Søndagen er like vakker som gårsdagen. Helt fantastiske septemberdager. Nest

en som en blir passivisert i alt dette vakre…

Jeg sitter her og skulle gjort alt mulig av andre ting. Eller aller helst vil jeg bare at tiden har tatt det med ro. Slik at jeg bare har kunnet ha all den tid jeg har behov for til alt.

I går kom jeg meg en liten tur ut, uten at jeg fikk gjort det jeg egentlig skulle.

Utenfor inngangen blomstrer georginene jeg kjøpte tidlig i sommer, en rød og en hvit.

Den hvite har ikke slått ut i blomst ennå.

Jeg må berge de til neste sommer.

På andre sida blomstrer mynte. Må få tatt dem inn og tørka de.

Rett fram står søtmispelen. Den har blitt stor.

Jeg går bortover mot fjøset, de slanke stråa har blitt gule.

Oppom på ekra ligger opphugd tre som skal blitt til ved. Det var en nabo som har lagt det fra seg. Han sier han skal få de kutta opp…

Epletreet byr på røde epler, tror jeg snart kan ta de inn. Kanskje i dag…

Tredje gangen det er slått i sommer, rennene lager mønster på jordet.

Skogen begynner å få en farge av høst.

Jeg går inn i den og tar stien ned igjen.

Det var fint med den lille turen.

Etterpå var jeg likevel ikke til noe særlig.

Jeg fikk bakt en loff. Middagen ble rester etter dagen før. To tacolefser lagt i en form med tomat, skinke, våløk, ost og eggestand i og stekt i ovnen.

Ellers rann nasen og pekefingeren er like doven og følelsesløs.

Det samme i dag. Temperaturen inni meg var litt høy.

Jeg vil bare ha energi -.

Men kanskje trenger en bare å roe ned når kroppen ikke vil…

Uansett, i dag må jeg besøke mor. Vi skal besøke en tante som har knekt et ribben og ligger på sjukehjem.

Kanskje jeg ikke burde besøke to eldre damer når jeg snufser, men jeg føler ikke jeg er så dårlig at jeg kan dra. Fikk også vite av mellomste at hun hadde snakka med barnebarnet og hun hadde sagt at bestemoren gledde seg.

Søndagstanker.

Temperaturen ute viser over 20 grader.

Har bare ønska dagen ikke tok slutt på lenge.

Den er så fin.

♥

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

I går begynte jeg et innlegg med at det skikkelig pissregna, det ble skrota. I dag skinner sola fra blå himmel på årets først høstdag.

Jeg våkna og så at klokka gikk.

Har nok vært mer sjokkerende om den hadde stoppa.

Det var stille i huset.

Denne søndagen.

Vurderte om det snart kom lyder fra sønnen. For han var dette en viktig dag.

Han skulle ha sin debut.

Som jeger.

Eller mer presist, være med i et jaktlag.

Og han gledde seg.

Like etter jeg hadde stått opp kom han også.

Nå har han dratt, med sekk med skift i, matpakke og kaffe. 

Blir spennende å høre hvordan dette går. 

Sjøl sitter jeg her og har ingen plan. Anna en rydding, gå gjennom øvelsene for kranglete kropp og kanskje skal jeg ta turen opp i haugen. Kan finne sopp, for eksempel.

Jeg har en ro.

Akkurat i dag er dagen mer min enn på lenge.

Det er så godt.

I går var jeg tidlig oppe, da hadde jeg jobb.

Turen gikk ut til museet der det kom en stor gjeng. Men det gikk bra det også. Sjøl om jeg kan snakke på automat, ikke eie orda mine. Og da kommer det mye rart ut. 

–  1953, sa jeg og mente 1853.

Hjemme igjen ble det etter hvert miksa sammen en pizza. Sønnen syntes det var den beste pizzasausen han hadde smakt.

Da blir hu’mor stolt, men det var skikkelig enkle greier, bare hermetiserte tomat + litt tomatpurre, løk, hvitløk og chili.

Før vi spiste scrolla jeg på mobilen.

Da opplevde jeg noe sprøtt.

Siden så jeg Bunny hadde den sammen opplevelsen med en teori.

Appen til facebook hadde fått svart bakgrunn og blå F. Hva nå enn det er som gjør det valgte jeg å slette fb fra mobilen enn så lenge.

