Først er det en vask med klær som skal settes på, når strømprisene blir litt lavere i dag. Har en app som viser ståa. I vår føk priser opp etter at de all tid har vært mer sympatisk enn mange andre steder i landet.
Har gjort noe «kontorarbeid», slik som må gjøres av skriftlig karakter.
Vasking av kopper, noe som gjør meg redd på grunn av lekkasjen i leligheten under. Vet ikke grunnen enda.
Tenkte å ta en tur til mor, men søsteren min tar turen i stedet og jeg tar en telefon for henne.
Og så tenker jeg å gå i gang med andre test av surdeigsbrød.
Jeg var innom en helsekostforretning og gikk ut både med pulver til surdeigsstarter og økologisk rug, for å lage meg en starter igejn. Jeg har laget det flere ganger tidligere, men så går det litt for lang tid og jeg kaster alt.
Og brødet jeg laga hadde heva og smakte som det skulle.
Så har mata den for å sette igang prosessen nå i dag.
Inn i mellom telefoner blir det kanskje plenklipping. Jeg bør få fram plenklipperen før en ny periode med regn.
I kveld er det dessuten en økt på Zoom om tang og tare. Har to måneder igjen av det kurset.
Mat og næring.
Surdeigsbrød har vært på programmet en stund. Det skal være bedre for tarmbakterier, leser jeg.
Det er vel ellers en del jeg hadde plan om å sanke også. Så uansett må jeg ut i solstreif og bedre temperatur. Og maten og inneholdet av den, ligger der i solstreifet.
Og disse dagene har hatt både folk og opplevelser.
Jeg kom meg til slutt opp på setra og fikk vaska den slik nogenlunde klar til det som skulle skje på onsdag. Bua var full av døde fluer, måttmel og edderkoppspinn. Det var solskinn og bare å dra ut madrasser og sengetøy. Så været passa godt til gjerninga.
Traff flere som var igang med å gjøre i stand til seterdagen. Men innsatsen kjentes i kroppen etterpå.
Neste dag var det inn med bilen, den fikk en sjekk av ståa og varsellampene som lyste. Det er nå bestilt verkstedtime ut i august.
Om kvelden kom mellomste og hennes kjære til nabokommunen, bussforbindelsene har blitt så dårlig at de fleste dager går det ikke buss fram til hit jeg bor.
Hun har gått bort fra kjøtt, så tilnærma veganer. Men fant en ganske god oppskrift på en rett som vi spiste om kvelden.
Onsdagen var det opp tidlig for å bake en sjokoladekake som skulle tas med til seterdagen.
For da var vi framme ved denne dagen.
Og det regna.
Og det regna.
Og det regna.
Fram med ull, støvler og regntøy.
Det var spent plastduker over salgsplassene.
Han som spilte satt bare i kortermer.
Vi tenkte opp inne i vår seterbu, slik at det gikk an å varme seg.
Til tross for dårlig vær, kom det folk. Mellomste datter og samboer var med på en «Farmen» konkurranse. De kom i miden av tre lag.
Her er det løfing av bøtter med vann i.
Ellers var det øksekasting og slå inn en spiker.
Jeg traff en del kjente og dagen gikk veldig greit.
Ellers var det vist gamle handarbeidsteknikker og hesteridning blant anna.
Vi var med litt på ryddinga før vi kjørte ned, fikk tent opp i ovene hjemme og bare slappa av.
Dagen etter var min fødselsdag og jeg hadde ikke gjort klart noe. Men hadde bestemt at vi fikk spise bacalao og pizzaboller først. Og pavlova og sjokoladekake til kaffeen.
Hadde inviter slik at vi ble 13 tilbords. Men så hadde eldstemann blitt syk, slik ble vi det mere sympatiske 12-tallet. Begge søstrene mine, datter til ene sammen med mann og to døtrer. Mor. Et søskenbar og han jeg hadde vært gift med. Og så vi tre her i huset.
Dagen gikk som en røyk, plutselig var selskapet over.
Pusene hadde fått mye mer oppmerksomhet enn de var komfortabel med, men for henne på 4 år og henne på 7 år, var pusene populære.
