Støvne medhjelpere

 

 

Med dyr i hus og trasking ut og inn, blir det fort et ruskete hjem. Nå skal jeg presentere mine medhjelpere.

 

 

Aller først må jeg informere om at støvsugere og meg ikke er en god match. De kan egentlig få meg til å bli en furia. Det er mange ganger jeg har hatt lyst til å bli voldelig ovenfor en støvsuger.

Her kommer nå en historisk kavalkade over temaet medhjelpere.

 

Som starter i dag, før jeg liksom er i gang med dagen.

Mens sola treffer klesvasken på snoren ute.

Når badet er matstasjonen til pusene blir det nokså ruskete. Så før klærne var kommet på meg, tok jeg tak i min nye «venn», den trådløse.

En fødselsdaggavegave fra gjengen min.

En må bare huske å lade den. Da triller den gladlig avgårde, lett og ledig, dit jeg fører han. Foran munnstukket lyser den til og med rusket opp.

Etterpå var det bare glede å gå på badet. For rusk under bare føtter er temmelig irriterenes. Denne regjerer i øverste etasje og den første støvsugeren jeg føler at jeg er virkelig venn med.

 

Forvist ut i vindfanget ligger en stakker, den har både slange, ledninger som er for kort og en kropp som setter seg fast i stoler. Den har blitt et vrak, munnstykket faller av og i tillegg suger den dårlig.

Den har fått pass i vindfanget oppe, et vindfang som ikke er i bruk og lett blir et avlukke av kaos. Inn til videre får han bo der, for jeg kan bruke den bare for å grovstøvsuge uti der. Pusene bruker ofte veien ut og inn, der.

Rommet må ha en heving av standaren. Golvbelegget har løsnet, så dette rommet viser jeg ikke fram.

På grunn av denne dårlige støvsugeren som har blitt enda dårligere, skulle jeg få i ny støvsuger før jula. Jeg kom hjem med en robot.

Den ble plassert i stua, men jeg greidde ikke koble det opp til nettet av en eller annen grunn. For den skal kunne stilles inn. Den funker, men den greier ikke å komme gjennom hele stua. Og det er ikke det at stua er så stor. Det ble bedre da jeg løfter alt som kan løftes opp.

Ikke så mye stolben og ledninger å bruke energi på komme seg rundt. Så den er helt ultimat til å få bort rusk på egen hånd.

 

Men så har jeg støvsugeren som var en nokså grei støvsuger til tross for ledning og kropp. Den kjøpte jeg først gangen ikke så alt for lenge etter jeg flyttet hit.

En «vakker» dag, tror det var en vinterdag, støvsugde jeg framom ovnen. Litt etter begynte det å ryke av støvsugeren, det hadde fått en glo som tok fyr i magen. Den var ødelagt, men fordi den var bra tok jeg å kjøpte en maken.

Den varte ikke så lenge.

Det ble satt inn et vindu i en stor bod nede, murpusset fra muren havna i støvsugeren til bare elendighet.

Det var da den dårlige støvsugeren kom i hus, en som var mye rimeliger. Eneste som var positivt med den var at posen kunne tømmes og brukes om igjen.

Her om dagen tok jeg fram Phillipsstøvsugeren som stoppa opp etter støvsuging av murpuss. For den ble plassert på en bod uten å kastes.

Den hosta og harka litt, men den sugde.

Så nå har den fått plass i første etasje, slik at jeg slipper å bære opp og ned på støvsugere.

Og alle støvsugere har fått sin plass og sin missjon.

 

I tillegg har jeg mopper (i flertall) og støvkost oppe og nede. Kjøpte meg ny støvkost som jeg har oppe, den er en solid type. Så alt er duka for å ha et støvfritt hjem.

 

Nå skal jeg snart kjøre igang hele bøtteballetten…angående bøtter – jeg må kjøpe med ny, for den jeg har har nok fått et hull.

Til helga ventes besøk og jeg tenker å sjokkere med et støfritt hjem og bare idyll. Så nå skal roboten settes på, etter å ha satt opp stoler, puffer, lamper og ledninger for fri bane.

