Ny dag. Mild og grå. Den legger rammene slik. For dagen.
Da jeg tidligere i uken så de gode tempreaturer for dagen tenkte jeg det, det må bli vindusvask. Nå er temperaturen bra i morgen også.
Jeg starta dagen med å komme meg ned til veien med boss, tømmedag for restavfall.
Litt yr i lufta.
Jeg våkna veldig tidlig til denne dagen. Klokka var fem, trodde søvnen måtte begis. Men så sovna jeg likevel og drømte vilt og kaotisk, så jeg følte meg fortumla da jeg traska ned til hovedveien.
Nå er det over på vannglassa. Godt med det lunka vannet for kroppen.
Pusene har roa seg rundt meg, kjenner varmen fra den ene ved føttene. De har hatt en vill jakt etter hverandre. Lekende puser er fint til tross for kaoset de kan lage.
Skal straks komme meg inn til sentrum for handling, levering av bok på biblioteket og en prat med henne som jobber der. Så er det inn til mor for å stryke julegardiner. Bakte lefse i går og da jeg hadde takka fram og surmelk å bruke, ble det også svele. Så etter at gardinene er hengt opp blir det en kaffestund.
Håper å være hjemme mens det er lys dag. Men dagene er så korte og til tross for at det høres enkelt det jeg skal tar det tid.
Er det allerede søndagskveld, sier du. Så da er altså denne helga omtrentlig over også.
Ute har en våt masse som heter snø lagt seg. Det har vært nedbør hele helga, så ut som i ordentlig UT, ble det ikke noe av. Vi ble inne nesten hele helga.
Og vi har snakka så vi sikkert kunne ha tapesert alle rom.
Men først på fredag ble bilen satt istand. Den hadde hatt noen ulyder. To timer gikk før jeg fikk nøklene i hånda og en bil som funka supert.
På fredagskvelden kom gjengen med kvitrende lyse stremmer. Vegetarlasagne sto på menyen og tv’n snakka vi bare om, om vi skulle se film. Men så ble tv’n aldri slått på. Forsåvidt ble det en tidlig kveld. Da den ene holdt på å sovne i stolen skjønte vi dagen var over.
Mellomste kom hjem med venninner, den ene i familie og alle godt kjente. De har begge vært her før. Hovedgrunnen var vel kanskje å møte pusene og så snakke, ut i natur og kanskje tegne nede på mitt tidligere kontor.
Etter en lang og god frokost på lørdag gikk turen til butikk, så innover til mor.
Dit ville mi yngste søster ville være med også, men hun liker ikke å kjøre når det blir mørkt. Vi var derfor i vei og henta henne.
Senere kjørte jeg henne hjem der jeg tok bilde av hennes pus. Jaktkatte utenom det vanllige. Naboene har lagt på den et mindre flaterende navn. Men vi var enige om at Frank Zappa hadde passa bedre.Skulle vise bildet til gjengen, fordi de hoppa av for å besøk bestemor til henne som er familie. Men jeg glemte å vise bildet.
Om kvelden, vel hjemme, var det enda mer prat, puser og pizza.
Pusene har fått oppmerksomhet, så jeg har nesten ikke fått klappet de. Men fikk en liten løfteseanse av den ene.
foto:asbjørg
Da vi skulle legge oss i gårkveld havnet vi alle på badet nesten i samme tid. Og jeg fikk lov til å legge ut bildet av en lystig gjeng som hadde det helt supert.
foto:asbjørg
I dag var planen å komme seg ned til sjøen, jeg fortalte om algekurset jeg er igang med. Men det snødde vått, blåste og var veldig godt å være inne.
Mellomste forsvant inn i barndommens minner og hadde posering av gamle klær og slikt hun fant i skapet sitt.
Det endte med at vi gikk ned til langbordet der vi tegna og prata om spøkelser.
Før vi avslutta alt med gulrotsuppe oppe.
Helga har gått kjemperaskt og vært svært så trivelig. Vi var enige om å gjenta dette snart.
Jeg fulgte dem ned til bussen, skikkelig en høstkveld i overgangen til vinter. Og så var søndagskvelden over.
