Å vise fingeren

 

 

Jeg viser ikke fingeren, jeg viser bare fingeren. Sjøl om det ikke er så mye å vise.

Gårsdagen var en ordentlig vårdagen, den første ordentlige.

Her gikk turen opp til Lykkens plass der jeg vil prøve å lagen en benk.

Veien ned stråler vår, like bakom der jeg bor.

Etterpå tenkte jeg at jeg skulle dra til mor, hadde ikke vært der på flere dager. Hun hadde hatt besøk slik at jeg kunne roe ned.

Så skulle ta med meg strikkinga, men først måtte jeg finne nøkkel fordi nøkkelen til huset ligger i bilen sammen med ekstranøkkelen. Og bilen står på verksted. Jeg rota med meg en bunke nøkler. En var tydelig kopier, lilla og fargerik. Den måtte prøves først.

Så skjer slikt som en ikke ønsker, nøkkelen ramler ut av hånden og ned på en stålrist. Og ikke nok med det, den smetter inn under risten.

Prøver først av de andre nøklene og finner en som går og lar den stå i døra mens jeg løper opp for å hente det jeg skal ta med meg. Men jeg må få opp nøkkelen under rista.

Rista er stor og tung. Jeg får løftet den akkurat slik at jeg får hånda under, men den ligger så langt innunder at jeg nesten får krampe i siden av strekken. Men endelig har jeg nøkkelen og så slipper jeg rista. Men jeg er ikke snar nok.

Den kakker over fremste ledd.

Og vondt!

Fingertuppen blåner tvert på baksida. Og i løpet av natta har det spredt seg.

Der og da bestemte jeg meg for å være hjemme. Følte meg bare elendig.

Varmet middagen, kokte ris, satte meg ned foran tv’n. Spiste opp maten, men etterpå sovna jeg gang på gang til jeg endelig klarte å legge meg i seng utrolig tidlig.

Tok det nok ikke så bra å få den rista over pekefingeren.

Nå er det den fingeren som er mest preget av nerven som er i klem i nakken med følelsesforstyrrelse, så slik er den allerede litt ut av funksjon. Greit slik.

Så da får jeg ta besøket hos mor nå i dag. Hun har en brannvarsel som står og piper også. 

 

I kveld har jeg tenkt å delta på samtaler som er arrangert. I kveld handler det om mat og hvordan maten vi spiser kan påvirke oss. Et spennende tema. Så drar fra mor, for hun bor delvis på veien der samtalene foregår.

 

Det er meldt oppholdsvær og delvis sol helt fram til i ettermiddag. Da blir det regn. Temperaturen vil bli opp i åtte grader, så kanskje jeg bør ta turen ut og prøve meg på bålpanna igjen. Jeg har mye jeg gjerne skulle brenne bort.

Det er mandag, det er vår og livet er ikke så verst. Riktig god mandag til deg.

 

 

 

 

 

 

Samspill, kakebaking og fredag

 

 

 

Dagens opplevelse så langt, mens sola baker fjellet på andre siden og pusene har inntatt sin plass når jeg blogger.

 

 

Dagens helt.

 

Noen ganger vil jeg dele historier om mine samboere. De to skye pusene, villkattene, spretne og noen gang kosete. Denne historien skjedde akkurat nå. En mild fredag med sol og litt vind.

Jeg har en del å ordne i dag.

Gikk først i gjennom en kurv med hovedsakelig parløse sokker, hang ut sengeklær. Satte opp vinduet på badet for det er så godt å få inn frisk luft. Måtte sette på en vask med mørke klær til tross for litt høye strømpriser. Endelig var jeg kommet fram til mitt varme vann og satte meg ned med en eske med matoppskrifter. Skjønte lokket ikke hadde vært åpna siden jul, alle oppskrifter om julemat lå øverst. Så satte i gang med å rydde, for juleoppskrifter skal ligge i bunnen.

Fant oppskriften på sjokoladekaken jeg skal bake.

