For en natt, det var godt å våkne og ta fatt på dagen.

 

 

 

 

Jeg har klarert for utbaking av smultringer, så skal et fruktbrød bakes ut og en deig med havergrynskjeks skal kjevles og stekes.

Alle tre deigene har stått over natta.

 

Tror natta viste at jeg har større stress i kroppen enn jeg tror.

For i natt hadde jeg riktig plagsomme drømmer. Sønnen min har en sterk vilje, og i natt ville han så mye som gjorde meg redd, mor mi gikk feil vei og jeg mista henne av synet og under en dørstokk krøp det fram fullt av insekt, noen var veldig store. Noen var mindre og kom i mengder. På arbeidsplassen skjedde mye over hodet mitt som jeg ikke hadde kontroll. Jeg skulle gå opp en trapp som hang ut fra en vegg uten å stå på bakken, da jeg tok tak i den reiv jeg den av.

Og enda var det mer, alt var strev og at jeg ikke strakk til.

 

 

Da er det godt å våkne og vite at det bare var en drøm.

Likevel, jeg er klar over at drømmene sier noe.

 

Utenom at jeg gjerne skulle hatt de neste to dagen hjemme, for det er mye som skulle vært gjort – så gruer jeg meg.

To dager skal ut å kjøre med mor og jeg vet ikke om jeg kommer meg opp til henne.

Tror det skal gå bra i kveld, sjøl om det er kommet et lag med sørpe.

Veien er så bratt at mange ganger om vinteren kommer en seg ikke opp uten firehjulstrekk og det har ikke jeg.

 

Men jeg må bare ta alt etter hvert og hva underbevisstheta mi driver med kan jeg ikke råde over.

Så nå skal jeg gå lystig til verks, kjevle ut deiger i takt med julemusikken.

Fant en julemusikk-kanal på NRK, men kanskje kan det bli mye.

Muligens må jeg finne meg en podkast.

 

Ha en nydelig dag, i dag er det svartsøndag. Fra gammelt var siste søndag før jul en dag en hadde lov til å arbeide i og den ble kalt svartsøndag.

Er det en slik tradisjon der du bor?

 

Bruk dagen til det beste for deg.

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Fårikåldag, i dag er dagen for det. En dag i året skal den på bordet.

 

 

 

Til likt med bacalao, en gang den også.

Om sommeren.

Ribbe er også nok en gang. Og den ene gangen ribbe står på menyen, smaker det svært godt.

Fårikål var en gang det beste jeg visste.

Og det er godt.

Nå er det godt én gang.

 

Det er mye mat som er god.

Mat er godt.

 

I går visste jeg ikke hva jeg skulle lage.

Yngste og kjæresten kom.

Mor, som hadde vært borte en uke, var også med.

Jeg var med å kjørte henne hjem, ba henne på fårikål i dag.

 

Etterpå dro vi innom butikken.

Det ble slikt jeg bruker å unngå, halvferdig mat.

De unge hjalp til og til slutt tok over dem.

Jeg er ikke så frakk om dagen.

Nå er jeg aldri en frakk da… Brukes dere ordet, frakk, om å ikke være på høyden?

 

 

 

Det var trivelig at dem kom utover.

Vi åt og snakka i skinnet fra talglys, så det ble alt for varmt.

Dørene måtte opp, det måtte luftes en kveld i oktober, det er ikke verst.

 

Og fredagen, fredagen som starta pannekakeflat, den ble fin.

Tror jeg fikk så mange gode ønsker fra dere at den ble fin på grunn av det, takk ♥.

Jeg fikk gjort det jeg tenkte, jeg fikk bestemt meg for at jeg ikke kunne være med på en samling neste uke og gitt beskjed, vi var flere på kontoret og vi ble bedt på fredagskaffe til en annen avdeling, kos.

Og jeg gikk ut døra i rett tid.

Kom meg hjem og sovna i stolen.

 

I dag regner det og bilene nede på veien kjører forbi med svutsj-lyd.

Jeg skal bake en eplekake og rydde spisebordet for papir som er tatt fram for sortering.

