Det går så fort

 

 

 

Søndag, søndag, da er også du historie snart… Disse dagene. De kommer og går. Dagen har vært fin.

 

 

 

Jeg våkna veldig tidlig, men bevilga meg litt mer søvn.

Dagen var både fin og kald og lettbeint jogga dagen avgårde.

Jeg satte i gang med ryddesjau. Fikk vaska noen golv og lagt sammen klær.

Kokt kaffe og så fikk jeg et hyggelig besøk.

Det ble masse prat, så ikke ut i den vakre dagen.

 

Men etterpå tok jeg på meg skoa.

Måtte en tur ut i vårkvelden og tok veien over veien.

Det var godt.  

Ned til sjøen var passe lengde i dag.

Der den lå i stille duving. 

En stamme voks både opp og ned.

Stranda lå der som en påminning av sommeren vi har i vente.

Denne stubben var på en måte splintra, om det var vind, rote eller lynnedslag lar jeg være å gjette på.

Oppe igjen var det middag. Laks med rotmos og perletomat til.

 

Og så var kvelden her.

En dag går sannelig fort. Og det er akkurat to måneder til 17. mai.

 

 

 

 

 

 

 

Søndagsturen

 

 

 

Dagen våkna tung. Ikke i psyken, men i fysikken. Tung, tung kropp er ikke topp.

 

 

 

 

Så dagen måtte angripes, men dagen angrep meg.

 

Jeg sitter i en stol da noe kommer mot meg.

Gjennom lufta.

Hvordan var fuglen kommet inn?

Den flyr bort i det store vinduet.

Dunk sier det igjen. Men det er ikke kaktuser i dette vinduet.

Jeg må sjekke opp hvor den kom inn. På badet står vinduet bitte, lite grann på gløtt. Toppen 5 centimeter. Løper ned, kan døra der stå oppe…

Det måtte være badet.

Dette tok ikke lange stunda, men da jeg kommer opp er fuglen borte.

Forhåpentlig fløyet. Men det sitter en skrekk i meg at jeg plutselig skal finne den død. 

Dette var dagens dramatikk. 

 

Men jeg måtte virke. Så hva gjør en da… når en ikke virker.

Jo, da setter en i gang med ommøblering. Det er en stund siden nå.

Så jeg begynner å dra på møbler.

Ute skinner sola, skikkelig SKINNER.

Jeg må UT -. 

Appelsin, vann og fotoapparat.

Tenker jeg skal kose meg på turen, ikke kave, men nyte.  

Velger meg samme tur som sist søndag. 

Må snu meg for å se på det søte rogntreet. 

Den bratte bakken er straks forsert.

Det er mer is og hardere grunn i dag, kaldere luft.

Framme ved seterveien er det ennå alt for isete for å gå oppover.

Men veien nedover tør jeg å bevege meg ut på i dag.

Skjennsetten heter den høyeste toppen.

Da jeg kom hjem måtte jeg se på kartet, hvordan kan en komme seg opp dit, skal tro….

Nå har jeg fått et nytt mål jeg ønsker å nå.

Så er jeg på tur ned og dette partiet, med sjøen nedenfor, er jeg så glad i.

Noe med dybden.

Sjøen har så myk farge, litt pastell. 

Jeg somer inn med mobilen, naustet mitt står i ale fall.

Jeg har ikke vært nede ved det på en stund.

Berga ved siden av veien har spennende mønster av frosset vann.

Is kan være så fascinerende.

Først hjemme, på terrassen, ble det appelsinpause i sola.

Kjente varmen fra sola da jeg satt der.

Slik gikk dagen.

 

I kveld har jeg laget meg middag av søtpotet-chips, stekt sjampinjong og stekt rød spisskål. 

Og så ble det litt mer rydding, men kke ferdig med ommøbleringa ennå… eller den er ferdig, men ikke ryddinga.

 

Riktig fin søndag vil jeg si det har vært.