Skal jeg bake noe å ta med til Trondheim, tenkte jeg. Men sjokladekaka må bakes for den skal leveres i kveld, så greit at den er kald og sjokoladekremen på toppen er stivna.

Med fanget fullt av papir blir Iris nærgående. Først kommer hun mjauende mot meg. Prøver å hoppe opp, men det er lite plass til pus i alt papiret. Jeg får henne til å gå ned. Hun hopper opp på ryggen på stolen, vil ikke gi meg fred. Noe ulikt henne å være så masete. Ser Achia ikke igger i kurven…

Er det noe med Achia…

Jeg reiser meg opp, Iris løper i beina mine mot kjøkkenet og inn på badet. Achia ligger ikke oppe i skuffa. Ikke er hun kommet seg inn på soverommet mitt eller inn i boden.

Ikke er hun nede.

Jeg kikker ut av baderomsvinduet flere ganger, men ser ingen tegn på at hun kan ha hoppet ut. Det er litt høyt også.

Men til slutt må det det være eneste løsninga.

Går ut og roper, hører mjauing. Men da jeg snur meg kommer Iris til syne, hun er ute og ser hun også. Var det henne som mjaua…

Jeg lukker døren og går inn, roper ut av badevinduet. Jo, det er mjauing som kommer fra under terrassen. Og så kommer hun fram med smygende bein og hopper opp på terrassen.

Jeg måtte belønne de med våtmat.

Jeg blir både imponert og rørt over samspillet de har med mennesker. Til tross for at de er skye puser er det meg de søker for å få hjelp.

Og jeg måtte fortelle om det.

 

Nå skal jeg få bakt kaken.

Tenker jeg tar handling til mor med et kort besøk hos henne etterpå.

Hjem igjen for å pynte kake og pakke.

I morgen må jeg tidlig opp for å gi pusene dråper for at de skal roe seg til turen. For nå skal pusene og jeg på tur.

 

 

 

 

 

 

Ny bil og impulsivitet

 

 

Når dagen er klar og du vet hva du skal, er det en grei start.

 

 

Du er impulsiv du også.

 

Spørsmålet kom tidlig på formiddagen. Planene mine for dagen var klare; en grundigere rydding av hus og handling for mor.

Om det var en kjedelig plan som gjorde utslaget eller om jeg kan være impulsiv jeg også, skal jeg ikke dvele mer ved. Hun som ringte var i hvert fall impulsiv.

Jeg svarte at jeg ble med.

Spørsmålet var om jeg ville bli med til Kristiansund for å kjøpe bil. Så i stedet for å gå på et trengende hus og øvelser for kropp, hoppa jeg (nesten) inn i dusjen. Rakk å lage meg ingerfær/sitronvann og drikke opp før jeg var på tur ut. 

Bilen og veien var snødd ned, men da jeg begynte å grave ut bilen kom naboen med plog. Veldig glad for det.

Så bars det ut på slush-føre.

Møtte henne som ville kjøpe seg på ny bil.

Tror jeg var spurt om å bli med litt for moralsk støtte, men mest for å kjøre i byen. Rundkjøringer og slikt hadde hun blitt uvant med etter år med helseproblemer. Tidligere bodde hun i byen. Vi skifta plass da jeg skulle ombord i ferja, litt småsjokkert følte jeg meg…hvordan skulle jeg starte bilen…

Men det gikk ikke lange stunda før jeg følte meg trygg og rundkjøring i størrelsesorden Kristiansund, er ikke noe problem.

Image by LUM3N from Pixabay

Og så satt vi der da foran en hyggelig selger, han var faktisk det uten å føles uærlig. Interessant å se hvordan de nyeste bilene ser ut innenfra. Jeg satt baki på en liten prøvetur, ingen kompliserte krav, men veldig datastyrt med en stor skjerm og bruk av muntlige ordrer om en ville.

Bilen ble godkjent, men var ikke klar for utlevering. Diverse måtte gjøres klart og jeg var glad jeg slapp å kjøre en splitter ny bil ut av byen.

Etterpå dro vi for å feire på Sabrura, så jeg følte meg mett i timer etterpå.

