Slynge gjennom dagen

 

 

 

Hvordan blir denne dagen? Tar meg tid til å se på den før den er ordentlig i gang.

 

 

Kan ta meg tid til litt blogging med de få timene jeg har igjen i arbeidslivet.

Gårsdagen spora av etter jeg gikk opp for å spise. Og når det er snakk om mat, der spora det også av. Med et rundstykke og en loffskive, loff liksom, med masse majo-stoff på alt, ble frokostlunsjen absolutt krafig nok. Etterpå fant jeg ut jeg hadde nesten en halv pose taffelsticks igjen etter helga, fikk kverka den. Tok en marengskake ut av fryseren og bevilga meg et stykke av den også. Til middag to pølser med brød, noe jeg egentlig unngår å spise. Og til slutt lagde jeg meg arme riddere. Jeg, arme menneske…

For et hysterisk kosthold og la oss si, det får så være, for i går, at det ble slik. I dag gikk jeg på vekta og den var ikke påvirka. Det overraska meg, kanskje den bare var snill.

Ikke gjorde jeg noe aktiviterer heller, en mer eller mindre utslått dag.

I dag måtte jeg i hvert fall ta «slyngen».

Den hjemmelagde slyngen.

Den funker.

Skal gi motstand i de små musklene i nakken med å presse mot strikken. For å få de i bedre stand.

I dag var pekefingeren min på venstre hånd mer doven, mer merkelig, enn den bruker.

Denne nakken må jeg få orden på og at disse fingrene på venstre hånd blir normale igjen.

 

Men tilbake til dagen i dag og de få timene jeg har til bruk. Jeg skal annonsere mer arrangementet i helga. Finne ut hvor mange jeg får med meg og hvor mange aktiviteter som kan bys fram.

Skulle også vært utover på museet og besøkt moren min på returen. Må prøve å få til det.

Jeg prøvde å oppnå kontakt i går, men det var visst ikke dagen. Ingen svar.

Ringte også en snekkerbedrift som har sagt de skulle komme på befaring for å se på skadene på huset mitt. Vet ikke hvor mange ganger de har sagt de kommer i løpet av… og jeg har purra. De skulle ringe meg opp igjen, som jeg ikke ble. I går kveld la jeg jobben inn arbeidet på Mitt anbud.

Kjente det da det blåste i helga, utryggheten på hvor godt dette huset holder.

 

Men i dag tror jeg at kostholdet på ingen måte skal matche gårdagen. Tenker jeg skal gå for et sunt inntak i dag.

Og så må jeg ned til denne utsikta, den er fra kontoret.

Grønt vått og frodig, slik har det vært i en stund og slik blir det fortsatt en stund sier YR.

 

 

Men været er som det er.

 

 

 

 

 

 

Samme fargepalett på mat og klær

 

 

 

Det er atter søndag, vindfull, våt og ganske vill. Ingen solfylt sommerdag som er snill.

 

 

Da er det tid for å kose seg.

Hva skulle jeg spise?

I kjøleskapet lå en vannmelon som ikke burde ligge der lengre. Tenkte først å juice den. Men så var det dette med fiber.

Jeg hadde også en kiwi og en mango som jeg også ønsket og få bruk opp. Saken var at det ble veldig mye. Derfor ble det en varierende sammensetning av smoothie, først et glass med bare vannmelon. Så etter et glass med litt blanding men med fortsatt hovedmengde av melon. Til slutt et glass med hovedsak av mango og kiwi.

Det ble fine farger.

Drikken ble i samme farger som jakken jeg fikk montert ferdig for litt siden.

Garnet kjøpte jeg for lenge siden, det lå lenge til modning. Tenkte først det skulle bli en ensfarget genser, men så gikk jeg for jakke. Jeg fikk bange anelser for at det ville bli for lite garn, både kjøpte til og fant i garnlageret mitt.

Ermåpet ble for stor til ermene, så jeg hekla i luftmasker under armene. 

Bak ble det strikket en smalere rygg som fikk noen striper i ryggen. Ellers ble delen stramma opp av en hekla kant.

Mora mi syntes veldig om den, sjøl syns jeg den fikk en touch av 80-tallet og det er jeg egentlig lagt bak meg for lengst. Til tross for at det var et veldig bra tiår.

