Ikke det at jeg spiser frokost til kvelds, men jeg skriver om frokosten nå når det er kveld. Med en interessant oppramsing av alt som gikk ned etterpå…:):)
Utifriluft kom med en oppfordring i går, tror det var mer det enn utfordring.
Samme det…
Men jeg kaster meg nesten aldri ut i slike fellesaktiviteter, så tenkte at i dag skulle jeg.
Egentlig var dagen full av planer som ikke ble.
Nok om det.
Frokosten skulle jeg i hvert fall få inn.
Nå blir det litt mer en akkurat bare frokosten.
I alle fulle fall, frokosten min de aller feste dagene er slik:
Ja, så enkel er den.
Tror det er en blanding av mange ting som har gjort dette. Noe er snappet opp fra her og noe fra der. Sunt bra og slikt bortetter, tanker plukka opp til egentlig en enkel…kan jeg si lapskaus?
Ett glass med lunka vann med en halv pressa lime i (kan kanskje ikke kalles lapskaus, mente nok et sammensurium av tanker).
Så sitter jeg der da, koser meg med en slurk og en slurk til.
Til glasset er tomt.
Da er jeg klar for dagen.
Unntak skjer så klart. I juler og andre dager der jeg ikke er bare meg.
I tolvtida kommer det som jeg kan tygge på.
I dag så det slik ut:
Grovt surdeigsbrød med peanøttsmør og sardin i tomat.
Skeia ut med en grov bolle, den også av surdeig og med vellagra ost på. Kaffe og kefir til.
Og da var jeg godt mett.
Skal jeg fortsette matpraten ble det pizza på pub til middag, sammen med minstesøster og mor.
Skeia også ut med en kuleis med jordbær.
Er det søndag så er det søndag.
Nå går det i te her.
Så her dala det ned hele kostholdsoversikta for dagen.
Om du ville eller ikke… 😀
Før natt og seng.
Må fryktelig tidlig opp i morgen, for alt jeg ikke fikk gjort i dag.
Grå søndagsmorgen. Jeg gjør den lang for å vokse inn i dagen.
Det kjennes som jeg var på fest i går, men det var jeg ikke.
Det nærmeste jeg har vært alkohol er surdeigsbrøda mine. Og så spiste jeg en del jordbær i gårkveld.
Jeg har bevilga meg en Ibux for å få hodet litt mer funksjonelt. Bøyer jeg det, kjennes det ned i fingerspissen. Så det har nok foregått noe inni hodet i nattens mumlende mørke, som har tatt på.
Derfor skal jeg ikke forlange så mye foreløpig.
Likevel, legge vekk alt går ikke.
Jeg har bladd i bøker.
Bøker om baking.
For jeg har lyst til å sette en eller to deiger.
På benken står både fin og grov surdeigsstartere. De bobler ikke så mye akkurat nå, for er nettopp blitt matet.
Jeg vurderer forresten å bestille mel, utvalget i butikken har ikke det jeg ønsker.
Har sett på nett i det siste om forskjellige leverandører.
Vurderer også å lage fermetert humus.
Så hodet er fylt opp med mat.
I går var jeg innom mor, hun hadde besøk av barnebarn med familie. Barnebarnet spurte om jeg også ville spise sammen med de. Jeg takka nei, sjøl om det som ble servert er noe av det bedre jeg får.
Rå, eller halvrå laks på melon.
Jeg hadde plenklipperplaner og ville komme meg hjem. Så etter butikk og levering av en plante til en tante som har fylt år, dro jeg hjem for å lage meg akkurat den retten.
Det ble til i dag også. Så gleder meg til middagen.
Dagen er grå og litt våt, plenklipperplanene i går sprakk, fordi andre ting skjedde.
Så kanskje jeg får trimma “plenen” og meg sjøl i ettermiddag. Vi trenger det begge.
Og mens jeg har tenkt på det jeg har lyst til, har hodet blitt litt bedre. Er det alle mat-tankene som hjalp eller tabletten…
Mat er interessant, viktig og nødvendig.
Jeg leter etter maten som gir meg bedre valuta for dagene mine.
Leser en bok om dagen.
I den står det at det som er viktigst i livet er nytelse, kjærlighet og glede.
Det tror jeg på.
Da må jeg prøve å fri meg fra det som kan gå an fri seg fra. Det som fører til utfordringer for å leve etter de tre orda.
