En bra dag når du rekker å ta inn klærne før de blir for våte av et kraftig regnskyll. Så tror på denne dagen.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Nå henger klærne på vaskerommet, snart tørre. 

I går sleit jeg mer med dagen. Fant ut jeg skulle vaske et stoltrekk, som det viste seg at trekket til puta ikke ble med inn i maskina. Når går putetrekket rundt og rundt i maskina.

Men det aller verste i går var det tekniske, det satte seg helt på bakbena. Vet ikke hvor mange ting som lugga. Komfyren som ikke ville slå seg på, data som ikke ville virke, det var så mye gjennom dagen.

Jeg våkna med kaosdrømmer, om ting som skulle flyttes, pakkes, fraktes og at det ikke gikk an å løse. 

Natta speiler dagen, alt som bobler inni meg av det jeg burde, det jeg ser for meg. Pisken henger der, stram i snerten. 

Tenker tilbake til da jeg som lita kunne ligge på magen å se inn i gresset, på livet der, som en skog. Små liv, insekter, som streva seg gjennom skogen av gras. Ligge der å observere i fred, mens sola skein i ryggen… Det var fred. 

Etter hvert lærte jeg at jeg skulle-.

At hendene hang uvirksomme langs siden, eller drømte seg vekk i streker og farger, var ikke helt bra, det var så mye en måtte.

Og en lærte.

Alt som en skulle gjøre.

Drømmene kom i veien, men prøvde å kombinere drømmer og skulle-. Faktisk ble jeg flink til å hoppe over både mat og søvn. Og det gikk, jeg var ung.

Men etter at livet hadde gitt en grundig leksjon om at det nødvendigvis ikke går på skinner, sto bare «må’et» igjen. Og etter at alt som ikke ble som det skulle, slik en trodde uten at en tenkte tanken, sto en der med den berømmelige veggen. Og når en sakte kom seg mer fri fra den, ble det å slynge seg videre i alt som skulle utføres.

Nå er jeg igang med å avlære. 

I dag sitter jeg med alt for mye å gjøre og jeg har nesten ikke tid. 

Nå har jeg lagt bort pisken. Og jeg vet at jeg ikke kan trylle.

Jeg sitter her på slutten av den siste hele uka av arbeidslivet. En uke på halv tid med alt for mye overtid. Jeg har gått inn i rollen som vanlig arbeidstaker, jeg har den tida jeg har. Det jeg ikke får til får jeg ikke til, sier jeg til meg sjøl. Men jeg drømmer kaos om natta og våkner med stress.

Over helga har jeg tre uker ferie. Etter det har jeg fire dager igjen med arbeid på halv tid og fortsatt for mye overtid.

Så er det slutt.

Greier jeg igjen å være fullt ut i nå’et. Som da jeg var barn. 

Det er målet. 

Piisken skal kastes. Innbiller meg at jeg allerede har kasta den.

Jeg kan fortsatt gjøre masse, men det skal være innom mestring og stress kan bare brukes kun til konturer. 

Håper også kaosdrømmene forsvinner i mitt snarlige, nye liv.

Stressfin dag til deg.

♥

Denne sommeren har bestemt seg for å bli i overkant våt, men har det egentlig noe å si. Det er uansett sommer.

En pause siste dag i juni.

Jeg føler friheta.

Det er mye som bør gjøres, men kjenner på at jeg er fri.

Det som ikke er mulig er ikke mulig. For jeg er så lei av å piske meg gjennom tid for det jeg syns skal utføres. Forrige uke satte jeg bremsene på, for jeg hadde alt for mye overtid. I dag var regnskapet halvert seg. Litt i overkant av 12 timer overtid. I timer har jeg igjen å arbeide 21 timer. Egentlig helt vilt.

Endelig fikk jeg sendt søknaden om pensjon som allerede er innvilget. 

Tenk det.

Jeg bevilget meg pause og mat.

Har nesten en euforisk følelse.

