Dagen i midten

 

 

Nå er alle dager i midten, det kommer bare an på regnestykket.

 

For meg føles onsdag som midt i uka. 

Denne onsdagen får en våte føtter av.

Det regner.

Jeg må ned til veien med papiravfallet.

Håper det er lite papir oppi dunken slik at jeg slipper. Men må ned å sjekke.

Tirsdagen var en helt annen dag.

Varm og solflekkete.

Og jeg var lat. Heller litt utslått, kanskje…

Av alt som jeg ikke alltid vil forholde meg til.

Hadde ikke kommet meg ut til alt jeg tenkte, da flere meldinger rant inn.

Om klagen eller purringen-.

Ikke min, men jeg vil hjelpe.

Fant ut det var like greit å ta den nå, så var det gjort. Så da ble arbeidslysten parkert der. Plantene som skulle vannes fikk vente på regnet som kom.

 

Etterpå gikk jeg ut og opp til plassen min. Satte meg ned og bare så i rundt meg.

Blomstene.

Både de blå…

Og de gule.

Ned, graset med sine former.

Opp, løvverket.

Formen der også.

Og lyset.

Jeg hadde med meg et glass med chaga, litt spesielt å sitte ute i skogen å drikke det som var tatt fra skogen.

Den smaker godt.

Og riktig der i det fri.

Så utover.

På skogen og alle grønnfarger. Enda er variasjonen i det grønne der. Siden blir det bare grønt.

Senere på dagen fikk jeg og en kikkestund, satt  der å bare så utover. Da kom en tanke som smakte bra. Jeg tenkte at om 20 år, om jeg lever da, vil jeg jeg se tilbake på den tiden som er min tid nå og tenke at da var jeg ung.

Den tanken omfavnet jeg.

Og en skal alltid glede seg over noe. Nå gleder jeg meg over dagens frokost. Det er pannekaker av spinat og banan i blant anna og bokhvete. Oppå er det tatt peanøttsmør, jordbær, blåbær og rista gresskarkjerner.

Høres kanskje ut som en underlig blanding, men det er veldig godt.

Men først var det dette med papiret.

Og siden skal jeg vei å hjelpe til med å få sendt klagen, etter det hente mor. For da er det feiring av en rund dag.

 

Hva er din viktigste oppgave i dag?

 

 

 

 

 

 

 

 

Maten og friheten

 

 

Maten, dagen og livet. For mat må vi ha og valga må vi ta. Her kommer en liten presentasjon av menyer.

 

 

Som jeg skrev om dagen meldte jeg meg impulsivt på et webseminar og kjøpte produktet.

En knapp uke ut i løpet har det gitt meg glede og et slags resultat.

Faren med slikt er at en går lei, for det kreves at en leser, prøver og tar inn. Sjøl om mye av det dette handler om er det jeg har vært opptatt av i flere år. Men har fått en oppstrammer med å føre mer grønt, rødt og voksende herligheter inn i kostholdet.

I tilegg redusere hvitt mel, hvit potet og hvit ris…altså karbohydrater. Og så er det ikke manisk, bare ha fokus på hva kroppen forteller deg, hvordan en føler seg.

Vekta er satt bort.

Det eneste er at en må ta tiden til maten, metoden og det mentale. Og så klart bevegelse.

I dag skal jeg lage meg omeletten jeg starta med, til frokost.

Til lages drikke av råkakao med blant anna chaga i (det vokser på bjørketrær og har mange gode egenskaper i seg). Riktig energipåfylling.

For jeg har flytta første måltid tidligere på dagen. Fortsetter en fasteperiode, men planen er at jeg ikke skal spise så sent på dagen.

Jeg er på leting for å få energien opp og faktisk har den føltes bedre.

I går kjente jeg likevel at etter jeg kom hjem fra mor var jeg tom. Hadde laget vafler hos henne av hvitt mel, som sikkert hjelpte på at det ble tomt.

En annen frokost jeg har laget meg er chiafrø med mango som er både mettende og godt.

Har også variert med chiafrøa med blåbær, banan og jordbær.

Her har jeg moset en halv avokado med egg på og strødde over tørka tang.

Brødskiva er desverre fra kjøpebrød, så baking står på programmet. Det er tomt for hjemmebakt brød, så da blir det skikkelig grovt brød.

Lunsjen er ikke inne på timeplana.

En dag ble det en laksegryte med quiona til.

