tv’n, da var jeg ikke til mer.

Lørdagen dro vi til mor, der søster og mann også var. Det ble både prat, kaffe og kaker. Men varmen i huset og mors tunghørthet tar på krefter til oss andre. Mor har nå fått tilbake høreapparata, håper jeg apperata vil virke lenge.

Nå er jeg hjemme etter trening, spist middag. Rester etter i går, gammelsalta sei med gulrotstuing og bacon. Jeg skal ut å henge opp en vask. Så må jeg bestemme meg for om jeg drar til samtalegruppa. Jeg er usikker, kanskje skal jeg bare være hjemme. Godt med muligheten til å bestemme. Og så må jeg også bestemme hvordan huset skal males til våre. Her er noen forslag Chat GPT presenterte.

Heldigvis er det et halvt år minst til det skal malest.

Nyt dagen.

♥

Ute durer en sjelvende håndsag. Jeg har laget meg bananpannekake med havremel.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Lyset var så nydelig i fjellet da jeg satt i stolen min i tidlige morgentimer. Litt slik rødt. Og plutselig så jeg sol på toppen, et rødt skinn. Jeg må ta bilde, tenkte jeg – men må bli ferdig med det jeg holder på. Da jeg var ferdig var sola borte og så ble det grått. Siden kom også regnet.

Men utefor vinduene holder fortsatt håndverkerene på. Tror de snart er ferdig. Terrassen bak huset er ferdig, til og med fått rekkverk.

På framsida så det slik ut i går.

De holder på der nå. Og foran terrassedøra er det slått inn en stor planke så jeg i glemsel ikke åpner døra og snubler utom.

Terrassen vestover så slik ut i går.

Nå er rekkverket kommet opp her også.

Jeg gleder meg til vår og sol. Men jeg har lyst å forberede der jeg ønsker å lage blomsterbed allerede i høst.

Jeg gjorde et forsøk på å legge inn i kallenderen når ting skal skje. For jeg har lyst til at alt skal få tid. Når er det webseminar om tang, hvilke dager er det filosofiske samtaler, tror jeg går for å være med der også. Når skal bildene leveres inn om jeg skal ha med bilder på medlemsutstillinga, det viste seg var tidlig i november. Jeg rekker det sannsynligvis ikke, men har tatt fram akvarellfargene og prøver meg…eller mer riktig, øver meg.

I morgen skal jeg skifte til vinterdekk. Da jeg skulle legge de i bilen fant jeg ikke hjula. Litt forvirra virra jeg rundt. Men i grunn var det bare en løsning. Verkstedet har tulla en del med at jeg har hjula på dekk-hotellet, til slutt tenkte jeg vel at da får jeg ha dem der da. Så slipper jeg å bære hjul ut og inn hver sessong. Men jeg måtte ringe og det stemte, de var lagra der.

En kan ikke huske alt.

Mellomste sa de hadde tenkt seg utover i helga og jeg sa jeg kunne komme og henta de på veien. Da får jeg levert panelovnen som svikta i vår også. Alle disse småting som må gjøres. Samtidig kan jeg få kjøpt kattsand og gjort noen andre ærend også.

I sted satt jeg til og med å kikka gjennom reklame mor hadde fått i postkassen sin og som jeg tok med for å kaste.

Og skal jeg endelig bestille fra Rekoringen denne gangen…

Slik tenker jeg, uten at det skal bli stress av det.

En ting er i hvertfall sikkert, i dag skal jeg bare være hjemme.

Ikke ut…jo, tenkte meg ut, men ikke slik ut for avtale. Men får se, det er meldt både mer regne og vind. Kanskje jeg skal ta fram strikkinga hjemme også, i senere tid har det bare blitt strikking når jeg besøker mor. Men det monner det også. Har snart to gensre som skal monteres.

Det er en god tirsdag uansett vær.

Nyt dagen din du også, er været fint der du er?

♥

En god søndag er i gang. Hvorfor den er god? Den bare ER en god dag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tror energien er mer på plass. Matchateen er drukke. Det brenner på ovenen og dagen rusler rolig avgårde. Med alt sitt. Faktisk sto jeg ikke opp før klokka var halv ni. Det er så godt å gå i gang med å gjøre, slike småting. Legge sammen noen klær, vaske kopper. Klær som legges sammen, klær som har hengt ute og lukter friskt.