Nå er jeg klar over at økonomien ikke blir bedre. At tanken på hvilken liga jeg er havnet i kan prege tankene. At det å ikke være en del av et arbeidsliv kan gjøre noe med psyken. Men det jeg gleder meg sinnsvakt til er alt stresset som skal bort. Det jeg lager i meg sjøl. At jeg kan ligge hele dagen, om det var et ønske. Noe det ikke er.

Det å kunne gjøre som jeg vil i mye større grad blir godt.

Pausen ble plutselig veldig lang, så jeg må og må…noe som ikke er å sitte her.

Ønsker en nydelig mangag til deg som er innom.

♥

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Det er atter søndag, vindfull, våt og ganske vill. Ingen solfylt sommerdag som er snill.

Da er det tid for å kose seg.

Hva skulle jeg spise?

I kjøleskapet lå en vannmelon som ikke burde ligge der lengre. Tenkte først å juice den. Men så var det dette med fiber.

Jeg hadde også en kiwi og en mango som jeg også ønsket og få bruk opp. Saken var at det ble veldig mye. Derfor ble det en varierende sammensetning av smoothie, først et glass med bare vannmelon. Så etter et glass med litt blanding men med fortsatt hovedmengde av melon. Til slutt et glass med hovedsak av mango og kiwi.

Det ble fine farger.

Drikken ble i samme farger som jakken jeg fikk montert ferdig for litt siden.

Garnet kjøpte jeg for lenge siden, det lå lenge til modning. Tenkte først det skulle bli en ensfarget genser, men så gikk jeg for jakke. Jeg fikk bange anelser for at det ville bli for lite garn, både kjøpte til og fant i garnlageret mitt.

Ermåpet ble for stor til ermene, så jeg hekla i luftmasker under armene. 

Bak ble det strikket en smalere rygg som fikk noen striper i ryggen. Ellers ble delen stramma opp av en hekla kant.

Mora mi syntes veldig om den, sjøl syns jeg den fikk en touch av 80-tallet og det er jeg egentlig lagt bak meg for lengst. Til tross for at det var et veldig bra tiår.

Derfor ble det morsomt da jeg skulle finne meg mat, fant ut jeg skulle bruke disse fruktene. Det ble helt match.

Men måtte ha brødskive, så jeg blir nok temmelig mett etter alt dette.

Etter hvert stikker jeg av fra vinden her hjemme, drar inn til mor. Kjøpte to kakestykker, som egentlig skulle serveres fredagskvelden, men ble glemt. Så da blir det kaffe og kaker hos mor.

Mat ass…

Og ute et det grønt og vått. 

Men det er viktig å kose seg. Og mat er absolutt en slik greie, for det er mye kos i mat. Men  kos i mye annet også.

Hva er det den beste kosen for deg?

♥

Midt i uka, midt i meg, midt i alt. Det er onsdag, ferie, overskya og blåser.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Og det er helt greit, trenger ikke blå himmel og sol for å ha det bra. I dag finnes det ikke en enda plan som i avtale. Jeg er fri som fuglen. Det er bare så herlig.

Denne ferieuka mi ble regnfull, men helga vi passerte var fantastisk.

I går fant jeg ut at dagen var til for et stort ønske. 

Mor sitt.

Hun ønska å besøke broren sin.

Det som var litt morsomt var at det var dagen for moren deres fødselsdag, 17. juni.

Mor har fortalt at mormor sa at hun hadde fødselsdag når rogna blomstra.

Jeg kom inn hos mor og hun var med på planene med en gang. Hun måtte bare kjemme håret sitt først. Ringte morbror min, og han var glad i stemmen da han sa:

– Jeg gleder meg.

Han bor ikke så langt unna, bare litt lengre ned i bakken, men mor må jeg kjøre. Så vi satte oss i bilen og kjørte aller først bortom et bakeri.

Og så fikk de to søskene møtes. De eneste som ennå lever av seks søsken som alle sto hverandre nærme. Mor som blir 93 år i sommer og morbroren min bli 89. De er blitt voksne.

Mor hører fryktelig dårlig og broren snakker med en stemme uten kraft, så mye måtte oversettes. Jeg dekte på bordet og satte fram bakerivarene, morbror har kaffimaskin og laga  kaffe til oss. 