Helsa har gitt meg så mye papir og epikriser, og jeg orker ikke å bruke for mye tid på å ha den historien i hodet, derfor er det greit og sette den i perm, da har jeg tilgang ved behov.

 

Riktig fin søndag, har du noen gode planer?

 

 

♥

 

 

 

 

Sen kveld i hjemmets lune hule…lun og lun…

 

 

 

Hjemmet bærer nok mer preg av kaos enn av lunhet.

Nok en dag som ikke ble helt slik jeg så den for meg.

 

– Kan du ikke overnatte her, ba mor.

Hun forsto likevel hvorfor jeg sa nei.

 

Egentlig hadde jeg tenkt at jeg skulle ha en fridag på fredag. Men hadde ikke rukket meg ferdig med alt jeg måtte ha på plass til helga.

Pluss en befaring.

Skal opp med et stort skilt. Plana var før sommersesongen.

Men igjen, dager blir ikke helt etter plana.

Etter plana er nok heller unntaket.

 

Og dagen var ikke helt god.

For i gårkveld, ja helt sikker er jeg ikke på hva som skjedde… men har googla og fant en plausibel forklaring.

For i gårkveld åt jeg rester fra forrige dags middag, en liten entrecôte-bit, sopp, mos av blomkål og sellerirot. Til hadde jeg et lite glass rødvin og etterpå en skål med norske jordbær, litt lønnesirup og fløte.

 

 

Denne blandinga var IKKE god.

Jeg ble styrtdårlig!

Maten hadde stått kaldt, så det var ikke det.

Blomkålen var kanskje litt for bløt da jeg kokte den. Las etterpå at jordbær og rødvin har noe stoff som kan virke uheldig sammen.

Sannsynlig ble jeg veldig oppblåst, følte denne følelsen jeg får når jeg spiser slikt jeg ikke alltid tåler; spesielt reker og nøtter.

Paranøtter må jeg holde meg helt unna, da har jeg følt fortykning i halsen i tillegg, paranøtter som jeg er så glad i.

 

Jeg fikk den der følelsen av å bli krafsa av en gaffel inne i magen.

Jeg kom meg på badet, trodde jeg måtte spy, hadde svettetokter og så kjente jeg at det begynte å svartne,  jeg holdt på å svime av.

Kom meg i seng, jeg orker ikke dra på meg dyna heller ta av meg brillene. Slik sovna jeg og våkner i to-tida i natt, tv’n står på, briller i fjeset, døra oppe og lys i gangen.

Programmet med Amy Winehouse er for lengst ferdig.

Jeg får slått av lys og tv, pussa tenner, kledd av meg og lagt meg på ordentlig.

Jeg kjennes normal igjen.

 

I dag har jeg vært temmelig slapp.

Fikk likevel nesten gjort klart alt til helga.

Kom på at jeg har glemt et par ting nå, er ikke sikker på hvordan jeg skal løse det.

 

Fikk handla med mor.

Etter kaffe og tv hos henne ville jeg hjem til meg sjøl.

For morgendagen vil jeg ha hjemme, våkne i min egen seng etter og ha sovet så lenge jeg vil.

Hvile skikkelig ut før søndagen. Den er jeg redd blir en dag som krever sin ma…kvinne.

 

Og så har jeg turt å spise, sjøl om jeg nok hadde en fryktfølelse for en reprise av kvelden i går.  

Men hittil har det gått bra.

 

Og jordbær og rødvin holder jeg meg langt unna.

 

 

Har du noen allergier?

 

 

 

 

♥

 

 

 

 

 

Mett så det holdt, ble sanktansaften. Og koselig. Og enkel.

 

 

For enkel ble den.

Vi tente bare talglys.

Vi var liksom gjengen, mor, søsteren min og jeg.

Og vi hadde det trivelig.

Men mat, himmel, jeg ble så mett at det var ille.

Vi starta med fuskerømmegrøt, så var innom butikken først.

Etter å ha plukka med jordbær, møter jeg lillesøster – hun hadde også funnet fram til jordbæra.

 

 

 

Så det skulle også bli dessert, hadde hun bestemt.