Nå er det ny uke og jeg ønsker deg en riktig fin uke.

 

 

 

 

 

 

 

Alt en vil, alt en kan

 

 

 

 

Det er fredag og fridag. Egentlig. Må se på dagen, sette noen mål og sette opp et slags regnskap uten tall.

 

 

 

For det første er det godt å sitte her, uten noe timeplan som innebærer tall.

Det er en åpen dag.

Når jeg ser rundt meg er dagens gjøremål tydelig.

Og jeg må nok…

For det er virkelig rotete hos meg. Bøker, blader, strikkepinner og bilder-, ligger slengt utover. Kjøkkenet er en katastrofe for seg sjøl. Har allerede tømt en skuffe, den hadde et behov – jeg liker ikke noe særlig at det er uorden i skuffer og skap. Tror faktisk jeg kan påstå at det er mye mer ryddig i skapa og skuffene enn utenfor. Tror faktisk jeg sjøl også er litt slik, jeg trenger å ha mer balanse og orden i mitt indre enn utenpå meg.

Vi mennesker er rare, tror ikke vi alle er på sammen måten – vi er skapt så forskjellig.

I går var jeg å intervjua mors bror, mor var med og jeg kunne ikke være bare i jobbmodus, det ble sosialt, kaffedrikking og slikt.

Og det ble mye historie.

foto:eldrid, konsentrerte damer

 

Da vi kom opp til mor ville hun fortsette å snakke om fortida, med sitt eget blikk fra da hun var ung. Og jeg kjente jeg ikke orka, orka ikke høre om rett og galt. For det handler så mye mer om omstendigheter, arv og miljø, hva en har råd for. Og ikke minst, se på sin egen vei og forstå at andre gjør så godt de kan de også, ut fra den de er. Hvem vi er har vi ingen råd med, hvor vi er født, hva vi måtte oppleve. Men hvem vi velger å være, hva vi prøver å være, forbedre og lære, det kan vi kanskje ha råd for.

Og så må vi akseptere den vi er, rett og slett være glad i den vi er; om vi er fattige, tykke eller stygge – vi MÅ vise oss sjøl kjærlighet.

Når det gjelder de andre har vi så klart et valg om hvem vi ønsker å bruke tid sammen med.

Og det kan jeg si at det også kunne være mye mobbing før i tida.

 

 

Men i dag ønsker jeg å være praktisk. Badet bør få en vaskefille, speil, vask og toalett. Soverommet er støvete, egentlig har det hatt behov for en gjennomgang. Mye gammelt inne i skapene. Gangene, teppet nede burde støvsuges. Og kanskje kan jeg tømme Bokhasiabøtten. Den har jeg tenkt å skrive om et år nå.

Det er nok å ta tak i. Skal vel skifte på senga og, har klær som må legges sammen, ingen grunn til å kjede seg. 

Arbeidsrommet, kontoret, der trengst også en opprydding. Sortering og systematisering. Det ligger bøker framme om båter, leker, barndom og mye anna.

Jeg fikk også gjort en avtale i går om å gå inn og se i et arkiv. Det er så mye spennende, det bare denne tida som er for kort.

 

I gårkveld skulle jeg vei å trene styrke, men kolliderte med samtalene vi hadde.

Jeg kan slå fast at tid ikke er noe jeg er flink med.

For jeg må passe på den fysiske aktiviteta, på maten og alt dette for å holde i det jeg vil. I dag kom jeg over en TikTok på surdeigsbrød og kjente lysta på å sette det i gang igjen.

Mat, krydderplanter og protein…det er så artig å se hva maten kan gjøre med helsa.

Eldstemann sa at han kanskje kom utover i helga.

Jeg ble overraska fordi det er såpass kort tid siden sist, men trivelig om han velger det så klart. Det gir så klart ekstra motivasjon i å rydde. 