Det ble snakka slekt, historier fra eldre tid. Jeg fikk vite hvordan alle husstandene fikk vann, da jeg fortalte om mine vannproblem.

Hjemmetjenesten kom innom og skulle ha noen øvelser, men sa at det fikk han ta neste dag. Søskenea måtte få tida sammen. 

Og jeg var glad for at jeg brukte denne dagen til dette møtet. I ferien min. For en må ha et overskudd for å være den som får rollen som broen i samtalen.

Jeg spurte om han ville kjøre seg en tur opp til mor, en finversdag – for mor kunne komme ned og at de kunne få møtes slik. Men noen av oss bør nok være der, mor greier ikke ta med seg noe ned trappa for å servere. Hun vil kanskje ikke oppdage at han har kommet rullende med stolen sin en gang.

Men de fikk møttes i går og det er en god følelse.

♥

En ting er for meg den ultemate sommerfølelsen.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Sjøl om vi så vidt har bikka helga, kaster jeg meg på Utifrilufts helgeutfordring; Sommerfølelse.

Min er vann.

Sette føttene i vann og la det bruse.

Eller være stille og ettertenktsomt vann med sol i.

♥

Av en heller annen grunn ble jeg vekt av alarm klokka tre i natt, men jeg sovna raskt igjen.

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Klokka sju er det på tide å stå opp, til en fri dag, til en fredag, til en uke ferie.

Til sol og varme meldinger.

Og ingen avtale.

Jeg kan både gjøre masse og ingen ting gjøre…

Vaskemaskina durer, en vask som skal henges ut og samle lukta av syrin og sommer.

Det er en slik herlig følelse å sitte her, kjenne på dette.

Et blomsterhav av glede. Og noen tanker som prøver å hoppe opp og forstyrre idyllen. De klapper jeg mykt ned, slik at de ikke skal bli lei seg. De får komme tilbake og få plass når det er deres tur.

I går henta jeg mor og fikk behandling for føtter.

– Lenge siden dere har vært her nå, sa fotterapeuten.

Vi påsto begge at vi var her i høst, før jul.

Men nei, det viste seg det var et år siden.

Mine føtter var full av fliser, for jeg går mye barføtt.

De ble plukka ut.

Og min egen doktorering for noen uker siden hadde heller ikke vært vellykket. Men heldigvis ikke noe som har laga trøbbel. 

Så er klokka ni og jeg får et varsel på mobilen. Det er et møte og tenker at en times jobb går sikkert bra.

Jeg setter ikke på kameraet, bare hører og jobber med mitt.

Får vaska en stygg plate, klipt stilker på blomstene jeg fikk om dagen.

Tenker jeg skulle teste om jeg fikk syrinbuketten til å vare lengre også.

Her henta jeg de ultemate sommerrosene i mors hage i går.

Duften, jeg slår krøll på meg av å nyte det som treffer nasen min.

Etter møtet fikk jeg hengt ut den første maskina med klær.

I blomsterhavet.

Ser framom potetene jeg satte, jo da, de kommer.

Skal jeg bade i dag, tenker jeg.

Dagen er enda lang, den skal bli varm.

Og jeg har fri.

♥

Da er jeg her. Hit og så langt. At jeg er kommet igjennom. Eller nesten kommet igjennom. Og snart…

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Å våkne og skjønne…

Skjønne at du igjen eier tida di, mens stresset enda sitter i hodet.

Lufta er kaldt, men sola skinner fra knallblå himmel.

Det var for tidlig første gang øynene spratt opp. Litt senere var jeg igang; legge sammen klær, sette på vask, ta koppvasken…hvordan ser framtida ut, egentlig.

Som sagt, stresset sitter i toppen.

Og jeg er slik at når jeg arbeider meg nok ned er det lite som er bra. Alt føles skeivt og galt. Hele livet mitt er et ‘miss’. Nå tror jeg ikke at jeg er aleine om å ha det slik. Det er bare et tegn at en har tatt seg for mye ut. Og det går over.