Nå skal jeg ikke skrive med for store bokstaver i dette innlegget, men slik mellomstore. For det er ferskt. Det nye kurset.
For jeg har meldt meg på et nettkurs. Jeg har gjort det før. To ganger, faktisk. Og det gikk ikke bra.
For mange år siden var det et skrivekurs. Resultatet ble bare dårlig samvittighet.
For noen år siden gikk jeg på nettkurstoget igjen. Kvinnehelse og sykluser, så interessant. Men jeg hadde aldri tid til å gå inn utover de første modulene.
Og nå har jeg gjort det igjen.
Så hva er det som gjør at jeg tror jeg skal klare det nå…
Modulene fikk jeg for en måneds tid siden og har vært inne flere ganger.
Allerede.
I går starta den mer intense kursperioden. Jeg satt som et tent lys med penn, skrivebok og data’n i fanget.
Nå kan det hende i og med mer tid, at det denne gangen går bra. Det er det eneste jeg skal, utenom besøka til mor.
Men så tror jeg det er et anna element inn denne gangen.
Interesse.
Nå var jeg interessert både i skrivekurset og kvinnehelse, men kanskje ikke nok.
Nå har jeg genuin interesse.
Etter jeg fikk påvist leddgikt for åtte år siden, ikke greidde å bøye knær pga. av betennelser og hele kroppen var et miss har interessen for det jeg putter inn i munnen vokst.
Jeg kan gå enda lengre tilbake i tid, til jeg bodde i Trondheim med små barn. Der var vondt når vi lekte og de krabba på meg. Små barn, liksom.
Husker en serie på tv’n vi så. I vignetten var det en mann som kasta en dame bakover på et bord og seg etter. Full av lidenskap. Jeg husker hvor trist det var, jeg kunne ikke være med på noe slikt fordi kroppen var så vond og jeg var bare litt over 30 år.
Etter noen år ble jeg diagnosert med fibromyalgi. Jeg gråt da jeg reiste hjem fra legen den gangen, av å bli trodd. Senere sa jeg opp diagnosen.
Men fordi var ikke kroppen bra. Så da jeg for åtte år siden fikk den nye diagnosen var det en lettelse at sprøytene jeg tok fikk ned betennelsene. Men det dukka opp andre problemer. For kroppen reagerte på det jeg tok, det var prøvd nye og andre medisiner uten den gode, ønska effekten.
Ellers dukka en annen tanke opp, at jeg trodde ikke på sykdom som en gitt størrelse som var en del av meg. Det handla om det en levde, det en pusta og det en spiste og slik som ens egen kropp var bygd opp. Tenkte jeg. Og få til å reversere var nok umulig, men mye kan en. Tankesett, gleden, maten og ballansen i livet er superviktig. Stress er en av verstingene.
Men så har vi denne maten.
For rundt fire år siden ble medisinen lagt på hylla. Legen som sa jeg måtte gå på de resten av livet fikk feil. Legen jeg var hos siste gangen var enig i at jeg hadde ikke den forventa effekten av medisinene, men at en kunne ikke vite om maten hadde noe å si da jeg fortalte om omlegging.
For smått om send la jeg om kostholdet, las om mat. Kutta ut bortimot alt av brus og prossesert mat. Dette hadde nok en virkning. I dag kjenner jeg godt på kroppen når dette blir syndet imot.
Og da er vi tilbake til nettkurset jeg har meldt meg på, om alger.
For det som gikk opp for meg var at dette er midt i mitt fokus.
Tang og tare har så mange helseeffekter, det har mineraler som fremmer metabolisme. Det finnes både vitaminer, jod, kalsium, magnesium, zink, selen osv.
Så dette både skal og må prøves ut.
Nå må jeg si at jeg betrakter meg ikke som «syk» i dag, bare levd liv. Og det at jeg kan gjøre svært mye sjøl er jeg overbevist om. Dette kurset er så inn i granskauen viktig.
Akkurat nå ligger grisetang på tørk i ovnen. Gristangdokker ligger i en lufttett boks i kjøleskapet for å få få opp smak, før den skal tørkes.
