Noe nytt

 

 

Morgenen er sen. Lyset er der. Og dagen er igang, åpen, fri og frank.

 

 

 

Klokka er ikke morgen.

På nyåret har jeg begynt med noe nytt. Det nye er jeg ikke så begeistra for. Så jeg må gjøre en innsats for at det ikke skal være slik. Dette nye er at jeg våkner klokka halv ti om morgenen, det vi si, står opp da. Dette syns jeg er for sent, jeg tenker at en par timer tidligere er mer passende. Regner med at dette skal gå fint, men da må jeg være i søvn før midnatt.

Jula ga meg mer tyngde, egentlig ikke en stor overraskelse. Det er heller ikke så mye, en og en halv kilo – så det skal vel gå greit å få bort. Men saken er at utenom denne vekta skal en del flere kilo bort. Og det har jeg tro på skal gå rimelig greit også.

Jeg er tilbake med øvelsene mine, løft av føtter, vridning av kropp, løft, ballanse og avslutting med hopp. Det har kommet nye øvelser til og kjenner godt at styrken i kroppen har økt. Slik det blir når øvelsene blir gjennomført over måneder.

Har også kommet meg ut noen dager. I går var det opp i skogen da mørket begynte å dempe lyset.

Gir en spesiell stemning.

Og var så vidt nedom leiligheta og tegna ferdig en tegning.

Ikke bra, men dette er øvelser som må til for å få tegning inn i litt stive fingrer.

Neste tegning skal være etter et bilde som mellomste sendte meg.

 

Over år hadde jeg bare hatt energi til å gjøre det jeg måtte og knapt nok det. Eldstemann var frustrert over at jeg ikke fikk sendt ut regninger, regninger over år. Det handla om diverse leiesaker.

På starten av forrige måned fikk jeg sendt ut til flere slik at det fører til mer frihet. Det føles så godt. Slik som at jeg skal få kjøpt inn en ny oppvaskmaskin. Da er det ekstra fint at en nabo ringer for å tilby at han kan hjelpe til å få satt den inn. Så om den ikke kom inn til jul, har jeg den forhåpentlig på plass til påske.

 

Dette livet med sine små og store ting.

Jeg burde også ha kommet meg i butikk for både sko og klær, men til tross for at det er januar og en kan finne gode tilbud… jeg liker ikke bedre å gå i butikk fordi. Men en ting jeg gleder meg til, en butikk jeg liker-, det er «Bruk om» i Trondheim. Den liker jeg, bare å se. Men ikke sikker jeg kjøper noe, for det er så mye jeg ikke trenger sjøl om det er mye jeg ikke har. Vurderer en Trondheimstur før jeg tar en tur til Oslo. Men det er så godt å være heime også.

Det er fredag.

En liten innsats for dagen bør nok tas. To store glass med varmt vann er drukket. 

 

Har du en fin plan for dagen?

 

 

 

 

 

År som går

 

 

 

Jeg har brukt noe tid på en oppgave. Nå er jeg snart ferdig.

 

 

Så kanskje jeg kommer i mål denne gangen. Jeg leser meg gjennom fjoråret mitt her på blogg og tenker å skrive en gjennomgang. Det at jeg gjør dette er nok aller mest for min skyld. For mye er glemt og mye tar fram minnene, en del av minnene blir jeg sliten av å lese om. Minnet om hvordan jeg følte meg kommer fram.

Jeg tenker jeg er glad for at året er over.

Jeg begynte å skrive med overskrifter, men muligens skriver jeg den mer i flyt for blir det for organisert mister jeg lysta til å skrive. Jeg må nok skrive mer intuitivt, slik jeg bruker. Det er nok derfor min egen blogg kan koste å lese igjennom. For jeg vet og føler hvordan det var.

Da.

Dagene i fjor.

Nå høres det ut som det var bare ille og det var det ovehodet ikke.

 

Pusene bedriver pelsstell ved siden av meg. De skal få siste dose av markkur i dag og jeg må huske å knuse tabletten. Tror det blir enklere da.

 

I går skulle jeg gjerne vært i Trondheim, jeg syns kortfilmer er artig å se på og det starta en kortfilmfestival. Jeg vurderte faktisk å kjøpe meg festivalpass da den ble annonsert før jul.