 

Derfor ble det morsomt da jeg skulle finne meg mat, fant ut jeg skulle bruke disse fruktene. Det ble helt match.

Men måtte ha brødskive, så jeg blir nok temmelig mett etter alt dette.

Etter hvert stikker jeg av fra vinden her hjemme, drar inn til mor. Kjøpte to kakestykker, som egentlig skulle serveres fredagskvelden, men ble glemt. Så da blir det kaffe og kaker hos mor.

Mat ass…

Og ute et det grønt og vått. 

Men det er viktig å kose seg. Og mat er absolutt en slik greie, for det er mye kos i mat. Men  kos i mye annet også.

 

Hva er det den beste kosen for deg?

 

 

 

 

 

 

Farten gjennom dagen

 

 

 

Plutselig skein sola. Det var i grunn uvant.

 

 

Alt blir liksom enklere. Sette opp alt. Dører og vindu.

Jeg skulle egentlig arbeide, men valgte slakke på grunn for mye overtid.

I går ble det bytur for å kjøpe inn ting for å lage en slynge. I dag skulle jeg ha en time og hjelp til denne slynga. Jeg skulle brette et håndkle og sy løpengang. Nå er det en stund siden jeg hadde symaskin, så det måtte håndsys. Store fingrer og tynn trå, dårlig syn.

Hvem hadde trodd at det en dag skulle bli slik…

Men til slutt var tråen tredd og sying kunne gjennomføres, til og med en reperasjon.

Fikk et par timer jobb før jeg så at tida til å dra var der. Fikk dusja og spist frokost/lunsj. Laga meg en juice av agurk, selleristang, grønt eple, spinat og en bit ingefær.

Jeg fikk med meg alt; håndkle, lakan, strikk og bukk. I den siste bakken før sentrum kjørte jeg meg bak en bil som syntes det å kjøre veldig sakte var greit. I 60 lå han i 40. Og jeg hadde for få minutter igjen til slikt.

Det var heldigvis ledig plass utom bygget og jeg fikk dratt med meg vesker og bukker.

Så satt jeg der og det var ett minutt igjen.

Og jeg fikk sitte der, ingen dør gikk opp.

Først sendte jeg en melding, så banka jeg på døra uten respons. Da klokka var blitt en halv time over tida skreiv jeg at jeg gikk.

Og så gikk jeg. 

Fikk handla til mor og på tur til henne fikk jeg en telefon full av beklagelse. Om at jeg var glemt av, men grunnen var til å forstå – så ingen sure minner fra meg.

 

Jeg hadde også skrevet en klage om dagen, las den opp for mor. Som ikke hørte hva jeg sa, slik at jeg måtte ta opp alt mange ganger. Så da jeg gikk derifra senere var jeg mer enn både sliten og irritert. Men jeg burde ha visst bedre. 

 

Hjemme igjen satte jeg på middag, slo plenen og akkurat nå kom jeg på at jeg glemte av noen kvister i bilen som jeg skulle sette i jorden.

Derfor blir det bråslutt her for å gjøre akkurat det før leggetid.

 

 

 

 

 

Kjøpe knapper

 

 

Svolta og med halve dagen brukt opp er det godt å være hjemme. Jeg er knadd og har gjort opp til flere ærend.

Jeg måtte!

Så nå sitter jeg her med små, små torner i opp til flere fingrer. Det var da jeg reiste fra mor og de ultimate sommerrosene frista meg.

Da jeg kom hjem laget jeg meg en veldig god middag; fiskekaker med chili, kokt mandelpotet, dampa nykål i vann, salt og smør. Dette spiste jeg med en klatt seterømme. 

Men først våkna jeg veldig tidlig, mye tidligere enn jeg skulle. Fikk sovet litt til med masse av drømmer, før jeg sto opp. Sjøl om jeg hadde to timer til jeg skulle ut av huset, går disse timene veldig fort. Andre behandlingstime hos osteopaten. I dag var han litt mer handfast. Og da han fikk strekk på en muskel som går gjennom halsen kjente jeg det helt opp til festet i hodet. Tårene spratt. Den muskelen var det nok ikke mye strekk i. Fikk hjemmelekse med å kjøpe inn til en hommemade slynge og tillegg drive med fingergymnastikk.