Vi snakka om det, sønnen og jeg, at egentlig skulle en ha sletta alle plattformer. For det er klart vi er bra kartlagt gjennom dette, de forskjellige plattformene. For meg personlig har det lite å si, om Google vet mer om meg enn jeg sjøl, for slik i all enkelhet lever jeg greit med det. Om jeg får fullt av vaskemaskiner i feeden etter og ha sett må en maskin eller at jeg får bekrefta mitt virkelighetsbilde som jeg allerede har, fordi mine handlinger blir speila. Så lenge jeg vet det er slik. Og jeg vet at det er min rolle som konsumer som er interessant.

Foreløpig.

Nå er kjøpegenet mitt blitt nokså svakt, reklame irriterer mer enn lager et behov og jeg har en personlig kamp mot Temu. Men opplysningene som gruppe, som en befolkning, kan disse opplysningene være rett og slett farlige. I feil hender eller til feil bruk, kan denne kunnskapen være fatal. Og det kan så klart komme. For vi er en ganske bevissløs flokk, mange av oss.

Så derfor fortsetter jeg min sang om mat og mitt liv…

I dag går jeg for en oppskrift fra Tomsmatprat sin side, denne HER.

Må legge leirgryta i vann.

Men det er lenge til middag.

På fredag kom mellomste søster innom, hun hadde med en gave.

En stol…

Gjett om jeg ble glad, her er min gamle.

Jeg har nok fått en bedre stol fra jobben til kontoret, men nå har en god arbeidsstol når jeg avslutter jobben også.

Det er søndag med sol, jeg har «ny» stol.

En pause i tilværelsen.

Til uka skal jeg skrive artikkel, på konsert, klipping av hår og time hos fysio.

Ellers har jeg ikke så mye på agendaen, så da bør jeg får til en del mer også… både privat og gjennom jobb.

HURRA for livet og all galskap. 

♥

Jeg kommer hjem fra fysioterapi og er skikkelig sulten. Det eneste jeg tenker på er mat.

Dette skrev jeg på onsdag.

For mat er både godt, interessant og spennende… og ikke minst nødvendig, fortsatte jeg med.

Komfyren settes på. Jeg bakte for noen dager siden rundstykker for å spise sammen med blomkålsuppe. Jeg hadde brukt økologisk mel og noe var fra helsekost, så putta jeg en ostebit inni. Derfor varmet jeg opp ovnen, for å få osten til å smelte.

Jeg leser om mat og leker med mat.

I går var jeg på museet, hadde en åpen dag. Altså, det var på tirsdag.

Før jeg reiste hjem fant jeg flere steinsopper som jeg plukka med.

Etterpå reiste jeg framom en gårdbruker som jeg kjøpte melk fra. Fikk også i råmelk, melka kua produserer like etter hun har kalva.

Nå skal ikke jeg ta diskusjonen hvorvidt kalven får av melka, regner med den får –  at det blir overproduksjon. Dette skal jeg lage kalvedans av i dag.

Så gikk dagen og det har blitt kveld.

Det ble kalvedans og den var god. Tok med til mor og hun er glad for å dele kaffestund med folk.

Jeg kjenner dagen har hatt sin pris, litt oppbruka vil jeg si.

I morgen er en ny dag.

Og en ny dag ble det, faktisk enda en ny dag…

For i dag er det fredag.

Tid og mat.

Dagene går.

Fra bloggen forsvinner folk, frivillig og med at livet ble slutt.

Det får en til å tenke.

Mange tanker.

Om livet og hva en bruker tid på.

Har vurdert blogginga, seriøst vurdert den.

Jeg starta for en grunn for maaaange år siden.

Hadde spørsmål jeg ikke visst hvor jeg skulle stille og så begynte jeg å blogge.

Det er flere blogger siden.

Svaret på de åpne spørsmåla kom i løpet av mange år.

Jeg fortsatte å skrive, svaret ble tydeligere og i det siste er det blitt veldig tindrene.

Hvilket svar?

Det handler om tid, om livet og hva som er viktig.

Og som jeg har sagt før, en blir glad i menneska er inne. Som gir av seg sjøl. Som forteller og deler seg ut over orda, over alt en skjønner mellom linjene. Om orda er få eller man ikke forteller om seg sjøl, det fortelles likevel.

Og alle kan en ikke følge.

Jeg følger dessverre få, for kapasiteten min er så der. Prøver bare å gi ordentlige svar når jeg svarer.

Mange er veldig forskjellige fra en sjøl.