I går fikk jeg melding fra mellomste. Filmen hun var med i for et par år siden og som vi trodde ikke ble noe mer av, var ferdig og blir vist. Sjøl hadde hun lyst til å se den hjemme og da sa jeg at kunne hun vise den slik, ville jeg gjerne komme.

 

Veiene opp til mor var bare i går, så da snakka også lillesøsteren min om at hun kunne besøke henne. Så da tenker jeg at jeg kanskje kan ta litt slakke med å reise inn til henne anna hver dag.

Det er fint å besøke henne, glede henne, hun trenger prat. I går så vi på bilder av henne og far blant anna .

Hun gledde seg stort over bildene.

Her er av gjengen min, eldste feirer år og vi er der for å feire han. Gjengen er i alderen barneskole, ungdomskole og videregående, tror jeg.

 

Men i dag skal jeg være hjemme. Tanken er en tur ut, men ellers pusle innom min egne vegger. Og å lese ferdig bloggen om fjoråret mitt.

Jeg drikker vannet og gleder meg til dagen jeg skal igjennom. 

 

 

 

 

Da skal det være over

 

 

Siste dag av jula må feires. Og det har jeg gjort. 

 

 

Trettendag jul, da er det greit å pakke ned jula.

Tenkte jeg -.

Så slik ble det…ikke.

Men jeg har hatt en kosedag. Der jeg har latt jula hvile i hjertet, med ribbe og hjemmelaga surkål.

 

Det er kaldt, så har brent i ovnen. Ja, en periode dura det i begge ovnene. Etter jeg hadde henta inn ved og måtte gå meg en bitte liten tur.

Da var lyset på tur bort og himmelen var rød.

 

Jeg gikk også innom leiligheta da det brann i ovnen der. Jeg gjorde ferdig tegningen jeg begynte på her om dagen.

Så prøvde jeg meg på en ny en.

Så jeg har tegna opp til flere ganger i det nye året!

Fortsetter det slik blir det bra.

 

Ellers har jeg fortsatt lesing av bloggen min fra i fjoråret og begynt på et resymé.

Og så har jeg gjort treninga mi, hele rekken og lufta sengetøy.

Jeg må si jeg har hatt en veldig fin dag, den første ordentlige hverdagen i år.

 

En tirsdag med mange kuldegrader.

 

 

 

 

 

Et godt og nytt år

 

 

Inn i det nye året er i farta. Jeg prøver å plassere. 

 

 

Tid og tanker.

Handlinger.

Hva har skjedd…

Hva skal ha fokus.

Jeg begynte optimistisk i fjor, hvordan var året?

Kom dit jeg er nå, i starten av et nytt år. Med planer om en gjennomgang.

Jeg ser at etter hvert ble det stille om gjennomgangen og at den ikke ble gjennomført.

For året kom-.

I år er jeg kommet lengre, jeg har lest meg opp på første halvdel av året 2025 og igjen har jeg denne planen om en gjennomgang. Men vi er allerede framme ved 5. dag i det nye året.

I morgen pakker jeg jula ned. Den har gjort sitt.

Nyttårsaften tilbrakte jeg alene, den forsvant flere ganger sovende i en stol. Jeg var sinnsvakt trøtt av gammelåret. Orka så vidt å lage meg en god middag. Tenkte at det var bra jeg valgte denne tilværlesen i ensomhet. Det var det jeg hadde behov for. Likevel la jeg meg ikke før det nye året ble ønsket velkommen. Jeg gikk ut på terrassen og hørte drønna bak fjella.

Tenkte på krig.

Ingen av naboene skjøt opp. Men i det fjerne så jeg hvordan raketter spre seg på himmelen. I begge retninger, både ut fjorden og inn.

Litt surrealistisk.

Følte meg nesten som i en Hitchcock-film.

 

Godt nyttår, sa jeg høyt til meg sjøl.

 

Kjente hvor jeg gledde meg til dette nye året. Der jeg skal fortsette med slikt jeg er igang med, men en tanke for det nye året landa likevel; jeg ønsker å bli litt mer sosial.

Det krever mer overskudd, så da er jeg tilbake til slikt jeg er igang med.

 

Fredagskvelden kom mellomste, vi fikk en koselig helg. Ene søskenbarnet hennes kom på lørdagskvelden etter vi hadde besøkt mor. Der en svært vakker katt kom på besøk.