Jeg burde kanskje ha jobbet litt også, over helga blir det en travlere uke. Fysisk møte på mandag, besøk på museet av mange barn på tirsdag, onsdag «bare» et møte på Teams, men privat møte om kvelden, torsdag fysisk møte og fredag det samme. Det betyr at hver dag neste uke er jeg i farta.

Det er ikke en ønskeuke når hver dag får avtaler og tidspunkt, trenger disse rolige dagene inn i mellom.

Bør nok pøse på med enda mer, med å komme meg ut i naturen og ha kontroll på tid!

 

Men først helg.

 

Og jeg gleder meg til alt.

Hørte på et intervju her om dagen av Tomas Myklebust som har skrevet boka «Hvil deg sterk». Han sa at med å fortelle andre og oss sjøl at vi var sliten, forsterka vi denne følelsen.

Jeg vet ikke hvor ofte jeg har sagt akkurat det, at jeg er sliten… så tenker at her har jeg noe å lære.

Den boka skal leses en dag.

Men ikke denne helga. Først vil jeg se på bøker jeg har om temaet surdeig og lage meg en starter.

Kanskje ikke denne helga… 

 

 

Det er fredag, ukes beste dag.

Nyt dagen din du også.

 

 

 

 

 

I dag

 

 

 

Kvelden er kommet og med den mørket. Kjente jeg var sulten.

 

 

 

 

 

Tidligere på dagen var jeg mer enn mett. Kjøpte meg veldig mye mat, dvs. mange karbohydrat, tidligere i dag.

Jeg skulle møte Hedi i dag, Heid fra Heidisverden.

Det hadde plutselig gått veldig mange dager og uker og måneder siden sist vi møttes.

Rart dette med tid.

Jeg gledde meg til møtet og dura i solskinn innover til Øra.

Vi skulle møtes på Kafé Koselig.

Og koselig er det å møte Heidi.

Ei veldig snill, varm , blid dame med bein i nasen.

Tida gikk som en røyk.

Vi snakka og jeg rakk og ta ett bilde, før praten tok over og bilder ble glemt.

Bildet jeg tok kom maten fokuset, men til tross for dette syns jeg at Heidi er i fokus likevel.

Smilende og blid.

Er ikke så bevandra i finessene til den nye mobilen.

 

Igjen tid, plutselig hadde den gått.

Jeg måtte finne igjen tilbake til meg sjøl. Jeg hadde vært så konsentrert at jeg var borte.

Det var veldig fint møte, om livet sjøl

 

Og så gikk turen tilbake, med litt fra matbutikken og litt fra apoteket.

Til livet mitt med sitt.

I morgen er det intervju, der er det artikkelen som er i fokus som sannsynlig ikke får den fokuset som var tenkt…

Det er så mye, ikke minst sommeren som er i full fart i møte.

 

Jeg sovna da jeg kom hjem.

Tok på meg hodelykt da jeg våkna, fikk henta inn klær fra snora og ved fra boda.

Tok opp reker, så det ble både rekesmørbrød og så koka jeg meg kakao med krem på toppen.

 

Jeg har det bra.

 

 

 

 

 

 

 

 

Vår og helg

 

 

 

 

En fredagsettermiddag bretter seg ut. Det var på høy tid, jeg har «jogga» gjennom uka og det kjennes.

 

 

 

 

Kjenner jeg må ha en tur innom stolen før flere oppgaver.

Er kommet hjem med skrei, lever og rogn. Det skal etter hvert tilberedes. Måtte sjekke oppskrifter på nett. Far hadde sin metode med lever, men akkurat nå husker jeg ikke hva han gjorde. Husker han hadde en  prosedyre på det. 

 

Jeg er kommet hjem fra Kristiansund, møte gjennom jobben.

 

Det å kjøre gjennom vårlandskap på tur hjem, vite at du skulle hjem og at det i tillegg var fredag, var mest til å bli religiøs av. En fantastisk følelse å vite.

For i dag grafsa mila etter meg, de var nesten uutholdelig, for jeg var så sliten.