Jeg fikk mye fint og her er noen av gavene.
Praten gikk ivrig rundt om ved borda.
Middagen spiste vi ved langbordet i leligheten nede og kaffeen tok vi oppe der folk valgte å sette seg der de ville, slik litt avslappa.
Midt i dette var mellomste opptatt av festivalen hun skulle på utenfor Notodden.
Monument.
Hun var så opptatt av å finne seg en vest i sauskinn. Hun hadde lett og sett uten å ha funnet det hun så etter. Langt bak i hodet mitt begynte det å murre…, vest…
Jeg hadde da vel en vest en gang, hadde jeg ikke -.
En jeg sydde.
Men det var lenge siden jeg hadde sett den, eksisterte den og i så fall, hvor…
Jeg spurte lillesøster om hun huska denne vesten.
Det var hun som hadde den!
Ingen av oss husker hvorfor, om hun fikk den eller lånte den. Men i hverfall ble det vest på mellomste. Og den var helt perfekt, sa hun da hun dro. Mye finere enn noen av de andre hun hadde sett. Og kjæresten mente hun var heldig som hadde en mor som hadde jobba med klær en gang i tida.
Så lånte hun den store ryggsekken min, et liggeunderlag og dro med bussen tilbake til byen.
Må ta med hva jeg opplevde da jeg sto opp i dag, til et kaos av kopper og kar, forventa jeg. Men på kjøkkenet var det blåst, hun og samboer hadde holdt på i to timer med rydding og vasking etter jeg la meg. Gjett om det var godt å stå opp til et slikt syn. Det var nesten den beste gaven.
Og etterpå laga ho iskaffe til oss.
Jeg går i rundt med den ulimate søndagsfølelsen på en fredag.
Går og går…
Nå har jeg sittet og sittet lenge. Og slik tror jeg at jeg fortsetter denne dagen.
Godt å kunne roe ned etter aktive dager. Godt også å få skrevet et blogginnlegg igjen.
Nå blir det godt med noen roligere uker. Likevel har noen planer dukka opp og de kjennes bare gode ut.
Søndagen tripper nok fort avgårde og jeg tror det er lurt å tappe et par dunker fulle av varmt vann og dra til seters. Men etter noen sosiale dager er det godt og sitte her å tæppe bokstaver inn på en skjerm om alt og ingen ting. Hva er dette behovet mrd å gjøre det, er et spørsmål som ramler ned i hodet mitt nå…
Men jeg har lyst til å fortelle om den fine dagen i går.
Det var riding både på helst og esel for barna.
Traff en venninne på butikken og hun fortalte om et marked.
I går dro vi avgårde, mellomste søster, mannen hennes og meg. På marked. Siden kom datteren hennes med mann og barn, så vi var en liten gjeng.
Det var en del mennesker, men området var ganske stort.
Og naturskjønt.
Det var hovedsakelig økologisk grønnsaker å få kjøpt og jeg besøkte bod etter bod og fann gull. Veldig morsomt å snakke med de som solgte.
Her er paprika og chili jeg kjøpte med meg.
Aldri har jeg tenkt det var så mange utgaver av de. Jeg fikk et foredrag om sorter og egenskaper.
Jeg var så fokusert at de jeg var i følge med kom bort, men det å traske rundt med skadet tå var ikke helt det beste. Jeg skrev sist om at jeg kakket bort i en pallekarm. Mellomste søster, som har jobbet i årrekke som sykepleier, behandle såret. Det viste seg være helt i bunnen mellom lilletå og neste. Tror ikke såra er det verste, men at tærne ble pressa vinkerett ut fra hverandre.
Det hadde regna og dråper på gjerder fikk fokus før jeg fant de andre igjen.
Oster ble også solgt, så her er var det opplysninger om produkta.
Jeg kjente det da jeg kom hjem i går kveld, at det har vært mye folk, mye snakk og mange menneskemøter. Så det var godt og sette seg ned om kvelden, aleine og nyte ensomheten.
Og i dag har jeg også rigga meg en dag uten folk.
Så da vil nedvasking av seterbu passe fint, for på onsdag er den store seterdagen. Skal også bake en kake til det arrangementer.