Det har allerede gått over ganske bra nå, det hjelper å jobbe det av seg. Gjøre-, rett og slett.

Jeg skal jobbe som i jobb, minst mulig de neste to dagene. For å avspasere alt for mye overtid. Neste uke er det en friuke igjen, ferie, og det tror jeg er bra.

Og så er det to dager og fire dager igjen…

I arbeidslivet.

Vilt!

Snart ferdig.

Tenk, være ferdig med det rennet jeg har gitt meg. Ta det bort. Levere fra meg nøkkel.

Ikke for det, det er bare å måkke på den tida som står igjen. 

I går var det formidling i nydelig vær med glade barn.

På slutten av forrige uke fikk jeg rapporten om den private forbruket mitt på skjerm, gjennomsnittet pr. dag. Det var nede i 47 minutt om dagen. Det var absolutt til å leve etter og noe og fortsatt strekke seg etter. 

Om noen timer skal jeg hente mor, vi skal la våre undersotter få det de fortjener, en behandling. Det blir godt.

Og denne sola, meldingene for helga, er bare så herlige og gode og alt slikt.

Stresset skal helt ut av kroppen. Og egentlig har jeg lovet meg aldri mer, aldri mer et så hysterisk løp. Jeg skal slippe det, jeg skal få ha mer ballanse i kropp og sinn. Jeg skal slippe å våkne med hjertebank.

Jeg skal forberede meg på mitt nye liv.

Tror jeg bare vil si at det fortjene jeg. 

♥

Så er dagen passert. Jeg er i et stille vakum og her er en fersk rapport.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: Kupp årets modeller til nedsatt pris

Når en bruker seg omtrentlig opp, kan en sitte der med en følelse av sårbarhet.

Det er godt også, at det er over. At jeg er over det mest intense punktet.

I går var det åpning på lekeutstillinga. Været var bedre enn det ble meldt.

Dagen for åpninga ble satt fordi jeg trodde jeg var ferdig i arbeidslivet den uka som kommer. Men slik ble det ikke. Slik sett har det nok passa like bra med åpning neste helg, for det var flere arrangement i nærmiljøet noe som sikkert gjorde utslag på mindre besøk enn forventet. 

Jeg ble takka av, fordi det nå er få ting jeg har igjen å være med på. 

Buketten lukter en ubestemmelig lukt. Den er god, men minner om begravelse. Forså vidt er det riktig også, for jobben jeg har hatt er iferd med å bli akkurat det.

Jeg sa litt under åpninga, men kjente jeg ikke hadde den helt rette energien. Fotalte om teddybjørnen som heter Tina.

Om dukkevogna som starta det hele, som museet fikk i 2023. 

Korta som var barns stemmer gjennom århundret virka slik jeg ønska og var et bra grep. Til og med trykkeriet hadde kommentert at de hadde blitt berørt. Kanskje historiene blir satt i stive permer.

Folk syntes støping av tinn var interessant.

Oppvaskmaskinga virka og det samme gjorde terminalen. Sommerhjelpene var flinke i jobben sin.

Så da er det jeg jobba fram mot i lengre tid passert. Til uka er det formidling til en skole og så har jeg igjen ansvaret for første søndag i juli.

Ellers er det overlevering av alt som i ALT som gjenstår, noe som jeg er klar over jeg ikke kommer i nærheten av det tenkte. 

Og jeg har stått på, jeg tar ansvar, men sjøl er jeg litt ødelagt i dag. Følelsen av å være en nyttig idiot ligger der.

Det skal bli så godt å trekke seg unna alt.

Før syntes jeg det var artig med arrangement, være med, ha ansvar, men jeg har ikke kroppen med på parti lengre. Det er for mye hindring i den. Den trenger mer ro. Og nå er jeg der.

Snart.

Jeg skal legge til kai og gå på land. En metafor som dukka opp. Men så er jeg også født på en båt da…

Andre pinsedag er i farta.