Vanligvis er jeg glad i å kjøre bil, men i dag følte jeg meg nesten i en tvangstrøye med så mye kjøring.

 

Endelig sto jeg  utenfor min egen dør…

Det øyeblikket, men så måtte alt bæres inn, sekker, vesker, fotobag, en handlepose. Hadde også kjøpt påskeliljer til å sette ute.  

Ser jeg må ryddet opp ved inngangen. Hele inngangspartiet er fullt av hamser fra solsikkefrø.

Jordene er frie for snø og temperaturen viser 8 grader pluss.

Helt nydelig.

 

 

Akkurat nå husker jeg ikke hva uka har inneholdt, men jeg har jobba hver dag så det har vært nok. 

I går hadde jeg mitt lille foredrag om kalendere og friing. Det kom ikke så mange folk, men til gjengjeld virka det som de som var der kosa seg.

Det ble røde vafler, som tanken var.

 

Og så overnatta jeg hos mor for å slippe unna en halv times kjøring. 

 

Det er så mye jeg skulle gjort, nå. Men skal etter hvert koke fisk, lever og rogn. Redd for at jeg ikke orker mer enn det.

Må nok prøve å rydde litt.

 

Og så skal jeg ikke tenke jobb eller ta etter jobben på flere døgn.

 

Det er vår og helg.

 

 

 

 

 

 

 

I sort og hvitt

 

 

 

Snart senga, er tanken. Dagen var ikke av de beste. Men i morgen er nok en dag.

 

 

 

Tror jeg må…

Jeg må ta meg sjøl i nakken. For nå er det slik det ikke skal være.

Det kan egentlig være greit at det blir slik som nå, for da skjønner en.

Eller jeg skjønner.

Og det er bare jeg som MÅ forstå.

Forstå det NOK!

 

 

Det har gått lang nok tid med utsvevende liv. Trodde jeg skulle klare det for en ukes tid siden, eller noe i den dur.

Nå er det faktisk vondt å skrive på data’n.

Det er hendene som har det verst, nå er de nesten ubrukelig på grunn av vondter. Langfingeren tåler nesten ingen ting.

Tommeltotten helt nede ved leddet skjærer.

Og dette mener jeg at jeg kan for sjøl. Så min egen skyld. 

Derfor MÅ jeg…

 

 

Først har det vært ALT for mye sukker.

Det må bort.

Og så må jeg UT på tur.

Veldig enkelt.

Egentlig.

 

 

For i tillegg er jeg geleslappfisk.

Etter jobben, etter middagen i dag, sovnet jeg sittende i stolen, flere ganger.

Helt amøbe.

Greidde til slutt å komme meg i bilen, for i dag måtte jeg besøke mor.

Jeg møtte henne i gangen, hun hadde sett bilen og kom ned. Hun var så glad. Jeg hadde sagt jeg kom, men hun hadde glemt det.

Da jeg kom frøs jeg, da jeg dro var jeg våt av svette.

OK, det er varmt hos henne.

Men kroppen min er på tull.

Så, svaret gir seg sjøl.

 

Nå har jeg kokt meg en kopp renselses-te.

Og så MÅ jeg.

Jeg må bli streng mot meg sjøl, først da er jeg snill.

Eller vil jeg gå på vegger, dører, snuble og alt mulig slikt, og det har jeg IKKE tid til.

Jeg får google betennelseshemmende mat.

Wish me luck 🙂

 

 

 

 

 

 

Rød farge og ubrukte håndklær

 

 

 

 

I dag sprakk planen min. Var det dumt eller var det et klokt valg å kaste inn det berømmelige håndkleet…

 

 

 

 

 

Nå har jeg ikke kastet et eneste håndkle.

Men jeg tok med meg håndkle i dag tidlig. Til og med to av sorten.

 

Så la jeg ut i dagen.

I solskinn.

Rakk ferja med god margin. Møtet var jeg framme til i perfekt tid.