Tirsdag er det innlevering av bil og om kvelden kommer mi mellomste. Glad for at hun blir med opp på seterdagen. Så kommer eldstemann, for på torsdagen skal jeg feire enda et år til av livet. Så da blir det gjester.
Derfor vil uka bli rimelig travel, slik denne uka bruker å være hvert år. Men det som er godt er at jeg ikke har noen jobb med arrangement lengre, kjenner jeg blir utmatta bare av tanken slik det var.
Har du arrangement på sommeren eller oppsøker du arrangement?
Jeg skal ikke påstå at jeg ikke blir påvirket av reklame og jeg innrømmer det. Noen ganger blir jeg det.
Men først skal jeg forteller om noen veldig hyggelige dager.
Kan det egentlig bli bedre…
Gårsdagen starta med matcha og vi bosatte oss i hver vår solstol. Lufta var litt for kaldt til å dra ned til sjøen, men vi fant ut at en tur opp til et fjellvann kunne gjøre seg før middag.
Først var vi framom setra, hadde ikke besøkt den siden august sto det i seterboka.
Vi tok turen ned til elva også.
Badekulpen det er så fint å dukke seg i når vi er der.
Jeg må opp igjen en av de først dagene, bua treng en vask før neste onsdag.
Så dro vi bort til Sandvatnet som har sandstrender.
Det var ikke den helt store varmen, men vi kledde av oss og dukka oss. Yngste var tøffere enn meg og svømte noen flere tak enn jeg klarte.
Da vi var nede, hadde spist og skulle slappe av foran tv’n ble hun syk. Vi var begge rød etter at sola hadde tatt mer enn vi tenkte. Det endte med at hun la seg tidig.
I dag sto jeg opp i til dette.
Fjella var borte.
Heldigvis forsvant tåka etter hvert.
I dag skulle yngsteberta reise og jeg ville kjøre henne til Orkanger der det var minst venting med bussruten. Så vinka jeg henne av gårde og besøket var over.
Jeg hadde bestemt meg for en liten handletur når jeg først var der. Ting og tang til nytte og mat. Og det er her reklamens makt nådde meg, jeg kjøpte meg sirup for å ha i iskaffe. Jeg ser da vel på influensere kan du skjønne. Så i kveld ble det iskaffe med sirup og melk. Og godt var det absolutt, men kanskje ikke noe en skal unne seg daglig.
Jeg kjøpte også rug for å lage meg en surdeigsstarter. Proteinpulver og elektrolytter, for næring og se om dette kan være godt for det jeg har fokus på.
Rart dette, hvor mye jeg ikke vil handle og dette jeg ser etter. Er ganske konsekvent med å holde meg unna det ultraprosesserte. Jeg fant også flere produkter fra Rørosmeiriet jeg lykkelig fikk med meg hjem.
Kjenner jeg er trøtt, det blir en del kjøring med en slik fram og tilbake tur til Orkanger, turen tar nesten 1,5 time en vei. Så denne kvelden blir ingen senkveld.
Dagen i dag er «meldt» rolig. Været har tenkt sol og ikke helt supervarme, sier YR. Bilen har tenkt å stå i ro. Og yngste skal få sove til hun våkner.
Noen dager har gått forbi på kallenderen.
Geografisk har ikke de store variasjonen på breddegraden, men søndagen var på Orkanger og gårsdagen på Smøla. Så bevegelse på hjul og sosialt.
Fine dager og godt med en dag i ro i dag. Bare kanskje ned til sjøen, for et bad, men føler meg helt ærlig usikker.
På søndag var det feiring av faren til barna, alle tre kom og to av parnere var med. Den tredje hadde familimedlemmer med fødselsdag denne dagen.
Vi åt grillmat og praten gikk. Møtte ene søsteren med mann og det var trivelig. Lenge siden vi hadde møttes, sa hun, i hvert fall to år. To år er ikke så lenge.
Hadde en lang prat med eldste, han har funnet chat gpt og det opplever han positivt.
Mellomste og kjæresten skulle overnatta hos faren.
Yngste ble med meg og det var veldig hyggelig for meg.