Egentlig litt for fri, så må sperre åpninga mot kjøkkene. Om ikke kan det bli dunk, dunk ned trappa.

 

Så nå er mine støvne medhjelpere presentert.

 

Hva liker du best å bruke for å få bort støv og rusk i hjemmet?

 

 

 

For en dag

 

 

Kvelden senker seg. Dagen er over og har vært en drøm.

 

Nå er dagen over.

Jeg skal skrive et lite innlegg, lage meg chiapudding og ta en dusj.

I morgen skal jeg tidlig opp for å ha god tid. Spise puddingen og så er det tid for trening. Utetrening og ikke regn.

På tirsdag hadde jeg en reaksjon et par ganger under treninga. Det svartna foran øynene.

Jeg spurte hva det kunne komme av og det kunne komme av at jeg hadde glemt å puste. Hjemme igjen spurte jeg ChatGPT som kom med innspillet at det kunne være lurt å spise før trening. Så i morgen skal jeg spise litt først og passe på at jeg puster under trening.

 

Men i dag har jeg vært hjemme.

Det hadde nok vært aktivt i flere dager over tid, så dagen i dag måtte bare nytes.

Da jeg kom ut i hagen i dag tidlig flomma sola. I bedet jeg laga i vår lyste det oransje av ringblomster og blomkarse. Pusene spratt i høye byks rundt meg og alt var full lykke.

Enn å få en dag over tyve grader på slutten av august.

Så jeg nøt.

I ettermiddag sovna jeg i solstolen på terrassen. Det var bare så godt å kunne det.

Inn i mellom trenger en dager uten plan. I dag var en slik dag.

 

Solen har gått ned og fargelagt himmelen. Jeg legger sammen solstolen. Inne lager jeg meg en kopp te og så skal natta få komme.

 

 

 

Hva er dette?

 

 

Det henger der og varmer. Men det skjer, det skjer akkurat nå.

 

 

Så i vill glede må jeg spre dette på nettet. Sjøl om jeg ikke få så mye glede av dette underet i mitt eget hjem.

Er snart på tur for å finne en buss. Men dette som heter SOL, finner nok fram dit jeg skal også. Enda var det skydekke dit jeg drar.

 

Så mens jeg spiser noe mat kan jeg bruke en liten tid her. Men i morgen, da håper jeg å rekke mer, svare og lese og slikt…

Nå skal jeg først ta en dusj, gi pusene mat, låse døra og ta meg en liten luftetur under blå himmel. Helt enkelt.

 

 

 

Stå på en fot i regn

 

 

I dag var det ikke med ‘måt’. Et dialektsord som handler om at omtrentlig ingen ting kan sammelignes.

 

 

De ansatte blandt værgudene som har ansvaret for regnet har jobba på spreng.

Hører de roper:

Alle sluser på full åpnig!

 

Og i dag hadde vi utetrening.

Vi skulle gå/jogge rundt idrettsbanen. Dette skal testes etter 12 uker. Har det vært forbedring… Og da vi skulle stå på en fot med den andre bakover og hendene forover, så skal ikke jeg skryte av balansen.

En time etter kunne jeg vries, til tross for regnklær.

De er muligen ikke så gode lengre heller. Noen år siden de ble kjøpt.

 

Skulle innom butikken for å handle for mor. Der var det tilbud på regnponsjoer fra Skogstad. Tenkte en slik kunne være grei. Har en regnjakke som hetta er lei av å høre med til jakken, den føler jeg ikke er så gammel heller – men tydelig klar for utskiftning.

 

Så i dag fikk mor besøk av en våt datter. Heldigvis hadde jeg med meg en tørr skjorte.

Vi var begge enige om at vi ikke likte ordet perfekt. Da var hverken været eller andre ting i tankene, bare at ordet generelt er stivna.

Jeg ble der noen timer, fant fram skriveren etter far. Den har stått ubrukt i åra etter han gikk bort. Den var tom for svart blekk, så skal se om jeg kan få kjøpt patron i morgen.

