Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe til å ruske til i gårkveld.
Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.
Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.
Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.
foto:asbjørg
Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.
Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.
Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.
Det er godt med en stille stund.
I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.
Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.
Snart må jeg ta turen ut, men bare ned til veien. Det er papirtømming i dag, på en lørdag.
I gårkveld blåste det for mye, ville ikke risikere en velta dunk med papir flygende utover. Tar sjansen på at søppelbilen kommer i omtrentlig samme tid som på hverdager.
Og angående vær eller grunnforhold. Da jeg kom hjem sent i går kveld skulle jeg se i poskassen ved busskuret. Der var postkassen borte sammen med hele busskuret.
Hva hadde skjedd?
Det var for mørkt til å se om det lå nedenfor, om grunnen hadde gitt etter eller om det bare var flytta.
Forundringer i en førjulstid.
Ja førjulstid, nå er det ikke mange dager igjen. I går var jeg med mor til Kristiansund for ører. Fikk vite at hørselen var 40% av det den skulle.
Etterpå var vi bedt til lunsj til et søskenbarn og mannen. Broren hennes med kone kom også.
Vi hadde en riktig trivelig tid. Det er ikke så ofte vi møtes, så prioriterte tiden sammen med dem istedet for butikk.
Fikk kjøpt blomster etterpå og for mor sin del holdt det, hun satt i bilen. Hun var så utslitt da hun var hjemme, så etter og ha spist middag ville hun legge seg. Da var hun full av frost, jeg fant i varmeflaske og pakka henne inn. Hun er en voksen dame og tåler ikke alt mulig.
Så det betyr i kort tekst at jeg har mye handling igjen. Planlegger en kjempetidlig handletur på mandag. Men jeg huska å kjøre nedenom fiskeoppdrettet på tur hjem, så nå er både kveite og lutfisk i hus.
Og i dag, utenom å trille boss ned til veien, bør jeg få gjort så mye at jeg er usikker om jeg vil sette opp noen liste på gjøremål. Rekker det jeg rekker.
I morgenkveld kommer mellomste og yngste kjører fra Oslo i løpet av morgendagen. Eldstemann kommer kanskje også en liten tur i morgen, men skal tilbake til Trondheim på juleaften.
Men det tenker jeg, i morgen må jeg lage gul mat til de som kommer. Og hvorfor kan du gjette på, om du vil…
Tror dagene er kommet til at det aldri blir helt lyst. Det føles slik, enda er det ikke helt lyst og klokka er snart ti. Men nå er det ikke så lenge til solsnu.
Har to tanker jeg tenker har vært fint å få til nå før jul. Det vil si to ting som har vært fint å få til veslejulaften. Og det er å ha tatt et sjøbad i løpet av dagen, når det er flo. Og så etter lutefisken pyntet pepperkaker om kvelden.
Men om vi ikke får det til er tanken fin.
Hørte at noen brukte å henge ønsker for neste år på juletreet, det hørtes ut som en fin ting å gjøre.
I dag har jeg en litt forvirringens dag. For egentlig var det en plan om å dra inn på Øra i dag, men den ble ikke avtalt ordentlig. Har bestilt en flaske sherry som er kommet inn på polet. Lillesøster skjønte det ble vanskelig å være med til Trondheim idag – så den turen ble parkert. Slik blir mye av dagen hjemme med et besøk hos mor til slutt.
Mellomste ringte og blogging fikk en pause. Vi fikk oss en god prat. Til slutt kom vi til tema julekveld -.
Hvordan vi skulle legge opp den…
Vi ble enig om at frukosten tok vi lett, men at vi spiste grøt i 12-tida. Og at vi satsa på tidlig middag, prøve å sitte ved middagsbordet klokka 16. Lillesøster ville komme etter middag på julekvelden for å drikke kaffe. Så for at kaffen ikke blir for seint var det greit med middag tidligere.
Mange ganger har vi spist minst et par timer senere.
Og så er det dette med julegaver..
Vi er en gjeng voksne mennesker, slik blir dette med gaver litt anstrengt. Noen får veldig mye og andre får lite. Og så bruker vi mye tid på utpakking og alt papiret som dette fører med seg. Mellomste hadde sett vi tok gaveoppakking før de to siste kommer. Nå tror jeg lillesøster presiserte at hun ville at vi skulle pakke opp her. Men til slutt ble yngste og jeg enig om at vi kunne sette en strek ved at vi kunne pakke opp to gaver hver i fellesskap. Og så kunne vi pakke opp resten før vi møtes. Da slipper vi å sitte der i timer å pakke opp. Mellomste mente vi hadde brukt mellom to og tre timer noen ganger. Det er egentlig vilt!
