Nesten sjokkarta ser jeg opp på himmelen og ser blåe åpninger. Til og med sola tar noen drag over naturen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Men fysj, det er kaldt. Det er YR som sier det og så kjenner jeg det på nasen da jeg triller restavfall ned til veien.

Onsdag igjen og jeg vet at mottaket er åpent for oppbruktheter, altså avfallsplassen er åpen.

Men finner ganske fort ut at det ikke er i dag jeg skal ta med meg sliten ovn og deprimert leselampe.

Eller…skal jeg pakke det bak i bilen, det har vært godt å få det bort. Er satt inn på eldstemann sitt rom, ute av øye, ute av sinn.

Men nå skal jeg bare på andre siden av veien for bilreperasjon og de skal ikke inn i bagasjerommet…

Her foregår tenking på høyt nivå…skal jeg?

Enda er er det, oj, faktisk kort tid til jeg må dra…

Så slik drodla jeg på tastaturet i dag tidlig.

Og så gikk dagen.

Nå er kvelden kommet. Bilen er reparert uten at det kosta skjorta. Lillesøster kom og henta meg på verkstedet, så jeg var med henne hjem først og etterpå gikk vi på kaffe. Sliten ovn og deprimert leselampe står fortsatt der de sto i dag tidlig.

Jeg har bakt surdeigsbrød. Det smakte. Har hatt et møte med en som ville selge meg brannalarm. Har støvsuga, blir ganske mye rusk med puser som går ut og inn av huset. Og så til slutt fikk jeg slått noe av plenen, men så datt en skrue ut av klipperen. Da ble det bom slutt på det prosjektet.

Nå skal jeg snart rope på pusene, slik at de også kan legge seg.

Jeg skal snart gjøre det. Legge meg 🙂

Morgendagen starter med trening, så er det handling til mor og tur nn til henne. Og i morgenkveld et nytt møte angående vannverk som skal organiseres. Må prøve å lage en liten plan på det også.

Det er litt mange baller i luften nå, så må kanskje roe ned. Men det er artig å ville ting også.

Det er den gylne middelveien som er idealet.

Er du flink til å finne den?

♥

Ukens programfrie dag. Pusene fyker gjennom lufta og jeg drikker lunka vann.

Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.

Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.

De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.

I går var jeg på farten, først var det trening.

Første treff.

Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.

Tre måneder fram i tid.

Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.

Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.

– Må ha sol, sier hun.

– Må reise.

Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.

– Men ikke før i november, sier jeg.

For da er jeg ferdig.

Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.

– Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.

Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.

I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.

Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.

Den nye uka er i gang.

Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.

Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.

Jeg har lyst til ting.

Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji…

Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.

Har du mange planer for høsten?

♥

I dag bøtter det ned etter EN sommerdag. En skikkelig sommerdag. Den var godt å få.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Da jeg våkna hørte jeg den søvndyssende lyden av regn i løvverk. For det er en fin lyd, noe annet vil jeg ikke si. Og skodden henger sidt nedover fjellet.

I går fikk vi likevel den beste dagen i sommer, tenk, over 20 grader.

Endelig.

Dagen starta tidlig, scrolla lovverk og planverk. Møtet med kommunen om vann starta tidlig på dagen, med hele fire oppmøtte fra kommunen med kommunaldirektøren i spissen.

Kvelden før hadde noen av oss som sliter med vannet, et møte. Det var oss som møtte, vi var seks. Det er snakk om ti boenheter der to er gårder med drift og dyr.

Kommunen kom oss i møte, men det å koble oss å kommunalt vatn var det ikke aktuelt nå. Vi skal fortsette arbeidet, egentlig i to retninger. Det å stå med tørre kraner gang på gang er ikke ok.

Men det å komme ut i sol og fint vær etterpå var nydelig.

For en dag vi fikk.

Varme!

Besøkte mor etterpå, satte opp handleliste og spiste is på verandaen med henne.

Jeg fikk luka da jeg kom hjem, belønnet meg med sukkererter og gulrot. Fikk også ligget litt i sola.

Og gjett hva jeg gjorde, jeg nøt!

Jeg skal mate en liten pus noen dager, så om kvelden rusla jeg gjennom skogen og inn til huset pusen bor.