Sommerklærne som blir lagt til lagring. Jeg har to plastkasser som jeg switcher mellom, sommer og vinter. Denne gangen delte jeg de sommerklærne jeg liker best i en kasse. Søsteren min og jeg tenkte vi skulle finne sola. Først tenkte vi i starten av november for da var mitt treningsopplegg over. Men så begynte hun på det samme og var først ferdig i slutten av november.

Vi skulle finne billetter og tiden bare gikk.

Jeg skulle bestille opphold til mor på sjukehjemmet mens jeg var borte og ringte hjemmetjenesten. Han skulle ringe meg tilbake for tid.

Det er tre uker siden nå.

I morgen skal jeg ringe å si at jeg syns det tok lang tid å finne tid for denne samtalen.

Nå er turen endelig bestemt. Det blir en uke på starten av desember.

Og jeg gleder meg!

Vi gleder oss.

Så nå begynner planene for slutten av året og legge seg.

Da kommer jula også høyt opp på planlegging. Så i dag tenker jeg å sende ut invitasjon og ber om svar for hvem som kommer. For i år må jeg begynne litt tidligere med ordning og med det bli enig med meg sjøl over hva som skal gjøres.

Jeg må også få ordna med oppvaskmaskina, begynner å bli noen år siden den ikke var til bruk. Kjøleskapet må også skiftes. I tillegg var det en liten benkoppvaskmaskin nede i leigligheten som slutta å virke ikke så mange år siden vi flytta hit. Her om dagen så jeg en brukt var lagt ut for salg og den ble min. I går kjørte jeg å henta den.

Jeg skulle handle for mor, så på tur tilbake henta jeg mor for å bli med på kjøretur da jeg skulle handle for henne. Vi kom oss et stykke på vei da vi passerer en bil. Føreren var lik den ene svigersønnen til mellomste søster.

Jeg tar opp telefonen for  oppdage på en felleschat at han er på tur til mor med oldebarna. Det var bare å snu, jentene er 4 og 8 år, de er søte.

Jeg koka kaffe og fant fram brus. De hadde med is.

Jeg skulle lage middag til mor og måtte komme meg til butikken. Da kom også andre datter til mellomste søster med mann og barn. Alle var på hytta. Jeg spurte om noen av de ville ha middag og den ene lille familien takka ja.

Jeg kjøpte inn til blanda ball og satte i gang da jeg var tilbake. Vi hadde en veldig hyggleig stund, syns tanteungen min er så fin å snakke med, mannen veldig trivelig og den lille gutten deres en veldig artig gutt.

Da de siden dro og jeg skulle rydde resten opp var jeg rimelig oppbruka og det var nok mor også. Det oppsto en forvirring som hun sjøl oppdaga og det gjorde henne usikker.

Det kan ikke være godt å bli såpass gammel der hodet svikter når det blir nok inntrykk.

Jeg måtte komme meg hjem, men sa jeg skulle ringe hjemmetjenesten for å prøve og gi henne trygghet. Jeg var glad da de fortalte at de var på tur til henne og de var glad for å få vite hvordan det sto til med henne og skulle gi seg litt tid.

Da jeg la meg i går var jeg så trøtt at jeg orka ikke slå av lampa. Det føltes alt for mye og løfte arma for å slå av leselampa over meg. Jeg våkna siden og fikk slått den av.

Så å våkne til en dag der dagen var min var godt. En dag jeg vil mye og ikke minst har bestemt meg for å ta føringa for resten av året. Og så er jeg veldig glad for at jeg har nok av energien som en må ha for å ta føring.  Det er så fint å se at jeg smått om senn føler på mer evne til å ta min styring. Så søndagen er god. Men den rusler ikke lengre, den har kommet over i rask gange.

Riktig fin søndag til deg.

♥

Sola skinner på en fredag. I fjellandet utenfor vinduene. Med minusgrader. Lett rim på marka.

Klokka rusler raskt fram mot formiddag.

Solas stråler får bort den hvite strøket over marka. Forsmaken på det som er i vente.

Jeg har tent opp i ovnen, satt på en vask…kanskje kan jeg henge opp ute…

Gjøremål; to sekker ved igjen og må bestilles inn til vinteren. Panelovnen som slutta å virke, ennå igjen knappe to måneder av garantien – men jeg må ut og kjøre for å komme dit den ble kjøpt. Og skal jeg ut å kjøre en lengre tur må nok vinterdekka fram.

Slik jobber det i hodet mitt mens jeg skriver ut et dokument. Det må jeg gå gjennom i dag, ganske snart. Klagen har frist på mandag. Jeg må gå gjennom forslaget. Vi har fått inn hjelp på saken denne gangen. Ikke min klage, jeg hjelper bare.