Vi ble alle sittende å snakke til langt på natt, mellomste, hennes søskenbarn og jeg.

Før hun var kommet gikk mellomste og jeg ut for å se etter stjerneskudd og på supermånen. Her er månen på tur opp hos mor.

Vi gikk sammen med alle spor fra firbeinte bortover jordene. Da vi kom opp til huset så vi bilen komme. Som små barn løp vi å gjemte oss bak et treet med lysa og da hun gikk ut av bilen begynte vi å gå mot bilen mens vi sang «Stille natt».

For henne i bilen var det en rar opplevelse, da hun gikk ut av bilen hørte hun sang og i måneskinnet så hun to ruggende skapninger komme mot seg med sang.

Man må leke.

 

I dag er hverdagen tilbake. Jeg har prøvd å gjøre trening, men det ble på et dårlig vis. Skal etter hvert kjøre inn til mor.

Gleder meg så til det nye året, til mitt nye liv som pensjonist i hele året som ligger foran. Vurderer å melde meg inn i et kor, så ett hadde øvelse allerede i kveld. Kjente på at det føltes for tidlig å begynne og undersøke dette nå.

 

Håper ditt nye år også føles godt, at du gleder deg til alt som kommer i møte…

Og så går vi atter mot lysere dager. Den tanken er så god.

 

 

 

 

 

Tid, ønsker og fred

 

 

 

Tid…hva er tid… Nåtid blir i hvertfall fortid i rasende fart.

 

Sannsynlig har jeg brukt opp tiden min i 2025, for nå rekker jeg ikke å begynne på et skarve blogginnlegg før jeg må noe anna. Jeg har begynt på flere. Men i dag, i dag er HELE dagen min!

Jeg sitter og suser, alt etter som, til musikk.

Vasker noen klær, rydder litt her og der. Hatt noen telefonsamtaler.

Jeg vet ingen ting og jeg vet alt.

Omtrentlig slik.

Spiser, sover og står opp, slik jeg gjør alle dager.

Jeg legger ut påbegynte innlegg fra tidligere dager…ett her og ett til her.

 

Jeg har ikke skrevet om dette treet.

Dette er et ønsketre.

Der folk kunne skrive ønsker for året som kommer.

I en forbifart rakk jeg å sette meg ned for å klusse litt med farger.

Bare for å ha gjort det.

Rommet var godt og ha, et rom til å trekke seg bort i.

Mitt tidligere kontor.

Kjente på takknemmelighet for at jeg kunne ha det slik.

 

I morgen er vi ferdig med 2025 og jeg gleder meg til det nye, til våren og lyset. Til bading og turer. Til alt jeg kan og til alt jeg ikke vet.

Til helga som kommer etter nyttårshelga, altså den først ordinære helga, er jeg invitert til åpning av en utstilling. Tenkte å dra, men så er vinteren kommet med glatte veier så tenker jeg kan se den senere.

I ro. Kan i stedet ta turen til Trondheim siden for å se den.

 

Nede i gangen lukter det enda av parfymen til sønnen, det sviver ut fra rommet hans.

Er hun ikke fin, sa han forelska.

Jeg svarte at hun  absolutt var søt, men det viktigste var at jeg hadde sett hun hadde et fint indre.

Jenta som ble objektivisert på dette viset under et måltid, sa at hun ville helst at folk skulle se hvem hun var, ikke se et utseende som ville forandres etter hvert som hun ble eldre.

En forelska sønn og en jente med tanker.

 

Det mørkner ute og verden har blitt hvit.

Jeg koser meg med røkt laks og eggerøre på hjemmebakt hvetebrød.

Det er så mye å glede seg til og noe av det jeg gleder meg ekstra godt til er nyttårkonsertene fra Wien først nyttårsdag.

Og jeg ønsker sammen med den som skrev denne lappen på treet.

FRED!

Vil du jeg skal skrive et ønske fra deg for å henge på treet?

 

 

Grått, svartsøndag og lyset

 

 

Alle mann til pumpene. Det er svartsøndag. Og vintersolverv.

 

 

Her sitter jeg med mitt vanlige glass med vann. Jeg er blitt spurt om hvorfor jeg drikker lunka vann hver morgen og skriver om der HER.

