Tankene er der. Tenker. Snur på tankene. Minutter og timer går. Det er da jeg tenker…

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

«Dette er livet mitt».

Ikke som en tanke som er verken slik eller slik, bare nøytral.

Nå har jeg vært pensjonist i sju måneder og helt fri i de siste fire månedene. Det har vært en interessant reise så langt, enormt godt fordi jeg kunne gi meg tid til å ramle helt sammen. Akkurat det er ingen situasjon jeg ønsker å være i for lenge.

Noen ganger er jeg så sliten at jeg ikke tror på meg sjøl. Har tenkt det at jeg kanskje bare må tro på det. Tro på det jeg føler. Når jeg er så utmatta at jeg bare sovner i en stol, når jeg får svetteutbrudd av å utføre en liten ting, det er et tegn.

Andre ganger går det helt fint.

Jeg greier.

Og tida går, den går fort og stormer forover. Tida skifter dag som en blar i en bok.

Det er så mye jeg vil og som jeg ikke får til.

Jeg har også vurdert å bestille meg legetime, for å sjekke innholdet i meg. Likevel, jeg har lyst til å greie å lytte på mine behov, men må først finne de. Leve på parti med meg sjøl.

Jeg tenkte på nyåret at jeg måtte bli mer sosial. Og det rare er at når en tenker slik blir det. Må likevel passe på at jeg får denne aleinetida, som jeg har et stort behov for.

Jeg har en periode lagt bort må’er, ikke skulle trene eller ta fotbad.

Men kommer jeg meg ut, får gravd i jord og gjort litt av det jeg har lyst til, er jeg fornøyd. Algekurset må jeg igang med. Plukke mest mulig fra naturen.

Ønsket mitt er at når høsten er på hell står mange store og mindre glass fylt opp i boden. Der er det tørka blomster til te, tørka tang og anna som er høsta. Kanskje jeg har noen glass med fermatering også. Dette indre synet koser jeg meg med.

Så håpet er at slikt skal gi meg energien tilbake.

Jeg har tenkt meg tilbake til barndom, det jeg likte da, hva som ga glede. For jeg er den samme i dag, må bare få tak i barnet i meg.

Og så er det denne tida som løper så gort avgåre, uansett om en gjør noe eller ikke gjør noe. Den må jeg forholde meg til.

Jeg blir ikke fornøyd med å gjøre ingenting, jeg må gjøre.

Så jeg øver meg på å være glad for det jeg gjør, kjenne gleda av det jeg greier og akseptere at noen ganger må jeg nok bare la kroppen få den roen den ber om.

Da blir nok alt bedre, tror jeg.

Og det er veldig fint, for alt er bra… i hverfall er min mentale form god. Og det er setter jeg velidg pris på, ballansen i meg sjøl. Jeg er ingen dramaqueen, jeg er i stedet glad i mennesker og i livet. I tillegg føler jeg meg veldig heldig.

Og enda et tillegg, det er så mye som kan skje…

Hurra for livet mitt!

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Dagen her er i en telfon. Nå vet jeg ikke hvor mange samtaler jeg har hatt.

Det er ingen spesiell grunn, noen ganger blir det bare slik. Oppsamling. Så nå vet litt mer om folk jeg kjenner, noe går på planlegging og noen har behov for å dele.

Jeg fikk til slutt laget meg bananpannekake. Hadde to brune bananer og en granateple som var greit å bruke opp.

Bilen har fått en slags diagnose. Noe med styringsystem på rattet. Så jeg må fortsatt trille rundt med lånebil. Det må skaffes del. Jeg savner bilen min.

Ute skinner en småsjenert sol. Plana har vært i hele dag å komme seg ut.

Åpna dørene for pusene. Jeg vil gjerne brenne mer rusk, jobbe mer med blomsterbedet, dra materiell opp til Lykken plass for en benk, sette sammen en pallekarm for spinat og ruccola, vaske en tøyvask og bake brød…

Og så skjønner jeg at alt rekker jeg ikke.

Det er godt med midt-i-uka dagen.

Må bare komme meg i fokus etter telefonene, noen er ikke friske, noen skal flytte, noen jobber og noen ønsker å gi små drypp av kritikk. Litt iriterende, men det handler vel egentlig ikke om noe annet enn dem sjøl.