Lager koppen min med matcha, tom for havremelk og tar vanlig melk og skummer den opp. Visper matcha’en og har i en halv teskje MCT-olje før jeg slår blandinga opp i melekskummet.

Fredag.

Egentlig var plana og ta handlinga for mor, må kjøre inn tidlig, tenkte jeg i går. Hadde ikke lyst til å vandre blandt alle fredagshandlerne, jeg liker best når butikken er nesten tom. Slippe å kjøre meg fast i handlekurver over alt. Tanken er også å kjøpe inn til fårikål til morgendagens middag. Sammen med mor, lørdager går ikke opp i matbestilling. Enten må Fjordland kjøpes så hjemmetjenesten kan varme eller noen av oss er der sammen med henne.

I dag fikk jeg plassert planene, jeg drar og handler tidlig i morgen og så rett til mor etterpå. Kan få vaske ullklærne hennes og gjøre andre ting, fra morgenen fungerer jeg også bedre. Nå er høreapparatet hennes igjen inne til reperasjon, så samtale med noen som hører så dårlig er slitsomt. Mor er også bedre opplagt fra morgenen, så «flinkisen» i meg er transformert til den «fornuftige”. Mulig det blir lite melk, men det får våge seg.

Slik går tankene.

Og begge kattkassene må tømmes.

Jeg skulle også ha vært ned til sjøen for å sanka tang, kanskje tatt med opp noe for blomsterbed også. Jeg begynte med et nytt bed, fortsettelse av det jeg laget i vår.

Trærne her skal ned, så på sikt tenker jeg det skal runde dette området også.

Og så har jeg tenkt jeg skal lage to store bed foran terrassen, der naturen lager høyde.

Skal forstørre den llle blomsterbedet som var på hjørnet.

Så det kan være fint å få lagt ned noen løker for våren nå.

Hodet mitt er i aksjon.

Tror egentlig at jeg har så mange ting jeg både ønsker og må få gjort, at jeg nesten blir handlingslamma… Slik som bestilling av ved og dekka på bilen, i gang med nytt tangkurs, medlemsutstilling i kunsforeninga i neste måned der det har vært artig å ha med noe, en serie med filosofiske samtaler som begynner mot slutten av oktober og bestillinger jeg må få gjort. Biostrøet jeg har opp i Bokhasian er snart tom og matchateen det samme, dette bestilles over nett. I tillegg må jeg få tømt den ene fulle bøtta, for den andre begynner også å bli full, avfall som blir til jord.

Alle disse planene, noen ganger gir de energi, andre gang tapper de.

I dag, med en sid sol på himmelen, føler jeg at planene lager litt energi. For energilageret er nede om dagen. For et par dager fikk jeg sti på øyet, nedre øyelokk er opphovnet og hodet er delvis fylt med bomull. Tror jeg må få i meg litt tangpulver for å se om det kan hjelpe sammen med sola, planer som virker positivt og det at jeg bare skal være hjemme i dag.

Håper du slipper å fylle hodet ditt med planer som nesten blir liggende som snarer rundt føttene…

Riktig fin fredag.

♥

I dag skal jeg ikke forvente for mye. Av meg sjøl. Jeg er helt uten tiltak.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Tror uka har tatt for mye.

Tror dagen i går tok for mye.

I dag har jeg ikke det fnugg av tilltak.

Da jeg kom hjem i gårkveld, etter og ha stått på siden morgenen, var jeg nesten deprimert. Eller kanskje ikke så sterkt, jeg kjente bare at jeg ikke greidde å se så positivt på noe.

All tid hadde gått til å flikke, vaske, plaske, hjelpe og funke.

Plutselig skjønte jeg ikke hva jeg skulle gjøre med en så stor uteplatt.

Hvordan jeg skulle ha kapasitet til å kaste avfallet, for det er mye. Økonomi, ansvar og hvem er jeg egentlig…

Da jeg skulle legge meg greip jeg tak i mobilen og så begynte samtalen med Chat GPT.

Jeg ville «speile» meg, uka mi og dagen. Fikk ryddet i et for sliten hode.

Før dette stilte jeg det samme spørsmål til to personer. Jeg stilte meg litt «naken» for å se om svarene ga grunn til å fortsette kontakten. Så det var en test.