Hun skulle konsentrere seg om søtt til kaffeen, egentlig. Hun er veldig glad i det søte.

 

 

Mor skulle ha ansvaret for grøten og jeg for det salte etterpå.

 

 

Så jeg hadde kokt med meg nypotet og lagd eggerøre med gressløk fra hagen.

Men andre ord, det ble et etegilde.

Allerede etter grøten begynte jeg å bli mektig mett.

Til spekemat hadde jeg funnet fram til serranoskinke og fenalår i skiver, pynta med jordbær. Så etter alt dette var det ikke plass til mere.

 

Da mor fikk en telefon og hun fortalte at vi var der, så fikk hun spørsmål om hva vi gjorde på.

Mor sa som sant var, vi sov.

I hvert fall jeg.

Enn å bli så til grader utmatta av å spise.

Senere ble det jordbær med is og lillesøster hadde kjøpt ett stykke napoleonskake til hver, som ingen greidde å spise opp.

Så gjett, vi feira sankthans med mat.

 

Etter alt dette tok jeg med mor på en kjøretur.

Vi skule se etter om vi så bål.

Og ett så vi, bare ett bål der vi for.

 

Da har vi passert denne markeringa.

Uten at jeg fikk tatt inn planter for tørking, som tenkt.

For tida, den har det travelt med å komme videre. Hele tiden videre.

 

 

 

♥

 

 

 

 

Ikke det at jeg spiser frokost til kvelds, men jeg skriver om frokosten nå når det er kveld. Med en interessant oppramsing av alt som gikk ned etterpå…:):)

 

 

 

 

Utifriluft kom med en oppfordring i går, tror det var mer det enn utfordring.

Samme det…

 

Men jeg kaster meg nesten aldri ut i slike fellesaktiviteter, så tenkte at i dag skulle jeg.

 

Egentlig var dagen full av planer som ikke ble.

Nok om det.

 

Frokosten skulle jeg i hvert fall få inn.

Nå blir det litt mer en akkurat bare frokosten.

 

 

I alle fulle fall, frokosten min de aller feste dagene er slik:

 

 

 

Ja, så enkel er den.

 

Tror det er en blanding av mange ting som har gjort dette. Noe er snappet opp fra her og noe fra der. Sunt bra og slikt bortetter,  tanker plukka opp til egentlig en enkel…kan jeg si lapskaus?

Ett glass med lunka vann med en halv pressa lime i (kan kanskje ikke kalles lapskaus, mente nok et sammensurium av tanker).

 

Så sitter jeg der da, koser meg med en slurk og en slurk til.

Til glasset er tomt.

Da er jeg klar for dagen.

 

Unntak skjer så klart. I juler og andre dager der jeg ikke er bare meg.

 

I tolvtida kommer det som jeg kan tygge på.

I dag så det slik ut:

 

 

Grovt surdeigsbrød med peanøttsmør og sardin i tomat.

Skeia ut med en grov bolle, den også av surdeig og med vellagra ost på. Kaffe og kefir til.

Og da var jeg godt mett.

 

Skal jeg fortsette matpraten ble det pizza på pub til middag, sammen med minstesøster og mor.

Skeia også ut med en kuleis med jordbær.

Er det søndag så er det søndag.

 

Nå går det i te her.

Så her dala det ned hele kostholdsoversikta for dagen.

Om du ville eller ikke… 😀

Før natt og seng.

 

Må fryktelig tidlig opp i morgen, for alt jeg ikke fikk gjort i dag.

Møtedag.

Mitt ansvar, så mye igjen å klarere.

 

Vi snakkes.

 

Nå må dagen brettes fint sammen og pakkes ned.

 

 

 

God natt!

 

 

 

♥

 

 

 

 

Grå søndagsmorgen. Jeg gjør den lang for å vokse inn i dagen.

 

 

 

Det kjennes som jeg var på fest i går, men det var jeg ikke.

Det nærmeste jeg har vært alkohol er surdeigsbrøda mine. Og så spiste jeg en del jordbær i gårkveld.