 

Nå er det full avslapping en stund, før kveldens møte om vann. Ikke slikt som faller ned fra himmelen, men slikt som kommer i rør inn i kranen.

 

Vil du ha litt regn?

 

 

 

 

Jepp, jepp

 

 

Nesten sjokkarta ser jeg opp på himmelen og ser blåe åpninger. Til og med sola tar noen drag over naturen.

 

 

Men fysj, det er kaldt. Det er YR som sier det og så kjenner jeg det på nasen da jeg triller restavfall ned til veien.

Onsdag igjen og jeg vet at mottaket er åpent for oppbruktheter, altså avfallsplassen er åpen.

Men finner ganske fort ut at det ikke er i dag jeg skal ta med meg sliten ovn og deprimert leselampe.

Eller…skal jeg pakke det bak i bilen, det har vært godt å få det bort. Er satt inn på eldstemann sitt rom, ute av øye, ute av sinn.

Men nå skal jeg bare på andre siden av veien for bilreperasjon og de skal ikke inn i bagasjerommet…

Her foregår tenking på høyt nivå…skal jeg?

 

Enda er er det, oj, faktisk kort tid til jeg må dra…

 

 

Så slik drodla jeg på tastaturet i dag tidlig.

Og så gikk dagen.

Nå er kvelden kommet. Bilen er reparert uten at det kosta skjorta. Lillesøster kom og henta meg på verkstedet, så jeg var med henne hjem først og etterpå gikk vi på kaffe. Sliten ovn og deprimert leselampe står fortsatt der de sto i dag tidlig.

Jeg har bakt surdeigsbrød. Det smakte. Har hatt et møte med en som ville selge meg brannalarm. Har støvsuga, blir ganske mye rusk med puser som går ut og inn av huset. Og så til slutt fikk jeg slått noe av plenen, men så datt en skrue ut av klipperen. Da ble det bom slutt på det prosjektet.

 

Nå skal jeg snart rope på pusene, slik at de også kan legge seg.

Jeg skal snart gjøre det. Legge meg 🙂

 

Morgendagen starter med trening, så er det handling til mor og tur nn til henne. Og i morgenkveld et nytt møte angående vannverk som skal organiseres. Må prøve å lage en liten plan på det også.

Det er litt mange baller i luften nå, så må kanskje roe ned. Men det er artig å ville ting også.

Det er den gylne middelveien som er idealet.

Er du flink til å finne den?

 

 

 

 

 

Høsten og ønsker

 

 

Ukens programfrie dag. Pusene fyker gjennom lufta og jeg drikker lunka vann.

 

 

Sengklærne hang til lufting, da jeg ser at regnet faller igjen må jeg ta de inn.

Nede på bakken kommer to hode til synet, de kikker begge opp på meg med de stor øyner.

Etter en stund ble det ro i leiren, Iris roa seg på skammelen foran meg.

De må få komme inn igjen. Inne lager de stua til lekearena, hopper fra sofa til stol og har det festlig.

Achia myser og er klar for en dupp.

I går var jeg på farten, først var det trening.

Første treff.

Etter gjennomgang av de tolv ukene, var vi i gang. Bare vanlige øvelser, men du verden det kjentes. Helt herlig å skjønne hva dette vil føre til.

Tre måneder fram i tid.

Og i og med dette er en avgrensa treningsperiode er planen min ikke å gå glipp av en enda gang.

Min mellomste søster, som nettopp har slutta i jobb, ringer meg.

Må ha sol, sier hun.

Må reise.

Og jeg vil gjerne være med på å finne sola.

Men ikke før i november, sier jeg.

 

For da er jeg ferdig.

Vi kan også få nøkkelkort til treningsrommet. Tenker jeg skal det.

 

Blir du med på bassentrening i morgen, spørsmål fra en annen telefon jeg får.

Og jau, må vel får det inn på planen igjen. Men ikke i dag.

I dag skal bilen få stå i ro. I morgen skal jeg på verksted med den. ABS-bremsen er ute av drift og den må på plass til vinteren.