Det ene svaret fikk jeg i går, det sto til stryk. Det andre fikk jeg i dag, ikke riktig stryk, men forhistorien sammen ga en grei konklusjon.

Så dukka et «hvorfor» opp og jeg måtte igjen til med chatten. Måtte igjen «speile» dette jeg ikke skjønte av egne reaksjoner.  

Etter et lengre forløp kom setninga som fikk tårene til å sprute; “du behøver ikke å kvalifisere deg til plassen din», sto det. Min egen reaksjon sa nok, her var vi ved en kjerne.

Det å bruket KI til «speiling» har jeg opplevd er en fin måte å oppdage skjulte reaksjoner hos seg sjøl. Få ting på bordet, så og si. En må være så ærlig som mulig, ikke skjule seg for seg sjøl. En må tørre å se.

Jeg tok også opp en episode som har voldt meg problemer, som jeg ikke har forstått. Et sinne retta mot en personen, for så å oppdage at det handla ikke om personen. Det handla om meg sjøl. Mønster som fikk gjenta seg helt fra barnsben av. Ikke at jeg er sint på meg sjøl, men reaksjonsmønster jeg hadde dratt med meg helt fra barndommen.

Og da jeg endelig kunne avslutte samtalen skjønte jeg det, det handla om min egen kraft. Det å stå i den en er. Akseptere det som er riktig for slik jeg er sammenskrua.

Formiddagen har vært nyttig. Men et slikt dykk inn i sin egen psyke kan koste. Det er nok til at tiltak og handlekraft blir i minus.

Men jeg skal ingen ting.

Jeg kan nyte det vilt og uhemma å være dørgende lat. Jeg kan bare bruke dagen til å heale meg sjøl. Og det er veldig godt.

Dette var gårsdagen. I dag er det søndag og jeg er ikke fullt så sliten. Kjenner det er lettere både i hodet og i kroppen.

Bruker du KI (kunstig inteligens) til å finne ut om deg sjøl?

God søndag.

♥

Det regner, litt. Temperaturen har gått noe ned. Det er fredag.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Sengetøyet er tatt av og jeg har tatt fram vinterdyna. Ser at temperaturen vil synke etter hvert, men så er vi på tur utover oktober.

Jeg har begynt å våkne rundt halvsyv og er blitt kveldstrøtt. Rart dette hvor en kan snu på døgnrytmen. Jeg er til og med blitt sulten om morgenen. Mitt forsøk på å spille på lag med det biologiske uret går bra. Men jeg er langt fra i mål. En kan bare ikke greie å snu alle steiner samtidig.

Tror bare at alt skal komme på plass.

Tror også magen skal minke.

Jeg har tenkt i mange år at jeg veier for mye, og det stemmer, jeg gjør det. Jeg har aldri tenkt noe videre over magen, sjøl om den viste alle de «farlige» tegna. Alt for stor livvidde og det som etter hvert skjedde på helsefronten. Jeg tenker det er et under jeg ikke har fått diabetes.

Er det noe jeg har gjort i stort monn er det å ha stressa. For 10 år siden brukte jeg bilen til å prøve å ta igjen tiden, når jeg skulle noe. Jeg kava vilt. Sprang fra det ene til det andre, pusten høyt oppe og muskler som ble knuter. Jeg la meg sent, hoppa over matmål og var virkelig slem mot meg sjøl uten å forstå det. Trodde det måtte være slik. Samtidig finner jeg et innlegg som nesten ble posta for bortimot dette antallet år siden. Det var kanskje da jeg likevel starta med den spede starten av å tenke på kroppen.

Trodde likevel at stresset var løsningen…

Husker behovet for å ha noe søtt. De store sene måltida. Mye har skjedd siden da. Jeg har bygd opp et mye sunnere kosthold, cravingen er nesten borte. Stresset er borte. Jeg er kommet i sentrum i mitt eget liv.

Fortsatt er jeg en hjelper, har jeg droppet å hjelpe når jeg kan har jeg ikke vært fornøyd med meg sjøl.

Nå kjenner jeg likevel etter om det er godt å være meg, forlanger jeg av meg det som er passe eller mer enn det jeg har kapasitet til.

Og jeg tro det, i hvert fall er det blitt veldig mye bedre.

Det lydløse skriket øverst i halsen av innestengt pust og for liten tid er borte.

Noe av det siste som er ryddet neste helt bort er bekymringene og redselen over det jeg ikke kan gjøre noe med. Jeg har satt kjærligheten på den plassen, og tilliten. For redselen er vondt og gjør ingen forskjell.