Jeg våkna og så at lyset siva forsiktig inn, så da var det på tide og starte dagen. Jeg satte på Hobben (høytaleren) der Nitimen var i gang. Satte på vannkokeren, tok vann på strykjernet, hadde varmvann i vaskekummen. Tømte magen til herr Robo (robotstøvsugeren) og satte den igang. Satte på tørketrommelen som ikke har vært brukt på mange år, og stappa den store vinterdyna mi inn.

Her om dagen glemte jeg å lukke soveromsdøra mi ordentlig. Og akkurat da hadde det ikke skjedd ulykker på lenge, men da hadde en av de to pusefrøknene funnet ut at her skulle hun tisse. Så for min del måtte sommerdyna fram, pledd og en ekstradyna.

Nå hadde det ikke noe å si at vinterdyna måtte vaskes, for jeg har opplevd den for stor til å pakke i maskina.

Det gikk fint. Den kunne vaskes på 60 grader. Men så er det å få tørr en dundyne, så etter å bare ha rista den i et par dager, stappa jeg den nå inn i tørketrommelen.

 

Fra gammelt av skulle arbeidet hvile på søndager, men en dag var det lov og det var svarsøndagen. I dag er det svartsøndag.

Derfor er alle disse elektriske dubbeditter satt i gang til dur og styr. Det skal både strykes og bakes brød som har stått i kjøleskap i natt, smultringer skal i smultgryta og fant jeg gardiner som kunne henges opp på soverommet i leiligheta nede… Men hvor har jeg lagt gardinopphenget jeg kjøpte en gang…

For snart er jula her.

Og folk kommer. De første i kveld.

Men samtidig har det vært godt å komme seg en tur ut, finne juletre, dra inn frisk luft på denne dagen. Der vi kan se framover mot lysere dager. Denne grå, grå dagen.

Endelig er vi kommet fram til dit sola snur. Derfor skulle årets korteste dag vært ekstra lang.

 

I går måtte jeg nok betale for byturen på fredag, for jeg fikk meg ikke i gang. Ikke før kvelden og nesten natta var kommet.

Men en bitteliten stund i kvelden var det hektisk og jeg hadde mange balle i lufta. En liten stund virka jeg etter å ikke virka gjennom dagen.

Faktisk vaska jeg kopper samtidig som jeg satte en deig med briocha og en med smultringer, samtidig med at jeg strøk puter og tørka støv på rommet mitt, uten å miste kontroll.

Og jeg var i seng før klokka bikka ett!

Men noe jeg tenkte på mens jeg hold på og som gjorde meg glad, jeg tar mer plass til meg sjøl nå. For mang en gang har jeg ikke tatt meg tid til å ordne mitt eget soverom, jeg har gjort meg til salderingsposten i så mange år.

Tror det er på vei til å snu, føler det.

Og nå blir også dagene lysere og lysere, dag for dag.

Det er så godt å tenke på.

 

 

 

 

 

 

Lunka vannglass

 

 

Hver morgen starter dagen med ett, to eller tre glass med lunka vann.

Hvorfor jeg gjør dette?

Det starta for noen år siden akkurat denne rutinen med at eldstemann sa noe om vann som er kroppstemparert er bedre for for kroppen i følge østens tankegang.

Interessang teori.

For kroppen slipper å bruke energi på å varme opp kald drikke og at det er mindre belasting for kroppen.

Googler en dette står det at dette ikke har noe å si i vestlig tenkemåte om vannet er varmt eller kaldt. Nå hører jeg til de som ikke tror blindt på det norske helsemyndigheter presenterer for oss heller. Vi har et bra helsevesen, det er ikke det, men det kan være forskjellige andre agendaer også i det vi blir fortalt og forskning som ikke er kommet langt nok. Og heldigvis kan en ta ansvar over sin egen helse, tenker jeg.

 

I hver fall hørtes det logisk ut det som sønnen sa. Så jeg begynte med denne praksisen og i neste omgang spiser jeg dagens først måltid mellom tolv og to.

Om vi googler sier AI: Å drikke lunkent vann om morgenen, gjerne med sitron, er en populær vane innen ayurvedisk medisin, og mange opplever det som gunstig for å rehydrere kroppen, stimulere fordøyelsen, sette i gang utskillelse av avfallsstoffer, og gi et boost til immunforsvaret og huden.