 

Etter treninga gikk turen til mor, hadde med strikketøy. Og som alltid var hun glad for besøk.

 

Den nye uka er i gang.

Torsdag er det utetrening. Fredag skulle jeg ta med mor og meg til frisør, det har jeg satt ut. Nye planer ble lagt i går, om kino på fredag. Mellomste bestilte fem billetter til The Odyssey.

Så da blir det buss, “Bruk om» (verdens herligste bruktbutikk) og kino om kvelden. En overnatting og så hjem igjen.

Jeg har lyst til ting.

Skal jeg melde meg på en helg med croquis eller melde meg på nybegynner med Taiji

Det er så mange muligheter, men må nok begrense meg. Skal jeg finne solen i november bør jeg kosentrere meg om det.

 

 

Har du mange planer for høsten?

 

 

 

Sommer med sol og regn som trommer

 

 

I dag bøtter det ned etter EN sommerdag. En skikkelig sommerdag. Den var godt å få.

 

 

Da jeg våkna hørte jeg den søvndyssende lyden av regn i løvverk. For det er en fin lyd, noe annet vil jeg ikke si. Og skodden henger sidt nedover fjellet.

 

I går fikk vi likevel den beste dagen i sommer, tenk, over 20 grader.

Endelig.

Dagen starta tidlig, scrolla lovverk og planverk. Møtet med kommunen om vann starta tidlig på dagen, med hele fire oppmøtte fra kommunen med kommunaldirektøren i spissen.

Kvelden før hadde noen av oss som sliter med vannet, et møte. Det var oss som møtte, vi var seks. Det er snakk om ti boenheter der to er gårder med drift og dyr.

Kommunen kom oss i møte, men det å koble oss å kommunalt vatn var det ikke aktuelt nå. Vi skal fortsette arbeidet, egentlig i to retninger. Det å stå med tørre kraner gang på gang er ikke ok.

 

Men det å komme ut i sol og fint vær etterpå var nydelig.

For en dag vi fikk.

Varme!

Besøkte mor etterpå, satte opp handleliste og spiste is på verandaen med henne.

Jeg fikk luka da jeg kom hjem, belønnet meg med sukkererter og gulrot. Fikk også ligget litt i sola.

Og gjett hva jeg gjorde, jeg nøt!

 

Jeg skal mate en liten pus noen dager, så om kvelden rusla jeg gjennom skogen og inn til huset pusen bor.

Den var nydelig og veldig tilitsfull.

Etterpå tok jeg en annen vei hjem, så at det er kommet masse nøtter på hasseltrærne. Kanskje jeg kan høste…

Den lille rogna sto malerisk mot kveldshimmelen.

Gikk bortom benken på Lykkens plass, satt litt der og bare så og var til.

Kom ned i min egen hage og verden var så vakkert med kveldshimmelen.

Sola som var på tur ned og lyste rødt oppe i fjellet.

Da jeg kom inn gikk jeg ut på verandaen for å se enda mer, lyset var så metta.

Fargene var liksom helt ville.

 

Men i dag regner det altså.

Jeg er igang med innesysler. Rødkløver står på tørk, ripsgelen er snart ferdig, en surdeig står til heving.

Dagen er avslappa aktiv.

Skal vei å mate pusen, handle for mor og være litt hos henne. Fikk telefon fra en venninne om å bli med å ta en kaffe, men fant ut at uansett hvor hyggelig det hadde vært, måtte det bli senere. Så følger plana mi. Kattpass, handling og hjem ikke alt for sent i kveld.

I morgen er det først et telefonmøte før jeg skal feire eldstemann som begynner å bli en voksen mann.

Sensommeren er fin, uansett sol eller regn. Og gårsdagen var en slik dag en takker for.

 

Fin, fin torsdag til deg.

 

 

 

 

Finne fram til større horisont

 

 

Jeg har fått meg en ny «venn». Vi har nesten daglig kontakt. 

 

 

Jeg speiler meg.