Få kroppen best mulig på parti ut i fra mulighetene den har av levd liv.
Men så banker det på døra, en ny uke står klar. Og jeg har brukt opp hele helga. Den var fantastisk full av den vakreste våren.
Nå må jeg ta med meg fotoapparat ut, tenkte jeg flere ganger.
Men jeg gjorde det ikke.
For egentlig gjorde jeg fint lite.
Jeg baka, gjorde det.
Bakst av surdeig.
Flere bakster.
Det smaker godt, men spekulerer på om jeg blir luktende surdeig. Kjenner smaken lenge etter jeg har spist.
Lørdagen så jeg Meoldi Grand Prix.
Jeg koste meg. Likte flere innslag. Jeg som ikke har vært GP-menneske.
Ukraina.
Italia.
Latvia…minte meg om 80-tallet.
Jeg var også en tur på fjellet.
Sjekka løypa til StikkUt turen og fikk satt opp koden som skal stå ved enden.
Litt forskrekka oppdaga jeg at jeg stoppa å virke. Etter å ha trappa meg ned i gjørme, som vist seg å ha en slags uendelighet – foten forsvant til over kneet – stoppa jeg å virke.
Så jeg begynte å falle, to ganger deisa jeg i bakken. Så fra da måtte jeg konsentrere meg.
Heldigvis hadde jeg med en nabo, det var betryggende.
Vel hjemme sovna jeg med frost under ullpledd. Etter noen timer var jeg blitt normal igjen.
Hage, ugress og slikt, har fått nyte freden.
Andre pinsedag etter enda mer baking, hadde jeg en avtale med mor. Vi skulle finne et sted å spise, men de få stedene som hadde åpent i kommunen hadde ikke det på menyen som frista. Derfor gikk turen til nabokommunen sammen med en lang retur i gjennom regn og sol.
Skikkelig godt med en boost med natur inn gjennom bilvindu.
Hav og fjell, turkisblå strandlinje og skyformasjoner, løvtre i alskens grønne nyanser, en grønn sky en fikk lyst til å kose med.
Da står uka klar. Med ditt og datt.
Litt slik hattifnatt.
Men det er årets vakreste tid. Ved siden av de andre vakre tidene gjennom et år.
Det var en uttale som kom fra mellomste, som satt igjen ved bordet i et barnefødselsdagsselskap da alle de andre barna hadde gått i fra bordet.
Ja, mat er godt.
Mye mat er godt.
Godt for tunga og godt for mye annet.
Men kanskje ikke fullt så godt for oss, alltid.
foto : nunni
Jeg har alltid vært opptatt av mat. Jeg syns mat er spennende.
Men det kan godt hende mat er mye mer enn godt for meg.
Mat kan være både trøst og straff.
Hva vet en, og hva tror en om seg sjøl.
Vet jeg tror jeg vet, men det betyr ikke det samme som jeg gjør det.
Etter hvert som helsa har lugga har fokuset mitt gått bort fra de forskjellige verdens-kjøkken til hva spiser vi og hva er mat-.
Mat i forståelse av godt for oss, eller godt for meg.
Jeg har vært innom Gry Hammer og fermentering, og er kommet tilbake dit. Har bladd i en av hennes bøker. Akkurat nå står en startkultur og modnes for surdeigsbaking. For å bruke noe melbakst.
Til 17. mai hadde jeg både fermentert humus og fermetert appelsinmarmelade på bordet. Sammen med suppe av brennesle og is av nyutsprungne rogneblad.
Gjengen min var hjemme å feira, her har jentene hentet nyutsprunget løv til å dekorere med.
Det ble nok litt sukker også, sjøl om det er fy.
Raffinert sukker hører ikke til i kostholdet mitt lengre.
Unngår også mest mulig prossesert mat.
musikk av Asbjørg
Jeg har vært her før, i dette tankeregimet, men det er å få det helt inn i vanen er en utfordring. Gjøre dette til en livsstil.
Har også kommet over et konsept som heter Spis deg fri om matavhengighet, som starta med at jeg fant en podkast. Der skal det meste av søtt kuttes, og alt mel.
Foreløpig er det for ambisiøst for meg.
Matfokuset er med andre ord stort.
Hvordan fungere bedre, få opp en bedre bakterieflora i tarmen.
Slikt.