Det er flere bloggere jeg i første omgang reagerte negativt på, men så får en tak i mennesket. For oftest er alle flotte mennesker, sjøl om de er forskjellige fra en sjøl, gjør andre ting eller mener andre ting.

Det er fredag.

Jeg har fått øvelser, jeg skal gjøre de før en økt med arbeid.

Satte på en vask med klær, museumsskjorta må vaskes, det er bestilt omvisning i morgen.

Artikkelen jeg var redd jeg ikke rakk ferdig er nå siste frist kommet og jeg bør rekke den.

Bremsa på bilen er stramma og over helga skal de utslitte dekka skiftes.

Det ordner seg alt etter hvert.

Pekefingeren er fortsatt følelsesløs, men smertene i armen er borte og med øvelser tror jeg dette blir bra.

Men har en viss motstand mot øvelsene.

Sønnen har vært her en uke snart og det er veldig hyggelig. Til helga skal han være med på jakt for første gang i sitt liv.

I går fikk jeg ringt for å sjekke om svaret på MR-undersøkelsen tidlig i sommer for mor. Ingen tegn til demens eller kognetiv svikt, bare alderen som visker ut noen av minnene inn i mellom. 

Glede over hele leiren.

Tid og mat.

Og veldig mye bra, mye bra av alt.

Sjøl om verden holder på å gå av hengslene. 

Og jeg vil nok prøve å henge med her, lengre. Blogge mer.

Men tanken på at en er fri til å gjøre akkurat det en ønsker, er fint.

Og til deg, til akkurat deg som las ned hit, disse orda som bare har blitt skvetta inn på skjermen fra tastaturet…

riktig god helg.

Og vet du, du er fantastisk!

♥

En uke er i gang. En mandag tar sin sang.  Den er helt grei, for så vidt… 

Annonsørinnhold

Årets frekkeste julekalendere: Early bird-tilbud du ikke vil gå glipp av🔥

Jeg sitter her i kvelden.

Pai, tenkte jeg plutselig. Jeg hadde en squash som burde spises.

Middagen ble litt mer omfattende enn tenkt, men godt var det.

Dagen starta med det vanlige mandagsmøtet, etterpå prøvde jeg mer. Problemet er at jeg greier plutselig ikke å sitte.

Et søskenbarn ringte meg, hun har sterke smerter på grunn av en operasjon ikke gjorde ting bedre. Hun fikk de samme tablettene som jeg har fått. Det var morfin i de, fikk jeg vite, da las jeg pakkevedlegget. Da ble jeg forskrekka.

Jeg liker ikke slikt. 

Men får håpe det blir en kort periode, jeg greier ikke smertene ved ikke å ta. 

Men det ble ikke så lang jobbedag, for av og til fungerer bare to ting; å gå eller å ligge.

Det spøker for en artikkel.

Jeg hørte ikke noe fra legen i dag, men ikke så rart…ble fortalt at legekontoret hadde vært uten sekretær så legen måtte også ta den jobben.

Jeg er ikke alene om å ha problemer med helsa.

En kollega kommenterte dette at jeg sto i jobb til tross, men det er liksom ikke slik. Jeg greier det jeg greier, men ikke mer. Slik sett vet en ikke hvor grensa kan oppstå. Men håper jeg slipper disse tablettene snart.

Denne tallerken er tom nå.

Jeg vil straks avslutte dagen. 

Nå verker det i arma når jeg skriver.

I morgen skal jeg ha en lignende dag som i dag.

Jeg har lyst til å bake, men vet ikke om det er nå jeg skal gjøre det.

Og så er jeg trøtt, fryktelig trøtt. Jeg har sovet to ganger i dag, kanskje jeg har sovet hele dagen om jeg ikke ble vekket av telefon begge gangene. Kanskje jeg har sovet rundt om det ikke hadde ringt.

Men nå kan jeg sove hele natt.

♥

Annonsørinnhold

Sjekkliste: Alt du trenger til friluftsferien

Tiden vi går inn i nå er fantastisk. Den er grønn og den er skjønn. 

Jeg var i butikken i dag og gikk ut med squash, blomkål, brokkoli, mandelpotet blant anna.

Middagen min ble stekt torsk i masse løk og squash, mandelpotet og en salat av erterbelger, tomat og salat. Jeg kunne hatt over litt sitron eller edikk, men den var godt likevel.

Og det som var ekstra godt var at jeg greidde å lage denne middagen.