Stekt kylling med fløtesaus og fulkornris og masse salat har stått på menyen i flere dager.

 

Ellers blir det en del tevarianter. Jeg tok med meg en kopp opp på Lykkens plass i går med ingefær pu-erh, en te som er brukt tid på å lage og blitt oksidert. Det var fint å sitte der å se ut over grønne enger å drikke teen.

Jeg avslutta dagen med et stort krus med tørka rødkløver som ble sanka inn i fjor.

 

Prøver meg fram og forsøker å kjenne etter, er jeg mett, er jeg sulten…

Dette er ingen kur eller noe for en periode, detter er et livsvalg. Det handler også om frihet og det å ta vare på seg sjøl.

Sannsynlig føles det enkelt også fordi det bare er en liten oppstramming på det jeg har hatt som fokus i lang tid.

Vekt er en ting, men for meg er det viktigst å kjenne at jeg føler mer overskudd, føler jeg vil og kan mer enn å falle sammen. For det er frihet og den er viktig.

 

 

 

 

 

 

Impulsivitet

 

Fredag og en slags dreining på livsveien. Den gjelder ikke bare i dag, impulsivt angår den år fram over.

 

 

Jeg har vært desilusjonert om dagen.

På denne tiden var planen at både sinn og kropp skulle være lettere enn det er. Da jeg starta gikk noen kilo bort, men så snudde det feil vei. Føler det skjedde omtrentlig samtidig med ekstra fokus og inntak av diverse vitamintabletter etter legebesøk.

Der jeg skulle opp med energi gikk den ned. Til slutt orka jeg knapt noe, alt føltes som et voldsomt tiltak.

På onsdag oppdaga jeg et webforedrag om hvordan sette sammen maten for å få mer energi. Jeg meldte meg på og glemte det. Men et kvarter ut i foredraget husker jeg det og går inn. Veldig mye handler om det jeg allerede har vært i gang med.

Tenkte ikke å kjøpe dette, men da summen var forholdsvis lav i en begrensa periode slo jeg til. Tre måneder vil jeg teste dette.

Så i går var jeg igang med å gå gjennom trinnene. Kom over et frukostforslag; omelett og kakao. Jeg hadde alle ingrediensene i hus, jeg hadde råkakao, chaga, ceylonkanel. Jeg hadde fetaost, paprika, litt lite spinat, men alt av det som sto i forslaget.

Det smakte godt, både omeletten og kakaoen.

Når dette ligger så tett opp til det jeg har hatt fokus på tror jeg det kan være lurt å skjerpe det mer til. For ser her jeg kan greie å kutte enda mer på karbohydratene. I tillegg blir en fulgt opp, har facebookgruppe for å ha et felleskap. Det er mentalt og fysisk fokus.

Så gir dette en sjanse.

Og vekta skal sette bort, for en skal lytte til sin egen kropp og hvordan den kjennes.

 

Men de kilo jeg hadde håpet jeg hadde mista på denne tida skjedde ikke. I helga er et jubileum og jeg skulle bruke en kjole som er litt pynta bløtkake, men tenkte det skulle gå bra med mindre kropp. Nå vet jeg ikke hva jeg skal ta på.

Men håret fikk jeg klippet.

Denne manko på energi tærer.

Egentlig føler jeg mest for å hoppa over hele arrangementet. Trøster meg med at det ikke er så lang tid og jeg kan være til stede og lytte. Kan være artig å se andre om jeg ikke orker tanken på å syns sjøl.

 

Det er virkelig på tide å få opp energien. Bare komme opp på neste trinn, virke en hel dag. Orke å ta vitamintabletter. Nå blir jeg bare sliten av å huske det jeg skal.

Så håpet mitt at den lille impulse handlinga med å melde meg inn på dette kurset skal gjøre underverk. Men må orke å gå inn på datan å følege opp. Og så handler det paradoks nok om å plukke ned noen må’er.

Greier du å lytte innover i deg sjøl og kjenne etter hvordan kroppen din har det?

 

Nå er det fram med chiapuddingen.

 

 

 

 

 

 

Når dagene skjer

 

Noen dager er en blanding av glede, redsel, fare og skjønnhet. For alle dager skal leves.

 

 

 

Plutselig slår det meg; kan jeg ha pollenallergi.

Mandagen hadde jeg en dag der øynene var såre. Og etter utført dåd den dagen slukna jeg i en stol og slik fortsetter det. Jeg sovner så lett der jeg verken vil- eller skal sovne.