Det var hennes skyld det ble tur til Smøla i går. Hun hadde en operasjon på den ene stortåen for inngrodd negler, men tror ikke det var den beste operasjonen. Før dette var hun hos en fotterapeut her i kommunen og opplevde det veldig bra. Hun ville gjerne til henne igjen.
Jeg sjekka om hun hadde time. Noen få dager igjen før ferie der hun kunne komme, de var ikke her i kommunen, men på Smøla.
Ene søskenbarnet mitt hadde snakka lenge om at vi skulle ta turen ut til øya. Så plutselig ble den turen realisert og mor ble med. Slik var vi nesten full bil da vi leita etter stedet fotterapeuten holdt til. Vi fant fram til akkurat timen.
Vi i bilen nøt utsikten mens vi venta på henne som fikk behanling.
Etterpå gikk turen til Veiholmen der vi spiste. Maten var god, men det måtte mange framstøt for å få tallerkener, vann, etterfylling på buffeen og kaffe osv.. Vi gjestene fikk kontakt på tvers av bordene, ble nesten morsomt treigheten på restauranten.
Vi var ikke hjemme før i titida på kvelden og yngste og jeg tok kveldstellet til mor. Hjemmetjenesten sa de kunne komme, men sikkert greit for de å ha litt mindre brukere å ta seg av inn i mellom. Og de syntes det var bra mor kom seg ut.
Nå er sola på tur fram og jeg vil ut i sommeren.
Skal lage meg en kopp matcha og bare kose meg gjennom dagen sammen med yngsteberta, når hun kommer opp.
Fra aktivitet til apati. Det er lørdag. Til og med en sol der oppe på himmelen som lekte litt gjem og let.
Jeg våknet først halv seks og tenkte det var i tidligste laget. Men egentlig var det ikke det. Jeg sto opp en liten time senere, så den lille timen hadde nok vært bruk for.
Da jeg satt på do laga jeg en plan for alt jeg tenkte.
Screenshot
Og så satte jeg i gang. Først gikk det veldig greit. Men så etter hvert kom realiteten til en tidsoptimist fram.
Jeg skal hverken dvele ved situasjonen i hjemmet eller unnskylde meg nevneverdig.
Det kan være at noe er helt på tull, det kan det. Da jeg var på butikken i går konsentrerte jeg meg så kraftig om en pakke som ikke skulle hentes i postdiske på butikken, viste det seg. For ute var det bokser med QR kode. Etterpå fikk jeg kikkertsyn og lysglimt i ytre synsfelt. Akkurat dette har jeg ikke opplevde før, så tenkte hva skjer nå?
Men det sjedde ikke noe og etter en stund roa det seg.
Det å starte et hardt mobliseringstiltak for å få et hjem til å se ut som det bor normale folk der, var en en vill plan som så klart ikke lyktes. Om de som kom på besøk fikk sjokk, viste de det ikke. De unskylde seg med at de kom litt tidlig, men det hadde nok ikke hjelpt om de hadde kommet for sent heller. Det rarte er at jeg greidde å ta situasjonen. Hjernen min sa til meg at det er folka som er trivelig å møte, ikke at jeg har et perfekt hjem.
Det var ett av søskenbarna som kom sammen med datter og barnebarn. Og vi hadde en trivelig dag. Men den lille jenta var nok skuffa over at pusene ikke kom fram. Da de reiste senere og jeg kom opp sto begge pusene øverst i trappa. Akkurat som de spurte meg om det bare var oss nå .
Etterpå oppdaga jeg sola og fant fram en solstol. Men sola var ikke med på mine planer.
Da ble jeg sittende i en stol som det ikke gikk han å få seg opp fra.
Mye fikk jeg gjort de timene jeg holdt på, både rydding, vasking og laging av mat. Jeg bakte rundstykker, stekte vafler, laga eggrøre, aioli, humus, sjokolade med div. i, skulle lage til lunsj og det ble det.
Nå skal jeg ta med meg vafler, frukt, bær og en bit sjokolade og skifte stol. For jeg har tenkt å se fotball, er plana… om jeg ikke sovner da.
Det ordna seg fortere enn jeg trodde. Så da fortjener det å feires med et innlegg.