Etter møtet fikk jeg utført de to tenkte ærendene. Det ene var å kjøpe skikkelig rød matfarge.

Den skal i bruk om en uke.

Jeg trilla glad ut av byen, skulle bare innom en matbutikk – får besøk i helga og skal ha rakfisk en av dagene.

Før jeg gikk inn tok jeg kontakt med noen jeg skulle ha snakka med og da jeg fikk høre at vedkommende også var i byen og skulle ta ferja om 15 minutter, droppa jeg matbutikken.

 

Snakk om flaks.

Men 25 minutter, som overfarten tar, går fort. Så samtalen får vi fortsette en av dagene.

 

Jeg kjørte så innom museet, for lenge siden ble det kjøpt lystette rullegardiner for å henge opp. Men med den lille stillinga jeg hadde da, var det en av alle tingene som ble liggende etter meg i løypa.

Nå må rullegardiner opp før sommerens utstilling.

Kikka først der jeg trodde de måtte stå, ingenting -.

Jeg begynte å leite, men det førte ikke fram. Tok kontakt med en tidligere vaktmester, uten at det førte til noe mer funn.

Var de kommet bort?

Jeg kikka innom et rom jeg allerede hadde sett inn i. Der lå det noe som var mindre enn jeg huska pakkene fra forna dar, men som jeg undersøkte.

Og der var de.

Fant ut at jeg lik gjerne kunne ta mors helgehandel, innom en butikk. Måtte ha noe mat sjøl også, klokka var blitt tre på ettermiddagen. Jeg var oppe halvsju, på den tida hadde jeg spist to små brødskiver.

Tenkte egentlig jeg skulle jobbe på museet fram til senere på ettermiddagen.

Det var bare det med mat…

For jeg hadde en ambisiøs plan for denne dagen. Tenkte å være med på styrketrening 17.30 og svømming 19.00. 

Da jeg gikk inn hos mor begynte en masse ting å skje, neglen jeg brøyt i går var revet helt inn til neglebåndet og tålte ingen ting, skikkelig vondt. Så jeg skjønte plutselig at det ikke var så lurt å dra i bassenget med et sår, har prøvd det før og det gikk ikke bra…

Etter jeg hadde spist, kjente jeg hvor sliten jeg var. Ryggen hadde begynt å murre. Til og med tarmene slo skikkelig krøll på seg.

 

Derfor ble enden på dette to ubrukte håndklær, avbestilling av styrketreninga og et mislykka forsøk på kjøre to treningsopplegg på en og samme dag.

Følte først at jeg svikta meg sjøl.

Men tror likevel det var det klokeste valget, droppe dette forsøket i dag.

 

Da mor begynte å si at nå måtte jeg overnatte, at jeg måtte høre på moren min…ble jeg nesten panisk. Jeg ville hjem, så den desperasjonen jeg følte da var nok til at jeg klarte å bryte meg på å ta ut kopper fra oppvaskmaskina før jeg dro.

 

Og nå er jeg hjemme hos meg sjøl, jeg har virkelig behov for denne roen i mitt eget hjem.

Og nå, nå er det straks helg igjen – det er en god tanke.

Neste uke blir sannsynlig ganske mer krevende enn denne uka. Så helga må det lades i.

 

 

 

 

 

 

 

Det er godt

 

 

 

 

Å stå opp til en helt fri dag er noe som er ekstra godt etter en travel uke. Dagen er min og dagen er fin. Av erfaring vet jeg den vil bli for kort.

 

 

 

 

 

For det er så mye jeg vil.

Ønsker å putte alt for mye inn i dagen.

Men jeg skal være glad for det som blir.

 

 

 

 

Tankene tenker, ikke bare nå – men alltid;

Det er krig, tid, alder, økonomi, kjærlighet, de nærmeste, framtid…

Det er sterke tanker.

Jeg ler og gråter.