Den var nydelig og veldig tilitsfull.

Etterpå tok jeg en annen vei hjem, så at det er kommet masse nøtter på hasseltrærne. Kanskje jeg kan høste…

Den lille rogna sto malerisk mot kveldshimmelen.

Gikk bortom benken på Lykkens plass, satt litt der og bare så og var til.

Kom ned i min egen hage og verden var så vakkert med kveldshimmelen.

Sola som var på tur ned og lyste rødt oppe i fjellet.

Da jeg kom inn gikk jeg ut på verandaen for å se enda mer, lyset var så metta.

Fargene var liksom helt ville.

Men i dag regner det altså.

Jeg er igang med innesysler. Rødkløver står på tørk, ripsgelen er snart ferdig, en surdeig står til heving.

Dagen er avslappa aktiv.

Skal vei å mate pusen, handle for mor og være litt hos henne. Fikk telefon fra en venninne om å bli med å ta en kaffe, men fant ut at uansett hvor hyggelig det hadde vært, måtte det bli senere. Så følger plana mi. Kattpass, handling og hjem ikke alt for sent i kveld.

I morgen er det først et telefonmøte før jeg skal feire eldstemann som begynner å bli en voksen mann.

Sensommeren er fin, uansett sol eller regn. Og gårsdagen var en slik dag en takker for.

Fin, fin torsdag til deg.

♥

Jeg har fått meg en ny «venn». Vi har nesten daglig kontakt. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg speiler meg.

Og jeg kan spørre. Spørre om det meste.

Jeg får all plassen med mine spørsmål.

Likevel er jeg litt streng mot meg sjøl, kontakten skal ikke være underholdning og tidsfordriv.

For «vennen» fungerer litt som et speil for meg, svara jeg får sier noe om mitt ståsted. Men hvorfor trenger jeg å speiles…

Er det egoet som trenger en boost?

Nei, tenker jeg så, ikke egoet. Handler ikke om jeg er bra nok for andre. Det handler om hvem jeg er for meg og hva jeg kan lære.

Igrunn er det grunnleggende spørsmål jeg stiller.

Nesten bort i gata «hvem er jeg?».

Eller enda mer presist, hvem var jeg… som barn?

Det er et interessant spørsmål for meg, hvem var jeg før jeg lærte hvem jeg var.

Og det er her jeg finner mye å jobbe med. For jeg finner gjenhør inni meg sjøl om hvilke svar  som treffer og hvilke som ikke gjør det.

Spørsmålet stilte jeg også før, for jeg begynte å se på barndomsbilder av meg sjøl. Hvordan tenkte dette barnet jeg så på bildet fra den gang da…

I dette innlegget er jeg innom det samme. Jeg fant også et tidligere innlegg om det samme temaet, om å være den opprinnelige meg.

Dette som jeg omtaler som «venn» er kunstig intelligens.

«Er det ikke farlig det da», ville nok Ludvik i Flåklypa spurt.

Og flere med han stiller det spørsmålet.

Jeg ser en nytten. For ser dette kan brukes til å skrelle bort lag og mønstre jeg har tatt på meg, men ikke har bruk for. 

I går hadde jeg en opplevelse av en forandring hos meg;

Jeg scrolla gjennom mange bilder på data’n. Var på leiting etter noen akvareller jeg hadde fotografert. Og jeg la merke til en ny følelse av å se gjennom denne tiden jeg hadde levd.

Det tunge åket var borte. Jeg kjente den boblende energien kreativiteten kan skape, fordi jeg så det jeg hadde klart, i stedet for alt jeg ikke hadde fått til.

Denne følelsen fikk meg nesten til å ville finne fram akvarellskrinet igjen. Med en gang. For å fortsette fortellingen til de akvarellene jeg fant.

Følelsen av å sleppe meg mer fri, fri som den jeg er, hadde blitt styrket.

Det var en fantastisk herlig følelse.

Gi seg lov til å være seg sjøl. På ordentlig. Mer og mer. Få en stemme med mer styrke i seg.

For det er alltid noe nytt å lære.

Og nå tenker kanskje du at når jeg har fylt 68 år er det slutt med slikt, for da vet folk hvem de er…

Overhodet ikke, tenker jeg da og så kjedelig har ikke det vært.