Da jeg kom hjem fra turen min i dag -.
Over fjella.
Der skodda hang, men i ei luke der oppe skein sola omtrentlig beint der jeg bor.
Bak meg mot Trøndelag var det bare grått.
Det samme var det innover fjella.
Men nedmed fjorden hadde sola nådd fram.
Nå forsvant den siden i regn og trær som viste undersida av bladene sine.
Og jeg, jeg var egentlig ikke til noe særlig nytte.
Men i kveldinga gikk jeg inn på mailen og der lå det en ny mail fra blogg.no. Det var noe som var kommet bort og som var satt inn igjen og om dette hjelpte…
Jeg gikk fort inn for å sjekka og der var alt slik det hadde vært da det fuka. Valget mellom visuell og tekst var igjen på plass.
Fonter, størrelser og lenker. Og jeg kunne igjen få tak i hjertet mitt.
En kort mail ble sendt tilbake med en stor takk i. Og i sann glede måtte jeg produsere et innlegg.
Turen før i dag inn i nabokommunnen gikk helt greit, bare tok litt mye tid. Fikk kjøpt kattmat, jord og menneskemat. Olje til plenklipperen må vente, er plenklipperen firtakts…
Motorer er ikke min sterke side. Men slik som det regner tror jeg klipperen får fri denne helga uansett.
Og i morgen skal jeg jeg først være hos lillesøster, hun trenger assistanse og etterpå tar jeg turen til mor når jeg først er på sentrum. Har forresten lyst til å kjøpe meg reker og.
I kveld har jeg rota sammen en røre med kefir, gulerøtter, speltmel og rørsukker til vafler.
For mat må man ha.
Og jeg kan glede meg over blogging slik som tidligere.
I går var det et forrykende vær. Det hagla, regna, blåste, tordna og lynte. Jeg gikk ut en veldig snartur og var helt gjennomvåt. Ellers var dagen fin før dette infernoet starta. Var innom mor da det var som verst. Ved et skrall slo lynet samtidig, som betyr at det var nærme. Det var bare som huset rista.
Nå skal jeg en tur inn på Øra, tettstedet i nabokommunen. Det er både jord, planter, kattmat og kattsand jeg tenker å kjøpe. Jeg har også sett på tilbud og matvarer som ikke er ultraprosessert. Så etter leverposdei, den ene typen som har vært anbefalt var ikke i salg i Norge lengre. Så egentlig burde en lage leverpostdei, om en vil ha det. Men det blir for mye butikker, både Coop, Kiwi (for der har de melk fra Rørosmeiriet), Felleskjøpet og bør en tur innom apoteket. Og så var det olje til plenklipperen… Blir for mange butikker dette.
I dag er en svært trist dag i min kommune, jeg skal ikke skrive noe særlig om det. Kjenner bare jeg er påvirka av en begravelse som er så sørgelig det går an og det som skjedde. Et menneske det ble for mørkt for. Som tok et valg og menneskene i rundt. Jeg skal ikke i begravelsen, det føles ikke naturlig og for fjærnt. Sjøl om det også er nærme. En blir påvirka av slikt.
Det kan virke som jeg har funnet ut hvordan blogge til tross for ugreiene på siden min til blogg.no. Jeg fikk et svar fra de med et spørsmål i går. Det har jeg svart på, men ikke hørt mer. Men regner med det ordner seg. Jeg har funnet min løsning inn til videre.
Potetene står og koker, eggene er knakka, morgenes øvelse er gort og et par telefoner er tatt. Har avbestilt middag og hjemmetjenesten midt på dagen. Skal lage eggerøre og potetsalat. Det blir rømmegrøt og spekemat hos mor. Lillesøster kommer etter en nedeperiode med hodepine. Det blir oss tre. Tror jeg.
I fjor var vi flere. I tillegg til de i dag var det også en tanteunge og et søskenbarn. Ser det ut av bildene jeg ikke la ut på bloggen. Og jeg leser ut av innlegget mitt at jeg slet mer, hadde mer problemer med helsen. Jeg føler en glede av å lese dette, for jeg er ikke der i år. Ett år etter har jeg mer energi, mindre vondter og den progresjonen gjør meg glad.