 

 

Og jeg må ta tak i alt det jeg slapp taket i.

Slapp taket i for to måneder siden.

 

 

I tillegg må jeg dysse ned tankene, tror det er bra om meditasjonen får en plass i dagene mine. Meditasjon må en øve på. Øve på stillhet.

Hodet, tankene, hjernen…er noe av det mest spennende med oss mennesker. For der skaper vi livet vårt. Hvordan vi ser på alt, hva vi tror på, hva vi mener er riktig og galt, hvordan vi ser på oss sjøl. Hva vi tillater oss.

Se mot lyset eller se mot mørket -.

I meditasjonen kan balansen skapes, hormoner påvirkes.

 

Tanker…

 

 

Ute ser jeg blå flekker på himmelen. Det har kommet et tynt lag med snø og temperaturen er verken kaldt eller varm, bare 0.

 

I går gikk jeg i boden ta jeg kom hjem, tok med meg den store sagen ut, bort i uteboden.

Jo da, den virka, så jeg lot den henge over strangen som var lagt opp. Kanskje er det en av tingene jeg skal gjøre i dag…

Sage opp ved.

Det vil først gjøre til at jeg føler meg flink, etterpå vil veden gi varme.

 

Vaskemaskina klasker i vei, en såkalt kokvask ruller i rundt der inne. Fargevask, kjøkkenhåndklær og hjemmestrikka vaskefiller.

På Nitimen snakker de om tegneserier. Og jeg tenker jeg burde tegne mer, holde tegning ved like.

 

Strekene…

Men det er mer kamp når fingrene-, når hele hånden er bitt mer usmidig, når finmotorikk er historie.

Jeg tenker på dette, når ting en mestra ikke mestres så godt lengre, da unngår en det bare. Uten å egentlig tenke over det.

 

 

Men jeg må noe-.

Jeg må tilbake til kontrollen. Den kontrollen som er bra for meg.

Den som gjør at jeg vil holde lengre.

Men ikke bare holde lengre, den vil føre til mer glede, mer livslyst, til å leve bedre og ha mindre av disse vondtene.

 

Jeg kjente det så godt da jeg var innom matbutikken i går, at grunnarbeidet er lagt.

Jeg var sulten og så en pakke kjeks jeg likte, men samtidig følte jeg på det som var putta i denne kjeksen av fett og ingredienser jeg ikke ønsker inn i kroppen.

Kjekspakken fikk stå i hylla si.

Likevel ble noen av disse produkta jeg ikke vil ha, med hjem. Litt søtt og litt salt. Disse har jeg ikke bruk for.

Når jeg går forbi hyllene med fargerik emballasjer, som roper «kom å ta meg», så kjenner jeg eimen av trans- og mettet fett.

For jeg trenger det ikke, trenger ikke ostepop, smågodt eller andre ting å putte i munne for å kose seg. Kroppen liker ikke å få alt dette i systemet sitt.

Men kose seg skal man absolutt, glede seg og ha det artig.

Det spørs bare hva jeg forteller meg hva som er «kos».

 

Jeg glede meg til å komme i gang.

Til å legge gode forhold til den fabrikken jeg er, for å få alt i meg til å ha gode forhold.

Det jeg kan påvirke.

Det er så utrolig spennende.

 

 

Det er lørdag.

Jeg har fri.

Dagen er bare min.

 

Shot’en med ingefær, sitron, pepper og gurkemeie brenne herlig i munnen.

 

Det er så godt å være -.

 

 

 

 

 

 

Den stundesløse

 

 

 

Så er jeg her at jeg springer i kapp. Det betyr at det er alt for mye jeg springer i fra.

 

 

 

Men slik er det.

Jeg kom i mål i kveld også. Med alt, i hvert fall tilsynelatende.

Her må det bli noen korte ord.

Kanskje om blomsten jeg fikk i dag, eller at jeg kom meg opp bakkene med bilen, opp til dit mor bor.