Det første som dukker opp på facebook i dag er en forskningrapport på tang og fordelene.
Jeg leser moduler og er til og med innstilt på å lære meg de latinske navna. Men det er bare for å spisse hjernen.
Denne kunnskapen om tang og tare skal tilegnes.
Jeg tror på dette.
Jeg tror også på mer energi, for det er den jeg er på leiting etter…eller bygge opp. Så derfor tror jeg det skal gå bra denne gangen.
Har du deltatt på ett eller flere nettkurs og i så fall, hvilke erfaringer ar du?
Dagen skal nytes og gjøres. Første lørdagen i siste høstmåneden.
Siste søndag i denne måneden er det første søndag i advent. Og jeg har enda tilfeller at jeg tenker, skulle jeg bade…
Det ble nok likevel ikke denne høsten jeg ble helårsbader.
Jeg har hengt ut en vask. Temperaturen er litt bedre enn hva den har vært et par dager. Jeg er sulten og det ble frukost av julebrødet som var igjen etter eldste var på besøk. Med ribberull på. Jeg liker blandingen av søtt og salt.
Og når det er snakk om mat…, jeg har ringt hjemmetjenesten og avbestilt midtbesøket hos mor. Jeg vil dra dit å lage middag og spise sammen med henne. Hun spiser så mye bedre når hun har folk hos seg. Og så dukka en middagsrett som kunne stå på bordet en lørdag før i tiden.
Spekesild.
Image by PublicDomainImages from Pixabay
Kanskje skal jeg rett og slett handle inn til det, med kålrotsuing, rødbeter, rå løk, kokt egg, rømme og potet. Men for å være sikker på at dette frister henne, vurderer jeg å dra for å hente mor først. Hun får se mer enn fire vegger. Og så kan vi samtidig tenne lys på grava til far.
Det føles riktig i dag. Så må straks dra.
Må kjøre minimalt med bilen til den er reparert, men turene inn til mor var det plass til.
Tenker på gårdagen, alt som har vært bekymrende og som la seg til rette. At bilen går på garantien, at snekkeren ga meg ca. tid og ca. pris på taket som har vært en stor bekymring over år og det var innafor, at avtale om å hente utstyret fra jobbelivet endelig kom på plass, den fine morgenen da eldstemann reiste etter noen koselige dager og at det skjedde noe jeg ser veldig posetivt på med noen av familiemdlemmene, en milepel.
Jeg tenkte et rungende TAKK i går kveld da jeg la meg nydusja i sengetøy som var skifta. Etter en jogge/gåtur mellom fjøs og bolighus. En av de bedre dager på lenge med sekken full av gode nyheter.
Så er det atter en søndag. En dag før ny uke og avslutning på en gammel uke.
Dagen starta med et nytt webseminar, denne gangen handla det om smaker i mat og hvordan en kan smaksette mat. Det er veldig interessant. Nå har jeg meldt meg på et kurs som jeg gleder meg veldig til. Ett om tang og bruken av det.
Her om dagen tok jeg inn poteter fra egen avling. De var svært gode.
Og i går koka jeg fårikål, ba med meg lillesøster og dro til mor. Maten smakte.
I dag har jeg ingen store konkrete planer, men to små planer. Den ene planen er at jeg skal skrive et innlegg og den andre planen er at jeg skal ut å gå.
Helt greie og overkommelige planer. Og blogginga er jeg i gang med.
Så har jeg sett på katter inne på Finn.no to ganger på kort tid. Ikke det at jeg har bestemt meg for ny pus.
Og uka som kommer har noen planer og ting som må gjøres.
Men nå tror jeg at jeg setter punktum for blogginnlegget og kommer meg ut.
Med flyktig vær med variasjoner er dagen i gang. Den er både avslappa og har en del på programmet.
I dag begynte jeg på igjen med benløfta jeg har starta med, jeg ga meg et par dager fri for at den dårlige foten skulle få mest mulig ro. Senere i dag skal jeg til legen for en kontroll og jeg ser den er blitt bedre. Føler meg bedre også, var litt utslått noen dager.