Jeg har bevilga meg en Ibux for å få hodet litt mer funksjonelt. Bøyer jeg det, kjennes det ned i fingerspissen. Så det har nok foregått noe inni hodet i nattens mumlende mørke, som har tatt på.

 

Derfor skal jeg ikke forlange så mye foreløpig.

Likevel, legge vekk alt går ikke.

 

Jeg har bladd i bøker.

Bøker om baking.

For jeg har lyst til å sette en eller to deiger.

På benken står både fin og grov surdeigsstartere. De bobler ikke så mye akkurat nå, for er nettopp blitt matet.

 

Jeg vurderer forresten å bestille mel,  utvalget i butikken har ikke det jeg ønsker.

Har sett på nett i det siste om forskjellige leverandører.

 

Vurderer også å lage fermetert humus.

 

Så hodet er fylt opp med mat.

I går var jeg innom mor, hun hadde besøk av barnebarn med familie. Barnebarnet spurte om jeg også ville spise sammen med de. Jeg takka nei, sjøl om det som ble servert er noe av det bedre jeg får.

Rå, eller halvrå laks på melon.

Jeg hadde plenklipperplaner og ville komme meg hjem. Så etter butikk og levering av en plante til en tante som har fylt år, dro jeg hjem for å lage meg akkurat den retten.

 

 

Det ble til i dag også. Så gleder meg til middagen.

 

Dagen er grå og litt våt, plenklipperplanene i går sprakk, fordi andre ting skjedde.

Så kanskje jeg får trimma “plenen” og meg sjøl i ettermiddag. Vi trenger det begge.

 

 

Og mens jeg har tenkt på det jeg har lyst til, har hodet blitt litt bedre. Er det alle mat-tankene som hjalp eller tabletten…

 

Mat er interessant, viktig og nødvendig.

Jeg leter etter maten som gir meg bedre valuta for dagene mine.

 

Leser en bok om dagen.

I den står det at det som er viktigst i livet er nytelse, kjærlighet og glede.

 

Det tror jeg på.

 

Da må jeg prøve å fri meg fra det som kan gå an fri seg fra. Det som fører til utfordringer for å leve etter de tre orda.

Få kroppen best mulig på parti ut i fra mulighetene den har av levd liv.

Er planen.

 

 

Riktig fin søndag til akkurat deg.

 

 

♥

 

 

 

Jeg vil ha en langhelg til. Med en gang! 

 

 

 

 

Men så banker det på døra, en ny uke står klar. Og jeg har brukt opp hele helga. Den var fantastisk full av den vakreste våren.

 

 

Nå må jeg ta med meg fotoapparat ut, tenkte jeg flere ganger.

Men jeg gjorde det ikke.

For egentlig gjorde jeg fint lite.

Jeg baka,  gjorde det.

Bakst av surdeig.

Flere bakster.

Det smaker godt, men spekulerer på om jeg blir luktende surdeig. Kjenner smaken lenge etter jeg har spist.

 

Lørdagen så jeg Meoldi Grand Prix.

Jeg koste meg. Likte flere innslag. Jeg som ikke har vært GP-menneske.

Ukraina.

Italia.

Latvia…minte meg om 80-tallet.

 

 

 

Jeg var også en tur på fjellet.

Sjekka løypa til StikkUt turen og fikk satt opp koden som skal stå ved enden.

Litt forskrekka oppdaga jeg at jeg stoppa å virke. Etter å ha trappa meg ned i gjørme, som vist seg å ha en slags uendelighet – foten forsvant til over kneet – stoppa jeg å virke.

Så jeg begynte å falle, to ganger deisa jeg i bakken. Så fra da måtte jeg konsentrere meg.

Heldigvis hadde jeg med en nabo, det var betryggende.

Vel hjemme sovna jeg med frost under ullpledd. Etter noen timer var jeg blitt normal igjen.  

 

Hage, ugress og slikt, har fått nyte freden.

 

Andre pinsedag etter enda mer baking, hadde jeg en avtale med mor. Vi skulle finne et sted å spise, men de få stedene som hadde åpent i kommunen hadde ikke det på menyen som frista. Derfor gikk turen til nabokommunen sammen med en lang retur i gjennom regn og sol.