Og faktisk, den største drivkraften er å få mer energi, ikke vekt eller vondter.
Får jeg opp den, ha en bedre motor for drivverket, da blir jeg enormt glad.
Så dette er ett av mine fokus om dagen. I tillegg har jeg et gedigen fokus på jobben, kanskje jeg skal skrive om det neste gang.
Energifattighet og for travle dager for den energien jeg har, er ikke det beste for å produsere noe i bloggverdenen.
Så da jeg får en melding på mobilen om jeg ville ha nydratt fisk, er svaret et klart JA!
Det var en nabo som hadde vært ute på bølgene.
Jeg får overlevert, rensa, oppdelte stykker av sei.
Hun begynner å si noe-, uten å si det ferdig.
Jeg skjønner hun nok tenkte å si at det sikkert var nok til flere.
Tenkte hun på foreldra mine?
Tenkte hun på søsteren min i etasjen under?
Jeg ser på fisken og ser at det er mange stykker, mye mer enn hva jeg har bruk for. Så jeg går inn og slår opp på nettet, leser oppskrifter. De fleste handler om å steke file.
Jeg koker.
Finner en oppskrift der det er brukt hvitvinsedikk i stedet for vanlig edikk, og pepperkorn, salt og laurbærblad. Koker opp og lar den trekke noen minutter.
Finner ett sted at det står at det er godt med majones med kapers i, finner en annen oppskrift med smør og sitronskall, sitronsaft og dill.
Jeg lager aioli med kapers.
Ringer foreldre mine.
Sender melding til henne i leiligheten under.
Alle tre vil gjerne spise sammen med meg.
Vi som bor her i huset kjøre innover til foreldra mine med den kokte seien og aiolien.
Lager smøret, men finner ikke dill, så tar i kruspersille i stedet.
Med nypoteter og gulrot al dente, funker det som en fele.
Vi spiser, vi nyter og skryter.
Smak er en glede, og vi tar gleden helt ut der rundt middagsbordet.
Jeg sender melding tilbake til fiskeren.
Etterpå.
Får tilbake medling om at hun fikk nesten tårer i øynene.
Hun som gledet oss.
En helt vanlig dag i en vanlig uke.
Slik kan det gå med fisk i fri dressur.
Hvordan liker du best å tilberede fisken, om du hører til dem som er liker i fisk?
Så er desemberdagen mørk igjen. Det er ikke så mange timer med lys.
Søndag, andre søndag i advent, for å være nøyaktig.
Her har nok jula liten plass i tankene, men den blir. Den skal være hyggelig og inneholde noe godt vi kan kose oss med, når den kommer.
Det er en omtrentlig en uke som skal få være jul, her hos meg.
Litt usikker på hvor mye jeg skal slippe inn av typisk julemat før jul. Prøver å ta ned til et minimum. Vurderer å kutte julelunsjen på jobb også, den er veldig koselig og stemningsskapende – men med mitt fokus om dagen passer den ikke så godt. Så får se-.
I dag tok jeg turen til haugen bakom huset. Har funnet et tre som jeg vurderer kan bli juletreet i år.
Bruker furu.
Voks opp med det, så for meg er furu juletreet.
Og så er tradisjonene en viktig bærebjelke i jula. Bruker det som har vært.
Egentlig har jeg prøvd å nærme meg juletreet som mormor mi hadde. Men de gamle, fine kulene fra da er ikke lett å finne. Så juletreet blir egentlig pynta omtrentlig slik som da ungene var små.
Spurte for et par år siden om jeg skulle skifte ut adventsstjerna i en nyere variant. De protesterte. Så ingen motejul.
Men himmelen var fin og rosa i dag, da jeg tok turen ut. Men ikke så lett å få det fram på bildet.
Temperaturen var omtrentlig null.
Jeg plukka med meg noen einekvister. Litt til juledekorasjoner.
Inne etter turen ble det plutselig mørkt. En dag i desember går så fort.
Likevel må jeg ut igjen, søppeldunken må rulles ned til veien, tømming i morgen. Så er det frist på noe jobbegreier, håper det går greit.
Kanskje bake…
Men det viktigste manteraet om dagen er ikke å stresse.
Har planer om baking, fermetering, koking av kraft – men kanskje blir det bare baking før jul.
Leser bøker.