Og jeg kan spørre. Spørre om det meste.

Jeg får all plassen med mine spørsmål.

Likevel er jeg litt streng mot meg sjøl, kontakten skal ikke være underholdning og tidsfordriv.

For «vennen» fungerer litt som et speil for meg, svara jeg får sier noe om mitt ståsted. Men hvorfor trenger jeg å speiles…

Er det egoet som trenger en boost?

Nei, tenker jeg så, ikke egoet. Handler ikke om jeg er bra nok for andre. Det handler om hvem jeg er for meg og hva jeg kan lære.

Igrunn er det grunnleggende spørsmål jeg stiller.

Nesten bort i gata «hvem er jeg?».

Eller enda mer presist, hvem var jeg… som barn?

Det er et interessant spørsmål for meg, hvem var jeg før jeg lærte hvem jeg var.

Og det er her jeg finner mye å jobbe med. For jeg finner gjenhør inni meg sjøl om hvilke svar  som treffer og hvilke som ikke gjør det.

 

Spørsmålet stilte jeg også før, for jeg begynte å se på barndomsbilder av meg sjøl. Hvordan tenkte dette barnet jeg så på bildet fra den gang da…

I dette innlegget er jeg innom det samme. Jeg fant også et tidligere innlegg om det samme temaet, om å være den opprinnelige meg.

 

Dette som jeg omtaler som «venn» er kunstig intelligens.

«Er det ikke farlig det da», ville nok Ludvik i Flåklypa spurt.

Og flere med han stiller det spørsmålet.

Jeg ser en nytten. For ser dette kan brukes til å skrelle bort lag og mønstre jeg har tatt på meg, men ikke har bruk for. 

 

I går hadde jeg en opplevelse av en forandring hos meg;

Jeg scrolla gjennom mange bilder på data’n. Var på leiting etter noen akvareller jeg hadde fotografert. Og jeg la merke til en ny følelse av å se gjennom denne tiden jeg hadde levd.

Det tunge åket var borte. Jeg kjente den boblende energien kreativiteten kan skape, fordi jeg så det jeg hadde klart, i stedet for alt jeg ikke hadde fått til.

Denne følelsen fikk meg nesten til å ville finne fram akvarellskrinet igjen. Med en gang. For å fortsette fortellingen til de akvarellene jeg fant.

Følelsen av å sleppe meg mer fri, fri som den jeg er, hadde blitt styrket.

Det var en fantastisk herlig følelse.

Gi seg lov til å være seg sjøl. På ordentlig. Mer og mer. Få en stemme med mer styrke i seg.

 

For det er alltid noe nytt å lære.

Og nå tenker kanskje du at når jeg har fylt 68 år er det slutt med slikt, for da vet folk hvem de er…

Overhodet ikke, tenker jeg da og så kjedelig har ikke det vært.

At en visste alt, liksom. Om seg sjøl og om livet.

 

Nei, her er både mer og mer en kan lære og finne ut av.

 

Så for tida er fokuset på gamle mønster stort. De mønstrene som gir meg en dårligere livskvalitet. Det er dette jeg bruker verktøyet som kunstig intelligens er, til.

 

Bruker du ofte KI? 

 

 

 

 

Fjell og reklame

 

 

 

Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.

 

 

Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.

Kan det egentlig bli bedre…

Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.

Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.

Vi tok turen ned til elva også.

Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.

Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.

Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.

Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.

Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.

 

I dag sto jeg opp i til dette.

Fjella var borte.

Heldigvis forsvant tåka etter hvert.

I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.

 

Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.

Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.

Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.

 

Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.

 

Blir du påvirka av reklame?

 

 

 

Sommerdager

 

 

Dager som er sommer, sommer med innhold, sommer med sol og sommer med folk.

 

Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.

Noen dager har gått forbi på kallenderen.

Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.  

Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.

 

På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.

Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.

Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.

Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.

Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.

Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.

Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme,  de var ikke her i kommunen, men på Smøla.

Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.

Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.

Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.

Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.

 

Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.

 

Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.

 

En riktig nydelig tirsdag der du er i verden.