For dagene (og nettene) har vært slik ingen ønsker seg.

I kveld er den litt bedre og det er godt.

Jeg greier å sitte på data, lese, svare og skrive.

Legen ringte meg i går kveld, så i dag har jeg henta sterke smertestillende, jeg har bestilt fysioterapi og rekvisisjon er sendt til MR. Legen mente at det hørtes ut som prolaps i nakken.

I dag var enda en finger tatt med inn i gruppen «de visne fingre sin forening». Og gjengen er mer intens visne. Det er faktisk ekkelt å skrive nå.

Tabletten har ikke hjulpet på de følelsesløse fingrene, men smerten er langt mindre.

Nå har jeg handlet for mor, besøkt henne, snakka med hjemmesykepleien om ståa, kontakta arbeidsgiver og snakka med flere angående gjennomføring av helgens arrangement. Og jeg tenker å dra dit, for jeg er ikke sykemeldt. Men tenker å gjøre det slik at jeg kan trekke meg om det blir for utfordrende.

Dette betyr at jeg ikke kan ta smertestillende minimum 8 timer før bilkjøring.

Jo, jeg kan så klart ta Paracet og kanskje virker de til da, det har de ikke gjort nå.

Så jeg går i hi fram til søndag.

Ellers må jeg bare være med på dette den tida det tar.

Nå skal jeg nok slippe den intense smertene og kanskje greier jeg å fungere litt også.

Men det er en grønn tid.

Og kunne fråtse i grønnsaker og frukt er så herlig. 

Så sjøl om sommeren mot slutten lakker og jeg ikke kan kneise med nakken, så har vi en tid der vi kan høste over og under jorda, i trærne, i kjerr og busker.

Vi kan hermetisere, fermentere og sylte.

Derfor er det en fin tid, en god tid.

For høsten (litt vanskelig å skrive navnet) er også fin.

Egentlig veldig fin.

Hvilken grønnsak er din favoritt?

♥

Jeg sitter her i en stol, ute skinner ingen sol. Drikke vann og tenker tanker på hvor verden vanker.

Temperaturen er fin og jeg spekulerer på:

Hvordan har det vært og bodd der eller der…, om livet har vært helt annerledes.

Jeg kikker på Finn og boliger til salgs.

På kopper og kar, en vaskemaskin og et kjøleskap skulle kanskje vær kjøpt inn.

For leiligheten nede skal ikke være kontor for alltid.

Eller hvordan blir dette…

Blir jeg her eller der.

I dag har jeg tid til å tenke, men noen av tankene blir lagt bort.

Akkurat nå vet jeg bare akkurat nå.

Jeg varmet opp suppen fra i går, blomkålsuppe, og dryssa over både egg, tomat, basilikum og persille.

Den smakte.

Brødet jeg tok fram hadde fått et utseende jeg ble skeptisk på. 

Det hjemmebakte brødet bruker jeg å skjære opp for å fryse.

Men det går litt på halvtolv for meg om dagen. 

Ringte lege igjen i dag. Jeg kunne ta smertestillende i tillegg til tablettene jeg fikk.

Får håpe jeg får bort det meste av smertene, de er nesten uutholdelige.

I går la jeg meg i åtte ni-tida for å slippe. Og jeg sovna med varmeflaske.

Men hvor mange ganger jeg våkna har jeg ikke tall på. 

I dag begynte flere fingrer å bli følelsesløse på tuppene da jeg sto opp og ingen bedring foreløpig. 

Gleder meg vilt til dette er over.

♥

Endelig ble det mat. Det smaker veldig godt når en venter lenge nok.

På tallerken ligger tre skiver hjemmebakt, grovt brød. Det ene har kyllingleverpostdei med rødbeter, det andre humus med tomat og agurk og det tredje roastbiff med agurkmix, løk, tomat, persille og remulade.

Så her skal jeg kose meg.

Klokka er halv tre og det eneste jeg har tatt inn er drikke.

Det vanlige.

Men hadde havremelk i matchate’en.

Nå står et glass med kefir klart. Jeg syns kefir er godt.

Det er lørdag. Jeg måtte jobbe litt i dag også. Legge inn priser for morgendagens salg. Vi skal selge bacalao og pølser med brød i tillegg til det vi bruker. Og hvordan er det med vippsnummer og vekslepenger til forestillinga. Fikk også vite at det kommer en båt som er verna, på besøk. Det måtte også annonseres.