Etter en nydelig tur på onsdag, som starta med et bankmøte først og en tur innom mor etterpå, kunna dagen endt katastrofalt. På turen hjem holder jeg på å sovne i bilen. Ved et under våkner jeg.

Jeg får frysninge når jeg tenker på dette. Ikke kom det trafikk imot, jeg fikk retta opp bilen og kjørt de få metrene som var igjen før jeg var hjemme. Følelsen av at jeg hadde hatt noen som passa på meg slik at det ikke gikk galt.

Men det er ingen grunn at jeg skal være så trøtt, om det da ikke er pollenallergi jeg har vokst på meg…

 

Dagen var likevel ikke ferdig med dette. Da jeg hadde spist middag, som var stekte løvetannknupper og skvallerkål i spaghetti, og skulle straks legge meg, ringte telefonen. Det var fra hjemmetjenesten. De hadde vært hos mor om kvelden. Hun som var der hadde ikke noen god følelse da hun dro i fra henne da kveldsstellet var ferdig, så hun reiste innom henne en gang til.

Jeg må si jeg setter pris på folk som tar jobben sin så på alvor, som ser mennesker. Det viste seg at mor hadde feber. Hun hadde tatt kontakt både med lege og sykehjemmet.

Jeg hadde ikke samvittighet til annet enn å dra tilbake til mor. Jeg hadde ikke lagt merke til noe da jeg var innom henne tildligere. Ringte ene søsteren min for både for å fortelle og holde meg våken på turen dit.

 

Jeg overnatter og her er fra slik neste morgen så ut.

Jeg satte opp alle dørene og fikk frisk luft inn gjennom rommene.

Mor var fortsatt slapp, men feberfri fra morgenen. Ble hos henne utover dagen. Jobba litt i hagen, tok opp panter som har kommet på avveie og tok med meg en akeleie hjem. Tok inn løvetann for å lage te. Fikk handla til henne og vi rakk å spise jordbær med fløte før neste post. Mor har noen aksjer i firmaet som faren hennes starta en gang. Det var generalforsamling og hun har ønska jeg skulle møte opp der i flere år.

I år ble det.

Heldigvis tok det kort tid og jeg kunne dra hjem til pusene.

Og heldigvis er situsjon til mor bitt bedre ifølge hjemmetjenesten. Så alt gikk bra, men dagen hadde en «pekefinger» å vise. Den må jeg ha i bakhodet. Men er også veldig takknemmelig over at jeg kan sitte her å blogge.

 

 

 

 

 

 

 

 

Mai, mas og mye mer

 

 

Mai flagger forbi med sine dager. Fort. Fort. 

 

 

I dag står jeg opp til en dag fri for avtaler. Bare mine egne, for de har drukna i alt det andre. Slik som 17. mai  og tannlegebesøk med andre. Og dagen viser seg med en forsiktig sol og temperaturer som er akseptabelt. Det er bra. I denne verden jeg vanker skjer slikt som at den eneste panelovnen i huset plutselig slo seg av. Jeg vet ikke om den kan virke eller er om den er historie.

Orker ikke slike ovner nå.

Men på vår ultimate flaggdag pakka jeg ned klær og mat. Kutta ting mens jeg snakka med mellomste på telefonen mens hun kutta ting…

Vi begge skulle lage lefseruller å ta med dit vi skulle.

Hadde en fantastisk kjøretur med alt som finnes av pompøse sanger ut av høytalerene, grønne jorder, blå himmel og vaiende flagg hele turen til mor.

Fikk opp mitt flagg også, fant festet som hørte til flagget da jeg kjøpte det for over 18 år siden.

Da jeg skulle ta ned flagget om kvelden knakk festet.

Mor var i strålende 17. mai humør og glad for at hun hadde noen å spise frokost sammen med.

Vi fant en plass for parkering like ved samfunnhuset. Vi fikk vi plass inne sammen med broren til mor, to søskenbarn og siden kom lillesøster også og fikk plass si enden av bordet i stolen sin.

Det begynte å regne, så aktiviteter ute, slik som natursti, ble tilbudt ved bordene. Vi sto alle over, ikke fordi vi ingenting vet, men jeg for min del har aldri likt den type konkurranse. Så var det sodd, kaker og kaffe. Jeg blir en slik tjenede ånd, handler, henter og bringer. Og så var det ferdig med allsang av nasjonalsangen.