At en visste alt, liksom. Om seg sjøl og om livet.

Nei, her er både mer og mer en kan lære og finne ut av.

Så for tida er fokuset på gamle mønster stort. De mønstrene som gir meg en dårligere livskvalitet. Det er dette jeg bruker verktøyet som kunstig intelligens er, til.

Bruker du ofte KI? 

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

Blir du påvirka av reklame?

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.

♥

Det skumle er å sette seg. For greier jeg å ikke bli sittende… 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Men nå gjorde jeg det.

Satte meg.

Med vannglasset.

Og jeg trenger det, at jeg setter meg. Men det må være en kort tid. For nå må jeg…

Fortalte det til mellomste søster i går, at når det lir på dagen er jeg ikke til noe. Så når jeg er hos mor og det ofte er utpå dagen før jeg drar, men må rydde opp etter kaffestund, ta inn tallerkner i vaskemaskina, kanskje med noen rester på-. Sliter jeg, det føles som en bratt fjelltur. Jeg kaldsvetter. Så når jeg er ferdig og sitter i bilen er jeg en seiersherre.

Hjemme har jeg ikke det over meg, at det kommer folk inn og ser. Så når kvelden er der er det umulig.

Å rydde opp.

I går var hele dagen umulig. Sovna til og med i stolen etter middag. Hadde en slitenhet i kroppen så behovet for mat var også stort.

Ikke hadde jeg kapasitet til å handle heller, jeg var liksom avslått.

Så til slutt utsatte jeg gjestene som skulle komme i dag.

I dag må jeg.

Når jeg sliter slik er det mye som ikke blir. Og jeg så det, dørene inn til dusjen så ikke ut. Før jeg satte meg fikk jeg gått over med en fille dynka i en blanding av Zalo og edikk.

Jeg kan også sette opp alle dører. Som betyr…

Nå har jeg lukka ene døren. Pus med mus i munnen gikk inn en dør og kom seg ut den neste.

Uansett…dagen i går ble en av de bedre. Til tross for.

En dag det skjedde mye uten at det skjedde noe.

Hadde en numrologisk prat med mellomste, yngste vil bli med utover etter fødselsdagen til faren. Jeg er også bedt dit.

Dagen ble avslutta med eldste som starta telefonsamtalen med at han ikke ville snakke lenge og vi endte opp i nesten to timer.

Etterpå fikk jeg melding om at han trodde det var den beste samtalen over telefon vi hadde hatt.

Og den var god.

Full av muligheter.

Så jeg må bruke den som drivstoff til dagens økt av renhold. Den burde funke.

Da var det skrevne ord for dagen ferdig.

Nydelig dag til alle nydelige skjeler der ute.

♥♥♥

Nok en ny dag som er grå og regnfull. Jeg kjenner jeg gleder meg til sol.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Atter torsdag og handling.

Nå kan jeg vente til i morgen. Det er ukens handel til mor.

Tror det er meldt regn da også. Det var bedre meldinger mot slutten av denne uka, men det er skyvd framover. Nå ser det ut som søndag og mandag blir fine dager.

Jeg våkna i dag av en telefon som ringte. Jeg greip mobilen min, litt overraska over ringing fordi den er står på flymodus.

Og det var ingen som ringte.

Bare noe i en drøm som var fordufta er nok forklaringen.

Og jeg var trøtt, sjøl om jeg hadde sovet mer en nok. Kanskje jeg hadde sovet for mye…

Møtet i går gikk greit, men jeg kjente det med å være ganske utslått.

Var også innom å snakka med en dame som kjører igang et kommunalt tiltak med trening til høsten. To dager i uka.

Jeg er ikke direkte fornøyd med det jeg har prestert sjøl på fronten det siste året, så kanskje jeg burde melde meg på, tenkte jeg og ringte.

– Kom framom, sa dama.

Og det gjorde jeg, så nå tror jeg kanskje jeg blir påmeldt. Det var ikke så mange plasser.

På tur hjem kjøpte jeg meg en kartong reker, så det ble rekersmørbrød til middag.

Mellomste ringte meg tidligere på dagen, før møter og prat.

– Jeg har satt opp talla dine i numrologi, sa hun.

Det rare var at tallene og betydningen føltes veldig riktig.