Og det skal bli bedre.
Jeg må ut å hente grasløk å ha i eggrøra.
Tror jeg honker med meg rabarbraen også.
Litt sollys akkurat nå, gjennom skylaget.
Var hos mor i går og hun syntes det var lenge siden jeg var der sist. Fortalte om at jeg hadde mista kortholderen med alle korta, til og med sertifikatet.
I går var det en ringing uten sidestykke, uten at det ga noe resultat. Heldigvis hadde jeg coopay, så fikk handla inn til i dag. Var også oppom lillesøster og fikk sendt avgårde klagen om at kommunen svikter henne. Over fire måneder stillhet etter de fikk avvist saksbehandling er mye. Men er redd sommeren går uten at noe mer skjer. For to år siden søkte hun om brukarstyrt persomlig assistent (BPA).
I butikkdøren satte jeg meg fast i en samtale, en dame som har samme bakgrunn som meg, vi har snakka om å møtes for å tegne.
Jeg tenkte at da jeg kom hjem måtte jeg se etter der bilen hadde stått før jeg kjørte, men glemte det. Glemte det da jeg rygga meg ut tildligere på dagen også. Men jeg parkerte litt lengre nede i veien.
Og der ser jeg noe som ligger å blinker…
Der ligger kortholderen!
Jeg kommer med et utrop av glede.
Inne i vindfanget tar jeg et bilde og får sendt rundt til de som jeg hadde snakka med om at jeg hadde mista kortholderen.
Så kvelden min var god, med en ferdigmiddag som ikke var så god. Men ble mett. Og en samtale jeg venta ble utsatt til i dag, veldig greit det også. Hyggelig dame, men temaet er tungt.
Så nå skal jeg til å virke videre, men unner meg en kopp matcha først. Og så er det å lage potetsalaten, tror jeg skal ha eple og vårløk i den sammen med at jeg må lage en dressing.
Jeg har vært ut og båret plank som skal bli en ny terrasse. Arbeidet blir nok ikke før til høsten, så får bare bruke den som er forsiktig gjennom denne sommeren. Den begynner å bli prega av år.
Jeg har noen planer, så nå vil jeg få høre hvor mye jeg kan få til av dette.
Og så har det vært en helg.
En fin helg.
På fredagskvelden kom mellomste med sin kjære. Jeg hadde laget noe som jeg nesten aldri har laget, lapskaus. Med kraft kokt av bein.
Og jeg var enig, den smakte. En liten rest igjen til i dag også.
Vi besøkte mor på lørdag og jeg tok med vaffelrøre som vi satt ute i sola og koste oss med.
Jeg har kanskje fortalt at jeg har kjøpt såpebobler som jeg har stående hos mor. På fredag kjøpte jeg såpeboler til meg som jeg blåste ut i glede på de kom på fredagen. Og på lørdag kjøpte mellomste seg også såpebovler.
Så da blåste vi boblende bobler.
På søndag fant vi ut at vi ville gå oss en StikkUt tur.
Der var det både steiner og natur som måtte studeres.
Og fibeinte som sier både MØ og BÆÆ og mye anna.
Herlig tur.
foto:asbjørg
Og på dette bildet var det regelrett kulokk, jeg ble så facinert at jeg glemte å ta opp en filmsnutt. Neste helg skal mellomste ha en liten konsert, men det blir sikkert ikke kulokk da.
Jeg lasta ned Duolingo, syns engelsken min er for svak. Men det var ikke oversatt fra norsk, så måtte gå om svensk. Med hjelp av mellomste som har over tusen sammenhengede dager med appen. Jeg er i rute, ti minutter om dagen skal gjøre susen, så jeg har to dager nå i appen.
Pusene syns nok det var godt med flere i hus.
Her har Achia ute på en kveldstur.
foto:asbjørg
Iris er den raskeste av de to.
foto:asbjørg
De leker seg godt sammen, fyker opp i trær og lever et spennende liv.
Men så dro de tobeinte med bussen på søndagskveld. Og vi tre som var igjen i huset våkna til en småsur mandag som er i gang.