 

Noe jeg overhodet ikke er flink på er å montere håndarbeid. Den ene grunnen er faktisk dette med fingrer og dårlig motorikk. Men uansett er jeg straks ferdig med en jakke, hadde bare ikke knapper. Etter behandling stakk jeg innom butikken og fant meg noen knapper.

Kanskje får jeg ferdig hele prosjektet i kveld, er lite igjen nå.

 

Så sto handling på programmet, hovedsakelig til mor. Sjøl hadde jeg noe jeg utsetter å gjøre og det er panting av flasker og bokser. Har ikke pantet siden før jul, det fylte en svartsekk. Har nok nok til en til. Men nøyde meg med den ene. 

Liker du innlevering av pantembalasje?

Som du sikkert forstår er ikke jeg så glad i dette, men veldig godt når det er gjort.

 

Hos mor er det maurinvasjon. Her måtte noe gjøres og spurte henne om hun ville bli å  kjøre seg en tur. Hun virka nedtrykt da jeg kom. Jeg sa det til henne.

Ja, men sitter nå her alene, svarte hun.

Jeg prøvde å fortelle hennet for n’te gang at hun nok har mer besøk enn de fleste. Men det hjelper ikke å si det, det er dette den følelsen hun har.

Jeg fikk kjøpt en blomster til å sette på utebordet nede, vaska av bord og stoler og henta putene til stolene. Hun syntes det ble fint. Jeg tok turen til kjellerstua og tok med opp noen bøker, sangbok blant anna. Skjønnlitteraturen interesserte ikke så mye, men en vitsebok fra trøndelag og historiebok fra nordmøre appelerte.

Skjønner godt det kan bli mye tv, så repeterte hvordan hun kunne slå av tv´n. Mor er ikke dement, men minnet er svekka, teknikk er ingen sterk siden hos henne og hørselen må vi få gjort noe med.

For meg hjelper det enormt mye å ha ferie og frihet så jeg sjøl ikke er så sliten. Det tærer på å snakke med et menneske som ikke hører.

 

Det var godt å komme hjem, nå har jeg sullet vekk mye tid til ingenting og jeg har sagt til meg sjøl;

Nå behøver du ikke gjøre mer i dag.

 

Altså, fortsatt skal jeg fortsette sullinga ut dagen.

Og jeg tror jeg også skal ta en forholdvis tidlig kveld.

I morgen er siste feriedag i denne omgang.

 

 

 

 

 

Hvilken dag er det

 

 

Det er så tomt i hodet at har jeg rista på det har det nok hørtes ut som en blikkboks. Starten på dette innlegget skrev jeg i går. 

 

 

 

Har jeg skifta på senga har jeg gått rett til sengs. Men jeg må ta på nytt sengetøy. 

Jeg er virkelig tom og sliten.

Laga mousaka til middag, det er mer arbeid enn hva jeg huska. Tenkte det var en enkel rett å servere. Nå er besøket dratt og kvelden er her.

Jeg har jobba, kommet litt lengre med det jeg jobber med.

På fredag kommer flere monter, så nå kan jeg bestemme hvor mye jeg kan vise fram på utstillinga.

 

I dag er en ny dag. Jeg tenker søndag, men det er det absolutt ikke.

Det var skikkelig god å våkne til en dag uten noe som er bestemt. Stå opp, sette på vann, kikke ut, bare være akkurat der jeg var.

Det kom en lyst over meg, til å gjøre noe jeg har tenkt. Tenkt veldig lenge, ikke slik veldig hardt tenkt, men likevel at en gang skulle jeg prøve det. Etter jeg var meg på et webseminar om Tarot. Fra alt fra måneder til år siden. Det handla om å tolke kortene, at en skulle gå gjennom stokken for å kjenne etter hva en sjøl la av betydning i hvert kort. Kom så langt at jeg oppretta en kladdbok som skulle dedikeres til dette formålet.

 

Så i dag fikk jeg lyst til akkurat dette.

Enn å gi seg i kast med et slikt prosjekt som er skikkelig waste of time. Og jeg elska at jeg ikke tenkte vaske kopper, eller rydde eller slike nyttige gjøremål.

Jeg tente talglyst, hadde noen dråper lavender i oljebrenneren, fant musikk som passa. Delte opp korta, ville prøve den store Arkaden først. Tre kort kom jeg gjennom, så en rask øvelse er dette ikke. Skreiv også ned stikkord på tolkning som står i boka jeg har.