Hjemme hos mor var det spising igjen, rester etter lefserullene og det vi hadde til frokost. Lillesøster var med, de ville se på tv etterpå og jeg sovna. Etter hvert fikk jeg rydda på kjøkkenet og kom meg hjem.

 

Så kom gårsdagen, igjen ut på hjul. Hjemmetjenesten ringte meg, de hadde stussa over at mor hadde sagt hun skulle til øyenlege og at jeg ville komme. Jeg bekrefta at jeg var på tur dit og at mor skulle sjekke noe i ansiktet. Hun skulle til tannlege.

Det er noe med tid og avtaler, for mor er ikke opptatt av tid lengre. Det føles som et stress, men vi trilla inn på tannlegekontoret i akkurat passe tid. Har begynt å ta med rullatoren, den har bare stått til pynt i flere år.

Så var vi tilbake, begge sultne og jeg fant fram middagen fra i går og Fjordland, så det ble middag på begge. En treretters ble det faktisk.

Og igjen var jeg for sliten, satte på tv’n, sovna og var helt borte en lang stund. Blir ganske oppgitt, ja rett og slett sliten av denne slitenheten min. Men det virka også som om jeg hadde en allergisk reaksjon. Øynene var såre og vanskelig å få opp helt hele dagen.

Og så trodde jeg at jeg skulle få til noe da jeg kom hjem til meg sjøl. Det er nok å gå igang med. Men jeg sovna igjen sittende i stolen, helt ubrukelig. Blir så lei av meg sjøl og denne energien min.

I dag tenkte jeg å dra til Kristiansund, en tidligere klassekamerat har et foredrag som har vært artig å høre. Men jeg tror at i dag skal jeg bare være i ro. I morgen skal jeg både i møte med banken, vil se på forsikringene mine og etterpå er det ut på tur med tidligere kollegaer. Torsdag har jeg lovet å dra i en genralforsamling for mor. Så i lys av dette er det nok det lureste å bare være hjemme. Det er faktisk ikke bare, bare, for her hyler oppgavene; virker plenklipperen i år, er det mulig å flytte den gamle bilen, rydding etter snekkere…og slik kan jeg forsette å ramse opp oppgaver.

Tror jeg skal sette meg ned for å manifestere et liv med masse energi og oppgaver som føles som en lek.

Nyt dagen din, håper du har dager fulle av ro, glede og masse plass til deg.

 

 

 

 

Solglimt, rabarbra og vafler

 

 

Solglimt på morgenen. Søndagen har stått opp og dagen ligger der som et søtt drops med litt sting.

 

 

Tenkte det før jeg sto opp, hvor heldig jeg er. Ingen ting jeg gruer meg til, alt jeg skal er bare som en spasertur i barnddommens søndager. Ikke for det, de kunne være skumle også. For i min barndom spaserte vi søndagstur. Spesielt om turen var lang, for egentlig var det ganske kjedelig. Og noen steder kunne det værre kyr. Det var nifst det.

Så dagens «spasertur» er som de korte uten kyr og med en kjeks eller appelsin som belønning halvveies.

 

Jeg tenker jeg skal ut å finne noen rabarbrastilker og lage syltetøy. I tillegg vil jeg rote sammen en vaffelrøre og ta med meg til kaffe hos mor. Godt inspirert av gårdagen dugnad.

Der hadde noen med rabarbrasyltetøy til å ha på vaflene etter vi var ferdig. Det var skikkelig godt og dugnaden var trivelig. Nesten tyve oppmøtte.

Hjemme igjen orka jeg lite, sjøl om jeg trodde jeg skulle få til mye. Føltes slik. Jeg satte meg bare litt ned og litt ble til mye.

Og så sovna jeg.

 

Pusene var veldig opptatt av uteverden da jeg kom på badet i dag. Ett eller annet tok oppmerksomheten.

Åpna vindu og Iris spratt ut. Og så spratt hun inn. Achia lå i vinduskarmen uten å ta noe hopp.

Jeg gjorde mine nye rutiner og fikk en tydleig pekepinn på at karbohydratene i det siste ikke er forenlig med en smilende vekt.

Og enda tenker jeg på vafler i dag…

Men det er helg, kan ikke bli helt manisk. Behøver bare ikke spise vafler, pannekake og spaghetti hver dag. Tenker faktisk pølsegrateng i dag… men kanskje jeg ikke har makaroni i hus.

I morgen, imorgen er nok en dag -.