Jeg har fått snapp, vanlige bilder og til og med en omvisning over mobil fra døtrene og kjærestene som nå er på Rhodos.
Det er nydelig.
foto:asbjørg
Det er nydelig her også, kanskje jeg kan tilbringe litt tid her i dag.
Jeg skulle vaske kopper, for her er det et miss nå. Det starta før jeg reiste til Trondheim før helga, ikke så enkelt når en får besøk midt oppi pakking og prøve å ha oversikt på alt. For da vi reiste på fredag, etter pakking både for meg og mor, frisørtime og alt, innom her for å hente sønn, spise mat og samtidig skulle innom det og det, føltes alt ganske kaotisk.
Så her flyter det etter disse dagene jeg ikke har fungert så godt.
Vaskemiddelet var tomt, men jeg bruker alltid å ha på lager slikt en bruker. Spruter middel i det varme vannet… og det blir HVITT!
Først skjønner jeg ingen ting og så skjønner jeg alt.
Jeg har kjøpt feil.
Men det var frøktelig likt. Hadde altså kjøpt glansmiddel til oppvaskmaskin.
Er du ikke enig at de er ganske likt?
I ettermiddag får jeg besøk av to håndverkere. De skal taksere skadene på huset og gi meg en pris. Og i går var jeg på besøk hos ett av søskenbarna mine, men det viste seg fuglene hadde vært der før oss og tatt det meste av bæra. Det lille vi fant ville hun jeg skulle ta med. Hun serverte pizza og is.
Det var trivelig.
Så tenker jeg skal lage noe av aroniabæra og be henne hit senere i høst.
Det er søndagskveld, mørket hyller den varme kvelden inn. Jeg har bært inn alt, men ikke pakket ut kofferten.
I helga har det vært feiring av bryllup.
Uka ellers har gått i en vanvittig fart.
Fikk kllipt bort masse hår.
Var fornøyd med klippen.
Jeg har badet nesten hver dag.
Gått barfot over jordet og gjennom skogen.
Skulle gjerne gjort det i morgen også. Det er vanvittig herlig. Men et lite gnagsår har satt stopper for det. For jeg regner med jeg har fått bakterier i dette gnagsåret. Det har vært behandlet i helga, søsteren min og mor til bruden jobber på hudavdeling – så hun har renset.
Uansett spøker det for turen jeg tente å ta til Kreta over neste helg.
Utenom en betent fot har helga vært nydelig.
Det er ikke hver dag noen gifter seg.
Brudeparet var så nydelig. Jeg ble allerede i kirka ovemannet av følelse. Da jeg så på min yngste datter hadde hun det på samme viset, stor tåret trillet ned over kinnene.
Eneste moren min som ikke kjente på noe, det ble nok alt for mye for henne og for mange folk. Her hadde hun fått lakket negler til neste dag.
Og lørdagen startet med perfekt vær for det som skulle skje.
Lokalet hvor vi feira var nydelig pyntet.
Siden ble det en heldt fantastisk god meny. Alt fra jordskokksuppe til marinert bacon i desserten. Veldig gode sammmensetninger av smaker.
I dag hadde vi brunsj, før mor og jeg kjørte hjem.
En lørdagskveld å feire. Både ett og hitt. Nå skal du høre…
Men så skjer ofte det som skjer, tida gjør et byks og i dag har vi mandag.
Jeg begynte innlegget på lørdag og skrev dette:
I går gikk jeg over til en ny tilværelse.
Tilværelsen som pensjonist.
Nå er jeg ikke ferdig med det jeg skal, data og alt står her ennå. Noen småting står også igjen og gjøre utenom nedpakkinga.
Men når arbeidsplassen ikke haster, gjør heller ikke jeg det.
Det blir.
Alt.
Og slikt er det likt i dag også. I helga har jeg ikke hatt tid til å gjøre mer med tingenes tilstand.
Jeg fortsatte innlegget mitt slik:
I gårkveld kom sønnen. Han ville bli med meg.
Dit jeg skulle;
Stedes bilhandler og verkstedet som jeg bruker.
De hadde en Kia jeg hadde sett lå ute for salg. Den var ganske gunstig prismessig.