Etterpå trakk jeg et veldig fint kort for dagen, The Star, som handla om at en er opptatt av natur, ønsker det landlige og slikt. Det passa nok for flere dager enn i dag. Med mine barfotturer, ormemøter og slikt.

Tror ikke jeg har fortalt at jeg klemmer et tre etter hver tur. Da sier jeg takk og kjenner på alt jeg kan sette pris på. Når jeg blir pensjonist skal jeg bli enda mer slik…, så til dere som leser og bare syns vasking av kopper er noe av det viktigste vi gjør, dere er hermed advart.

Men jeg kommer sikkert til å skrive mye om alt jeg skal gjøre enda en tid, museet, besøka hos moren min. Skal forresten dit en tur snart.

 

Sola skein her, men ombestemte seg. Tenkte jeg fikk ta inn puter og det var på høy tid, for det hadde begynt å regne.

Barfotturene er lagt på hylla enn så lenge. Har en ganske god unskyldning, har trappa opp ett eller annet under nestminste tåa, en legemsdel som er bortimot umulig å nå for å gjøre noe med, ikke minst se. For et par kvelder siden fant jeg i speil, nål, lommelykt og pyrisept. Prøvde å doktorere meg sjøl og jeg fikk det til å blø. Tror det kan hjelpe ganske bra uansett, blodet kan ta med seg en del som ikke skal være der, ut igjen. Men tenker at føttene bør ha sko på seg til dette er blitt bra.

Derfor er hodet mitt fult at tanker i dag, ikke en tom blikkboks som i går. Og det er ikke søndag.

 

Hvilken dag er dette for deg?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

«Jeg kan ta den»

 

 

Her ble det en veldig sen middag, men sene middager er godt. Og denne var intet unntak.

 

«Mat» tenkte jeg da jeg kjørte opp oppkjørselen. Like før hadde jeg vær innom butikken for å se om de hadde noe enkelt som frista i 40% disken. Men det var liksom ikke noe og det krevde en for stor innsats.

Fant ut at jeg fikk lage en saus til spaghetti.

Jeg var ikke før ute av bilen før jeg satte sankeøynene på. For jeg ville finne løvetannknupper. Fant en god neve. Geitrams fikk jeg også med, men de begynner å bli for store. Inne la jeg alt i vann for eventuell protein jeg ikke vil ha med. Jeg kokte spaghettien, stekte løvetannen og geitramsen sammen med en charlottløk og noen perletomater. Salta og pepra og slo over en skvett fløte som fikk koke inn. Strødde over oppraspa hvitost…og så voilà.

Om det smakte, jøss ja, absolutt.

 

Dagen starta som vanlig uten mat, men med masse drikke.

Før jobb tok jeg barfotturen opp i skogen. Det var vått og alt som voks hadde vokst mye. Så da jeg kom bort til noen nedhogde trær ballanserte jeg mellom greinene fordi jeg hadde ikke så lyst ut på jordet. Like bortom meg, innmed berget, begynner gresset å bevege seg. Tenkte først at det måtte være en stor frosk, før jeg så buktingene og ormen.

Og ja, jeg hyla!

 

Både ormen og jeg for til hver vår retning. 

Det er orm jeg er redd for å møte på disse ekspedisjonene mine.

 

Jeg gikk opp på berget, slengte hender og så utover fjorden. Det føles så riktig å gjøre slikt når jeg er kommet opp hit.

Etterpå gikk veien utover til museet.

Der var det høy flo og jeg fikk fotokikk før jeg gikk inn.

Jeg fikk etterpå sjekka beholdning av toalettsaker,  fikk sendt mail om den gamle oppvaskmaskina som skal kastes, vaska de fire montrene som skal brukes i lekeutstillinga.

Det kommer et tysk par innom og vil vite om museet var åpent, jeg sa de kunne se seg rundt for det. De var ikke så kyndige i engelsk og jeg kan ikke tysk, men med google fikk vi til en liten omvisning.

Tilbake til pc’n dukker det opp en som mente en del om oppvaskmaskina som var kjøpt og som ikke fungerer ennå. Litt prat fram og tilbake om temaet oppvaskmaskin, så går han forbi den gamle.