I kjelleren sover sønnen ennå, han prøvde å oppdra meg det best han kunne i gårkveld. Ellers er folk flinke til å si det de mener jeg skal gjøre, gi råd, som så klart er bra ment. For de er bra for dem sjøl, riktig for dem. Men av og til har jeg ønska spørsmålet om hvordan jeg har det og hva  mitt ønske er -.

Vi mennesker er nok mange gonger for flinke til å blande oss sjøl inn i de andre, hva vi mener   andre skal gjøre. Bør gjøre. Vi projekterer. Men å skrive om det må bli i et annet innlegg.

Jeg har passert en milepel.

Fin andre pinse til deg.

Hva er det beste som har skjedd deg i site uken?

♥

Fredagskvelden er grønn. Og så er den våt. Jeg har funnet den roligste låten jeg kunne finne.

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Jeg orker ikke tv. Orker knapt nok mitt eget selskap. Men jeg orker fredagskveld i ro.

Klokka fem våkna jeg til morningen.

En time senere forsto jeg at det var ingen vits å ligge lengre. Så jeg unte meg en lang og rolig morgen.

Bra start.

Jeg fortsatte med Tarotkort fra i går sammen med lunka vann. Tente talglys både på bordet og duftlampe. Måtte huske å blåse talglysene ut, tenkte jeg. 

Dagen lå foran og om en uke skal alt være på plass. Rørleggeren ringte og spurte etter noe. Han skulle fikse oppvaskmaskina i dag. Fikk melding med spørsmål om jeg hadde vært i kontakt med sommervertene og når det kunne passe å få opplæring i et nytt system.  Svarte at jeg måtte komme meg ut til museet før jeg kunne svare. 

Blåste ut lysene på bordet, smurte meg matpakke, pakka med data’n og kom meg avgårde. På tur får jeg beskjed om at rørleggeren ikke kommer i dag, likevel. Sier at om en uke åpner vi… Den oppvaskmaskina må være på plass til neste helg.

Endelig framme skal jeg ta en avgjørelse over gjenstandene som skal være med i utstillinga.

Da kommer jeg på det-.

Duftlampa, jeg glemte å blåse ut te-lyset!

Jeg prøvde å si til meg sjøl at det gikk bra, ro deg ned. Men det var umulig å konsentrere seg.

Sendte melding til de som skulle komme med flere montre, lot dørene stå åpne og satte meg i bilen. Det tar nesten en time å kjøre hjem.

Da jeg nærma meg huset tenkte jeg på sjokoladen som lå i kjøleskapet siden mellomste og samboer sist var på besøk. Den halv plata trengte jeg faktisk til «bensin» når jeg skulle kjøre tilbake, skjønte jeg.

Oppe i stua fikk jeg blåst ut lyset, huka med meg sjokoladen og så var det en ny times kjøretur. Når en har det travelt har alt som triller lagt seg foran deg i veibanen med fart langt under fartsgrensa. 

Fikk telefon om at de med montrene hadde satt de inn og reiste tilbake til byen. Da de fikk høre at jeg nesten framme venta de. Alt de hadde kommet med så supert ut.

Senere fikk jeg satt skapene der jeg mente de måtte stå, åtte monter og tre bord blir bra.

Fikk kontakta sommerverter og gitt tilbakemelding for neste uke, som blir både folksom og travel. 

Kjørte opp til mor på returen, med matvarer og en ny panelovn, da den som ble kjøpt på nyåret stoppa å virke. Det ble den obligatoriske kaffekoppen, noe søtt, montering av ovn, ishakking av fryseren og et par ting til. Mor syntes jeg var for opptatt av det spirtuelle og syntes det ble litt skummelt. Så jeg lova at jeg skulle begrense meg, så da må jeg huske det. For jeg syns det er dødspennende – ha, ha – bokstavelig talt.

Og da er jeg både ved starten og enden, jeg er hjemme, med rolig musikk og bare er….

Det er fantastisk godt, reint ut hysterisk godt. 

Jeg er nok trøtt nok til en ung kveld…om den ikke allerede begynner å blitt voksen. Men i morgen er det lørdag, fri og jeg kan sove til jeg våkner og da bør ikke klokka være fem om morgenen.