Skikkelig godt med en boost med natur inn gjennom bilvindu.

Hav og fjell, turkisblå strandlinje og skyformasjoner, løvtre i alskens grønne nyanser, en grønn sky en fikk lyst til å kose med.

 

Da står uka klar. Med ditt og datt.

Litt slik hattifnatt.

Men det er årets vakreste tid. Ved siden av de andre vakre tidene gjennom et år.

 

Riktig fin uke :).

 

 

♥

 

 

 

 

“Mat er godt” har blitt en herming i vår familie.

 

 

 

Det var en uttale som kom fra mellomste, som satt igjen ved bordet i et barnefødselsdagsselskap da alle de andre barna hadde gått i fra bordet.

 

 

Ja, mat er godt.

Mye mat er godt.

Godt for tunga og godt for mye annet.

 

Men kanskje ikke fullt så godt for oss, alltid.

 

 

Jeg har alltid vært opptatt av mat. Jeg syns mat er spennende.

Men det kan godt hende mat er mye mer enn godt for meg.

Mat kan være både trøst og straff.

 

Hva vet en, og hva tror en om seg sjøl.

Vet jeg tror jeg vet, men det betyr ikke det samme som jeg gjør det.

 

Etter hvert som helsa har lugga har fokuset mitt gått bort fra de forskjellige verdens-kjøkken til hva spiser vi og hva er mat-.

Mat i forståelse av godt for oss, eller godt for meg.

 

Jeg har vært innom Gry Hammer og fermentering, og er kommet tilbake dit. Har bladd i en av hennes bøker. Akkurat nå står en startkultur og modnes for surdeigsbaking. For å bruke noe melbakst. 

 

Til 17. mai hadde jeg både fermentert humus og fermetert appelsinmarmelade på bordet. Sammen med suppe av brennesle og is av nyutsprungne rogneblad.

Gjengen min var hjemme å feira, her har jentene hentet nyutsprunget løv til å dekorere med.

 

 

Det ble nok litt sukker også, sjøl om det er fy.

Raffinert sukker hører ikke til i kostholdet mitt lengre.

Unngår også mest mulig prossesert mat.

 

 

Jeg har vært her før, i dette tankeregimet, men det er å få det helt inn i vanen er en utfordring. Gjøre dette til en livsstil.

 

Har også kommet over et konsept som heter Spis deg fri om matavhengighet, som starta med at jeg fant en podkast. Der skal det meste av søtt kuttes, og alt mel.

Foreløpig er det for ambisiøst for meg.

 

Matfokuset er med andre ord stort.

 

Hvordan fungere bedre, få opp en bedre bakterieflora i tarmen.

Slikt.

Og faktisk, den største drivkraften er å få mer energi, ikke vekt eller vondter.

Får jeg opp den, ha en bedre motor for drivverket, da blir jeg enormt glad.

 

Så dette er ett av mine fokus om dagen. I tillegg har jeg et gedigen fokus på jobben, kanskje jeg skal skrive om det neste gang.

 

Energifattighet og for travle dager for den energien jeg har, er ikke det beste for å produsere noe i bloggverdenen.

 

Men plutselig dukker jeg opp igjen… 

 

 

♥

 

 

Hører du til de som liker fisk? Det gjør jeg.

 

 

 

Og fersk fisk er desidert best.

Så da jeg får en melding på mobilen om jeg ville ha nydratt fisk, er svaret et klart JA!

 

Det var en nabo som hadde vært ute på bølgene.

 

 

Jeg får overlevert, rensa, oppdelte stykker av sei.

Hun begynner å si noe-, uten å si det ferdig.

 

Jeg skjønner hun nok tenkte å si at det sikkert var nok til flere.

 

Tenkte hun på foreldra mine?

Tenkte hun på søsteren min i etasjen under?

 

 

Jeg ser på fisken og ser at det er mange stykker, mye mer enn hva jeg har bruk for. Så jeg går inn og slår opp på nettet, leser oppskrifter. De fleste handler om å steke file.

 

Jeg koker.

