Så er det atter en søndag. En dag før ny uke og avslutning på en gammel uke.
Dagen starta med et nytt webseminar, denne gangen handla det om smaker i mat og hvordan en kan smaksette mat. Det er veldig interessant. Nå har jeg meldt meg på et kurs som jeg gleder meg veldig til. Ett om tang og bruken av det.
Her om dagen tok jeg inn poteter fra egen avling. De var svært gode.
Og i går koka jeg fårikål, ba med meg lillesøster og dro til mor. Maten smakte.
I dag har jeg ingen store konkrete planer, men to små planer. Den ene planen er at jeg skal skrive et innlegg og den andre planen er at jeg skal ut å gå.
Helt greie og overkommelige planer. Og blogginga er jeg i gang med.
Så har jeg sett på katter inne på Finn.no to ganger på kort tid. Ikke det at jeg har bestemt meg for ny pus.
Og uka som kommer har noen planer og ting som må gjøres.
Men nå tror jeg at jeg setter punktum for blogginnlegget og kommer meg ut.
I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager.
Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.
Det er nydelig.
foto:asbjørg
Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.
Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.
Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.
Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!
Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.
Jeg har kjøpt feil.
Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.
Er du ikke enig at de er ganske likt?
I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.
Det var trivelig.
Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.
Det er søndagskveld, mørket hyller den varme kvelden inn. Jeg har bært inn alt, men ikke pakket ut kofferten.
I helga har det vært feiring av bryllup.
Uka ellers har gått i en vanvittig fart.
Fikk kllipt bort masse hår.
Var fornøyd med klippen.
Jeg har badet nesten hver dag.
Gått barfot over jordet og gjennom skogen.
Skulle gjerne gjort det i morgen også. Det er vanvittig herlig. Men et lite gnagsår har satt stopper for det. For jeg regner med jeg har fått bakterier i dette gnagsåret. Det har vært behandlet i helga, søsteren min og mor til bruden jobber på hudavdeling – så hun har renset.
Uansett spøker det for turen jeg tente å ta til Kreta over neste helg.
Utenom en betent fot har helga vært nydelig.
Det er ikke hver dag noen gifter seg.
Brudeparet var så nydelig. Jeg ble allerede i kirka ovemannet av følelse. Da jeg så på min yngste datter hadde hun det på samme viset, stor tåret trillet ned over kinnene.
Eneste moren min som ikke kjente på noe, det ble nok alt for mye for henne og for mange folk. Her hadde hun fått lakket negler til neste dag.
Og lørdagen startet med perfekt vær for det som skulle skje.
Lokalet hvor vi feira var nydelig pyntet.
Siden ble det en heldt fantastisk god meny. Alt fra jordskokksuppe til marinert bacon i desserten. Veldig gode sammmensetninger av smaker.
I dag hadde vi brunsj, før mor og jeg kjørte hjem.
En lørdagskveld å feire. Både ett og hitt. Nå skal du høre…
Men så skjer ofte det som skjer, tida gjør et byks og i dag har vi mandag.
Jeg begynte innlegget på lørdag og skrev dette:
I går gikk jeg over til en ny tilværelse.
Tilværelsen som pensjonist.
Nå er jeg ikke ferdig med det jeg skal, data og alt står her ennå. Noen småting står også igjen og gjøre utenom nedpakkinga.
Men når arbeidsplassen ikke haster, gjør heller ikke jeg det.
Det blir.
Alt.
Og slikt er det likt i dag også. I helga har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med tingenes tilstand.
Jeg fortsatte innlegget mitt slik:
I gårkveld kom sønnen. Han ville bli med meg.
Dit jeg skulle;
Stedes bilhandler og verkstedet som jeg bruker.
De hadde en Kia jeg hadde sett lå ute for salg. Den var ganske gunstig prismessig.
Og så hadde de en Peugeot som var en del dyrere og nyere, men fortsatt under det øvre taket jeg hadde satt på hva jeg ville gi for bil.
Egentlig en veldig rar følelse å gå inn i en butikk og si at jeg skulle se på bil. Det er liksom ikke som å kjøpe et par sko.