Men impulsiv er hun som kjøpte bil, for det er bare et par dager siden hun sa hun ville vente med å skifte bil.

I min verden var bilen hun hadde ny. Fire år er nytt for meg. Men bilen var absolutt fin.

 

Jeg dro oppom mor da jeg var hjemme, tv’n sto i standby og tom stue. Mor går og legger seg når hun syns det blir for kjedelig. Hun sto opp og kom inn i stua og sa hun var sulten. Jeg smurte mat til henne og jeg fortalte om dagen. Hadde også med en orkide til mor, en gave fra henne som skulle skifte bil. Det er fint å ha blomster å se på.

 

Det var godt å komme hjem, sjøl om det lukta fra kattekassen. Jeg fikk skifta sand og gjort mine prosedyrer før dagen var slutt.

Så i dag, i dag må jeg…

Har begynt å vaske kopper, det er en haug med klær som må brettes, det må støvsuges og burde vaskes…

Ja, det er nok å gå igang med.

Men denne dagen er min. Er ferdig med treningen og klar for å gå i gang. Jeg tenkte også egentlig å faste i går, hele dagen, men det er utsatt til mandag, tror jeg.  Så idag skal jeg være fornuftig og ikke det spor impulsiv.

Er du impulsiv?

Snø, sol og merkedager

 

Alle disse dager i februar. Jeg velger en. I år. Nok den ene som bruker å velges.

 

 

Oftest.

 

For vi har morsdag, valentinsdagen, fastelavn og deretter kommer også feittirsdag.

Morsdagen ble feira lett, det ramla ned noen gratulasjoner fra andre mødrer, eldstemann ringte. De to yngste ringte jeg, skal dere ikke gratulere, spurte jeg.

Handelsstanden, sa de. Deres dag.

Og sant nok, morsdag og valentins er handelstsanden på. Men nå syntes jeg ar jeg ville bli gratulert av barna på morsdagen.

Valentin passerers uten noen mer tanker.

Fastelavn har noe mer fokus. Kvister og fjær. Jeg skulle ut tidligere i uken, var tanken. For å hente kvister.

Jeg kan gjøre det i dag. Skulle ta med til mor, men glemte det i går.

 

Boller.

Om ingen kom hit lot jeg bollene være, sa jeg. Nå er jeg mer i tankeboksen. Det er godt med boller og krem, så kanskje skal jeg likevel…  

Ta med boller og kvister inn til mor i morgen, likevel. Det er veldig koselig å markere dagen med glade farger og feira våren som står klar.

Feittirsdag er jeg usikker på for på tirsdag er det til Kristiansund med mor. Har ringt hjemmetjenesten for å framskynde dusjing, mor får hjelp til det på onsdager og må få slippe å dra på undersøkelsen dagen før dusjing. Mor har vært nøye med seg sjøl. Jeg lovte å ta fram tøy til hjemmetjensten.

 

Akkurat nå snør det tett.

Og så er sola framme igjen.

Jeg skal lage meg en skikkelig god middag i dag; lettsalta torsk med gulrotstuing og bacon. Det er min kjærlighetsgave til meg sjøl.

Og så blir det kino i kveld.

 

Skal du gi deg sjøl en ekstra oppmerksomhet i dag?

 

 

 

 

 

Å vente

26.12.25

 

Det er nesten stille i huset. Bare tv’n står på.

 

foto:asbjørg

Og så ruller herr Robe flittig rundt, vi var nok slik passe  til å ruske til i gårkveld.

Lutefisken ble sen, vi var sent ute for å hente mor, pakke ned det hun skulle ta med, levere flere samplantinger. En tur innom butikk og en tur på grava til far.

Men om det ble sent, var det godt å komme hjem og bare kunne sette seg til bordet. Og lutrfisken smakte.