Ønske bare at at folk skal være så fornøyd med seg sjøl at de ikke kritiserer i øst og vest. For at jeg gir feil gaver har ikke så mye med noe å gjøre. For det gjør jeg og er av de tinga jeg blir presentert for.

Nå er sola bakom skyene, men jeg må komme meg ut, ut til våren og pusene. Og alt jeg ønsker å gjøre.

Finfin onsdag.

Ps! Nå kom pusene inn med mus. En levende en.

♥

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

En grå tirsdag. Men det skal bli gløtt av sol, sier Yr.

Jeg har sovet lenge og drømt mye. Hadde egentlig lyst til bare å fortsette i drømmeland.

Men her sitter jeg, i min gule stol med en katt ved føttene og en i kurven og med et varmt glass vann. Slik morgenene er nå.

Fin start på en dag.

Jeg tok på hjemmeklær. Brukte de samme i går. Det lukter bål av dem.

I går fikk jeg endelig til å brenne kvist i båpanna, jeg fikk det til å tenne.

Fikk brent en del, men ikke slik at det monna. For det er mye igjen etter tak og vegger ble utbedra på huset.

Nyter dette synet, at jeg endelig har godkjent stige opp til murpipa.

Men det brant bra opp det jeg la oppi. Det var mest hageavfall, egentlig.

Fikk også starta med et bed, la på papp og kvister. Men må bygge opp mye mer ennå. Tenker faktisk bare å ha blomster i bedet.

Kattene trives med å komme ut.

De er noen musefangere, de bar fangsten sin inn og jeg kasta den ut. Pusene var slitne etter endt utedag.

Jeg tenkte meg til mor, det viste seg at det besøket ble kort. Men fikk skifta batteri i brannvarsleren som sto å pipa. Muligens jeg må ta turen inn til henne i dag og ha mer tid. Må finne ut hvordan det går med bilen også… den står enda på verksted.

For jeg hadde meldt meg på en samtalegruppe et stykke unna, det var mat og helse som sto på programmet. Hadde gjort et lite forsøk med å få med meg noen, men da jeg ikke lyktes syns jeg det var såpass interessant at jeg ville dra likevel. Jeg kan være litt dårlig til å dra aleine på ting. Syns det kan være nesten litt skummelt.

Men skummelt var det ikke å komme dit. Ble tatt godt imot. Og det ble to interessante timer. Nå var det, overraskende, økonomi på prateprogrammet, samtalene hadde blitt bytta om. Men absolutt interessant og lærerikt. Så drar dit neste mandag også. Kjente det gjorde godt å være med på dette.

Nå spørs det om jeg kommer meg ut for å jobbe i hagen i dag. Føler våren må brukes godt.

Er du flink til å dra aleine ut på ting du ønsker å delta på?

♥

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Annonsørinnhold

Oversikt over salgene: De beste kuppene nå

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

♥

Litt og litt skjer. For dagene går med sine hendelser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

I dag er jeg noget oppbrukt, men det kommer seg og alt blir.

I går hadde jeg en såkalt hendelsessterk dag, så da jeg sto utom huset i går kveld, etter og ha vært ute siden i syvtida om morgenen, da…

Plana for dagen var klar, jeg skulle på sevice med bilen og hadde en tidlig time. Etter dette var det avtalt tur og til slutt handling og besøk hos mor.

Og slik ble det med masse ekstra.

For utenom litt lite søvn og at jeg ikke fikk tid til å kjøre boss til tømming nede ved veien, ble jeg sittende tre kvarter over den tiden jeg var forespeila med bilen.

Da servicen var  gjort og på tur ut hadde servoen slått seg av, fikk jeg vite.

Det har skjedd noen ganger for meg også, men jeg var nesten litt desilusjonert om når, hvordan og hvilken bil-.

Verkstedet var mer på plass i hukommelsen og visste jeg hadde meldt inn dette problemet tidligere, før garantien var ute. Rattet har fungert helt fint etter reperasjonene den gangen, utenom nå helt i det siste.

Det sto tre menn og kikka ned i motorrommet da jeg henta ut det jeg trodde jeg måtte ha. Ellers ble det lånebil.

Men i gårkveld, da jeg skulle låse meg inn… hadde jeg ingen nøkkel. Jeg har fire dører ut av huset mitt og heldigvis hadde jeg glemt å låse terrassedøra. Takknemmeligheta var skikkelig stor.

Etter verkstedt ble den planlagte turen, en nydelig tur i sol og varm luft.