 

Finner en oppskrift der det er brukt hvitvinsedikk i stedet for vanlig edikk, og pepperkorn, salt og laurbærblad. Koker opp og lar den trekke noen minutter.

Finner ett sted at det står at det er godt med majones med kapers i, finner en annen oppskrift  med smør og sitronskall, sitronsaft og dill.

Jeg lager aioli med kapers.

 

Ringer foreldre mine.

Sender melding til henne i leiligheten under.

 

Alle tre vil gjerne spise sammen med meg.

 

Vi som bor her i huset kjøre innover til foreldra mine med den kokte seien og aiolien.

 

 

Lager smøret, men finner ikke dill, så tar i kruspersille i stedet.

Med nypoteter og gulrot al dente, funker det som en fele.

 

Vi spiser, vi nyter og skryter.

Smak er en glede, og vi tar gleden helt ut der rundt middagsbordet.

 

Jeg sender melding tilbake til fiskeren.

Etterpå.

Får tilbake medling om at hun fikk nesten tårer i øynene.

Hun som gledet oss.

En helt vanlig dag i en vanlig uke.

Slik kan det gå med fisk i fri dressur.

 

 

 

Hvordan liker du best å tilberede fisken, om du hører til dem som er liker i fisk?

 

 

♥

 

 

 

Så er desemberdagen mørk igjen. Det er ikke så mange timer med lys.

 

 

 

Søndag, andre søndag i advent, for å være nøyaktig.

Her har nok jula liten plass i tankene, men den blir. Den skal være hyggelig og inneholde noe godt vi kan kose oss med, når den kommer.

Det er en omtrentlig en uke som skal få være jul, her hos meg.

Litt usikker på hvor mye jeg skal slippe inn av typisk julemat før jul. Prøver å ta ned til et minimum. Vurderer å kutte julelunsjen på jobb også, den er veldig koselig og stemningsskapende – men med mitt fokus om dagen passer den ikke så godt. Så får se-.

 

I dag tok jeg  turen til haugen bakom huset. Har funnet et tre som jeg vurderer kan bli juletreet i år.

Bruker furu.

Voks opp med det, så for meg er furu juletreet.

Og så er tradisjonene en viktig bærebjelke i jula. Bruker det som har vært.

 

Egentlig har jeg prøvd å nærme meg juletreet som mormor mi hadde. Men de gamle, fine kulene fra da er ikke lett å finne. Så juletreet blir egentlig pynta omtrentlig slik som da ungene var små.

Spurte for et par år siden om jeg skulle skifte ut adventsstjerna i en nyere variant. De protesterte. Så ingen motejul.

 

Men himmelen var fin og rosa i dag, da jeg tok turen ut. Men ikke så lett å få det fram på bildet. 

Temperaturen var omtrentlig null.

Jeg plukka med meg noen einekvister. Litt til juledekorasjoner.

Inne etter turen ble det plutselig mørkt. En dag i desember går så fort.

 

Likevel må jeg ut igjen, søppeldunken må rulles ned til veien, tømming i morgen. Så er det frist på noe jobbegreier, håper det går greit.

Kanskje bake…

 

Men det viktigste manteraet om dagen er ikke å stresse.

Har planer om baking, fermetering, koking av kraft – men kanskje blir det bare baking før jul.

 

Leser bøker.

Lånte meg en bok på biblioteket av Berit Nordstrand, Tarmens medisin. Jeg syns alt rundt temaet er vilt interresant.

 

Balanse, mat, tanker, leve mer i ett med alt.

Holdt på å kjøpe meg lever i går, for det skal være veldig sunt. Men så ble jeg usikker – hva med økologien… Hvordan finne ut om kjøtt kommer fra gressbeitende dyr? Og laksen jeg kjøper fra fryseren hos kjøpmannen, sannsynlig proppefull av diverse stoffer som fisk i mærene får-.

Så fokuset på rein mat er ikke direkte enkelt. Men spennende er det.

Nå skal jeg over i jobbemodus.

 

Ønsker deg en fin søndagskveld, og så har det vært artig å høre hvilket juletre du bruker?