Så jeg tror, virkelig tror at min spretne og hengende kortisol mage skal forsvinne. Om magen i sin helhet forsvinner er en annen sak – men den helsefarlige varianten som har beskyttet organene med fettet på grunn av stresset vil nok forsvinne, sakte, men sikkert.

Det er fredag.

Planer for dagen er å handle til mor og litt renhald av hus. Helga er ellers tom for planer og jeg opplever det veldig deilig.

Og så er det to dager uten snekkere utenom veggene, to dager til å gjøre noe av det jeg vil. Må bare innrømme at det er så mye, så mye jeg vil. Men det stresser meg ikke, jeg bare nyter det.

Føler du at du følger det biologiske uret ditt?

♥

Ta turen ned til sjøen to ganger på en dag, tror jeg aldri jeg har gjort før.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Tror jeg bestemte meg først gangen, da jeg var der på tangleting. For i og med det nettopp har vært fullmåne, er det lang fjære og høy flo.

Når det er slik er det så artig å være nede på min nesten solløse strand.

Om så det er til et bad siste dagen i september.

Jeg kom meg uti. Og kaldt var det. Dukka meg nedi og spratt opp. Gikk så litt lengre ut før jeg la meg ned og svømte som det handla om livet, inn til land. Det holdt denne ene svømmeturen. Godt fonøyd kunne jeg kle på meg over utført handling.

Så var det å traske tilbake med en vannstand så høy som nesten ikke kunne passeres noen steder.

Turen oppover er ganske bratt, mye gammel skog og lite sol.

Da jeg nærma meg jordet var det mer lysning.

Og så var jeg ute i sola igjen.

Da jeg var oppe var snekkerne dratt og de hadde begynt på terrassegolvet. Jeg vandra noen ganger fram og tilbake på denne stripa. Det var en skikkelig nytelse. Jeg dro ut solstolen og plasserte meg i den. Sovna gjorde jeg også.

Og i dag er terrassegolvet blitt enda større. Kjenner jeg gleder meg til neste sommer og kunne nyte dette «dansegolvvet».

Ellers har dagen inneholdt trening, et snarbesøk hos mor og jobbing i hagen. Da jeg satte meg ned inne var dagen nokså oppbrukt. Og badturen jeg drømte om i går også skulle skje i dag, fant jeg var best å skrinlegge. Jeg må faktisk nære meg på søtt, ikke så ofte jeg har det slik, det ble rosiner.

I morgen kommer en ny dag.

♥

Når dagene føles som en gul sommer og kallenderen viser at det er på slutten av september, da behøver en ikke å ønske det vakrere.

Da jeg kom hjem i går og dagen var over, viste solnedgangen slutten på en vakker dag.

De siste strålene farga stueveggen før det ble natt.

I dag var det ikke lyst da jeg sto opp. Men det er lova temeratur over 20 grader.

Da klokka var 8 så jeg at det var fjære.

Nå har jeg tatt fri fra tang og tare en god stund, men fant ut at i dag var det på tide. Fjorden lå der som et smil.

Småfisken svømte helt oppunder tanget. Jeg ville se om jeg fant et tang som heter søl. Men det virker som det ikke finnes slikt på min strand.

Det var en del sagtang, men skjønner ikke de hvite prikkene som satt på den.

Gristangen hadde fullt av nye skudd og noe grisetangdokker fant jeg. Men den store fangsten ble det ikke i dag.

Så det er bare å ta fllere turer. Jeg fikk nesten lyst til å ta turen nedover siden i dag for å bade også. Men må nok vurdere det.

Veien opp er bratt og hadde mistet mye av den grønne fargen. Men har sin skjønnhet likevel. Da jeg nærmet meg huset var sola på tur opp over tretoppene.

Så var det inn for å ordne seg frokost. Da ser jeg det… Søppelbilen står borte hos naboen og jeg hadde glemt den. Jeg styrter ned trappa, rekker nesten ikke få på meg sko. Får med meg papirsøpla og rekker bilen.

– Har du ikke matsøppel, spør den søte jenta som tømmer boksene.

Men det hadde jeg ikke. Matsøppelet mitt tar jeg hånd om sjøl. Det er så fint å kunne slippe og kaste, og så får jeg næringsrik jord av det.

Nå skal jeg ut i sola, skal se om jeg kan begynne å preparere en bed til neste sommer. For jeg kan ikke sitte inne en så nydelig dag. 