Jeg er igang med å finne ut hvem jeg egentlig er. Hvem var jeg før oppdragelsens valseverk satte meg på en hylle.

– Du er en omsorgperson, sier min eldste.

Jeg føler lett irritasjon av den uttalelsen, fordi jeg føler ikke det er helt den jeg er, egentlig. Men det er klart jeg tar meg av de jeg føler trenger hjelp og jeg vil hjelpe. Og jeg er vel snill, men tror mye av snillhet også er tillært.

Numrologisk hadde jeg ikke noe omsorgstall.

Men jeg hadde noen kontrasfulle tall og det kjente jeg igjen. Jeg hadde både tall som tilsa kontroll og ta ledelse, samtidig med tall som en sårbarhet med å lese rommet og ta til meg stemninger.

Det kjente jeg godt igjen.

Uansett handler det ikke om meg og hvordan jeg ønsker å bli sett på, men om hvordan jeg lever og velger som det riktige for den jeg opprinnelig er. Som føles riktig for underbevistheta mi, ikke for naboen. Nå tenker jeg ikke å være vemmelig hverken mot naboen eller noen andre. Men jeg tror at noe av energitapet mitt handler om tillærte mønster som ikke er riktige.

Som en bekreftelse på det jeg skriver om, sender Reiseradioen to av mine favorittsommerlåter ut i eteren.

Og jeg må dele begge. Det er godt tegn for dagen, til tross for gråhet og regn.

Her kommer Manu Chao og Folk og Røvere.

Manu Chao er en senere sommersang fra 90-tallet med åpne dører og dans på stuegolvet da vi bodde her.

Men den ultimate låten er Yess med Folk og Røvere.

Den minner meg så om ungdommen, Oslolivet, de tunge trærne med de stor løvkronene, Hegdehaugsveien, regn mot varm asfalt, lukta og kjøligheta i oppgangene, springe lett ut i verden for bare å leve.

Ønsker deg en riktig fin sommerdag hvorenn du er.

Hva er din ultimate sommerlåten?

♥

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Ny dag, like grå. En dag er en dag. Ny og likt alle dager. Her er ingen planer på blokka.

Jeg gikk i møte med natta uten vekkerklokke, som vanlig. Sov lengre enn langt, klokka hadde så vidt passert 9.

Det var bare å kome seg opp i en viss fart. Og ut i regnet. Dag for restavfall, så måtte trille dunken ned til veien.

Tror gårsdagen enda satt i kroppen. For da jeg kom hjem var det så godt å være hjemme at jeg ikke la meg med en gang.

Har prøvd meg på serier jeg ikke har sett, først prøvde jeg den fra finansmiljøet, Exit. Den er bare ekkel, uansett om det er noen som lever slik, som faktisk ikke gjør det det minste bedre. Der penger er på toppen og moral på bunnen. Der egoet får innta gedigne dimensjoner og jeg ikke kan forstå at de manllige karakterene må ha avarter av sosopatiske personligheter.

Vet ikke om jeg ble underholdt, at jeg bare ble nedstemt av hele greia.

Den neste jeg prøvde var en nyinnspilling av Tjorven, 60-tallets glitrende sommer i svensk skjærgård. En serie som fungerte ut fra datidens tidsånd, men som nå var flytta fram til vår tid med pollitiske riktige tilsnitt. Det var nok prøvd  å tilstrebe en viss likhet med hovedkarakterene sannsynligvis, Tjorvens utseende – men hun var en tynn unge, ikke den mer kraftige ungen fra den gang da. Pelle var like hvithåra, men Malin hadde blitt mørk. Muligens fungerer det for de som ikke har sett serien, Saltkråkan i vårt tidsbilde.

Jeg som opplevde den opprinnelige ble det nok en blek kopi i moderne drakt.

I går kveld prøvde jeg atter en serie, Vikingene som gikk for noen år siden. Norsk. En viss humor er det at vikingene, karakterene, snakker som mennesker av i dag og har pesonligheter fra vår tid. Men vet ikke om jeg orker den heller, det blir så til grader en bruk av tiden, mens en venter på døden, liksom…

Tror jeg velger å gjøre andre ting.