Vi scrolla gjennom “Kvelden før kvelden” og fikk med oss “Hovmesteren og Grevinnen” samtidig. Mor var våken og pigg, syntes ikke hun behøvde å legge seg. Men da hun fikk høre at klokka hadde passer midnatt ble likevel senga neste post på programmet.

foto:asbjørg

Men natta ble urolig. Mor var oppe flere ganger. Jeg tror jeg bare har sovet fra tre til fem. Før klokka 7 begynte mor å bevege på seg. Jeg hadde godt kunna sovet lengre.

Hjemmetjenesten skal komme hit for morgenstellet, men usikker på når. Pakka rundt mor et pledd og satt jeg på tv’n og “Snekker Andersen”.

 

 

Og så gikk tida, dette overfor skrev jeg julekvelden. Nå er vi framme ved andre dags jul. Ennå er det bare meg og pusene oppe.

Det er godt med en stille stund.

I kveld kommer sønnen med dame, i morgen reiser mellomste, yngste med faren, mor drar sannsynlig med mellomste søster og mann som kommer fra Trondheim og skal ha noen dager i leiligheta si.

Jula er en logistikk, folk som kommer og drar, mat og enda mer mat.

foto:asbjørg

…og mer rakk jeg ikk å skrive den dagen.

 

 

 

 

 

 

 

Gul mat og forsvunnet busskur

 

 

Mer høstlig enn vinterlig. Det er mørkt, det blåser og regner.

 

Snart må jeg ta turen ut, men bare ned til veien. Det er papirtømming i dag, på en lørdag.

I gårkveld blåste det for mye, ville ikke risikere en velta dunk med papir flygende utover. Tar sjansen på at søppelbilen kommer i omtrentlig samme tid som på hverdager.

Og angående vær eller grunnforhold. Da jeg kom hjem sent i går kveld skulle jeg se i poskassen ved busskuret. Der var postkassen borte sammen med hele busskuret.

Hva hadde skjedd?

Det var for mørkt til å se om det lå nedenfor, om grunnen hadde gitt etter eller om det bare var flytta.

Forundringer i en førjulstid.

Ja førjulstid, nå er det ikke mange dager igjen. I går var jeg med mor til Kristiansund for ører. Fikk vite at hørselen var 40% av det den skulle.

Etterpå var vi bedt til lunsj til et søskenbarn og mannen. Broren hennes med kone kom også.

Vi hadde en riktig trivelig tid. Det er ikke så ofte vi møtes, så prioriterte tiden sammen med dem istedet for butikk.

Fikk kjøpt blomster etterpå og for mor sin del holdt det, hun satt i bilen. Hun var så utslitt da hun var hjemme, så etter og ha spist middag ville hun legge seg. Da var hun full av frost, jeg fant i varmeflaske og pakka henne inn. Hun er en voksen dame og tåler ikke alt mulig.

Så det betyr i kort tekst at jeg har mye handling igjen. Planlegger en kjempetidlig handletur på mandag. Men jeg huska å kjøre nedenom fiskeoppdrettet på tur hjem, så nå er både kveite og lutfisk i hus.

Og i dag, utenom å trille boss ned til veien, bør jeg få gjort så mye at jeg er usikker om jeg vil sette opp noen liste på gjøremål. Rekker det jeg rekker.

I morgenkveld kommer mellomste og yngste kjører fra Oslo i løpet av morgendagen. Eldstemann kommer kanskje også en liten tur i morgen, men skal tilbake til Trondheim på juleaften.

Men det tenker jeg, i morgen må jeg lage gul mat til de som kommer. Og hvorfor kan du gjette på, om du vil…

 

 

­♥

 

 

 

 

Julegaver og juletradisjoner

 

 

Tenkte det nå, om at det er der jeg vil være, i nå’et. Ikke i planene.

 

 

For alt blir.

Tror dagene er kommet til at det aldri blir helt lyst. Det føles slik, enda er det ikke helt lyst og klokka er snart ti. Men nå er det ikke så lenge til solsnu.

Har to tanker jeg tenker har vært fint å få til nå før jul. Det vil si to ting som har vært fint å få til veslejulaften. Og det er å ha  tatt et sjøbad i løpet av dagen, når det er flo. Og så etter lutefisken pyntet pepperkaker om kvelden.