Jeg kjenner det er helt greit at det er siste året med dette ansvaret. Tenkte litt slik i mitt stille sinn, at på de åra jeg har hatt dette ansvaret har jeg blitt ganske drilla. Nå har jeg heldigvis med meg hjelpere.

I morgen er det tidlig på og i morgenkveld skal jeg legge føttene høyt opp og vifte med tærne. 

Tenk det, etter 14 år i denne stillinga er det siste sommeren jeg kaver med dette.

Jeg har begynt å rekne ned; Om jeg tar ferien på slutten av arbeidslivet mitt betyr det at jeg har igjen ti og en halv måned.

Og det er så klart mange tanker og følelser som kommer etter disse åra.

Tenker jeg skal bli meg sjøl igjen, som jeg var i den unge meg.

I mange år var morsrollen det viktigste, en gedigen runde på slipestenen. Virkelig langt unna historiene som fortelles i søtladne amerikanske filmer. Etter det fikk jeg endelig innpass i yrkeslivet, etter krasjet og betaling av jappetid, sår og skrubba opp etter åra der livet ikke ville det samme som meg. Et arbeidsliv jeg også fikk lære et par lekser i. 

Nå skal den gamle meg fortsette med all lærdom, alt liv som den unge meg ikke hadde.

Det er vilt spennende.

Men først morgendagen.

Og så noen måneder til.

I dag skal jeg bare være hjemme. Hjemme uten en omdreining av hjul og ratt.

Da jeg var ferdig i går med innkjøp for jobb og morgendagens arrangement, henta jeg mor for at hun kunne være med ut for å se mer enn det hun ser fra sitt eget hus da jeg skulle handle til henne. Kokte så kaffe og var sammen med henne etterpå, hun er mer med når hun får folk å snakke med, så klart. Etter far døde ble jeg den hun følte var den stabile til stede for å snakke med, sa hun. Og jeg vet det. Sa bare at jeg ikke er far. Jeg kan ikke ta hans rolle med å være tilstede.

Da jeg kjørte hjem var klokka blitt halv tolv, i en rundkjøring ble jeg stoppa i en politikontroll. Ja, faktisk i rundkjøringa!

Sertifikat og blåsing.

Jeg overrasker meg sjøl med den laidbacke holdninga jeg inntok. Vanligvis får jeg høyere puls av politi, uten at det er noen grunn.

Da jeg ikke fant sertifikatet med det samme, det lå ikke i vesken men i en av lukene i bilen, så var det ikke antydning til hurtigere puls. Og da poitidama sa at jeg bare ta med meg røret jeg hadde blåst i, spurte jeg om det var for at jeg kunne ramme det inn. Riktig en «moroklump» var jeg. En kan alltid overraska seg sjøl med å ikke være den en tror en er.

Mens jeg har skrevet har jeg spist opp maten.

Jeg skal hylle meg inn i lørdagen. Kose meg i mitt eget selskap. 

Det er så godt å bare være uten å skulle…

Fordi kan jeg.

Fordi jeg kan.

Ønsker akkurat deg som har lest hit, en fantastisk fin lørdag.

♥

Slutten av juli med alt sitt. Dager som går, år en får. Livet vi lever og alt i rundt.

I dag reiste døtrene tidlig.

Bussen kom og de for.

Det har vært noen hyggelige dager. Sønnen reiser siden i dag.

Jeg har blitt feira. Fødselsdagene begynner å bli voksne.

Yngste pynta kaka med alderen i banan.

Vi hadde spiste kyllingfajitas og pavlova.

Hun som hadde reist lengst syns det var godt å kunne klemme mormora si igjen.

De møttes i påska, så det blir ikke så ofte som da hun bodd i Trondheim.

Det kan forekomme tullete humør når vi møtes, ikke uvanlig.

Latteren satt løst.

Vi hadde det hyggelig.

Om mellomste følte vi hadde seira, vites ikke. Må høre om det er victory hun understreker her…eller om det er noe anna hun har i tankene. Skal jeg spørre om det siden eller kanskje svarer hun her.

Her svinger yngste seg ut med  tallerken sin etter middagen.

Ved kaffebordet tror jeg det kom litt mer politikk på bordet.

Mener lillesøster og eldstemann er i konsentrasjon om Amerikanske forhold. Mens mellomste sin samboer lytter til meningsutvekslingene og tenker sitt.