Og så sier han;

Jeg skal kjøre på dynga i morgen, så jeg kan ta den med.

Han som var der å slo plenen hjelpte til. Og vips, så var maskina ute fra min verden.

Dagens beste hendelse.

Jeg spurte om de ville ha hver sin flaske brus, det var det minste de kunne få.

 

I dag var det dags for et besøk hos mor på tilbaketur og hun var veldig glad. Som hun er når jeg kommer. Liker mindre at jeg drar igjen. Men jeg må det.

Hun gleder seg til jeg er ferdig på jobb.

 

Så slik i korte trekk har dagen gått fort, gjort meg trøtt og jeg kjenner jeg ikke har mer å bidra med i dag. Tenkte å vaske tappa ned med grønnsåpe, men det blir nok ikke i kveld.

 

Håper dagen din har vært fin, om du kanskje ikke har blitt kvitt en oppvaskmaskin kan likevel en dag være god.

 

 

 

 

 

 

Mat, gårdsbruk og ferie

 

 

 

Nå var det godt med mat. Jeg smakte på de da de var ferdige. Det var virkelig godt med en pause nå.

 

 

For tidligere i dag bakte jeg runstykker, hadde i både gresskarkjerner og honning. Utenom masse grovt mel.

Og de smakte veldig godt. 

Jeg bakte dem til et møte i dag, men de som kom hadde spist.

Det var en vei til besvær.

Eller… jeg sa ok.

 

Kjør på, sa jeg.

 

Det er en del husmasse og eiendom som jeg har ansvar for. Vil helst ikke tenke for mye å det.

I dag har jeg hatt både et møte og en runde med å tenke på akkurat dette.

Får prøve å lage en avtale.

 

Men akkurt nå er det full utkobling og en full kopp kaffe.

Etterpå tar jeg turen inn til mor. Men påsmurte rundstykker.

 

Andre dagen av ferien min er i gang, men det blir ingen barfottur i dag.

Liker du å gå barfot ute i naturen?

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Du vet, mat

 

 

 

Av og til er det greit med en enkel løsning. Du vet…mat. I går gikk jeg helt andre veien.

 

 

 

For mat må man ha.

I de flest matvalg tenker jeg gjennom valget. Og noen hyller på butikken eksisterer ikke. I hverfall de fleste gangene.

Et sted jeg liker å gå framom er 40% plassen med varer med nesten utgått holdbarhet. Da kjøper jeg, om jeg finner det, mat som egentlig er for dyr.

Så i går ble det et lår fra saktvoksende kylling som jeg stekte med masse forskjellige krydder. Skar mandelpoter i båter, krydra og slo over litt olivenolje og stekte de i ovnen. La etter hvert kyllinglåret på potetbåtene. Skar opp sjalottløk, hvitløk, tomat, chili og stekte. Mens det sto på plata gikk jeg ut for å plukke inn løvetannblad og geitrams. Geitramsen la jeg i panna og stekte med.

Slo til slutt over soyasaus og balsamicoeddik. 

Så det ble en spennende middag.

En skulle ha sanket dagen lang nå, naturen byr på.

 

I dag derimot, etter jobb, besøk hos mor og en tur innom butikken…ble det… Fjordland og prosessert nanbrød. Drikken ble Bris.

Kjøpte meg en pakke med nøtter, men ikke noe søtt. Bare jordbær.

 

Jeg gikk på vekt i dag!

Det er lenge siden, trodde ikke den virka en gang – men det var bare batteriene.

 

Det er fredagskveld, det er en god kveld. 

Håper du også har en fin kveld.

 

 

 

 

Mat, fart og ro

 

 

 

Noen dager må en roe ned. La humla suse, så og si. Må også tenke på mat både til den og meg sjøl.

 

 

 

Etter en “vegg-til-vegg-teppe-dag», en av den ville sorten, trenger en å roe ned.

Dagen i går starta med meldinger og krav nesten før jeg sto opp. Og jeg sto ikke sent opp. En av meldingen var at tv’n til mor ikke kunne settes på. Sa jeg hadde en travel dag.

Så var det jobb.

Først nede i kjelleren til Teams-møte. Etterpå gikk turen ut til museet, det rørlegger og en til kom for å montere vann og sette inn ny oppvaskmaskin. Etter vannskaden på nyåret.