Og så hadde de en Peugeot som var en del dyrere og nyere, men fortsatt under det øvre taket jeg hadde satt på hva jeg ville gi for bil.
Egentlig en veldig rar følelse å gå inn i en butikk og si at jeg skulle se på bil. Det er liksom ikke som å kjøpe et par sko.
Og en skulle kanskje tro at en ville bruke mer tid dess dyrere en gjenstand er.
– Jeg har nettopp fått inn en Volvo, sa selger.
Vi gikk ut for å se på bilene.
Volvoen var for dyr. Den koster 10 tusen mer enn der jeg har satt taket.
Blir spurt om hva grensa er.
– Du skal få det for den, får jeg til svar.
Dermed blir det prøvetur.
Og bilen går smekke godt. Fin er den. Den har heller ikke kjørt så mye.
Sønnen er ikke i tvil, at dette kjøpet er det beste.
Slik ser den ut:
Så det tok ikke lange tiden å bestemme seg for en bil.
Etter dette dro vi for å handle, hente lillesøster og dra inn til mor. Jeg hadde lovet middag for jeg hadde en fiskegrateng i fryseren og slik mat er veldig godt inn i mellom.
Mor var overlykkelig for besøk, for at jeg hadde funnet meg bil og for felles måltid.
Hun gleder seg til prøvetur og syntes vi kunne tatt den der og da. Det var bare at bilen var ikke klar, men i dag blir det tur.
Drar innover til henne etter middagen.
På returen fikk jeg henta bilen, fylt ut papir og kunne kruse hjem i ny bil for meg. Sønnen kjørte min gamle som nesten ikke kommer seg opp bakker.
Og så sto begge bilene der, utenfor huset.
Planen er å gi den gamle bilen en grundig vask for så å legge den ut til salg som delebil. Det bør bare ikke regne når jobben skal gjøres. For her regner det i dag også, og slik vil det bli framover.
Regn.
Sønnen hadde lyst til å prøve bilen, så jeg sa vi kunne kjøre til Orkanger på søndag, altså i går.
Etter en rolig dag med både å avslutte en episode av «Black mirror» og et par episoder av «Mørch og makta», spiste vi middag. En klassiker, hønsefrikase. Sønnen huska smaken fra barndommen.
I kveldinga satte vi oss i bilen. Jeg litt smånervøs over hans måte å teste ut bilen. Bilen fikk en veldig god karakter, både over stødigheten, reponsen og veigrep.
Det eneste er at jeg føler meg en liten anelse for stor, den er dypere å komme inn i og jeg må bøye hodet – så ingen stiv nakke bør oppstå. Men har jeg setet langt nok ned unngår jeg å bøye nakken. Så da kreves det ikke stivhet i kroppen, i alle fall ikke verre enn jeg greier å komme med ned og inn og ikke minst opp og ut.
Vurderte før jeg kjøpte, om jeg burde hatt en høyrere bil på bakgrunn av helse, kropp og alder.
Fant deretter ut at enda er jeg «ung» og jeg må strekke meg etter å være bevegelig, noe som er veldig bra. Det er nesten som jeg vurderer et abonnement på ett av stedets treningsrom.
Da mørket begynte å legge seg over landet, satte jeg meg inn i bilen for å kjøre hjem. En anelse spent, jeg hadde bare kjørt den hjem fra bilforhandleren dagen før.
Hvor var lysa, hvor var viskere, hvordan kjøre arbeidsledig uten gir? Dette er en bil med automatgir.
Prøvde å legge inn cruse kontrollen, men må nok lese manualen. Nå har jeg en bil med både radio, bluetooth og mange andre muligheter. Blandt anna trådløs telefon. Testa den så vidt ut.
Jeg satte på musikk som gjorde hjemturen magisk. Lysa i bilen, mørket, tåka, regnet, det var en stor følelse.
Vurderte om jeg skulle hatt på mer varme, men det fikk jeg vente med til jeg har funnet ut hvordan det gjøres.
Men du verden det er deilig at dette er ordna, at jeg har en bil igjen.
Morgenen i dag var litt slik, stå opp heller sove lenge. Tenkte først å sove, men oppdaga det ble feil. Så da spratt jeg opp.