Jeg skal lage meg en fin søndag først. Og nå skal jeg ut å sjekke rabarbraen… må jeg nok luke litt samtidig.

 

 

 

 

 

 

 

God fredag

 

 

Dagen ligg foran meg med lett program, som en lett joggetur. 

 

 

Om en times tid skal jeg være ute med støvsugeren.

Bilen.

Syns jeg vil ta en liten rens. Lett den også. Bilen skal på EU-kontroll i dag. Jeg krysser fingrene for «null hull». Syns en «ny»bil har kosta meg nok langt inn i framtida. Regner med kontrollen tar noe tid, så da labber jeg ned bakkene til sentrum og gjennom det.

Ikke noe stort sentrum.

Så er det litt bakker opp.

Skal ta en kopp kaffe hos lillesøster og snakke «litt» om hvilke ting hun bør gjøre for å komme videre med den Brukerstyrt-Personlig-Assisten-saken. Så kjører hun meg opp igjen til verkstedet og forsvinner inn til mor. Jeg tar meg ikke tid til å være med dit i dag, var der i går.

– Jeg gikk bort til vinduet og da jeg så den svarte bilen komme oppover veien ble jeg så glad, sa hun da jeg kom.

 

Så da er plana husstell og slikt når jeg kommer hjem.

Kjøpte meg et nytt feiesett i går, det ga ny giv.

 

Pusene fikk ut etter jeg kom hjem, da det begynte å mørkne skulle jeg slippe de inn. Da lå de å knaskra på en mus…

Da fikk de være ute en stund til, hadde ikke så lyst å få de inn akkurat da.

 

Til i kveld skal ingen prosessert snavell kjøpes.

Jeg har nesten gått ned en kilo denne uka (som blir en hel uke i morgen) og jeg føler vitamintablettene allerede virker. Det må være placeboeffekt, men har det noe å si da…

Må forresten fortelle hva jeg laget meg til middag i går; skvallerkål og brenneslesuppe!

Den var like vilt smakende som hovedindigrensene var ville.

Helt fantastisk nydelig.

Så slik er dagene mine i korte trekk og nå er det helg straks.

 

Gleder du deg til helga?

 

 

 

 

 

 

En tur ned til sjøen

Det frista ikke så fryktelig, men jeg hørte ikke etter. Tok på meg støvlene å gikk ut.

 

Morgenen var utrivelig og nesten sur. Tre pluss er ikke noe å rope hurra for. Men jeg hadde bestemt meg, ut før første måltidet. Ned til sjøen er det en stund siden jeg har vært, så bestemte meg for det. Kanskje kombinert med sanking.

Det er så rart dette, når en kommer seg ut er det deilig. Jeg skal henge følelsen opp inne i hodet som en stor plakat.

Tanken var å sanke inn brennesle, de er så passe til det nå.

Det som overraska var hvor mange steder den spruta  opp nede i skogen.

Jeg klipte og klipte og fikk med en del, men tenker å sanke mye mer slik at jeg også har gjennom vinteren.

Ellers var det mange krusseduller som kom opp. Så etter om jeg så noe som kunne være strutseving.

Detter ligna litt, men var det sikkert ikke…

Nede ved sjøen var floa på vei opp, kikka litt etter grisetangdokker, men vannet var kommet for høyt.

Den lille stranda, sommerplassen min, og svømmerenna jeg åpna for i fjor.

Jeg gleder meg til sommer og turene ned hit. Håper det blir like varmt som i fjor.

 

Plutselig var det som et lite under skjedde.

Stien foran lå i sol.

Å se sola mellom greiene gjorde den lille turen nydelig.

Nå skal jeg straks lage meg mat, finne ut hva jeg skal gjøre med brennesla. men tror likevel jeg skal ta en dusj først, ble litt frossen av turen.

Ønsker deg er vakker vårsøndag.

 

 

 

 

 

 

 

Å ta skjeen i en annen hand

 

 

Litt sent, men det får stå sin prøve. Egentlig skulle jeg spist senest for en time siden.

 

 

Mat og helse.

For en par uker siden var jeg hos lege. Jeg hadde en dobbeltime for hadde en del å ta opp. Nå ble timen kortere på grunn slike uforutsette ting som kan oppstå på et legekontor. I tillegg mista jeg begrepsapparatet, så skjønte at det jeg gjorde forsøk på å si kosta meg en del. Det ligger en del bekymringer i farvannet mitt og omsorgsoppgavene kan kreve.