Så får vi høre hvordan dette bli mottatt av de som kommer.
Det er bedre med 14 pakker enn over 50 pakker, kanskje bort i 100.
Det er koselig med pakker, men det blir en fokus som blir feil med så mye pakkestyr. Det er annerledes når det er små barn i huset. Nå er det viktigst å kose seg med å være i sammen.
Noen ganger tror jeg en bare skal stoppe det en har plan om. Eller bare må stoppe.
“I dreaming of a white Chrirsmas», synges på radioen. Her blir den nok ikke hvit, plussgrader så langt jeg kan se framover.
Nå trenger jeg ikke den hvite julen. Til og med i barndommen kunne det være bart, men da var det også isete veier, mener jeg å huske. Ute, kledd ut som nisse med sekk fylt opp av gaver til søskenbarn rundt om i husene. Dette var et oppdrag vi barna fikk, så oftest kom nisser hjem nå jeg sjøl var ute med pute på magen og baken, som seig nedover. En anelse svett og irritert over denne oppgaven. Kom hjem med tom sekk med masse godteri i.
Nå kom en sang som for meg var en julesang som gikk rett til hjertet.
«Jul i skogen» sunget av Rolf Just Nilsen.
Husker jeg ble ledd godt av da jeg fortalte at jeg hadde begynt å gråte en gang da jeg dreiv å pakka inn julegaver. Jeg bodde på hybel i Trondheim og skulle hjem for å feire jul. Sangen hadde jeg tatt seriøst.
I dag leiter jeg etter en oppskrift. Har lagt den fram.
Det er kattene som har rota den bort. Og jeg tuller ikke. De har stor artighet av å få ting til å falle på golvet. Men nå har jeg leita under sofaen og stoler uten å finne den. Så jeg har gitt opp. Jeg tar straks turen inn til mor i stedet. Tenner talglys og koker kaffe.
En snill og rolig dag må kanskje brettes ut. En dag til å hvile i.
Litt uggen sitter jeg her.
Nitimen tyter ut av radioen med julekort, engler og ordstrømmer.
Satte på vekkerklokka og våkna litt før den ringte. Kjente det da, da jeg satt føttene på golvet. Denne dagen er ikke helt venner med meg. Det ble bekrefta da jeg tok fram deigen jeg skulle bake ut i går, for plutselig var det helt umulig å gjøre mer i gårkveld. Jeg hadde ikke gjort mye gjennom dagen.
Da jeg skulle ta ut posen med mandler nå, snudde jeg posen opp ned. Håpte nesten jeg var tom for koriander, da kunne jeg ikke fortsette…
Fant korianderen.
Nå står et brød til heving.
Har også en kjeksedeig.
Og vinduene ble bare vaska på innsiden i går.
Tanken var at jeg skulle ta de effektivt i dag.
Og så er jeg ikke der. Finnes ikke effektiv. Har bare ikke lyst, det vil si, kroppen min har ikke lyst. Dette var egentlig veldig upassende.
Får håpe det skjer noe nå når jeg sitter her.
I hvertfall skal jeg være på hjul om noen få timer. Hår og slikt. Tenkte å overnatte hos mor, lage oss noe godt i kveld. Nå tror jeg bare jeg skal utsette, akkurat det er nok lurt.
– Vil du bli med til Trondheim på tirsdag, det var minstesøster som spurte.
Hun skal få tilpassa en bil og kan ha behov for støtte.
Jeg ser bare at neste uke smuldrer opp. Enda er det en to-tre ting som handler om ut av huset greier. Kanskje det er tankene på dette som har slått meg ut. Jeg vil gjerne si «ja» til både å hjelpe og være med på – men alt jeg gjerne vil får jeg ikke til.
Syk blir jeg IKKE, jeg drikker trøstig drikken min med sitron og ingefær. Den SKAL holde basselusker unna. Den tanken om at det er noe slikt på gang har jeg ikke plass til i hodet mitt. Det er fullt nok, nakken er i stikkende humør, fingrene på venstre hånd er mer uten følelse enn de bruker, ørene suser, øynene er liksom trøtte uten å være det og magetarmregionen er på i et slags opprør…
Men tror kanskje jeg skal være snill med meg sjøl i dag.
En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.
Så har jeg ringt hjemmetjenesten.
Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.
Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.
I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.
I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.
Jo da, det skal bli.
Alt.
Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.
En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.
Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.
Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.
Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?
Ny dag. Mild og grå. Den legger rammene slik. For dagen.