Først nå skal jeg gjøre ting hjemme, blandt anna ned i kjelleren for en økt med rydding.
Så kjøretur med mor.
Og tanken på at jeg er et fritt menneske, at jeg ikke skal anna enn det jeg vil og ikke det jeg tror andre vil, er bort i mot hellig.
Akkurat her og nå, tenker jeg denne dagen blir kort. Så da tenker jeg at det blir slik.
Jeg har en dag med god mat. Laga meg en nydelig middag.
Nå spiser jeg en veldig god dessert. Cottage cheese, blåbær og banan. Til drikke har jeg tatt inn mynteblad som jeg har slått varmt vatn på og lønnesirup.
Viktig å kose seg.
Middagen var fiskekake med chili, lettstekt spisskål med sukkererter og paprika til. Skiva opp mandelpotet, koka de nesten ferdig før jeg slo oppi fløte, salt, pepper og parmesan. Og ja, det smakte veldig godt.
Jeg ble ikke ferdig med det jeg skulle for å være ferdig med det jeg skal.
Min siste dag som arbeidstaker.
For dagen i dag var for nydelig. Jeg fikk gjort mye, men så fikk jeg en snapp fra noen som hadde bada.
Plutselig var jeg på vei ned til sjøen. Med vannflaske og håndkle. Barfot.
Det var en del våtere i marka etter regndager.
Jeg var spent på temperaturen i sjøen.
Alt var akkurat slik det var sist… muligens var vannet litt kaldere, men opplevde det ikke kaldt. Svømte en del ganger fram og tilbake. Lå bare å fløt der sola kom gjennom trærne.
Tilværelsen var helt perfekt.
Da jeg kom opp hadde jeg vært i vannet i 20 minutter.
Det var en lur prioritering at jeg stakk fra datamaskina og valgte som jeg gjorde.
Det var godt å traske opp igjen i solglittert og kjenne på friskheta i kroppen.
Jeg til og med valgte solstolen da jeg kom opp.
Før middagen.
Og nå er jeg trøtt.
I morgen er det meldt regn, jeg er blitt pensjonist og jeg skal gjøre mitt beste for å avslutte jobben min. I morgen.
Ute er været grått og det regner. Helt passe vær til det jeg er igang med.
I går, mandag og første dag etter ferie, var det tungt. Tungt å gå ned i kjelleren, prøve å gjøre noe med tanke på den korte tiden jeg har til å gjøre det.
Så kom jeg på at uansett om en er midt i arbeidslivet eller er på slutten, kan første arbeidsdag etter ferie være tung.
Når en dag føles tung er det som en støvsuger til andre tunge ting. Slik var det igår. Det bare kom trillende.
Tenkte meg ned for å ta et bad.
Tenkte å gå meg en «StikkUt» tur.-
Og begge deler har nok hjelpt, men jeg endte med en podkast som heller ikke var så verst. Etter en kort arbeidsdag.
Dagen i dag og to dager igjen av et arbeidsliv.
Men en kan finne på mye etter en er ferdig.
Det jeg syns er verst er at den tiden jeg har igjen er kort, uansett om jeg lever lenge.
Moren min er 26 år eldre enn meg og fyller 93 på torsdag.
Jeg kan se for meg og ha 10 ganske fungerende år foran, og det er ikke mye.
Men livets lengde har en aldri noe lovnad på, det kan skje når som helst at det er over.
Så det gjelder og glede seg, le og ha flest mulig fine dager.
i dag er det en bedre dag.
Godt å gå opp å lage seg en god lunsj.
Etterpå er det ned for å ta en skikkelig økt med permer og papir. Tenke over at dette er ikke noe å gjemme på, så det kan kastes… En utfordring og det trengs å være rasjonell.
Senere har jeg avtalt tur med mellomste søster, så håper regnet tar pause da. Kanskje vi tar et hopp ut i sjøen også. Der hun og mannen har ferieleilighet. Det var der jeg tok årets først bad tidligere i sommer.
Og snart skal jeg gå ned igjen, når jeg har spist maten min.