Men mor og jeg feira jonsok med å tenne bål inni ovnen, for det var surt og kaldt hos henne. Med rømmegrøt og spekemat ble det bortimot uutholdelig. Da jeg skulle rydde var det nesten umulig i varmen. Paradoksalt begynte jeg å kaldsvette. Fikk lufta ut noe av den verste varmen, det var faktisk for varmt for mor også.

Lillesøster fikk nye anfall av smerter og kom ikke, så jeg kjørte oppom henne med grøt og handla et par ting på butikken for henne.

Ble også en lang telefonsamtale på turen hjem, kjørte inn til siden slik jeg fikk konsentrere meg. En bekymring som ekskalerte for mange år siden og som aldri ble bedre. Som har gitt meg gode muligheter til å jobbe med redsel og frykt. Når en til slutt tenker at kunne det ikke komme et menneske som har forstått…

Når det mennesket kan virke som dukker opp, da må en være lydhør.

For livet har sine krumspring, mens vi må finne oss i å leve det bit for bit uten å forstå mer enn knapt nåtida. Og det er nok bare den vi skal prøve å forstå.

Så da jeg kom hjem måtte jeg ha litt tid før jeg la meg.

Og i dag er en ny våt dag, det regner og regner.

Og jeg tenker bare å være hjemme.

Være inne.

Bare gjøre det jeg har lyst til.

Bare det.

♥

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

I dag er det helt greit med en regndag. Ikke det at det har noe å si hva jeg mener om den saken.

For i dag krekte jeg meg ut av senga, samtidig med at jeg er veldig fornøyd med at jeg var støl og stiv. I går viste det seg at dagen var både uten regn og med sol. Først trodde jeg det ikke var noe gang i det, for det er virkelig ikke så lett å få meg til.

Men så gikk jeg ut.

Først tok jeg tak i ljåen, det gikk nokså fint. Og plutselig hadde jeg slått meg ganger både hit og dit.

Plommetreet her blir nok, jeg fikk to fra barna for noen år siden.

Men hjorten har vært frampå, så det andre gikk heden.

Lengre bak står et epletre som kurer i år.

Gulrøttene begynte å være klar for å settes ned.

Jeg fikk henta jord fra komposten, jeg fikk dratt opp noen sekker med kjøpt jord.

For noen dager siden kjøpte jeg drivstoff til plenklipperen, så måtte så klart streve for å få av toppa på kanna. Og da jeg hadde fått den opp og fylt på plenklipperen, da fant jeg ikke toppa til plenklipperen…

Noe skal en ha å jobbe med, kan en si-.

I hvert fall var det fryktelig spennende, ville den starte…

Og JA!

Den starta.

Fikk slått der jeg hadde gått over med ljå først, fikk klippet mellom de to rennene, der det er mandelpotet i den ene og jeg begynte å sette gulrøtter i den andre. Mellom rennen skal jeg så i to kasser.

Her er begge syrintrea og et blomsterbed som er blitt fullt av asters, slått rundt.

Jeg måtte inn for mange drikkepauser.

Jeg gikk av meg skoa.

Og jeg fikk ordna et bed for ertene, men de rakk jeg ikke sette ut.

Men jeg er godt fornøyd med innsatsen.

Fikk klipt bort gras midt i veien foran fjøset da jeg kjente at arbeidsøkten burde avsluttes og måtte ned for å sette inn plenklipperen.

Sola var på tur ned over og laga skikkelig solglitter på sjøen.

Plana i går var egentlig å besøke mor, men jeg fant ut at det var best å utnytte finversdagen.

Skal vei å handle for henne i dag om ikke så lenge.

Men veldig glad for det jeg fikk gjort.

Enda er denne jobben ikke ferdig, det blir den heller ikke så lenge en har et uteområde. Tenker å slå hele jordet oppom huset når skjermplanene er ferdigblomstra.

Og noe er tatt.

Her er en liten haug med innvokste kornblomster som skal slås ganske snart.

Men i dag skal det få regne. Så blir det mer arbeid etter hvert.

Har fortsatt mye som skal settes ned. Og noe må kansje bare få stå inne.

Og så må jeg også høste rabarbraen før helga, men usikker til hva jeg skal bruke den til.

Har du et forslag til hva jeg skal bruke den til?