Så er natta over og en ny dag i gang. En dag som må nyttes godt.
Etter en natt der jeg kunne sove i trygg forvisning om at mye var landa, bokstavelig talt, var enormt godt. Kanskje alt dette en står i har vært med på å passivisere meg, ha urolige drømmer, for inn i mellom er det en tørn.
I dag har jeg notert punkt på blokka, det ble 31 punkt.
Gårdagen gikk greit, men så klart er det en del med det. Mor fikk undersøkt ørene og det viste seg at hørselen hadde gått ytterlige ned. Jeg fikk bestilt denne kontrollen lenge før hun egentlig skulle ha den. Legen sa at eldre som ikke hadde persolig hjelp, lett ikke fikk den hjelpen de skulle. Håper dette blir bra nå, i allefall at hørselen vil funger noe bedre.
Men det tar så klart på, hjelpe inn og ut av bilen, finne rullestoler for så å trille. Kan opplyse om at trille både korg med hjul og rullestol er en spesiell manøver.
Det er en arbeidsøkt.
I tillegg hadde sønnen landa i Norge, blakk, mista bankkort, skadd etter mopedulykke siste dagen, sydd og forslått. Ingen ting med det er overraskende. Han er risikovillig så det holder. Etter alle år sitter dette i ryggraden.
Gleden over at han var i Norge er gedigen, men å fikse billett fra Gardemoen mens jeg triller mor i rullestol på et kjøpesenter er ikke helt enkelt.
Men nå er han heime!
Han hadde lyst til å komme utover hit i helga, men regner med at han vil ha behov for rolige dager. Vil be han om forslag på navn til pusene, jentene har kommet med mange artige forslag.
De opprinnelige navnene, der det ene er Marie, kan vi ikke beholde. Rope på Marie når datter på nabogården heter nesten det samme går ikke.
Mellomste kommer i kveld sammen med samboer. Så da skal det stemmes over alle fine forslag. Jeg kom på et nytt akkurat nå; Fløyel og Angora, fordi pelsen minner om det.
Det å få folk inn i dette huset som nesten ikke flyter i anstendighet, krever en innsats. Så nå har jeg satt opp punkt på en liste, det ble 31 punkt.
Så denne dagen må fungere.
Av og til spekulerer jeg på om jeg kan ha en ADHD hjerne, men nå skal jeg gå gjennom punkta, krysse ut.
Satser på at regnestykket mitt med grunner til å være så utslått har fått trukket fra noen punkt.
Livet ass.
Det er ingen spasertur i solskinn for noen av oss, ikke hele tiden.
Vi må bare stå på, innimellom må vi gi slipp og så er det viktig å være glad i seg sjøl. Da er det så mye lettere å være glade i andre og livet blir lettere.
En strålende fredag til alle som er innom. Jeg må til å jobbe for å hake ut 31 punkt.
♥