Og en skulle kanskje tro at en ville bruke mer tid dess dyrere en gjenstand er.
– Jeg har nettopp fått inn en Volvo, sa selger.
Vi gikk ut for å se på bilene.
Volvoen var for dyr. Den koster 10 tusen mer enn der jeg har satt taket.
Blir spurt om hva grensa er.
– Du skal få det for den, får jeg til svar.
Dermed blir det prøvetur.
Og bilen går smekke godt. Fin er den. Den har heller ikke kjørt så mye.
Sønnen er ikke i tvil, at dette kjøpet er det beste.
Slik ser den ut:
Så det tok ikke lange tiden å bestemme seg for en bil.
Etter dette dro vi for å handle, hente lillesøster og dra inn til mor. Jeg hadde lovet middag for jeg hadde en fiskegrateng i fryseren og slik mat er veldig godt inn i mellom.
Mor var overlykkelig for besøk, for at jeg hadde funnet meg bil og for felles måltid.
Hun gleder seg til prøvetur og syntes vi kunne tatt den der og da. Det var bare at bilen var ikke klar, men i dag blir det tur.
Drar innover til henne etter middagen.
På returen fikk jeg henta bilen, fylt ut papir og kunne kruse hjem i ny bil for meg. Sønnen kjørte min gamle som nesten ikke kommer seg opp bakker.
Og så sto begge bilene der, utenfor huset.
Planen er å gi den gamle bilen en grundig vask for så å legge den ut til salg som delebil. Det bør bare ikke regne når jobben skal gjøres. For her regner det i dag også, og slik vil det bli framover.
Regn.
Sønnen hadde lyst til å prøve bilen, så jeg sa vi kunne kjøre til Orkanger på søndag, altså i går.
Etter en rolig dag med både å avslutte en episode av «Black mirror» og et par episoder av «Mørch og makta», spiste vi middag. En klassiker, hønsefrikase. Sønnen huska smaken fra barndommen.
I kveldinga satte vi oss i bilen. Jeg litt smånervøs over hans måte å teste ut bilen. Bilen fikk en veldig god karakter, både over stødigheten, reponsen og veigrep.
Det eneste er at jeg føler meg en liten anelse for stor, den er dypere å komme inn i og jeg må bøye hodet – så ingen stiv nakke bør oppstå. Men har jeg setet langt nok ned unngår jeg å bøye nakken. Så da kreves det ikke stivhet i kroppen, i alle fall ikke verre enn jeg greier å komme med ned og inn og ikke minst opp og ut.
Vurderte før jeg kjøpte, om jeg burde hatt en høyrere bil på bakgrunn av helse, kropp og alder.
Fant deretter ut at enda er jeg «ung» og jeg må strekke meg etter å være bevegelig, noe som er veldig bra. Det er nesten som jeg vurderer et abonnement på ett av stedets treningsrom.
Da mørket begynte å legge seg over landet, satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem. En anelse spent, jeg hadde bare kjørt den hjem fra bilforhandleren dagen før.
Hvor var lysa, hvor var viskere, hvordan kjøre arbeidsledig uten gir? Dette er en bil med automatgir.
Prøvde å legge inn cruse kontrollen, men må nok lese manualen. Nå har jeg en bil med både radio, bluetooth og mange andre muligheter. Blandt anna trådløs telefon. Testa den så vidt ut.
Jeg satte på musikk som gjorde hjemturen magisk. Lysa i bilen, mørket, tåka, regnet, det var en stor følelse.
Vurderte om jeg skulle hatt på mer varme, men det fikk jeg vente med til jeg har funnet ut hvordan det gjøres.
Men du verden det er deilig at dette er ordna, at jeg har en bil igjen.
Morgenen i dag var litt slik, stå opp heller sove lenge. Tenkte først å sove, men oppdaga det ble feil. Så da spratt jeg opp.
Først nå skal jeg gjøre ting hjemme, blandt anna ned i kjelleren for en økt med rydding.
Så kjøretur med mor.
Og tanken på at jeg er et fritt menneske, at jeg ikke skal anna enn det jeg vil og ikke det jeg tror andre vil, er bort i mot hellig.