Da jeg tidligere i uken så de gode tempreaturer for dagen tenkte jeg det, det må bli vindusvask. Nå er temperaturen bra i morgen også.
Jeg starta dagen med å komme meg ned til veien med boss, tømmedag for restavfall.
Litt yr i lufta.
Jeg våkna veldig tidlig til denne dagen. Klokka var fem, trodde søvnen måtte begis. Men så sovna jeg likevel og drømte vilt og kaotisk, så jeg følte meg fortumla da jeg traska ned til hovedveien.
Nå er det over på vannglassa. Godt med det lunka vannet for kroppen.
Pusene har roa seg rundt meg, kjenner varmen fra den ene ved føttene. De har hatt en vill jakt etter hverandre. Lekende puser er fint til tross for kaoset de kan lage.
Skal straks komme meg inn til sentrum for handling, levering av bok på biblioteket og en prat med henne som jobber der. Så er det inn til mor for å stryke julegardiner. Bakte lefse i går og da jeg hadde takka fram og surmelk å bruke, ble det også svele. Så etter at gardinene er hengt opp blir det en kaffestund.
Håper å være hjemme mens det er lys dag. Men dagene er så korte og til tross for at det høres enkelt det jeg skal tar det tid.
Er det allerede søndagskveld, sier du. Så da er altså denne helga omtrentlig over også.
Ute har en våt masse som heter snø lagt seg. Det har vært nedbør hele helga, så ut som i ordentlig UT, ble det ikke noe av. Vi ble inne nesten hele helga.
Og vi har snakka så vi sikkert kunne ha tapesert alle rom.
Men først på fredag ble bilen satt istand. Den hadde hatt noen ulyder. To timer gikk før jeg fikk nøklene i hånda og en bil som funka supert.
På fredagskvelden kom gjengen med kvitrende lyse stremmer. Vegetarlasagne sto på menyen og tv’n snakka vi bare om, om vi skulle se film. Men så ble tv’n aldri slått på. Forsåvidt ble det en tidlig kveld. Da den ene holdt på å sovne i stolen skjønte vi dagen var over.
Mellomste kom hjem med venninner, den ene i familie og alle godt kjente. De har begge vært her før. Hovedgrunnen var vel kanskje å møte pusene og så snakke, ut i natur og kanskje tegne nede på mitt tidligere kontor.
Etter en lang og god frokost på lørdag gikk turen til butikk, så innover til mor.
Dit ville mi yngste søster ville være med også, men hun liker ikke å kjøre når det blir mørkt. Vi var derfor i vei og henta henne.
Senere kjørte jeg henne hjem der jeg tok bilde av hennes pus. Jaktkatte utenom det vanllige. Naboene har lagt på den et mindre flaterende navn. Men vi var enige om at Frank Zappa hadde passa bedre.Skulle vise bildet til gjengen, fordi de hoppa av for å besøk bestemor til henne som er familie. Men jeg glemte å vise bildet.
Om kvelden, vel hjemme, var det enda mer prat, puser og pizza.
Pusene har fått oppmerksomhet, så jeg har nesten ikke fått klappet de. Men fikk en liten løfteseanse av den ene.
foto:asbjørg
Da vi skulle legge oss i gårkveld havnet vi alle på badet nesten i samme tid. Og jeg fikk lov til å legge ut bildet av en lystig gjeng som hadde det helt supert.
foto:asbjørg
I dag var planen å komme seg ned til sjøen, jeg fortalte om algekurset jeg er igang med. Men det snødde vått, blåste og var veldig godt å være inne.
Mellomste forsvant inn i barndommens minner og hadde posering av gamle klær og slikt hun fant i skapet sitt.
Det endte med at vi gikk ned til langbordet der vi tegna og prata om spøkelser.
Før vi avslutta alt med gulrotsuppe oppe.
Helga har gått kjemperaskt og vært svært så trivelig. Vi var enige om å gjenta dette snart.
Jeg fulgte dem ned til bussen, skikkelig en høstkveld i overgangen til vinter. Og så var søndagskvelden over.
Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.
For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.
For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.
For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.
Og nå har jeg gjort det igjen.
Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…
Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.
Allerede.
I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.
Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.
Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.
Interesse.
Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.
Nå har jeg genuin interesse.
Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.
Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.
Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.
Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.
Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.
Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.
Men så har vi denne maten.
For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.
For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.
Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.
For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.
Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.
Så dette både skal og må prøves ut.
Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.
Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.
Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.
Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.
Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.
Jeg tror på dette.
Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.
Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Image by PublicDomainImages from Pixabay
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