Men om vi ikke får det til er tanken fin.

Hørte at noen brukte å henge ønsker for neste år på juletreet, det hørtes ut som en fin ting å gjøre.

 

I dag har jeg en litt forvirringens dag. For egentlig var det en plan om å dra inn på Øra i dag, men den ble ikke avtalt ordentlig. Har bestilt en flaske sherry som er kommet inn på polet. Lillesøster skjønte det ble vanskelig å være med til Trondheim idag – så den turen ble parkert. Slik blir mye av dagen hjemme med et besøk hos mor til slutt.

 

Mellomste ringte og blogging fikk en pause. Vi fikk oss en god prat. Til slutt kom vi til tema julekveld -.

Hvordan vi skulle legge opp den…

Vi ble enig om at frukosten tok vi lett, men at vi spiste grøt i 12-tida. Og at vi satsa på tidlig middag, prøve å sitte ved middagsbordet klokka 16. Lillesøster ville komme etter middag på julekvelden for å drikke kaffe. Så for at kaffen ikke blir for seint var det greit med middag tidligere.

Mange ganger har vi spist minst et par timer senere.

Og så er det dette med julegaver..

Vi er en gjeng voksne mennesker, slik blir dette med gaver litt anstrengt. Noen får veldig mye og andre får lite. Og så bruker vi mye tid på utpakking og alt papiret som dette fører med seg. Mellomste hadde sett vi tok gaveoppakking før de to siste kommer. Nå tror jeg lillesøster presiserte at hun ville at vi skulle pakke opp her. Men til slutt ble yngste og jeg enig om at vi kunne sette en strek ved at vi kunne pakke opp to gaver hver i fellesskap. Og så kunne vi pakke opp resten før vi møtes. Da slipper vi å sitte der i timer å pakke opp. Mellomste mente vi hadde brukt mellom to og tre timer noen ganger. Det er egentlig vilt!

Så får vi høre hvordan dette bli mottatt av de som kommer.

Det er bedre med 14 pakker enn over 50 pakker, kanskje bort i 100.

Det er koselig med pakker, men det blir en fokus som blir feil med så mye pakkestyr. Det er annerledes når det er små barn i huset. Nå er det viktigst å kose seg med å være i sammen.

 

Hvordan gjør du det med gaver og utpakking?

 

 

 

 

 

Er det ikke fridag i dag…

 

 

 

Noen ganger tror jeg en bare skal stoppe det en har plan om. Eller bare må stoppe.

 

“I dreaming of a white Chrirsmas», synges på radioen. Her blir den nok ikke hvit, plussgrader så langt jeg kan se framover.

Nå trenger jeg ikke den hvite julen. Til og med i barndommen kunne det være bart, men da var det også isete veier, mener jeg å huske. Ute, kledd ut som nisse med sekk fylt opp av gaver til søskenbarn rundt om i husene. Dette var et oppdrag vi barna fikk, så oftest kom nisser hjem nå jeg sjøl var ute med pute på magen og baken, som seig nedover. En anelse svett og irritert over denne oppgaven. Kom hjem med tom sekk med masse godteri i.

Nå kom en sang som for meg var en julesang som gikk rett til hjertet.

«Jul i skogen» sunget av Rolf Just Nilsen.

Husker jeg ble ledd godt av da jeg fortalte at jeg hadde begynt å gråte en gang da jeg dreiv å pakka inn julegaver. Jeg bodde på hybel i Trondheim og skulle hjem for å feire jul. Sangen hadde jeg tatt seriøst.

 

I dag leiter jeg etter en oppskrift. Har lagt den fram.

Det er kattene som har rota den bort. Og jeg tuller ikke. De har stor artighet av å få ting til å falle på golvet. Men nå har jeg leita under sofaen og stoler uten å finne den. Så jeg har gitt opp. Jeg tar straks turen inn til mor i stedet. Tenner talglys og koker kaffe.

Tror det holder for i dag.

 

 

 

Jeg nyser

 

 

 

En snill og rolig dag må kanskje brettes ut. En dag til å hvile i.