Jeg hadde med meg feittirsdagsmat i mange fat.

Og alt gikk på en måte opp.

Om hvor vi skulle være, her eller der…

Slapp å bære gryter på glatt snø.

Og det er helt topp.

Maten falt i smak.

Før dette var det noen timer arbeid og etterpå var det årsmøte, der hørte blomsten til. Jeg takka av etter 7 år i valgkomiteen.

Ble sittende attmed noen voksne karer og det ble veldig hyggelig.

Vi snakka om dykking, båter og mat.

 

Nå drikker jeg nattateen min.

Jeg må ha sittet her en stund for den hadde blitt kald. Havna opp med ørkesløst spill på data med Mahjong.

Nå må jeg slå lyset av for denne dagen.

I morgen er det en ny dag og da skal jeg avslutte dagen med å lytte til opera, «Den stundesløse».

Spørs om ikke det er et stykke som passer skikkelig på meg…

 

 

 

 

 

 

 

 

Blåmandag

 

 

 

 

En skikkelig en, skulle det vise seg. Helt, helt en gedigen kraftig blåmandag.

 

 

 

 

Og det passer så bra, for det er det; blåmandag.

Da jeg sto opp var jeg ikke klar over det.

Jeg gjorde slik jeg gjør og så rusla jeg ned i kjellerne.

Følte meg pigg.

Etter mandagsmøtet jobba jeg en god stund med planlegging.

Planlegging for hele uka.

I morgen blir det en kort dag, har kjøpt inn mat til fetetirsdagsmat. I og med et årsmøte jeg har sagt jeg kommer på, må vi spise middagen tidlig. Onsdagen skal jeg har en lang kontordag nede i kjelleren, den eneste. De neste to dagene skal jeg ut og farte.  

 

Tenkte å jobbe full dag, men gikk opp til lunsj og kobla meg ut.

Var sulten.

Det var da jeg oppdaga hvilken dag det var…

Og ja, dagen ble en skikkelig blåmandag.

I morgen er det denne fetetirsdagen og onsdag er askeonsdag.

Altså dager med tradisjon.

Nå er det ikke er tradisjon at jeg faller slik ut.

For det var det jeg gjorde.

Jeg kom meg ikke ned igjen.

Ble sittende apatisk i time etter time.

Men det må tåles en gang inn i mellom. Sjøl om jeg leiker frisk som en fisk, så må jeg sikkert betale litt for det inn i mellom.

 

I gårkveld kom jeg meg tidlig i seng fordi jeg skulle tidlig opp.  

 

Og i går, før alt dette, hadde vi en fin dag.

Vi feira fastelavn og morsdag hos mor.

Men først viste det seg at jeg verken greidde å kjøre opp med boller og krem eller at det var plass der jeg bruker å parkere.

Jeg slengte ut innhaldet, var slik passe irritert da, fordi en bil hadde tatt plassen der to kan parkere. Det kunne settes en bil på andre sida, men tenkte at søster mi måtte få denne plassen, hun måtte slippe å kjøre opp med rullestol nede fra veien hovedveien.

 

Så jeg kjørte ned og fikk meg en gåtur i samme slengen, og det er egentlig bra, tok med meg veska med bollene da jeg passerte der jeg hadde slengt den i fra meg – fastelavnris stakk også opp.

 

Og vi hadde en koselig stund.

 

Ellers hadde jeg en velværefølelse fordi jeg gjennomførte hjemmespa før jeg dro innover.

Avocadomaske, hårkur, varm god dusj som jeg avslutta iskaldt. Det bruker jeg vanligvis også.

Til slutt fikk føttene behandling, og jeg smurte meg inn med forskjellige kremer.

Tok til og med på meg en kjole jeg kjøpte like før jul og som jeg ikke hadde brukt.

Tenker at slikt bør en gjøre inn i mellom.

 

 

 

Praktiserer du hjemmespa?

Det har vært artig om du har delt hvordan du gjør?