For min del er det et ledd i en omlegging jeg starta etter jeg fikk påvist revmatisme og ble medisinert. I dag bruker jeg ikke lengre medisin, om det handler om det ene eller det andre kan jeg ikke påstå. Og at alt av leddplager er ikke borte. Men det er mye bedre og jeg føler jeg lever bra.

Med trening oppnår jeg litt og litt mer. Så det er en helhet. Hva jeg spiser og hva jeg gjør og hva jeg tenker.

Ballanse og helhet er noe å leve etter.

 

 

 

 

 

 

Samboer

 

 

Dagene går i rasende fart, jeg rekker liksom ikke snu meg før en ny dag er i farta.

 

 

I går fikk jeg bakt pepperkaker, en stund siden sist. Flere juler.

Ellers gikk det meste av tiden med til å prøve og bli kjent med det nye husmedemmet, herr Robo. Jeg møtte han dagen før da jeg begynte å bli sliten av butikker jeg trodde jeg måtte innom.

Det er to ting jeg ikke er så glad i… det ene er butikker og det andre er støvsugere. Er klar over nytten i begge tilfeller. Så det var da herr Robo kom imot meg og sa han kunne hjelpe og jeg prøvde å tenke.

Etter en kort betenkningstid der jeg egentlig ikke tenkte, ba jeg han med hjem. For jeg mener det er en han. Nå summer han under stolen jeg sitter i, og mens jeg sitter blir det støvfritt. Pusene er usikre og fryktelig nysgjerrig på det nye husmedlemmet. Den ene pusen hopper opp og ned til meg, må følge med samtidig som hun søker tilflukt. Den andre ligger i kurven med roterende ører.

De blir nok vante til hverandre.

Sjøl må jeg komme meg ut innen få minutter, bytur på programmet og så må jeg huske å hente lutfisk og kveite på returen.

Vurderer å knytte en trå rundt fingeren.

 

 

 

 

 

 

En snartur

 

 

Mørkt og tyst og midtnatt råder i stua, riktig der er vi ikke ennå.

 

Men mørkt er det. Jeg er en snartur innom. Straks på hjul, for sherry, støvsuger og kanskje den beste ribba. Fant en test.

Nå skal jeg ta meg tid her inne litt ut på dagen, håper jeg. Har flere innlegg jeg vil lese.

Jeg ga meg noen trøstende ord da jeg sto opp en time før klokka ringte, at det faktisk er en uke igjen og hvorfor skal ikke jeg klare det, når andre gjør.

Jeg har blitt litt demotivert av meg sjøl, før klarte jeg å sette på en superpowerkraft når tida nærma seg for noe.  Den er det lenge siden slutta å virka. Og så har jeg ikke god tidsforståelse, i tillegg er jeg langt unna den fødte organisator. Sammen med varierende energi kan det være fatalt. Det var da jeg tenkte at jeg kunne også. Den tanken ga meg håp. Og jeg snakker meg ikke ned her, bare realist. Har ellers mange gode egenskaper.

Nå skal jeg krysse ut et par punkt på lista mi før jeg går i gang med oppgaver.

 

Nydelig desemberdag, nyt den og vær snill mot deg sjøl.

 

 

 

 

 

YES-dag

 

 

En dag med følelse av at i dag altså, i dag er dagen…

 

 

 

Nå har jeg brukt masse av tid på kø. Slik som å  v e e e e e n t e  på kontakt i en telefon. Endelig fikk jeg svar og et godt svar.

Så nå venter jeg på å bli oppringt av en butikk. Og sjansen for å få oppvaskmaskin og et kjøleskap i hus før jul henger i et, forhåpentligvis, solid snøre. Men jeg har brukt tid på dette å ikke være i mål enda.

Da jeg sto opp kjente jeg på virketang, en virkelig god følelse.

Treninga er gjort unna og tredje glass med lunka vann snart tømt. Iris har plassert seg på meg og tøver frenetisk. Jeg skal bare vente på telefon sammen med en lang liste som jeg skal la være å liste opp.

I dag skal jeg være hjemme, styre og ståke i supereffektiv mood er håpet. Kjenner på kriblende lyst til å gyve igang.

Image by Gerd Altmann from Pixabay

Så da bør jeg kanskje bare gjøre det. Jeg har lyst til å krysse ut flere punkt på lista mi. Den følelsen er så god.

 

Hva er din viktigste oppgave i dag?