Akkurat her og nå, tenker jeg denne dagen blir kort. Så da tenker jeg at det blir slik.
Jeg har en dag med god mat. Laga meg en nydelig middag.
Nå spiser jeg en veldig god dessert. Cottage cheese, blåbær og banan. Til drikke har jeg tatt inn mynteblad som jeg har slått varmt vatn på og lønnesirup.
Viktig å kose seg.
Middagen var fiskekake med chili, lettstekt spisskål med sukkererter og paprika til. Skiva opp mandelpotet, koka de nesten ferdig før jeg slo oppi fløte, salt, pepper og parmesan. Og ja, det smakte veldig godt.
Jeg ble ikke ferdig med det jeg skulle for å være ferdig med det jeg skal.
Min siste dag som arbeidstaker.
For dagen i dag var for nydelig. Jeg fikk gjort mye, men så fikk jeg en snapp fra noen som hadde bada.
Plutselig var jeg på vei ned til sjøen. Med vannflaske og håndkle. Barfot.
Det var en del våtere i marka etter regndager.
Jeg var spent på temperaturen i sjøen.
Alt var akkurat slik det var sist… muligens var vannet litt kaldere, men opplevde det ikke kaldt. Svømte en del ganger fram og tilbake. Lå bare å fløt der sola kom gjennom trærne.
Tilværelsen var helt perfekt.
Da jeg kom opp hadde jeg vært i vannet i 20 minutter.
Det var en lur prioritering at jeg stakk fra datamaskina og valgte som jeg gjorde.
Det var godt å traske opp igjen i solglittert og kjenne på friskheta i kroppen.
Jeg til og med valgte solstolen da jeg kom opp.
Før middagen.
Og nå er jeg trøtt.
I morgen er det meldt regn, jeg er blitt pensjonist og jeg skal gjøre mitt beste for å avslutte jobben min. I morgen.
Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med.
I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.
Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.
Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.
Tenkte meg ned for å ta et bad.
Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-
Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.
Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.
Men en kan finne på mye etter en er ferdig.
Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.
Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.
Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.
Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.
Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.
i dag er det en bedre dag.
Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.
Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.
Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.
Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.
Hvordan blir denne dagen? Tar meg tid til å se på den før den er ordentlig i gang.
Kan ta meg tid til litt blogging med de få timene jeg har igjen i arbeidslivet.
Gårsdagen spora av etter jeg gikk opp for å spise. Og når det er snakk om mat, der spora det også av. Med et rundstykke og en loffskive, loff liksom, med masse majo-stoff på alt, ble frokostlunsjen absolutt krafig nok. Etterpå fant jeg ut jeg hadde nesten en halv pose taffelsticks igjen etter helga, fikk kverka den. Tok en marengskake ut av fryseren og bevilga meg et stykke av den også. Til middag to pølser med brød, noe jeg egentlig unngår å spise. Og til slutt lagde jeg meg arme riddere. Jeg, arme menneske…
For et hysterisk kosthold og la oss si, det får så være, for i går, at det ble slik. I dag gikk jeg på vekta og den var ikke påvirka. Det overraska meg, kanskje den bare var snill.
Ikke gjorde jeg noe aktiviterer heller, en mer eller mindre utslått dag.
Skal gi motstand i de små musklene i nakken med å presse mot strikken. For å få de i bedre stand.
I dag var pekefingeren min på venstre hånd mer doven, mer merkelig, enn den bruker.
Denne nakken må jeg få orden på og at disse fingrene på venstre hånd blir normale igjen.
Men tilbake til dagen i dag og de få timene jeg har til bruk. Jeg skal annonsere mer arrangementet i helga. Finne ut hvor mange jeg får med meg og hvor mange aktiviteter som kan bys fram.
Skulle også vært utover på museet og besøkt moren min på returen. Må prøve å få til det.
Jeg prøvde å oppnå kontakt i går, men det var visst ikke dagen. Ingen svar.
Ringte også en snekkerbedrift som har sagt de skulle komme på befaring for å se på skadene på huset mitt. Vet ikke hvor mange ganger de har sagt de kommer i løpet av… og jeg har purra. De skulle ringe meg opp igjen, som jeg ikke ble. I går kveld la jeg jobben inn arbeidet på Mitt anbud.