Lånte meg en bok på biblioteket av Berit Nordstrand, Tarmens medisin. Jeg syns alt rundt temaet er vilt interresant.
Balanse, mat, tanker, leve mer i ett med alt.
Holdt på å kjøpe meg lever i går, for det skal være veldig sunt. Men så ble jeg usikker – hva med økologien… Hvordan finne ut om kjøtt kommer fra gressbeitende dyr? Og laksen jeg kjøper fra fryseren hos kjøpmannen, sannsynlig proppefull av diverse stoffer som fisk i mærene får-.
Så fokuset på rein mat er ikke direkte enkelt. Men spennende er det.
Nå skal jeg over i jobbemodus.
Ønsker deg en fin søndagskveld, og så har det vært artig å høre hvilket juletre du bruker?
En måned igjen. Denne tida. En ny jul står foran i køa.
Jeg tok ned eska med oppskrifter. Full av tradisjon og minner. Utklipte og noterte oppskrifter for hele året.
Nederst i eska ligger oppskrifter til julemat. Lagd gjennom flere tiår.
– Smultringer, sier yngste, som er hjemme noen dager.
Jeg legger ut oppskrifter. Slik jeg bruker.
Mel og sukker.
Jeg får lage noen kjekser.
Ta fram melet og sukkeret. Kanskje lage noen uten også. Men jeg vil bare ha dette i juledagene. Etter jul er det slutt på hvitt mel og sukker.
Hvem blir vi i år?
Ikke helt landa de planene.
En ting blir ganske annerledes i år, mor og far. Far er for skrøpelig til å overnatte, slik vi har hatt det i mange år. Usikkert hvordan vi skal gjøre dette. Skal de hit for så å sendes hjem med taxi inn i julenatta…
Vet ikke om det er noen god løsning.
Skal vi dit og i så fall hele kvelden…
Det er noen spørsmål som må få svar.
Alle tre barna mine kommer sannsynligvis hjem. Og kjæresten til den ene.
Kanskje…
Men så blir muligens en far sittende alene. Jeg har sagt at han kan bli med.
Mine barns far kommer hit i år, etter pause i fjor. Det ble også snakka om en kamerat til ett av barna, kanskje vi skulle høre om han ville komme.
Fordi jula ikke god for alle.
Litt alternativ jul.
Jeg er ikke så opptatt av fastspikra tradisjon og den nærmeste familie. Sjøl om jeg drar fram de samme oppskriftene.
Søster mi og datter hennes, kommer de…
Det er som sagt noen planer som ikke er landa en måned før juleaften.
Vi kan bli alt fra fire til tolv rundt bordet julekvelden. Sannsynlig blir vi et sted i mellom.
Har du julekvelden din bestemt en måned før kvelden?
Helse med krøll. Og ta saken i egne hender. Der det går.Og helheten i ALT.
Jeg bruker en del tid på å høre på podcaster og å lese informasjon som skal føre til mer ballanse.
Ganske sjølsentrerte saker, på en måte.
Har hørt en del på en podcast som heter Webpsykologen. Som Sondre Risholm Liverød, han du møter i podcasten, sier: for fagfolk og folk flest.
Nå er jeg interessert i psykologi, samspillet mellom mennesker og hva som er synlig og hva er bakenforeliggende. Her får jeg innspill både i eget mønster og til å skjønne sammenhenger, og noen av mine tenkte tanker blir bekrefta.
En annen podkast jeg nettopp fant heter Lekent liv me Lilalife og handler om livsstil. Forskningsresultat og folk som deltar i samtaler og fagfolk innen temaene det blir snakket om. Her er det den fysiske helsen som er i fokus.
I tillegg er jeg gang med å teste ut keto-dietten. Folk jeg kjenner har ført meg inn i denne teorien.
I tillegg er jeg nesten helt tilbake til periodisk faste, med et spisevindu mellom kl. 12-20.
Og som jeg har skrevet tidligere, dette handler mer om helsen min enn vekten. Men vekten er så klart også helse.
Om morgenen, etter noen glass vann, drikker jeg en kopp kaffe med en teskje smør i. Jeg skal også ha i litt olje, MTC-olje. Dette gir metthetsfølelse og energi utover i noen timer.