Meldingene viste hele 12 grader pluss.

Det vokser noen store tre ved starten som var ved et gammelt handelsted, Lurvika.

Vi gikk innom en oppdemma dam vi hadde hørt om. Fint med isen som holdt på å smete.

Vi fant en nydelig plass nedmed sjøen for en rast. Der tok jeg dessverre ikke bilde. Skal tilbake dit, er plana.

Det ble mange skritt.

Føttene var såre, så var usikker på om jeg orka butikk etterpå. Tenkte så at jeg ville være glad for å ha det gjort. Og mor var glad for at jeg dukka opp.

Men midt i alt i går, fødselsdagsbarn, tur og handling, hadde eldstemann gjort et valg som føltes foruroligene – men som også kan være veldig bra. Og det er det siste jeg bestemte meg for å fokusere på; at dette skulle være BRA.

Så da dagen endte i går var dagen skikkelig brukt opp.

Dagen i dag er i mye mer rolig farvann, jeg har ingen avtale, håper bare jeg snart får gode nyheter fra bilverkstedet.

Jeg skal skifte nytt sengetøy på senga, rydde og gjerne ut å gå. Sola er kommet fram etter en regnfull morgen.

Det er en god fredag.

Ønske deg en riktig god fredag også!

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagens opplevelse så langt, mens sola baker fjellet på andre siden og pusene har inntatt sin plass når jeg blogger.

Noen ganger vil jeg dele historier om mine samboere. De to skye pusene, villkattene, spretne og noen gang kosete. Denne historien skjedde akkurat nå. En mild fredag med sol og litt vind.

Jeg har en del å ordne i dag.

Gikk først i gjennom en kurv med hovedsakelig parløse sokker, hang ut sengeklær. Satte opp vinduet på badet for det er så godt å få inn frisk luft. Måtte sette på en vask med mørke klær til tross for litt høye strømpriser. Endelig var jeg kommet fram til mitt varme vann og satte meg ned med en eske med matoppskrifter. Skjønte lokket ikke hadde vært åpna siden jul, alle oppskrifter om julemat lå øverst. Så satte i gang med å rydde, for juleoppskrifter skal ligge i bunnen.

Fant oppskriften på sjokoladekaken jeg skal bake.

Skal jeg bake noe å ta med til Trondheim, tenkte jeg. Men sjokladekaka må bakes for den skal leveres i kveld, så greit at den er kald og sjokoladekremen på toppen er stivna.

Med fanget fullt av papir blir Iris nærgående. Først kommer hun mjauende mot meg. Prøver å hoppe opp, men det er lite plass til pus i alt papiret. Jeg får henne til å gå ned. Hun hopper opp på ryggen på stolen, vil ikke gi meg fred. Noe ulikt henne å være så masete. Ser Achia ikke igger i kurven…

Er det noe med Achia…

Jeg reiser meg opp, Iris løper i beina mine mot kjøkkenet og inn på badet. Achia ligger ikke oppe i skuffa. Ikke er hun kommet seg inn på soverommet mitt eller inn i boden.

Ikke er hun nede.

Jeg kikker ut av baderomsvinduet flere ganger, men ser ingen tegn på at hun kan ha hoppet ut. Det er litt høyt også.

Men til slutt må det det være eneste løsninga.

Går ut og roper, hører mjauing. Men da jeg snur meg kommer Iris til syne, hun er ute og ser hun også. Var det henne som mjaua…

Jeg lukker døren og går inn, roper ut av badevinduet. Jo, det er mjauing som kommer fra under terrassen. Og så kommer hun fram med smygende bein og hopper opp på terrassen.

Jeg måtte belønne de med våtmat.

Jeg blir både imponert og rørt over samspillet de har med mennesker. Til tross for at de er skye puser er det meg de søker for å få hjelp.

Og jeg måtte fortelle om det.

Nå skal jeg få bakt kaken.

Tenker jeg tar handling til mor med et kort besøk hos henne etterpå.

Hjem igjen for å pynte kake og pakke.

I morgen må jeg tidlig opp for å gi pusene dråper for at de skal roe seg til turen. For nå skal pusene og jeg på tur.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag ønsker jeg å prøve og da prøver jeg. På en ny dag og nye hendelser.

For jeg har lyst til mer og når jeg føler for det…kjenner jeg er kapabel til mer, da går jeg for det. Ikke de store ting, bare slike pusle ting. Som å reparere en bukse som trengte akkurat det. Der største problemet er å få tråden i nåløyet.