Kjente det da det blåste i helga, utryggheten på hvor godt dette huset holder.
Men i dag tror jeg at kostholdet på ingen måte skal matche gårdagen. Tenker jeg skal gå for et sunt inntak i dag.
Og så må jeg ned til denne utsikta, den er fra kontoret.
Grønt vått og frodig, slik har det vært i en stund og slik blir det fortsatt en stund sier YR.
Det er atter søndag, vindfull, våt og ganske vill. Ingen solfylt sommerdag som er snill.
Da er det tid for å kose seg.
Hva skulle jeg spise?
I kjøleskapet lå en vannmelon som ikke burde ligge der lengre. Tenkte først å juice den. Men så var det dette med fiber.
Jeg hadde også en kiwi og en mango som jeg også ønsket og få bruk opp. Saken var at det ble veldig mye. Derfor ble det en varierende sammensetning av smoothie, først et glass med bare vannmelon. Så etter et glass med litt blanding men med fortsatt hovedmengde av melon. Til slutt et glass med hovedsak av mango og kiwi.
Det ble fine farger.
Drikken ble i samme farger som jakken jeg fikk montert ferdig for litt siden.
Garnet kjøpte jeg for lenge siden, det lå lenge til modning. Tenkte først det skulle bli en ensfarget genser, men så gikk jeg for jakke. Jeg fikk bange anelser for at det ville bli for lite garn, både kjøpte til og fant i garnlageret mitt.
Ermåpet ble for stor til ermene, så jeg hekla i luftmasker under armene.
Bak ble det strikket en smalere rygg som fikk noen striper i ryggen. Ellers ble delen stramma opp av en hekla kant.
Mora mi syntes veldig om den, sjøl syns jeg den fikk en touch av 80-tallet og det er jeg egentlig lagt bak meg for lengst. Til tross for at det var et veldig bra tiår.
Derfor ble det morsomt da jeg skulle finne meg mat, fant ut jeg skulle bruke disse fruktene. Det ble helt match.
Men måtte ha brødskive, så jeg blir nok temmelig mett etter alt dette.
Etter hvert stikker jeg av fra vinden her hjemme, drar inn til mor. Kjøpte to kakestykker, som egentlig skulle serveres fredagskvelden, men ble glemt. Så da blir det kaffe og kaker hos mor.
Mat ass…
Og ute et det grønt og vått.
Men det er viktig å kose seg. Og mat er absolutt en slik greie, for det er mye kos i mat. Men kos i mye annet også.
Alt blir liksom enklere. Sette opp alt. Dører og vindu.
Jeg skulle egentlig arbeide, men valgte slakke på grunn for mye overtid.
I går ble det bytur for å kjøpe inn ting for å lage en slynge. I dag skulle jeg ha en time og hjelp til denne slynga. Jeg skulle brette et håndkle og sy løpengang. Nå er det en stund siden jeg hadde symaskin, så det måtte håndsys. Store fingrer og tynn trå, dårlig syn.
Hvem hadde trodd at det en dag skulle bli slik…
Men til slutt var tråen tredd og sying kunne gjennomføres, til og med en reperasjon.
Fikk et par timer jobb før jeg så at tida til å dra var der. Fikk dusja og spist frokost/lunsj. Laga meg en juice av agurk, selleristang, grønt eple, spinat og en bit ingefær.
Jeg fikk med meg alt; håndkle, lakan, strikk og bukk. I den siste bakken før sentrum kjørte jeg meg bak en bil som syntes det å kjøre veldig sakte var greit. I 60 lå han i 40. Og jeg hadde for få minutter igjen til slikt.
Det var heldigvis ledig plass utom bygget og jeg fikk dratt med meg vesker og bukker.
Så satt jeg der og det var ett minutt igjen.
Og jeg fikk sitte der, ingen dør gikk opp.
Først sendte jeg en melding, så banka jeg på døra uten respons. Da klokka var blitt en halv time over tida skreiv jeg at jeg gikk.
Og så gikk jeg.