Og jeg vet ikke om det er tanken på et annet kontigent som er mitt fokus, heller er tanken kanskje at hvordan blir dette…

Dette å bli eldre og eldre, hva bringer det.

Det var uansett en hyggelig bursdag. Det ble snakka, ledd og diskutert slik det er rundt bordoppdekningen i dette huset.

Vi har det trivelig.

Jeg skal videre inn og fram, mens jeg likevel er her og nå.

Alltid det.

Har også bestemt meg for å øke fokuset på nåtida. Være i den. Slippe meg fri. Slippe fritt det som har vært ufritt. Bare være og legge tanker som ikke behøver særlig plass, bort.

For veien og alt en er i, uansett om en har nådd 66 år, er så spennende.

Det er så mye en kan lære, oppleve og forstå.

Alltid mer.

Om det er latter, politikk eller mye av alt det andre.

Alltid mer lærdom å finne.

Reisa i dette og få mulighet til alt…

Det er fint det.

♥

Så er helga over, ferien er over og det fine været er over. Men hva betyr det, anna enn at nye dager kommer oss i møte og at kvelden endte med en blomsterbukett.

Blomster og sol, det var Utifriluft som sa det. Oppfordra til en bukett med sommeren i seg.

Jeg ville finne en i kveld. Så da jeg var hjemme etter besøk hos mor, gikk jeg ut og begynte å finne blomster. Det er litt mindre blomster i rundt meg, men rødkløveren er doppete til stede over alt.

Og så sto jeg der med en bukett i hånda.

Den skal få en vase og settes i vindfange.

Ønske barn og andre gjester velkommen, jenten kommer i morgen. Vil tro sønnen også kommer da.

Så gikk jeg opp og fant fram resten av middagen fra i går. Aubergin, basilikum, persiller, chili med frø, tomater, rødløk, sjalottløk og hvitløk, med forskjellig edikk og olje på.

Sterkt, så fikk et hosteanfall. Men absolutt godt.

I morgen skal jeg slå på pc’n og være i gang..

Først mandagsmøte.

Fikk ikke rydda kontoret, som tenkt, så må kanskje gjøre en innsats.

Og så er det helgas arrangement som må jobbes med.

Men først en god natt før en ny dag.

♥

Annonsørinnhold

Opptil 75% rabatt: Giganisk flyttesalg, hjelp til med å tømme Tights-lageret

Morgenen er grå, skikkelig overskya, for skodda… Men det har ingenting å si. Det er onsdag midt i uka.

Jeg har lina opp starten. På dagen. Matcha-te og solbærshot.

Ved godstolen står glasset med varm lime som skal bli lunka før jeg drikker.

I gårkveld var det vanskelig å sove.

Noen ganger kan det være det, men oftest er det en grei sak.

Kjenner jeg har litt forventning til dagen.

Verandadøra står åpen, slipper frisk, fuktig luft inn med en touch av salt. 

Jeg liker den, kjenne at jeg bor ved sjøen.

En ensom fugl slår en trille, ellers stille.

Det eneste er klokka, den på veggen, den tikker. Litt som den sier; ikke bruk for mye tid.

Jeg skal pakke en liten bag, kanskje koke en termos med kaffe, legge ned det ene brødet jeg bakte i går.

Snart skal jeg sette meg i bilen.

– Kommer du hjem i morgen, spurte mor i går.

Jeg tok med brød til henne også, vi spiste kveldsmat. Jeg kokte et egg til hver. Den ene pakken i kjøleskapet som det lå to egg i, gikk ut i april, egga fløt opp i vannet og var bare å kaste.

Jeg snakka til henne som en nyoppvåkna, gang på gang, om lyset. Hun fikk ikke med seg så mye, var mer opptatt at det sto en bil utenfor et hus. Det er bare noen få år siden hun sjøl var sliten av ektemake og bror som var tunghørt og ikke fikk med seg det som ble sagt. Nå er det hun som er der.

En stille stund før dagen er i gang.

– Du må ta med badetøy, sa midterste.

Kanskje finner vi en strand, med litt sand og mulighet.

En liten tur, midt i uka.

Enda har jeg noen dager igjen av ferien min. I dag starter min ferietur, en bitteliten en, men jeg gleder meg til. Noen timer med tur. For den blir fin og kan bli interessant. Siden skal jeg levere et lite referat, om vei, land og mat.

Nydelig onsdag til deg.

♥