Om en uke og to dager på denne tida er utstillinga åpna og første dag over. Plusser jeg på enda tre dager er skoleformidlinga over. Og går jeg rett og slett to uke fram i tid fra i kveld, har jeg nok en ferie, muligens bare en uke, men likevel.

Dette er godt, det er et stress og det er morsom, slitsom og mye, mye mer.

Og akkurat nå er det fredagskveld med rolig musikk.

♥

Det er så tomt i hodet at har jeg rista på det har det nok hørtes ut som en blikkboks. Starten på dette innlegget skrev jeg i går. 

Annonsørinnhold

Superkupp innen sport og friluft du gjør nå

Har jeg skifta på senga har jeg gått rett til sengs. Men jeg må ta på nytt sengetøy. 

Jeg er virkelig tom og sliten.

Laga mousaka til middag, det er mer arbeid enn hva jeg huska. Tenkte det var en enkel rett å servere. Nå er besøket dratt og kvelden er her.

Jeg har jobba, kommet litt lengre med det jeg jobber med.

På fredag kommer flere monter, så nå kan jeg bestemme hvor mye jeg kan vise fram på utstillinga.

I dag er en ny dag. Jeg tenker søndag, men det er det absolutt ikke.

Det var skikkelig god å våkne til en dag uten noe som er bestemt. Stå opp, sette på vann, kikke ut, bare være akkurat der jeg var.

Det kom en lyst over meg, til å gjøre noe jeg har tenkt. Tenkt veldig lenge, ikke slik veldig hardt tenkt, men likevel at en gang skulle jeg prøve det. Etter jeg var meg på et webseminar om Tarot. Fra alt fra måneder til år siden. Det handla om å tolke kortene, at en skulle gå gjennom stokken for å kjenne etter hva en sjøl la av betydning i hvert kort. Kom så langt at jeg oppretta en kladdbok som skulle dedikeres til dette formålet.

Så i dag fikk jeg lyst til akkurat dette.

Enn å gi seg i kast med et slikt prosjekt som er skikkelig waste of time. Og jeg elska at jeg ikke tenkte vaske kopper, eller rydde eller slike nyttige gjøremål.

Jeg tente talglyst, hadde noen dråper lavender i oljebrenneren, fant musikk som passa. Delte opp korta, ville prøve den store Arkaden først. Tre kort kom jeg gjennom, så en rask øvelse er dette ikke. Skreiv også ned stikkord på tolkning som står i boka jeg har.

Etterpå trakk jeg et veldig fint kort for dagen, The Star, som handla om at en er opptatt av natur, ønsker det landlige og slikt. Det passa nok for flere dager enn i dag. Med mine barfotturer, ormemøter og slikt.

Tror ikke jeg har fortalt at jeg klemmer et tre etter hver tur. Da sier jeg takk og kjenner på alt jeg kan sette pris på. Når jeg blir pensjonist skal jeg bli enda mer slik…, så til dere som leser og bare syns vasking av kopper er noe av det viktigste vi gjør, dere er hermed advart.

Men jeg kommer sikkert til å skrive mye om alt jeg skal gjøre enda en tid, museet, besøka hos moren min. Skal forresten dit en tur snart.

Sola skein her, men ombestemte seg. Tenkte jeg fikk ta inn puter og det var på høy tid, for det hadde begynt å regne.

Barfotturene er lagt på hylla enn så lenge. Har en ganske god unskyldning, har trappa opp ett eller annet under nestminste tåa, en legemsdel som er bortimot umulig å nå for å gjøre noe med, ikke minst se. For et par kvelder siden fant jeg i speil, nål, lommelykt og pyrisept. Prøvde å doktorere meg sjøl og jeg fikk det til å blø. Tror det kan hjelpe ganske bra uansett, blodet kan ta med seg en del som ikke skal være der, ut igjen. Men tenker at føttene bør ha sko på seg til dette er blitt bra.

Derfor er hodet mitt fult at tanker i dag, ikke en tom blikkboks som i går. Og det er ikke søndag.

Hvilken dag er dette for deg?

♥