Fikk handla til mor og på tur til henne fikk jeg en telefon full av beklagelse. Om at jeg var glemt av, men grunnen var til å forstå – så ingen sure minner fra meg.
Jeg hadde også skrevet en klage om dagen, las den opp for mor. Som ikke hørte hva jeg sa, slik at jeg måtte ta opp alt mange ganger. Så da jeg gikk derifra senere var jeg mer enn både sliten og irritert. Men jeg burde ha visst bedre.
Hjemme igjen satte jeg på middag, slo plenen og akkurat nå kom jeg på at jeg glemte av noen kvister i bilen som jeg skulle sette i jorden.
Derfor blir det bråslutt her for å gjøre akkurat det før leggetid.
Svolta og med halve dagen brukt opp er det godt å være hjemme. Jeg er knadd og har gjort opp til flere ærend.
Jeg måtte!
Så nå sitter jeg her med små, små torner i opp til flere fingrer. Det var da jeg reiste fra mor og de ultimate sommerrosene frista meg.
Da jeg kom hjem laget jeg meg en veldig god middag; fiskekaker med chili, kokt mandelpotet, dampa nykål i vann, salt og smør. Dette spiste jeg med en klatt seterømme.
Men først våkna jeg veldig tidlig, mye tidligere enn jeg skulle. Fikk sovet litt til med masse av drømmer, før jeg sto opp. Sjøl om jeg hadde to timer til jeg skulle ut av huset, går disse timene veldig fort. Andre behandlingstime hos osteopaten. I dag var han litt mer handfast. Og da han fikk strekk på en muskel som går gjennom halsen kjente jeg det helt opp til festet i hodet. Tårene spratt. Den muskelen var det nok ikke mye strekk i. Fikk hjemmelekse med å kjøpe inn til en hommemade slynge og tillegg drive med fingergymnastikk.
Noe jeg overhodet ikke er flink på er å montere håndarbeid. Den ene grunnen er faktisk dette med fingrer og dårlig motorikk. Men uansett er jeg straks ferdig med en jakke, hadde bare ikke knapper. Etter behandling stakk jeg innom butikken og fant meg noen knapper.
Kanskje får jeg ferdig hele prosjektet i kveld, er lite igjen nå.
Så sto handling på programmet, hovedsakelig til mor. Sjøl hadde jeg noe jeg utsetter å gjøre og det er panting av flasker og bokser. Har ikke pantet siden før jul, det fylte en svartsekk. Har nok nok til en til. Men nøyde meg med den ene.
Liker du innlevering av pantembalasje?
Som du sikkert forstår er ikke jeg så glad i dette, men veldig godt når det er gjort.
Hos mor er det maurinvasjon. Her måtte noe gjøres og spurte henne om hun ville bli å kjøre seg en tur. Hun virka nedtrykt da jeg kom. Jeg sa det til henne.
– Ja, men sitter nå her alene, svarte hun.
Jeg prøvde å fortelle hennet for n’te gang at hun nok har mer besøk enn de fleste. Men det hjelper ikke å si det, det er dette den følelsen hun har.
Jeg fikk kjøpt en blomster til å sette på utebordet nede, vaska av bord og stoler og henta putene til stolene. Hun syntes det ble fint. Jeg tok turen til kjellerstua og tok med opp noen bøker, sangbok blant anna. Skjønnlitteraturen interesserte ikke så mye, men en vitsebok fra trøndelag og historiebok fra nordmøre appelerte.
Skjønner godt det kan bli mye tv, så repeterte hvordan hun kunne slå av tv´n. Mor er ikke dement, men minnet er svekka, teknikk er ingen sterk siden hos henne og hørselen må vi få gjort noe med.
For meg hjelper det enormt mye å ha ferie og frihet så jeg sjøl ikke er så sliten. Det tærer på å snakke med et menneske som ikke hører.
Det var godt å komme hjem, nå har jeg sullet vekk mye tid til ingenting og jeg har sagt til meg sjøl;
– Nå behøver du ikke gjøre mer i dag.
Altså, fortsatt skal jeg fortsette sullinga ut dagen.
Og jeg tror jeg også skal ta en forholdvis tidlig kveld.