Nå skulle legen ringe meg opp igjen når blodprøvesvara var kommet. Tenkte jeg fikk ta opp dette og nakkaproblemet da. I stedet ble svaret sendt. Og så tenker jeg på hvor mye en lege egentlig kan hjelpe meg med dette…

Blodprøvene var ikke ille, men noe smårusk var det. Og noe av det kunne gi nedsatt energi. Jeg er så klart glad for at stoffskiftet var bra og ingen tegn til diabetes. 

En dag gikk jeg gjennom svarene og søkte opp hva blodprøvene betydde. Jeg begynte også å chatte med KI og ut av det voks en plan. Planen handler om hvordan gjøre ting bedre.

Det kom opp at all denne drikkinga av vann kanskje kunne være litt for voldsom. Så nå skal jeg redusere vanninntaket en uke, følge med reaksjoner i kroppen og samtidig måle hevelsen i bein. Skal også øke spising av grønt.

Bildet er tatt av Robert Owen-Wahl fra Pixabay

I dag tenkte jeg ut å sanke inn slikt som vokser fritt. Men det regna for mye til at jeg orka det. Så etter at jeg tok noen øvelser og bare drukket ett glass vann, kjørte jeg til butikken der jeg fikk handlet inn.

Etterpå tok jeg turen innom mor der et tantebarn med familie også kom på besøk. Var koselig å møte den gjengen. Dette førte til at dagens første måltid ble dyktig sent.

Nå har jeg spist to brødskiver med masse grønt. Syns det skal bli spennende å se om denne uka jeg skal igjennom gir utslag. Om det gir mer energi, om jeg slipper å bli så trøtt etter mat. For nå er jeg litt utslått av siste måltidet. Kanskje det betyr at jeg må lage meg en kopp matchate med havremelk.

Jeg kjøpte meg ikke så mye som en liten sjokolade til lørdagskvelden. SKal kose meg med litt valnøtter og kanskje lage meg grønnkålships.

Uka som kommer skal være knallsunn. Dette er første dagen i plana.

 

 

 

 

Dager og dager og dager med bilder

 

 

Ja da, jeg sier ikke mer. Er vel tirsdag i dag…

 

 

Har hatt en fin og koselig helg. Mellomste kom og måtte gå et stykke, men hun syntes det bare var fint.

Vi gikk for pizza og vi gikk ut for å plukke med oss geitrams, skvallerkål, bjørkeløv og løvetannblad. Sammen med tomatsaus og kylling ble det en nydelig pizza.

foto:asbjørg

Søndagen var ikke fristende å gå ut i, så vi gikk ned for å tegne.

 

Tok med oss frokosten og tente opp i ovnen. Achia er vilt begeistra over å komme ned. Vi kosa oss skikkelig.

foto:asbjørg

Og jeg tok en skikkelig konsentrasjonsøvelse. Fant et blått klemmehjerte og prøvde å se både form og nyansene i fargene.

Melomste har tegnebøker med skikkelig gode ark.

Det er så artig å se i de bøkene.

På søndag gikk vi for dumplings.

foto:asbjørg

Mellomste var effektiv og bretta nesten 30 stykker.

foto:asbjørg

Og så fikk vi testa dampforma jeg fikk hos henne tidligere.

Og vi ble skikkelig mette, ja jeg ble for mett. Hun har fri på mandager, så jeg kjørte henne til bussen midt på dagen. Og nok en koselig helg med prat og mat med mellomste var over.

Tilbake kjørte jeg forbi og avtalte en tur til et gartneri. Det viste seg det var stengt denne dagen, men eigeren kom likevel etter vi hadde både sett oss rundt og ventet en liten tid.

Jeg fikk kjøpt meg luftløk og salvie. Sommerblomster får jeg tilbake å kjøpe siden. Etterpå kjørte jeg innom mor.

Da jeg var hjemme hadde det gått i ett og ikke ideelt at pusene dro atter inn en mus.

foto:asbjørg

En levende en som peip! Jeg fikk den ut og jeg fikk lagt meg.

 

Nå skal jeg straks ut på hjul igjen. Hente mor og så er det til fotterapeut.

Det er ikke så mange dager igjen av april og ting som skal være ferdig før månenden er det. Så håper jeg kommer meg hjem i det som heter rimelig tid.

 

Takk for at du har fulgt meg gjennom nye dager i farta. Nå må jeg fortsette med det jeg skal. Nydelig dag til deg.