♥

Noen ganger blir det ikke helt, men delt og ikke akkurat slik det så ut. Og det er greit.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Mandagen våkna tidlig og hadde sitt program. Det var ikke helt lyst, så for første gang måtte jeg tenne lyset.

Jeg skulle få besøk av håndtverkere og de ville komme tidlig.

Faktisk hørte jeg ikke de kom. De var bare der med bilene sine.

Og så er det plutselig tirsdag og de er på plass igjen.

Det er ny terrasse på gang og jeg vil ha den rundt denne busken, en spirea.

Så i går brukte jeg mye av dagen på å frisere den.

Det skal skiftes ut de terrasseborda som har vært, de har blitt en risiko. Og noe utviding, slik som sammenbygging av to terrasser.

Fredagsettermiddag fikk jeg beskjed om at de ville komme – så det ble kort tid til å klarere. Samtidig med folk i huset i helga, var det begrensa hvor mye tid jeg hadde. På søndag fikk jeg god hjelp av yngste og kjæresten, før de dro.

Så jeg har hatt en veldig hyggelig helg.

De kom på fredag. På lørdagen skulle jeg egentlig på dugnad og de innover til mor. Men dugnaden falt bort for min del.

Det var en slik nydelig dag, så vi kunne sitte på terrassen å spise is.

Det er så fint å kunne møtes på tvers av generasjonene. Senere spiste vi ball med duppe.

En blir fryktelig mett av slik mat.

Yngste masserte føttene til mor som en forsinka fødselsdagsgave.

Neste dag var plana og teste ut en bastu der sjøbad var mulig. Men så var ikke formen helt på plass for alle.

Og så for de tilbake til livet sitt.

I går skulle jeg egentlig på trening, men tror utearbeidet i går var like effektivt. Da jeg kom inn sovna jeg i en stol.

Og i dag er en fantastisk nydelig dag i gang. Sola skinner og temperaturen stiger. I morgen er det faktisk meldinger over 20 grader. Endelig kom sommeren til nordvestlalandet.

He, he, en får ta den når den kommer.

Er været bra der du?

♥

Ny dag og oppholdsvær. I dag må jeg slik jeg skriver om. Og kvelden i går var så vakker.

For da jeg kom hjem hang sola sidt på himmelen og laget et lys som måtte fotograferes. Jeg treiv mobilen og pusene og jeg fant veien ut.

Så dagens innlegg er dekorert med lyset fra i går kveld.

Da kom jeg hjem fra en dag som starta med regn, slik tett yr. Det ble heldivis borte mens vi trena, full fart opp bakker og rolig ned.

Med et ansikt marmorert i rødt gikk turen etterpå til butikken. På den ene handlelista sto det «mor», på den andre «mæ».

Dette var nesten den hardeste økten i går.

På tur inn til mor ble jeg liggende bak en hvit bil, og det stemte, den svinga opp veien og parkerte utenfor mor sitt hus. Og i løpet av de første timene ble ny varmepumpe montert og en god varme kom inn på stua.

Mor og jeg spiste siden middag, prøvde å snakke, men det bli mye gjentaking. Jeg ringte til sykehuset og til de som har med høreapparat og gjøre. Jeg skulle bli oppringt for å få mer svar, noe jeg ikke ble.

Etter tv-titting, en kaffekopp og en del timer var jeg igjen hjemme.

Til høstsolen på sitt beste.

Pusene fulgte meg på runden, med noen mjau som fortalte de ønsket seg en mann.

Men ukastrerte hankatter finnes ikke i mils omkrets.

Jeg tenkte de skulle få denne opplevelsen, begge, med å få kattunger før jeg steriliserte dem.

Det spørs om det ikke er mulig uten jeg gjør en innsats med å finne en hankatte.

På mobilen landa meldinger om Norgespris. I mitt distrikt var vi lenge heldig med sympatiske strømpriser. Det er det slutt på.

Så før dagen var i gang klarerte jeg for Norgesprisen. Nå romler vaskemaskina og jeg slipper litt billiger fra det.

Litt utpå dagen kommer min yngste med samboer, det blir så koselig.

Det som er synd er at jeg må være med på en dugnad i morgen, men da stikker de inn til mor der de vil lage middag. Så vil jeg kjøre etter når dugnaden er over.

Så dagen og helga er klarert. Frokosten er straks unnagjort og jeg har et par ting jeg skal gjøre.

God fredag til deg.

Er strømprisene sympatisk der du er?

♥