Alder ass…

Stapper brokkoli jeg kokte i går og blander i et egg. Steiker det alt for godt, men fortsatt kan det funke som pålegg. Får kokt opp ingefær og blander vannet med sitron. Det vanlige som har vært gjort nesten hver morgen det siste halve året.

Har ringt både legetjeneste og hjemmehjelp. Mellomste søster kommer og skal lage middag for mor på lørdag. Jeg har fått en regning i mitt navn som ikke er min. Den er mors. Trenger ikke det, nok å passe på likevel. Legekontoret hadde ikke vært borti noe slikt, så skal innom for å vise det før jeg drar innom biblioteket.

Lillesøster ville også jeg skulle komme innom, men får se om jeg har kapasitet til alt.

Det er så mye jeg vil. Denne vinteren har vist at det er lite jeg rekker. Håper bare det er betaling for år som kosta litt mye. Nå banker våren på døra og da er det så mye jeg vil at jeg nesten blir svimmel;

Frø og pallekarmer, sanking av alt som vil begynne å vokse. Las at epletrær og plommetrær like aske. Jeg har minst en pose å tømme. Kanskje jeg skal tappe sevje i år, fra bjørk. Men jeg gleder meg vilt til alt som kommer også. Og så var det tangen, kurset og sanking. Jeg har tatt helt fri fra tangkurset.

Jeg kan liste om lister lange som uåra, av alt jeg vil.

Men nå ser jeg at tida bykser avgårde, jeg må gjøre meg klar for avtaler og gjøremål. Vil bare vise sengetøyet jeg fikk i posten i går.

Veldig vårlig. Men stoffet er i tynneste laget, så har bestemt meg for å satse på noe bedre kvalitet.

♥

En puster seg gjennom døgnet. Og hele tiden er vi i det ene eller det andre -.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Sola og det vakre vinterværet tok i hvert fall nesten pusten fra meg. Da jeg labba med pigg bortover veien kjente jeg varmen fra sola. Da jeg så også at sola ble gjemt av fjell lengre borte,  bestemte jeg meg for at turen måtte gå oppover.

I friskt driv gikk jeg løs på bakken og pusten fikk kjørt seg.

Nedenfor jordene lå huset mitt.

Det var godt å lange ut nedover igjen, snudde meg for å ta inn veien jeg var på tur nedover.

Jordene var stripa opp av snøskuterspor.

Snøen så så myk ut, snøkrystallene fikk den til å se lodden ut.

Det var ski en skulle vært ute på. Rent nedover og blanda snørøyk i pusten.

Jeg kom ned til hovedveien og nærma meg huset der sola bare skisserte strålene sine ut over snøen.

Veien strakt fram med oppkjørselen like foran.

For meg var runden tatt, jeg var tilbake ved utgangspunktet. Huset med reparert gavl og tak nesten smilte mot meg. 

Det som fikk sparka meg ut var både slik dagen var i gang og solstreifene inn på stua da jeg kom hjem tidligere på formiddagen.

For da jeg fant disse heftene sent i går kveld var jeg virkelig glad. Pusta skikkelig ut og sa høyt «takk». 

Pusene skulle til vetrinæren og ta de siste grunnvaksinene. Jeg fikk gitt de nedsløvende dråpene med virkning i 7 timer.

Disse tinga hadde kommett bort etter siste besøk hos vetrinæren. Jeg hadde leita og leita over alt, i bilen, i skuffer og på de mest ulogiske plassene til og med. Men altså, jeg fant de i det som heter Grevens tid.

Utenom at det ble bæsja i buret, gikk turen til veterinær fint.

Jeg hadde satt på alarm og som vanlig våkna jeg før det ringte. Samtidig med at jeg våkna huska jeg at jeg hadde våkna en gang i natt…

Jeg hadde hørt noen som pusta kraftig i rommet, jeg skulle prøve å holde følge med denne pusten. Det var bare vanskelig å få til.

Så slo tanken ned i hodet mitt, jeg er da her aleine, det er ingen som skal puste her!

Med det samme jeg tenkte tanken ble det stille. Pusten opphørte.

Jeg syntes opplevelsen var ekkel, men jeg sovna likevel igjen.

I dag las jeg at dette kan forekomme mellom drøm og våken tilstand og at det er ens egen pust som høres. Så da kunne jeg puste letta ut, alt var ved det normale.