 

Litt uggen sitter jeg her.

Nitimen tyter ut av radioen med julekort, engler og ordstrømmer.

Satte på vekkerklokka og våkna litt før den ringte. Kjente det da, da jeg satt føttene på golvet. Denne dagen er ikke helt venner med meg. Det ble bekrefta da jeg tok fram deigen jeg skulle bake ut i går, for plutselig var det helt umulig å gjøre mer i gårkveld. Jeg hadde ikke gjort mye gjennom dagen.

Da jeg skulle ta ut posen med mandler nå, snudde jeg posen opp ned. Håpte nesten jeg var tom for koriander, da kunne jeg ikke fortsette…

Fant korianderen.

Nå står et brød til heving.

Har også en kjeksedeig.

Og vinduene ble bare vaska på innsiden i går.

Tanken var at jeg skulle ta de effektivt i dag.

Og så er jeg ikke der. Finnes ikke effektiv. Har bare ikke lyst, det vil si, kroppen min har ikke lyst. Dette var egentlig veldig upassende.

Får håpe det skjer noe nå når jeg sitter her.

I hvertfall skal jeg være på hjul om noen få timer. Hår og slikt. Tenkte å overnatte hos mor, lage oss noe godt i kveld. Nå tror jeg bare jeg skal utsette, akkurat det er nok lurt.

Vil du bli med til Trondheim på tirsdag, det var minstesøster som spurte.

Hun skal få tilpassa en bil og kan ha behov for støtte.

Jeg ser bare at neste uke smuldrer opp. Enda er det en to-tre ting som handler om ut av huset greier. Kanskje det er tankene på dette som har slått meg ut. Jeg vil gjerne si «ja» til både å hjelpe og være med på – men alt jeg gjerne vil får jeg ikke til.

Syk blir jeg IKKE, jeg drikker trøstig drikken min med sitron og ingefær. Den SKAL holde basselusker unna. Den tanken om at det er noe slikt på gang har jeg ikke plass til i hodet mitt. Det er fullt nok, nakken er i stikkende humør, fingrene på venstre hånd er mer uten følelse enn de bruker, ørene suser, øynene er liksom trøtte uten å være det og magetarmregionen er på  i et slags opprør…

Men tror kanskje jeg skal være snill med meg sjøl i dag.

Tror jeg trenger en rolig dag.

 

 

 

 

 

Bare en torsdag

 

 

 

En mild og våt dag. En dag for gjøremål og rot for å få det fint.

 

 

Så har jeg ringt hjemmetjenesten.

Som dere alle har fått med seg er det snart jul. Og noe organisering blir det ut av slikt, både på ene og andre viset. Fra hår under saksa både for mor og meg i morgen, ører neste fredag for mor. Akkurat det setter jeg stort håp til, for det er tilpassing av plugger og jeg håper sterkt det vil hjelpe. Nå er det så strevsomt både for henne og oss i rundt å føre en samtale.

Og så er det jula da hun skal hit til meg. Nå er det meldt inn og planlagt alt rundt dette.

I går kom julegardinene hos henne opp og vi smakte på lefsene. Mor nøt og syntes de var riktig gode.

 

I dag tar jeg gardiner ned, en vask er helt greit. Vinduene skal også få julevasken, de er virkelig skitne etter alle stormene i høst. Og så står baking på agendaen.

Jo da, det skal bli.

Alt.

Eldstemann ringte meg i går om at han ikke kommer på julekvelden, men en tur helga før og så vil han komme tilbake andre juledag. Vi blir sju personer på julekvelden og bare fem til middag. Grei mengde, vi har vært det dobbelte.

En del styr til en slik julehelg, men jeg gleder meg. Det jeg jobber for er å arbeide unna det meste slik at jeg kan kose meg og nyte når helga er der.

Og så ønsker jeg meg en tur i skogen i løpet av dagen.

Nå skal jeg legge fra meg datan og komme i gang.

 

Riktig fin dag til deg, hva er det viktigste for deg for dagen i dag?