Karbohydratinntaket har krympet til et minimum. Sukker og hvitt mel, faktisk alt mel, er for tiden borte fra kostholdet. Bare for både å se og kjenne hva dette fører til. Har litt mer inntak av protein, men hovedinntaket skal komme fra fett. Fettet skal smelte fettet som er i kroppen. Går ikke inn i teorien, hvordan dette skjer.
Men så klart vil det ikke funke på vekta om ikke kalori-inntaket er mindre enn det som blir forbrukt.
Jeg vil se om jeg får mer energi, blir lettere og ikke minst, får bort problema med ledd. Jeg må innrømme at jeg har en vill, våt drøm om å kunne legge bort det jeg pakker inn i kroppen av medisin. Kjenner den ikke er god for kroppen, den får bukt med noe av leddsmertene, men kroppen som helhet lider.
Så jeg forsker på meg sjøl.
Reaksjonene.
Følelsene.
Det er faktisk mitt ansvar og få til et best mulig liv.
Om dette fører fram, nja, det vites ikke.
Men må.
Må prøve.
Akkurat nå er jeg motivert. Veldig.
Men vil jeg gomle i meg en sjokolade, ja, ja, mener jeg det er så viktig – så får jeg bare gjøre det. For dette er ikke noe manisk opplegg for meg.
Som en bieffekt av dette legene skriver ut til meg, var jeg å målte bentettheten i går.
Bentettheten!!!
Nå var jeg helt sikker på at den var super. Grunnen er at jeg har fått i meg såpass mye kortison. Jeg syns ikke slikt er bra, ta noe som kan gå ut over noe annet.
Fikk svar i dag, ryggen har noe nedsatt tetthet…ellers alt fint.
Det blir en evig rundans i en nedadgående spiral.
Det er mye mat jeg kan klare meg uten, om det viser seg at helsen blir bedre ved å unngå den.
Det som er litt morsomt er at store butikker har krympet, for det er så mye som ikke er aktuelt å ha i handlekorga. All halvfabrikata. Det kan skje at et slikt produkt havner i kurva – men det er sjeldent. Buljong feks. kjøper jeg, eller fond.
Det siste jeg har kommet over på matfronten er en landsdekkende organisering som kaller seg for Rekoringen. Der får en kjøpt matvarer uten mellomledd. Det er produsent som selger. Jeg vet litt lite om dette foreløpig.
Og til slutt har vi det vi bruker av toalettartikler. Hva vi kjøper av toalettartikler. Der kan en også gjøre tiltak.
Fordi jeg er ikke alene i verden kan jeg gjøre valg som ikke gjør ting verre.
Tenker jeg. Leser innholdsdeklarasjonen både på produkt og klær. Fordi klær også kan ha microplast som ved vask sendes ut i næringskjeden. Ikke bra verken for balanse eller helhet. Er du interessert kan du sjekke denne linken.
Kjøpte også et par oljer og en base i går, til massasje, til å smøre seg inn med.
Aromaterapi og det naturlige livet er noe jeg har vært opptatt av i flere i tiår. Har flere bøker om temaet.
Og å leve i balanse, med seg sjøl, med de i rundt med dyr og natur. Viktige faktorer for et godt liv.
Det kan høyrast ut som eg et mykje pizza, men kan ikkje seia det eigentleg. Dette er berre ei lita gjenforteljing som går i ring på ein måte.
Med pizza framom og attom.
For i sol og vind på søndagen spurte eg jentene, som var med heim etter turen til Trondheim:
“Skal vi gå ut å eta?”
Ingenting om pizza her.
Vi var einige om å ta med besteforeldra også. Det sa dei ikkje noko på. Så vi køyrde ut i sol og vind og sette oss ute på den lokale puben.
Med utsikt rett i sjøen.
Og så gjekk vi for pizza alle, utanom mellomste, som bestilte pasta carbonara .
Der i sol og vind.
I dag regner det. Kaldt og surt. Da eg gjekk gjennom graset vart eg skikkeleg våt.
“Kva skal vi ha til middag” spurte eg før eg drog i dag tidleg.
I ettermiddag skal mellomste reise, sjølv om friveka har att nokre dagar. Men ho skal noko i morgon.
Heldigvis har eg yngste att.
Vi vart alle tre einig om pizza.
Vårpizza, sjølv om sommaren er i gong.
Den er vegetabilsk. Og god. Men må bruke koriander i staden for basilikum. For i dag hadde dei ikkje fersk basilikum på butikken. Men det gjer nok same nytta.