Har du opplevd å våkne for å høre din egen pust, men trodd det var noen annen sin?

♥

Hvitt, sol og søndag. Dager går som olja lyn. Ting skjer og ting er.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Det er så vakkert slik sola stormer inn gjennom vinduet, så jeg måtte sette på Vinteren av Vivaldi.

Det passa så godt.

Snøen lå på tynne grener i treet utenfor soveromsvinduet mitt da jeg sto opp. For det har lava ned med snø en stund nå.

Bilen måtte graves fram.

I går skulle jeg handle for mor og det er spennende om jeg greier å komme meg ned på veien. Mens jeg holdt å grave fram bilen kom traktoren. Veien ble brøyta.

Så da var det bare å kjøre.

Det var mange plussgrader, det var bare å ta kjøringa rolig. Parkerte på taket på butikken, der det var en blanding av snø og vann. Opp til mor måtte jeg gå det siste stykket. Hun sto i vinduet og vinka. Vi åt middag sammen, grøt med spekemat etterpå. Kaffe ble det også. Måtte lade høretelefonene, hun hørte ingen ting. Mens så vi på «Sykepleierskolen», en serie som passer mor godt. Fikk litt lørdagskveld hjemme.

Her om dagen da jeg var ute for å grave fram bilen kom Achia etter meg. Hun er den modigste. Stakk snuten sin ut i snøen og jeg lot døra stå åpen. Da jeg var ferdig var pusen borte, ikke var hun i stua heller. Ingen av de var å se så tenkte de hadde funnet veien til badet.

Hadde ikke før tenkt tanken før en enormt til mjauing starta.

Skikkelig intenst.

Frenetisk krafsing fulgte.

– Er en av de i kassen, tenkte jeg.

Men hørte fort at lyden ikke kom fra noen av kassene og jeg ante uråd. Løp ned trappa og mens jeg åpna ytterdøra kom to snikende ulltepper fram under døra.

Begge hadde vært ute i snøen!

Det som var så fint å oppdage var at de hadde så på det rene hvordan de skulle løse problemet de sto oppi. Nå har Archia opplevd det samme, men det er flere uker siden. Det var veldig betryggende hvordan de løste dette.

Etterpå ble det en kosestund mellom de to søstrene.

Det var Iris som var mest ivrig på å stelle Achia.

De hadde hatt spennede opplevelser.

Solsgtripen på veggen gir meg glede, den varer lengre dag for dag. Jeg har gjort øvelsene mine, drukket sitron- og ingefærvann. Det varmer.

Har også sett på et webinar om bindevevet som var svært interessant, men fryktelig dyrt og melde seg på. Så lot det være, fortsetter med det jeg er igang med. Tenker kanskje i tillegg føre inn noen yoga øvelser etter hvert.

Men nå skal jeg nyte dagen, sola og det at jeg ikke skal noe bestemt. Bare nyte.

Fin søndag til deg som er innom.

♥

Tilbake til lørdag, med skiftende vær, bollebaking og et bilde jeg avsluttet gårsdagens innlegg med…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

– At sola også fikk lov til å skinne på fjellet på andre sida. Solskinnet som går lengre og lengre ned mot sjøen etter hvert som sola stiger på himmelen.

Det var da jeg så det…

Sola skein på bortsida av fjøset og laga en forsiktig solstripe nesten borte ved oppgangen min. Jeg kjente gleden inni meg…er det nå det skjer…

Plutselig hadde solstripa kryssa oppkjørselen.

Jeg sprang fra vindu til vindu.

Der hadde strålene truffet på hitsida av fjøset.

Og trærne nedenfor huset, nedefor veien fikk sol på seg.

Plutselig var den kommet fram til trærne like bortenfor terrassen, der klessnorene er. 

Og så skjedde det…

Som en eksplosjon lå sola i sprekken mellom to fjell.

Skein meg rett i ansiktet!

Den var der igjen!

Sola var tilbake her hos meg.

Og så som gråten.

Tårene spruta vilt i glede.

Vi var framme ved den fineste tida.

For en gave universet sjenka meg på kjærlighetens dag.

Og gjennom skitne vindu speila strålene seg i pyntegjenstander.

For en euforisk følelse og for en overraskende reaksjon. En glede som stråla i kapp med solstrålene.

Så jeg kan bare oppsummere med at nå er i hvertfall sola tilbake.

♥