I går og i dag er to forskjellige dager. Det var i går jeg skulle ha levert ord om liv.
Frodith oppfordra til så…
I dag er det liv. Skikkelig liv her jeg bor.
Så livlig at når jeg gikk inn på YR var det rødt farevarsel -.
I ettermiddag ble det redusert til oransje.
For vinden er mer enn livlig.
Det var tankene mine da jeg våkna tidlig i dag.
Da rasa tankene rundt på alle temaer som gjorde at jeg ikke fikk sove mer. Alt fra tak som kunne blåse av, hvordan jeg skulle greie å følge mor til lege og delta på et møte samtidig, datoen for finne folk som sier ja til lagsarbeid, folk jeg ikke vil tenke på og om jeg ikke har lagt programmet på framtida vel stramt…
Slikt ville tankene tenke på før klokka var fem i dag tidlig.
Skikkelig livlig, med andre ord.
I går var det det motsatte av liv, for i går var det tre år siden far døde.
Styret jeg har forholdt meg til gjennom mange år er på tur til å bli historie. I går hadde vi møte om det.
Men det er vel slik at døden og livet hører sammen.
Hva er en hobby… Mye av det som blir sett på som hobby så jeg på som det jeg jobbet med.
Frodith har hobby som tema.
Husker jeg fikk en kommentar en gang, at jeg ikke hadde en ordentlig utdannelse. Det var bare en hobby.
For når du utdanner deg mer utradisjonelt, tar en utdannelse med få studieplasser, da er jobbmuligheten enda mindre.
Du må skape ditt eget.
En må både være flink, stå på, ha flasks og være på rett sted til rett tid.
Jeg sto på.
Det var ikke nok.
Jeg påsto for ikke så lenge siden at jeg var kreativ, men vedkommende jeg sa det til kunne så klart ikke vite om det stemte.
Jeg fikk til svar at å føle seg kreativ og være det, ikke var det samme.
Hobbyer er gjerne kreative.
Det jeg tenkte skulle bli jobben min og som jeg ikke evna å ta fram igjen etter flytting, etter å mista to for små barn og etter at jeg ble et tall i arbeidsledighetsstatistikken.
Det gikk mange år før jeg igjen var en normal arbeidstaker.
Den tida kosta mer enn dårlig økonomi.
Så hvor blir hobbyen av oppi alt dette her… si det?
Skriving har alltid vært en greie-.
Da jeg fant bloggen var den viktig. Foto ble noe som ble noe annet.
Jeg tenkte tegning, men det har det blitt lite av.
Strikking og sying er noe som det også har blitt mye mindre av.
Fargene tørker inn.
Men jeg har dem.
En dag hever jeg kanskje igjen penselen eller blyanten.
For muligheten er der om tiden er brutal kort.
Sannsynlig har jeg aldri likt ordet «hobby».
Det har liksom vrengt seg litt i meg.
Husker før, da orka jeg ikke se «Norge rundt». Det var ett av de mest trasige og tragiske program å se på, det var så sørgelig at jeg gråt. Folk som laga alt mulig rart og som ble vist fram på tv. Folk som laga stavkirker av fyrstikker eller noe annet unyttig.
Jeg ville være i kreativiteten og skape.
Og det skulle være ordentlig, det skulle være livet.
Ikke en hobby.
Senere har jeg lært en grundig lekse om livet. For det kan ha sin egen plan med deg.
Det er så godt når helga nærmer seg. Og nå du venter besøk er den ikke mindre god.
Fredagen kom.
Fredagen er blitt min fridag, de fire første dagene i uka jobber jeg.
Må si jeg gleder meg til mandagen, til å gå ned og starte med planene, jobben og så gleder jeg meg til fredag. Da er jeg oftest sliten og faller litt sammen. Etter en uke.
For jeg har satt opp giret, så på fredag føler jeg meg oftest brukt opp.
Vi ble enig om at jeg skulle komme å hente midterste på Øra, sjøl om bussen gikk fram. Hun kom utover på besøk.
Vi fikk handlet og så hadde vi blitt enig om å kjøre rett forbi der jeg bor og direkte til mormoren.
Midterste hadde lyst vi skulle overnatte der, for å kunne være sammen uten stress, med mormor sin.
På turen mekka midterste sammen en musikk snutt.
Hun er i gang med å lære seg spansk bedre, så hun hadde skrevet en spansk sang. Den fikk hun lagt ut før vi var framme hos mor.
Vil du høre er det bare å trykke på bildet under:
Vi fikk en hyggelig kveld med mye snakk.
Neste dag tok tok vi oss god tid etter frokosten.
Vi rakk også en kopp kaffe litt senere.
Vi begynte å snakke om sommerens utstilling.
På museet.
Leker.
Kortspill.
En påske savna vi Svarteper-kort.
foto:asbjørg
Jeg satte i gang å lage kort.
De korta ble veldig populær og brukt mye opp gjennom åra.
Nå tok vi fram korta og spilte et slag.
De fungerer ennå.
Her holder mor korta av seg og far.
foto:asbjørg
For det var i hovedsak dem vi kjente som jeg tegna.
Her er det som da var min familie på den tida.
Yngste var ikke født ennå.
foto:asbjørg
Det er koselig å være sammen.
Og så fikk jeg gjort slik jeg ikke har kapasitet til de ettermiddagene jeg kommer innom. Gå gjennom klær, sette på noen vasker, sortere.
Det lei nokså langt på dag da vi tok veien hjem til en lørdagskveld der vi strikka, snakka og så litt på tv.
Og klokka ble mange nok da vi fant ut at lørdagen var over.