Og de styra og bala og til slutt var oppvakmaskina på plass. En som steamer og tar kort tid.

Jeg holdt på med den lenge, etter håndverkerene dro, uten at jeg forsto den. Til slutt satte jeg meg ned for å google oversetting, om jeg forsto det bedre da, når jeg fikk den på norsk. Men jeg greidde ikke å forstå og få den til å tømme da heller. Så til slutt ga jeg opp, stengte vannet og tok av strømmen.

Det er også et helt nytt oppvaskmiddel som skal brukes som jeg ikke vet hvor jeg får kjøpt.

Da hadde jeg jobba fra tidlig morgen til kvelds. I tillegg fikk jeg sendt en etterspurt avtale på kontorbruken hjemme med under halvparten av det jeg mente jeg måtte ha. Det er en utleierleligheta jeg foreslo kunne brukes når arbeidspllassen ikke fant kontor. Da føltes det ganske irriterenes å dedikere så mye av tida si til jobb.

 

Måtte fylle drivstoff og klarte å få tommelen i klem i bildøra.

Akkurat da måtte jeg spørre meg om hvilken dag dette var -. Den var da helt på styr…

 

Men jeg kjørte likevel innom mor, følte jeg ikke hadde kapasitet til å begynne med ennå mer teknisk prøving og leiting. Finne ut hva som gjorde at tv’n ikke virka.

Likevel, etter litt mat, fikk jeg det til. Så mor var glad etter en dag uten tv.

 

Derfor, etter dagen i går, tar jeg dagen i dag mer ro.

Men tanken er å gå ned etter hver, må jobbe litt. 

Tida krymper og det er mye jeg skal rekke og mer kommer på.

 

Nå har jeg ordna meg med frokost. Hadde noen bananer som snart var kastemodne, for de var overmodne. De passa akkurat til bananpannekake. Og så fikk jeg så lyst på egg og gaffelbiter. Med matcha-te og sitronvann å drikke før, ble dette bra. 

Og endelig greidde jeg å ta opp noen tørre røtter. Den ene er det liv i, den andre så mer tørka ut.

Jeg har aldri prøvd dette, overvintra Georginer. Men får jeg til den ene blir jeg glad. Og humlene og andre flygende nektarsamlende insekt blir sikkert også glad.

Slik så de ut i fjor.

Ute dryper det kaldt vann.

Regn heter det.

Tenker det har gjort seg med en skogstur.

Men får se.

I dag er det ikke dagen for stress.

 

Har du en rolig dag?

 

 

 

 

Plutselig

 

 

 

Slik plutselig… hele tiden er det slik, plutselig er det en ny dag. I dag var det lørdagen som var «plutselig».

 

 

 

Og jeg, jeg er ikke plutselig. Jeg er på et sted som heter «out of order».

For det er jeg, mer og mindre utmeldt.

Dagen sto i alle fall opp. Det var grått.

Det regnea nesten hele dagen.

Og jeg var virre vapp. Slik skulle- eller skulle ikke…

Til slutt satte jeg en deig.

Takket være MetteJosteinsdatter.

Og de ble gode, aniskringlene hennes.

Men da begynte dagen å bli for seint. Saken var at jeg fikk spørsmål om å komme på besøk. Men jeg var alt for sliten, til tross for at jeg fikk ferdig kringlene. Kjente det var ingen dag for å få besøk. Jeg ble i stedet bedt på middag i morgen.

 

Jeg har også sagt at jeg skulle komme innover til mor i morgen, så dagen kan bli litt kjasete. Hos mor blir det fullt av folk, så slik tenkte jeg ikke å dra. Da jeg var der på torsdag kom eldste tantebarnet med mann og barn.

I morgen kommer søstera med mann og barn. Barnet har jeg ikke møtt, ganske nytt altså. Så tenkte jeg skulle dra for å helse på. 

I utganspunktet drar jeg ikke når noen kommer på besøk, fordi jeg er der så mye tar jeg det som fristund når andre drar dit.

 

Så utenom å bake, vaske kopper og klær, har jeg hørt på podkast. 

Tenkte meg ut, men det var alt for vått.

Så jeg kan ikke skryte av denne plutselige lørdagen.

Tror jeg bør avslutte den ganske snart.

Det passer best.